Faktaboks

Theodor Kittelsen
Kittelsen, Theodor Severin
Født
27. april 1857, Kragerø
Død
21. januar 1914, Jeløy

Pesta farer landet rundt, 1904. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Fra Jomfruland-serien, 1893. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Illustrasjon til "Smørbuk" i P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe, Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1883, 1883. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Illustrasjon til "Troldskab", Kristiania 1892, 1887. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

"Langt langt borte saa han noget lyse og glitre", 1900. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Forankret i norsk kulturarv

Theodor Kittelsen var en norsk maler, tegnekunstner og forfatter. Kittelsen har en spesiell posisjon i norsk kunsthistorie. På grunn av en flersidig folkelighet overgår hans arbeider de flestes i utbredelse og popularitet. Hans skildringer av omgivelsenes mennesker, dyr og landskap, og av skikkelser og situasjoner fra eventyr, sagn og folketro, rommer frodig fortelling, håndfast humor og sentimental stemning. For svært mange tilhører hans verk en barndomsforankret nasjonal kulturarv og er dermed beheftet med andre verdinormer enn de rent kunstneriske. Dessuten er de fleste av hans arbeider illustrasjoner og således gitt en spesiell mulighet for stor spredning.

Tidlige år og utdannelse

Kittelsens person og livshistorie er gjenstand for en utbredt interesse som understøttes av hans egne og andres publiserte erindringer. Med til Kittelsens biografi hører historien om oppvekst i trange kår i Kragerø, to gode ungdomsår med tegneundervisning i Kristiania (1874–1876), opphold i München med akademistudier (høsten 1876–1879) og deltagelse i det norske kunstnermiljøet sammen med blant andre Erik Werenskiold, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe og Christian Skredsvig. Et år i Kristiania med atelier i "Pultosten" ved Stortings Plads (høsten 1881 til høsten 1882), nytt opphold i München (1883 til vinteren 1887), halvannet år på Skomvær og Røst (høsten 1887 til våren 1889), ekteskap og familieliv på Skåtøy (1889–1891), i Hvitsten (sommeren 1891 til vinteren 1896), på gården Sole i Eggedal (vinteren 1896 til 1899) og i huset Lauvlia ved Soneren i Sigdal (1899–1908) samt de siste år på Jeløy (1911–1914). Kittelsens beretninger i brev og trykte tekster bærer preg av stadig bekymring og misnøye med familiens og kunstens kår.

Anekdote, komikk, eventyr og naturstemning

Kittelsens produksjon er svært vekslende i karakter og kvalitet. Han falt ikke inn i tidens naturalistiske fold i München og hadde liten interesse for München-akademiets idealer. Han ble heller aldri fortrolig med oljemaleriet. Kittelsen utførte imidlertid Streik (1879, Folkets Hus, Trondheim), et bilde som tross artistiske svakheter er blitt gitt en viktig plass i norsk kunsthistorie. Med historiemaleriets virkemidler skildres her en tidsaktuell konfrontasjon mellom bedriftsherren og arbeiderne, og motivet kan sees som det første forsøk av en norsk kunstner på sosialt tendensmaleri. Det var som tegner Kittelsen fant utløp for sin begeistring for så vel anekdote og komikk som eventyr og naturstemning.

Fra barneårene og livet ut falt karikaturer og vittighetstegninger ham lett fra hånden. Tildels laget han serier beregnet som særskilte utgivelser, tildels enkelttegninger som jevnlig ble gjengitt i forskjellige publikasjoner. I pennetegningene til Batrachhomyomachia. Krigen mellom musene og froskene (1885, Göteborgs Konstmuseum) dominerer figurene, som er tegnet med forholdsvis kraftig konturstrek og ledig skravering, billedflaten, likeledes i serien Har dyrene sjæl? (1893) hvor strektegningen dessuten er supplert med farge (akvarell). I tema (dyrefabel) har Kittelsen her fulgt en gammel europeisk tradisjon, i stil en tildels tyskpreget tidstendens.

Et internasjonalt preg har også de litt travle pennetegningene i Fra Livet i de smaa Forholde (1889–90) med sine mange mindre, skjematisk karikerte figurer og tette, flatefyllende skravering. Både som individuelle tegninger og som bokillustrasjoner betraktet er pennetegningene til Johan Herman Wessels Digte (1894–95) noe mer artistiske i komposisjon og karakteristikk.

Eventyrillustratør

Blant Kittelsens illustrasjonsarbeider står de såkalte eventyrtegningene i en særstilling. Han beskjeftiget seg med Asbjørnsens og Moes folke- og huldreeventyr i flere faser gjennom nesten 30 år. Resultatet ble en rekke svært forskjelligartede tegninger hvorav noen, spesielt de fra 1880-årene, er blitt stående sammen med Erik Werenskiolds, som de klassiske og må regnes som Kittelsens viktigste innsats i norsk kunsthistorie, mens de aller siste nærmest er gått i glemmeboken. Det store antall eventyrutgaver og de stadige billedredaksjonelle forandringer kan gjøre materialet uoversiktlig. Det kan kronologisk og stilistisk deles i tre hovedbolker.

1. Til Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, bind 1 1883, bind 2 1884 og bind 3 1887 (alle i Nasjonalgalleriet, Oslo). Kittelsen fikk oppdraget av Per Chr. Asbjørnsen høsten 1881. Arbeidet ble påbegynt på Bærø sommeren etter, fortsatte om høsten i Paris og i de etterfølgende år i München og foregikk i nært samarbeid med Erik Werenskiold, som (foruten Otto Sinding) utførte de fleste av de øvrige illustrasjonene. Nesten alle Kittelsens tegninger er utført med penn og er i tilnærmet samme størrelse som originalutgavens gjengivelser i xylografi. Den velkjente Veslefrik og Fattigmanden er i penn og lavering og er, i likhet med et par av Werenskiolds tegninger, reprodusert i klisjé. Pennetegningenes detaljerte og valørmessig varierte skravering minner mye om Werenskiolds fint nyanserte tegnestil, men Kittelsens strekføring og karakterisering er gjennomgående mer robust enn dennes.

2. Til Illustrerede eventyr. Udvalgte folkeeventyr, utgitt av Moltke Moe i 1907 og til Eventyrbok for Børn, revidert og utgitt av Moltke Moe i 1908. Til førstnevnte laget Kittelsen tegninger til en rekke eventyr som ikke tidligere hadde vært illustrert. Til sistnevnte illustrerte han de som i 1884-utgaven var illustrert av Otto Sinding (til sammen 14 i Nasjonalgalleriet). I denne fasen er tegningene hovedsakelig utført i en flatedekkende kombinasjon av penn, lavering og blyant.Igjen er valørvariasjonene vesentlige. Figurfremstillingen er blitt grovere og det folkelig komiske et fremtredende trekk. I de såkalte Norske kunstneres billedutgaver fra henholdsvis 1911–14 og 1936 er noen av disse tegningene byttet ut med tilsvarende motiver i en kraftig konturstil (13 i Nasjonalgalleriet).

3. Til Barne-Eventyr og Nye Barne-Eventyr revidert og utgitt av Moltke Moe i henholdsvis 1909 og 1910. Disse samlingene omfatter tegninger til eventyr som ikke tidligere hadde vært med i illustrerte utgaver og som senere (i 1936-utgaven, bind 3) ble illustrert av Per Krohg, Alf Rolfsen, Henrik Sørensen og Dagfin Werenskiold. Kittelsens er siden ikke blitt benyttet. Strekstilen er her kraftig, men upresis og uten sjarm, hvilket også preger situasjons- og figurkarakteristikken. Foruten eventyrtegningene, som hovedsakelig består i folkelivs- og dyreskildringer, forbinder de fleste først og fremst troll og trolske naturstemninger med Kittelsen. Som i en naturgitt krysning mellom det faktiske og fantastiske gav han, i form av en rottufs og en granås, varig liv til folkefantasiens forestilling om nøkken og skogtrollet.

Disse ble første gang tegnet til Troldskab(ca. 1888, begge Nasjonalgalleriet; variant av Nøkken fra 1904, Nasjonalgalleriet og av Skogtroldet fra 1906, Nasjonalgalleriet). Kjente og kjære er også hans kongelige opptog av snetunge trær i Nyttårsløyer (1903) og trollkjerringene på nattevandring i Kornstaur i måneskinn (1903, Nasjonalgalleriet). Skogtroldet og Nøkken og et par andre av illustrasjonene til Troldskab (utgitt Kristiania 1892) er utført i en kombinasjon av pensel, penn, blyant og sortstift, en teknikk Kittelsen senere ofte benyttet, og som med sitt varierte valør- og strukturregister setter spesielle krav til reproduksjonenes kvalitet. Mer vellykket enn vanlig i så måte og som bokverk betraktet er Svartedauen (1894–96, utgitt Kristiania 1900). Av Kittelsens mange bøker med tegninger til egne tekster er denne den mest helhetlige i idé og utførelse. De 12 helsides sort-hvitt illustrasjonene (Nasjonalgalleriet) gir et gufs av øde land, redsel og fortvilelse.

Oljemaleri, akvarell og pastell

Mens han var i Lofoten laget Kittelsen noen sirlige og valørfine pennetegninger av landskapet (Sund i Lofoten, 1888, Nasjonalgalleriet; Raftsund, 1888, Nasjonalgalleriet), en motivkategori han etter hvert ble mer opptatt av. En tilsvarende lyrisk realisme preger de rene landskapsbildene i seriene Jomfruland (1893, Nasjonalgalleriet) og Tirilill-Tove (1900), hvor han har kombinert en lett akvarelltone med penn, blyant og fargestift. Begge seriene har imidlertid også romantiske, litterære og symbolistiske innslag som er karakteristiske for Kittelsen, men også tidstypiske. Kittelsens senere bilder, spesielt maleriene, er ofte søtladent romantiske i så vel fortelling som fremstilling.

En rekke av Kittelsens mest kjente bilder er senere gjentagelser i større format og farge av billedtemaer han opprinnelig hadde laget som illustrasjoner: Nøkken (Nasjonalgalleriet 1904) og Paa veien til gilde i Troldslottet (1904) fra Troldskab; Nyttårsløyer (1903) og Vinterkveld (Drammen Faste Galleri 1905) fra T. Caspari: Norsk Høifjeld, Kristiania 1898; Pesta farer landet rundt (Nasjonalgalleriet) 1904 fra Svartedauen; Hvitebjørn kong Valemon (1912) fra Illustrerede eventyr, København og Kristiania 1907. I det hele tatt benyttet Kittelsen gjerne gamle motiver i noe forandret utgave for nye formål og sammenhenger.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Guriane Olsdatter (f. 1828)
  • Johannes Kittelsen, kjøpmann (1817 - 1868)

Gift med

  • Gopledal ved Larvik, 1889-08 med Inga Kristine Dahl (f. 1868)

Utdannelse

  • I barne- og ungdomsårene i urmakerlære hos Rasmussen, Kragerø (1868?) og Stein, Arendal 1871–74 og en kortere tid i malerlære i Kristiania (1870?)
  • tegneundervisning i Christiania hos Wilhelm von Hanno og ved Den kgl. Tegneskole under Julius Middelthun 1874–76
  • kunstak. i München under Wilhelm Lindenschmit og Ludwig von Loefftz høsten 1876–79

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens stipend 1882
  • kunstnerlønn fra 1911
  • Opphold i München høsten 1876 - høsten 1880
  • Paris vinteren 1882–83
  • München høsten 1883 - vinteren 1887

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Christianssands Faste Galleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Skiens Faste Galleri
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Berg-Kragerø museum
  • Oslo kommunes kunstsamlinger

Illustrasjonsarbeider

  • Fra Livet i de smaa Forholde, Christiania [1889], 2. samling Kristiania [1890], ny utgave Kragerø [1975]
  • Fra Lofoten, Kristiania 1890 (Raftsundfjeldene og Fra Digermulen i Raftsund i Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Vaagekallen, Illustreret Tidende for Børn, [Kristiania 1890], s. 208–09
  • Lurvefanten, Folkebl., Kristiania 1890, s. 362–63
  • Fra Lofoten II, Kristiania 1891 (De syv søstre samt varianter i Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • En liden erindring fra Røst, Illustreret Tidende for Børn, Kristiania 1891, s. 11
  • Siris dam, Illustreret Tidende for Børn, Kristiania 1891, s. 51
  • Troldskab, Kristiania [1892] (Skogtroldet, Paa vei til gilde i Troldslottet, Huldren, Et sjøtrold, Nøkken, Sjøormen, Troldfugl og En jutulkamp i Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Glemmebogen, Kristiania og København 1892
  • Har Dyrene Sjæl? København [1893]
  • Naar havmanden spiller paa harpe, Illustreret Tidende for Børn, Kristiania 1893, s. 65
  • Kludesamleren, Bergen 1894
  • Et sjøtrold, Julehilsen 1894, Kristiania 1894
  • Eivind, Julehilsen 1895, Kristiania [1895]
  • En hjælte, Søndags-Nisses Julenummer, Stockholm [ca. 1895]
  • Im Thierstaate, Berlin og Leipzig [1896]
  • Ordsprog, Bergen [1898]
  • En spøgelseshistorie, Theaterkatten. Julehefte, Kristiania [1898], s. 33
  • En Auktion, Theaterkatten V, Kristiania [1899], s. 22
  • Miss Betzy, Børnenes Juleroser 1899 [København 1899]
  • Lidt Katzenjammer, Juleaften 1899, Kristiania [1899]
  • Svartedauen, Kristiania 1900 (også Kristiania og Kristiansund 1901) (Høstkvæld, Pesta kommer, Mor der kommer en kjærring, Fattigmanden, Hun farer landet rundt, Hun soper hver krok, Pesta i trappen, Pesta drager, Øde, Musstad, Den gamle kirke og Tiuren spiller i Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Buksebjønnen i Næpeakeren, Folkebl., Kristiania 1900, s. 172–73
  • Monitoren, Jul 1900, Kristiania [1900]
  • Vesle Per og lille Mari, Julehilsen [Kristiania 1900]
  • Billeder og Ord (særtrykk av Verdens Gang), [Kristiania 1901]
  • Bonderoser, Theaterkatten, Kristiania [1902], s. 33
  • Et Akvarel, Theaterkattens Jubilæumshefte, Kristiania 1908, s. 33
  • Troll, Julehilsen 1910, Kristiania 1910
  • Monitoren, Julekveld 1910 [Kristiania 1910]
  • Folk og trold. Minder og drømme, Kristiania og København 1911
  • Soria Moria slot. Askeladdens eventyr, Kristiania 1911
  • Løgn og forbandet digt, Kristiania og København 1912
  • "Heimskringla", Kristiania [1914]
  • Soria Moria slot, Askeladdens eventyr, Barnas julehelg 1920, Kristiania [1920]
  • Blomster, Juleglæde, Oslo 1930
  • En storartet forestilling, A-magasinet 19.7.1930, s. 1, 7
  • Slaget ved Sedan. En utrykt historisk beretning, T. Tegn 10.1.1931
  • Th. Kittelsen i tekst, tegninger og malerier, Oslo 1945
  • Til Asbjørnsens og Moes folke- og huldreeventyr. P. Chr. Asbjørnsen: Tre nye Eventyr, Dybwads Illustrerede Folkekalender for 1882, Christiania [1881], s. 116
  • P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe: Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1883, bd. 1, til Guldfuglen s. 8, 15 og 18 (alle Nasjonalgalleriet, Oslo), til Askeladden som kapaad med Troldet s. 23 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til Smørbuk s. 34 og 37 (begge Nasjonalgalleriet, Oslo), til Gjertrudsfuglen s. 47 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til Manddatteren og Kjærringdatteren s. 51 og 60 (begge Nasjonalgalleriet, Oslo), til Somme Kjærringer er slige s. 75 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til Dukken i Græsset s. 87 og 90 (begge Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • P. Chr. Asbjørnsen: Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1884, bd. 2, til Hjemmusen og Fjeldmusen s. 17, 19 og 22 (alle Nasjonalgalleriet, Oslo), til Bjørnen og Ræven s. 75, 77, 80 og 82 (alle Nasjonalgalleriet, Oslo), til Hanen som faldt i Bryggekarret s. 86, 89 og 92 (alle Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • P. Chr. Asbjørnsen: Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, utgitt av M. Moe, København 1887, bd. 3, til Verden lønner ikke anderledes s. 33 og 35 (begge Nasjonalgalleriet, Oslo), til Haarslaa som aldrig vilde hjem gaa s. 57 og 62 (begge Nasjonalgalleriet, Oslo), til Veslefrik med Felen s. 73 (Nasjonalgalleriet, Oslo) og 79, til Gutten som vilde fri til Datter til Mor i Krogen s. 85, 91 og 95 (alle Nasjonalgalleriet, Oslo), til Bonde Veirskjæg s. 105, 109 og 112 (alle Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • P. Chr. Asbjørnsen: Illustrerede eventyr. Udvalgte folkeeventyr, ny samling utgitt av M. Moe, Kristiania og København 1907, til Kjæresten i skogen s. 1 og 3, til Venner i liv og død s. 7 og 9, til Gutten som skulde tjene tre aar uden løn s. 12, 19 og 23 (alle Nasjonalgalleriet, Oslo), til Tre citroner s. 27, 28 og 29, til Ikke kjørende og ikke ridende s. 32, til Skipperen og Gamle-Erik s. 35 (Nasjonalgalleriet, Oslo) og 36, til Gutten som gjorde sig til løve, falk og maur s. 37, 39 (Nasjonalgalleriet, Oslo), 41, 42 og 44, til Tobaksguten s. 45, 49 og 51, til Guldslottet som hang i luften s. 55, 57, 59 og 67, til Røderev og Askeladden s. 69, 72 (Nasjonalgalleriet, Oslo) og 76 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til Gutten som vilde blive handelskar s. 79, 83 og 86, til Den grønne ridder s. 91 og 92, til Gale-Mattis s. 93, 97, 101, 104 og 108 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til Klokkeren i bygden vor s. 110 (Nasjonalgalleriet, Oslo), 114, 117 og 119, til Hvidebjørn kong Valemon s. 125 (Nasjonalgalleriet, Oslo), 127, 132 og 133, til "God dag, mand!" "Økseskaft" s. 135, til Krambodgutten med gammelostlasten s. 140 og 141, til Kjetten som var saa fæl til at æde s. 142 (Nasjonalgalleriet, Oslo), 147 (Nasjonalgalleriet, Oslo) og 149, til Fanden og futen s. 152, til "Tsju pus, vil du ned af bordet!" s. 153, til Syv aars gammel grød s. 155 (Nasjonalgalleriet, Oslo) og 156 samt omslaget (Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • P. Chr. Asbjørnsen: Eventyrbok for Børn. Norske Folkeeventyr, revidert utgave ved M. Moe, Kristiania og København 1908, bd. 2, til Fugl Dam s. 5, 11, 13, 16 og 17, til Askeladden og de gode hjelperne s. 40, 43 (Nasjonalgalleriet, Oslo), 44, 47 og 50, til Gudbrand i Lia s. 51 og 53, til De tolv Vildender s. 57, 59, 62 og 65, til Jomfru Maria og Svalen s. 74 og 76
  • P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe: Barne-Eventyr, revidert og utgitt av M. Moe, Kristiania 1909, til Hanen og hønen s. 1, til Jomfru Maria som gudmor s. 2 og 6, til De tre mostre s. 12, 14 og 16, til Hønen tripper i berget s. 18, 22 og 26, til Per og Paal og Espen Askeladd s. 28, 33 og 35, til Kari Træstakk s. 44, 49 og 54, til Askeladden som stjal sølvænderne, sengeteppet og guldharpen til trollet s. 58 og 61, til Jomfruen paa glasberget s. 71 og 77, til De syv folerne s. 79 og 81, til Hanen, gjøken, og aarhanen s. 90, til De tre prinsesser i Hvittenland s. 93, 98 og 99, til Kjetten paa Dovre s. 103, til Grisen og levemaaten hans s. 105, til Reve-enken, s. 108 og 112 samt omslaget
  • P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe: Nye Barne-Eventyr, revidert og utgitt av M. Moe, Kristiania 1910, til Bjørnen og reven s. 1 og 4, til Lurvehætte s. 7, 10 og 13, til Tro og Utro s. 16, 19 og 22, til En frierhistorie s. 25, til Lillekort s. 30, 34, 38 og 45, til Buskebruden s. 53, 54 og 58, til Hanen og hønen i nøtteskogen s. 62, til Rike Per Kræmmer s. 71, 78 og 84, til Den retfærdige firskilling s. 86, 91 og 93, til Grimsborken s. 97, 104, 108 og 109, til Tommeliten s. 111 og 113 samt omslaget
  • P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe: Norske kunstneres billedutgave. Folke- og huldreeventyr, Kristiania og København 1914, bd. 2, varianter av tidligere ill., til Fugl Dam (1908 s. 11) s. 67 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til Askeladden og de gode hjelperne (1908 s. 47) s. 97 (Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe: Samlede eventyr. Norske kunstneres billedutgave, Oslo 1936, bd. 2, varianter av tidligere ill., til Jomfru Maria og svalen (1908 s. 74) s. 274 (Nasjonalgalleriet, Oslo), (1908 s. 76) s. 275 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til Fugl Dam (1908 s. 13) s. 282 (Nasjonalgalleriet, Oslo), (1908 s. 17) s. 284 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til Askeladden og de gode hjelperne (1908 s. 40) s. 285 (Nasjonalgalleriet, Oslo), (1908 s. 44) s. 288 (Nasjonalgalleriet, Oslo), (1908 s. 50) s. 292 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til Gudbrand i Lia (1908 s. 51) s. 293 (Nasjonalgalleriet, Oslo), (1908 s. 53) s. 295 (Nasjonalgalleriet, Oslo), til De tolv villender (1908 s. 59) s. 298 (Nasjonalgalleriet, Oslo), (1908 s. 62) s. 301 (Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Øvrige illustrasjonsarbeider: Juleroser 1884, København [1884]
  • Børnenes Juleroser, København 1885
  • M. Skeibrok: En Begravelse, Juleroser. Skandinavisk Juleblad for 1885, København [1885]
  • G. Djurklou: Folke-Eventyr fortalte paa svenske Bygdemaal, Kristiania 1887, s. 5, 9, 10, 15, 25, 29, 37, 47, 51, 61, 81, 85, 94, 97, 101, 115, 123, 129, 139
  • Fra Alverden's gemytlige Lande, København [1887], s. 67–77
  • Lappiske eventyr og folkesagn ved J. Qvigstad og G. Sandberg, Kristiania 1887
  • Norden. Illustreret Skandinavisk Revue, København [1887]
  • P. Sivle: Den Trettende. En Smule Griseliteratur, Juleroser. Skandinavisk Juleblad for 1887, København [1887]
  • Djurklous Eventyr, Folkebl., Kristiania 1888, s. 293
  • Folkebl., Kristiania 1889, s. 376, 377
  • Juleroser. Nordisk Juleblad for 1889, København [1889]
  • Folkebl., Kristiania 1890, s. 379, 388
  • N. Rolfsen: Dikt, Illustreret Tidende for Børn, [Kristiania 1890], s. 98
  • Børnenes Juletræ, Kristiania og København [1890], s. 28, 40, også utgitt som Julegodter for børn, 2. portion, Kristiania 1892
  • A. Garborg: En Nytaarsaften, Juleroser. Nordisk Juleblad for 1890, København [1890]
  • Th. Caspari: Digte af Per Gynt, Kristiania 1891
  • M. Skeibrok: Sandfærdige Skrøner og slikt noget, Kristiania 1891 (30 av 31 ill. i Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • J.H. Wessel: Smeden og Bageren, Minneapolis og Chicago 1891, 2. utgave Kristiania [1920]
  • Illustreret Tidende for Børn, Kristiania 1891, s. 79, 136, 272
  • S. Nilssen: Sagn fra Nordland, Illustreret Tidende for Børn, Kristiania 1891, s. 256
  • Børnenes Juletræ 1891, Kristiania [1891], s. 37, også utgitt som Julegodter for Børn, 3. portion, Kristiania 1892
  • Dikken [H. Zwilgmeyer]: Oppe hos Porsvolds, Børnenes Juletræ 1891, Kristiania [1891], s. 9–14, også i Julegodter for Børn, 3. portion, Kristiania 1892
  • M. Moe: Hanen og hønen, som skulde ud i verden og se sig om, Børnenes Juletræ 1891, Kristiania [1891], s. 19, også i Julegodter for Børn, 3. portion, Kristiania 1892
  • M. Skeibrok: En Spøgelseshistorie, Folkebl., Kristiania 1891, s. 385–87
  • Juleblus, Kristiania 1891
  • Julehilsen, Kristiania 1891
  • Illustreret Tidende for Børn, Kristiania 1892, s. 12, 241, 252
  • Inger Johanne [H. Zwilgmeyer]: Fra vor by, Bergen 1892, omslaget
  • Dikken [H. Zwilgmeyer]: Poppelen, Børnenes Juletræ 1892, Kristiania og København [1892], s. 18, også i Julegodter for børn, 4. portion, Kristiania 1892
  • Illustreret Tidende for Børn, Kristiania 1893, s. 25, 27, 121
  • Julehilsen, Kristiania [1893]
  • C. Flood: Udvalgte Fortællinger, Kristiania 1893, bd. 1, s. 172, 173, bd. 2, mot s. 176
  • N. Rolfsen: Læsebog for folkeskolen, Kristiania 1893, bd. 1, s. 139, bd. 2, s. 94
  • J. H. Wessel: Hundemordet, Kristiania 1893
  • Dikken [H. Zwilgmeyer]: Den gamle kirke, Illustreret Tidende for Børn, Kristiania 1893, s. 5
  • Børnenes Juleroser, [København 1893]
  • Børnenes Juletræ 1893, Kristiania [1893], foran s. 3, s. 17, 21
  • P. Sivle: Varulv, Folkebl., Kristiania 1893, s. 136
  • Juleaften, Kristiania [1893]
  • B. C. P. Larsen: Blandt Torskehoder, Juleaften, Kristiania [1893]
  • Folkebl., Kristiania 1894, s. 245
  • M. Skeibrok: Nye og sandfærdige Skrøner, Bergen 1894
  • Korsaren, Kristiania 1894, nr. 2 s. 1, 5, tillæg s. 2, nr. 4 s. 2, 6, nr. 5 s. 4, nr. 6 s. 2, 5, nr. 8 s. 6, nr. 11 s. 4, nr. 24 s. 5–6, nr. 25 s. 3
  • E. Bøgh: Spildt Moral, Juleroser 1894, København [1894]
  • [L. Bergh]: Julekluk af Scævola, Kristiania 1895, omslag og titelblad
  • A. Garborg: Die Tanzgilde, Pan, Leipzig 1895, april-mai, s. 5–9
  • Fyrtårnet, Juleblus, Kristiania 1895
  • Juleaften, Kristiania [1895]
  • P. Munthe: Historier. Forsøg i Wessels Fortællemaade, Kristiania 1896
  • J. H. Wessel: Digte, København 1896, 2. utgave København 1918, 3. utgave Oslo 1942
  • E. Schøyen: Hellig Olaf. Historisk Fortælling, Christiania 1897
  • P. du Terrail: Galeislaven Rocambole, Kristiania 1897–99, bd. 1–2
  • P. Sivle: Anders Blikkenslager, Folkebladets Julenummer 1897, Kristiania 1897, s. 26–30
  • Th. Caspari: Norsk Høifjeld. Stemninger og Skildringer, Kristiania 1898, 2. utgave Kristiania 1907, s. 5, 9, 41, 53, 67, 83, 89, 106, 109, 119, 120, 122, 125, 128, 130, 131, 134, 135, 136, 5. utgave som Høifjeld og fjeldfolk, Oslo 1927
  • Simplicissimus, München 1898, s. 214, 242, 298, 322, 348, 398
  • Hver 8. Dag, [København] 1898, s. 352, 384, 464
  • J. B. Bull: Gammel-Jacob, Folkebl., Kristiania 1898, s. 309–12, 324–27
  • H. Seland: Eit "præludium", Folkebladets Julenummer 1898, Kristiania 1898, s. 9
  • Guldgaasen. Tyrihans Julenumer 1898, Kristiania [1898], s. 7
  • L. Kjølstad: Balder og jeg og madam Andersen, Julehilsen, [Kristiania 1898]
  • Tyrihans, Kristiania 1899, s. 36, 44
  • Simplicissimus, München 1899, s. 12, 82, 122, 180
  • J. B. Bull: Tull-Erik, Folkebl., Kristiania 1899, s. 232–35
  • H. Seland: Lars, Folkebl., Kristiania 1899, s. 337–38
  • Guldgaasen. Tyrihans Julenummer 1899, [Kristiania 1899], s. 7, 13, 14
  • P. Lykke-Seest: De tre musikanter, Jul 1899, Kristiania [1899]
  • H. Seland: Seiande segner um folk og hendingar etter Søren Lande og andre truverduge sogumenner, Kristiania 1900, s. 8, 53, 55
  • J. B. Bull: Johan Dilt, Folkebl., Kristiania 1900, s. 2–5
  • Th. Caspari: Vintereventyr, Kristiania 1901 (20 nye ill. og 11 ill. som i Th. Caspari: Norsk Høifjeld, Kristiania 1898)
  • Julehilsen, Kristiania [1901], omslaget
  • Norske sagn. Efter forskjellige kilder, Kristiania 1902
  • N. Rolfsen og B. Støylen: Læsestykker paa landsmaal, Kristiania 1902, s. 41, 49, 123
  • Fluesoppen 2, Kristiania [1902], s. 8, 16, 20
  • Folkebl., Kristiania 1902, s. 344
  • Folkebladets Julenummer 1902, Kristiania 1902, s. 17
  • H. E. Kinck: Den hvide lille dame, Juleaften 1902, Kristiania [1902]
  • Den store kraaka. Norsk folkevise, Julehilsen 1902, Kristiania [1902]
  • Folkebl., Kristiania [1903], s. 25, 249
  • K. Hamsun: Blandt Dyr, Juleaften 1903, Kristiania [1903]
  • Han Mass og han Lasse, Julehilsen 1903, Kristiania [1903]
  • Folkebl., Kristiania [1904], s. 73, 89
  • Folkebladets Julenummer 1904, Kristiania 1904, s. 32
  • Jolekvelden 1904, Kristiania [1904]
  • G. Scott: En forunderlig historie om en mand og en kone og en gris, Juleaften 1904, Kristiania 1904
  • Julehilsen 1904, Kristiania [1904]
  • H. Bergh: Folke- og huldre-eventyr ifraa Valdres og Hallingdal. I, Kristiania 1905
  • Illustreret Ugeblad for Børn, Kristiania 1905, s. 242
  • Den bakvendte visa, Julehilsen 1905, Kristiania [1905]
  • Julehilsen 1905, Kristiania [1905], omslaget
  • J. B. Bull: Fjeldkraker og Skogstrold, København og Kristiania 1906
  • Nya Testamentet, Helsingfors 1906, s. 411, 417
  • Studentersangforeningens Bataljons-Ordre for 20/1 1906, [Kristiania 1906]
  • Korsaren, Kristiania 1906, nr. 7 s. 1, nr. 9 s. 1, nr. 11 s. 1, nr. 13 s. 8, nr. 14 s. 2, nr. 17 s. 8, nr. 19 s. 6, nr. 21 s. 2, nr. 23 s. 2, nr. 27 s. 2, nr. 31 s. 2, nr. 35 s. 2, 8, nr. 37 s. 2, nr. 47 s. 2, nr. 49 s. 2, nr. 50 s. 2, nr. 52 s. 2
  • Korsarens Aarsrevue 1906, Kristiania 1906, s. 7, 10, 19, 37, 48, 52, 60, 73
  • Julenissen, Kristiania 1906, omslaget
  • Julehilsen, Kristiania [1906], omslaget
  • Illustreret Ugeblad for Børn, Kristiania 1906, s. 209, 272
  • H. Seland: Bygdefolk. Utvalde skjemtesogor, Kristiania 1907, s. 67, 99, 101 (samme ill. som i H. Seland: Seiande segner ..., Kristiania 1900)
  • Korsaren, Kristiania 1907, nr. 3 s. 2, nr. 5 s. 2, nr. 8 s. 2, nr. 13 s. 2, nr. 17 s. 2, nr. 20 s. 2, nr. 25 s. 2, nr. 27 s. 2, nr. 28 s. 3
  • Trangvikspalte, Kristiania 1907
  • N. Rolfsen: Læsebok for folkeskolen, ny utgave, Kristiania 1907, bd. 1, s. 51, bd. 2, s. 11
  • Jolekvelden 1907, Kristiania [1907], omslaget
  • N. Rolfsen og B. Støylen: Lesebok for folkeskulen, ny utgave, Kristiania 1908, bd. 1, s. 301
  • Fluesoppen 1908, Kristiania 1908, s. 3
  • Jul i Norge, Kristiania [1908]
  • Illustreret Ugeblad, Kristiania 1909, s. 546
  • Norsk Barneblad 1909, Kristiania [1909], s. 8, 44, 72, 109, 365, 395
  • Julehilsen, Kristiania [1910], omslaget
  • V. Krag: Taletta i svingen, Juleroser 1910, København og Kristiania [1910]
  • Folkebladets Julenummer 1911, Kristiania 1911
  • J. Dahl: Maleren Pettersen. En vestlandsk humoreske, Juleroser 1911, København og Kristiania [1911]
  • Folkebl., Kristiania 1911, s. 30, 31
  • Folkebl., Kristiania 1913, s. 571
  • Juleroser 1913, Kristiania [1913]
  • Folkebl., Kristiania 1914, s. 54, 55
  • Jolehøgtid 1914, [Kristiania 1914]
  • Julehilsen, Kristiania [1915]
  • M. Skeibrok: En spøkelseshistorie, Vaarkatten, Kristiania 1918, s. 30
  • A. Garborg: Jol, For bygd og by. Julenummer 1926, [Oslo 1926]
  • Batrachhomyomachia. Striden mellan grodorna och mössen, Ord och Bild, Stockholm 1928, s. 1–16
  • I. K. Treider: Vesle-Kari, Oslo 1930, s. 23, 41, 57, 61 (?)
  • N. Rolfsen: Lesebok for folkeskulen, ny utgave ved K. Liestøl, Oslo 1930, bd. 3, s. 264
  • T. Egner: Småskolens Lesebøker. Fjerde bok. Verden er stor, Oslo 1951, s. 57, 61, 62, 65, 67
  • Gyldendals lesebøker. Fjerde skoleår, Oslo 1967, s. 139, 140
  • Gyldendals lesebøker. Sjuende skoleår, Oslo 1967, s. 121, 302, 304, 305, 306, 307
  • Gyldendals lesebøker. Niende skoleår, Oslo 1967, s. 64, 65, 76, 87
  • Gyldendals lesebøker. Tredje skoleår, del 1, Oslo 1968, s. 160, 163
  • Thorbjørn Egners Lesebøker. Sjette bok. Det var en gang, Oslo 1975, s. 61, 63, 67, 68, samt omslaget
  • Designarbeider for Porsgrunds Porselænsfabrik

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Florasalongen, Tivoli, Kristiania, 1893
  • Bergens Kunstforening, 1893
  • Kleis, København, 1894
  • Blomquist, 1895
  • Blomquist, 1896
  • Blomquist, 1898
  • Blomquist, 1900
  • Blomquist, 1902
  • Blomquist, 1904
  • Blomquist, 1905
  • Blomquist, 1908
  • Blomquist, 1912
  • Blomquist, 1914
  • Auksjonsutstilling, Dioramalokalet, Kristiania, 1899
  • Kunstforening, København, 1900
  • Winkel & Magnussen, København, 1902
  • St. Olavs Plads 5, Kristiania, 1904
  • Kristiania Kunstforening, 1909
  • Kristiania Kunstforening, 1911
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1911
  • Skiens Kunstforening, 1912
  • Hotel Nobel, Kristiania, 1915
  • Hotel Nobel, Kristiania, 1916
  • Bergens Kunstforening, 1918
  • Minneutstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1924
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1929
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1938
  • Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1941
  • Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1957
  • Drammens Kunstforening, 1951
  • Bergens Kunstforening, 1957
  • Oslo Kunstforening, 1964
  • Bergens Kunstforening, 1964
  • Seljord Kunstforening, 1974
  • Randers Kunstmuseum, Randers, 1976
  • Prins Eugens Waldemarsudde, Stockholm, 1978-1979
  • Modums Blaafarveværk, Modum, 1980

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1886-1887
  • Høstutstillingen, 1889-1891
  • Høstutstillingen, 1894
  • Høstutstillingen, 1910
  • Høstutstillingen, 1912
  • Høstutstillingen, 1915
  • Kristiania Kunstforening, 1879
  • Kristiania Kunstforening, 1880
  • Kristiania Kunstforening, 1888
  • Bergens Kunstforening, 1881
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1881
  • International kunstutstilling, Wien, 1882
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Sort og hvidtutstilling, Kristiania, 1893
  • Den retrospective udst. (1867-1886), Kristiania Kunstforening, 1904
  • Düsseldorf, 1904
  • Retrospektiv udst. 1836–1911, Kristiania Kunstforening, 1911
  • Den norske utstilling, Helsinki, 1911
  • Sort og hvidt-utstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1913
  • Sort og hvidt-utstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1914
  • Portrettutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1913
  • Den norske kunstutstilling, Brighton, 1913
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Kristiania Kunstforening, 1915
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1915
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920
  • Den norske Kunstudst., Charlottenborgutstillingen, København, 1915
  • Tegning-utstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1931
  • Kunstnerforbundet gjennem 20 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1931
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Statens vandreutstilling nr. 1, 1933
  • Statens vandreutstilling nr. 7, 1937-1938
  • Statens vandreutstilling nr. 8, 1938-1939
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Gemeentemuseum, Haag, 1950
  • Kragerø i malerkunsten, Oslo Kunstforening, 1950
  • Fra I. C. Dahl til Oluf Wold Torne, Oslo Kunstforening, 1950
  • For 40 år siden, Kunstnerforbundet, Oslo, 1951
  • Fra J. C. Dahl til Kittelsen, Riksgalleriet vandreutstilling nr. 21, 1957
  • Fra J. C. Dahl til Kittelsen, Riksgalleriet vandreutstilling nr. 23, 1957
  • Juleutstilling, Gall. KB, Oslo, 1958
  • Kunstnerforbundet 50 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • 2. jub.utstilling 125 års kavalkade, Oslo Kunstforening, 1961
  • Kragerømotiver, Kragerø, 1962
  • Hesten i norsk kunst, Oslo Kunstforening, 1962
  • 150 Jahre Norwegische Malerei, Kunsthalle, Kiel, 1964
  • Nasjonalgalleriet, Oslo jub. utstilling, 1964
  • 150 år i norsk malerkunst, Riksgalleriet vandreutstilling nr. 40, 1964
  • Gall. KB, Oslo, 1964
  • Gall. KB, Oslo, 1965
  • Gall. KB, Oslo, 1972
  • Gall. KB, Oslo, 1973
  • Gall. KB, Oslo, 1979
  • Gall. KB, Oslo, 1980
  • Gall. KB, Oslo, 1982
  • Stemningslandskap, Oslo Kunstforening, 1973
  • Norsk malerkunst fra 1800-årene, Riksgalleriet vandreutstilling, 1973-1976
  • Norwegian Romantic Landscape 1820–1920, Liverpool, 1976
  • Kunst i bøker, Riksgalleriet vandreutstilling nr. 69, 1976
  • Norwegische Landschaftmalerei, Bremen, 1977
  • Landskapskunst - kunstlandskap, Høvikodden, 1978
  • Vestland i bilder, ord og toner, Bergens Kunstforening, 1978
  • The Art of Norway, Elvehjem Museum of Art, 1978-1979
  • The Art of Norway, University of Wisconsin, Madison, 1978-1979
  • The Art of Norway, The Minneapolis Institute of Arts, 1978-1979
  • The Art of Norway, Seattle Art Museum, 1978-1979
  • Norjan taidetta - norskt måleri, Finlands Konstak., 1979
  • Norjan taidetta - norskt måleri, Konstmuseet i Ateneum, Helsinki, 1979

Portretter

  • Maleri utført av Erik Werenskiold (olje, 1878)
  • Tegning utført av Ola Rusta (blyant, 1870-årene) gjengitt i Theodor Kittelsen i tekst, tegninger og malerier, Oslo 1945, s. 25
  • Tegning utført av C. G. Hellqvist (blyant 1870-årene) gjengitt i Theodor Kittelsen i tekst, tegninger og malerier, Oslo 1945, s. 40
  • Tegning utført av C. G. Hellqvist (blyant 1870-årene) gjengitt i Th. Kittelsen: Folk og trold. Minder og drømme, Kristiania og København 1911, s. 52
  • Tegning utført av Chr. Skredsvig (blyant) gjengitt i Chr. Skredsvig: Dage og nætter blandt kunstnere, Kristiania 1908, s. 62
  • Selvportrett (penn 1887) gjengitt i Fra Alverden's gemytlige Lande, København 1887
  • Selvportrett (tusj 1888) gjengitt i H. Alsvik og L. Østby: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1951, bd. 1, mot s. 248
  • Selvportrett (olje 1891) gjengitt i P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe: Norske kunstneres billedudgave. Folke- og huldreeventyr, Kristiania og København 1911, bd. 1, s. XXII
  • Tegning utført av Chr. Krohg (blyant 1892, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Maleri utført av Henrik Lund (olje 1909)
  • Tegning utført av Øyvind Sørensen (penn 1910) gjengitt i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 469
  • Tegning av Øyvind Sørensen (1912) gjengitt i Aftenposten 13.10.1962
  • Byste utført av Per Palle Storm (bronse, reist 1957), Bjørnsborgparken, Kragerø
  • Relieff utført av Olaf Lia (bronse) satt opp i K.s barndomshjem i Kragerø

Eget forfatterskap

  • Se illustrasjoner til egen tekst

Litteratur

  • Krohg, Chr., Kunstnere, (Kristiania, 1892, bd. 2
  • Münchener-Erinnerungen am Kittelsen-Abend 9. November 1904, (Kristiania, 1904, (ill.)
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 309, 311
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 296–304 (ill.)
  • Aubert, A., Det nye Norges Malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 42, 44 (ill.), 64–66 (ill.), 83 (ill.)
  • Thommessen, R., Norsk Billedkunst, (Kristiania, 1904, register s. 184
  • Skredsvig, Chr., Dage og nætter blandt kunstnere, (Kristiania, 1908, s. 130–40 (ill.)
  • Dedekam, H., Holmenkollens Turisthotel, (Kristiania, 1910, (ill.)
  • Aubert, A., Die norwegische Malerei im XIX Jahrhundert. 1814 bis 1900, Leipzig, 1910, s. 36–37 (ill.), 57–58 (ill.)
  • Nordisk Familjebok, Stockholm, 1911, bd. 14, s. 167
  • Kittelsen, Th., (Kristiania, 1911, (ill.), katalog Kristiania Kunstforening
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 140
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, (Kristiania, 1912, s. 22–23
  • Norske malere, (Kristiania, 1912, s. 46 (ill.)
  • Sæter, I., Krødsherad, (Kristiania, 1914, s. 278 (ill.)
  • Steffens, K., Kragerø by's historie 1666–1916. Jubilæumsskrift, (Kristiania, 1916, s. 478 (ill.)
  • Werenskiold, E., Th. Kittelsen, Kunst, kamp, kultur, (Kristiania, 1917, s. 12, 81–83, 103
  • Kielland, T., Ny norsk keramik. En orientering, (Kristiania, 1918, s. 16
  • Thiis, J., Theodor Kittelsen, Samlede avhandlinger om nordisk kunst, (Kristiania, 1920, s. 21–25 (ill.)
  • Krohg, Chr., Kampen for tilværelsen, København, 1920, bd. 1, s. 166–76
  • Krohg, Chr., Kampen for tilværelsen, (Kristiania, 1952, s. 159–60, ny utgave
  • Vidalenc, G., L'art norvégien contemporain, Paris, 1921, s. 84, 95
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1923, bd. 14, s. 26–27
  • Aarmálsdagar, [Stavanger], 1923, (ill.)
  • Th. Kittelsen, Oslo, Kristiania, 1924, (ill.), katalog Blomqvists Kunsthandel
  • Lone, E., Harriet Backer, Oslo, 1924, s. 231
  • Laurin, C. G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, bd. 3, s. 288–92
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 266, 271 (ill.)
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 274–75, 279 (ill.), ny utgave
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 676 (ill.)
  • Rolfsen, N., Lesebok, Oslo, 1927, bd. 6, s. 358
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 20, s. 395–96
  • Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. 62–63 (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., På arbeid. Næringslivet i norsk kunst, Oslo, 1934, s. 20–21 (ill.)
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, register s. 156 (ill.)
  • Johnsen, N. J., Døler og troll. Fra norsk illustrasjonskunsts historie, Oslo, 1935, s. 10–11, 46, 49, 86, 122, 162–69 (ill.), 172–75
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register s. 220 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1936, bd. 7, 332–34
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register s. 190
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 188, 227–29 (ill.), 235, 274
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register s. 196
  • Th. Kittelsens tegninger og akvareller, Oslo, 1938, (ill.), katalog Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Eyde, S., Mitt liv og mitt livsverk, Oslo, 1939, pl. mot s. 313
  • Dybwad, V., Theodor Kittelsen, Venner og kjenninger fra 80-årene, Oslo, 1941, s. 11–33
  • Hølaas, O., Th. Kittelsen, Den norske faun, Oslo, 1941, (ill.)
  • Sundseth, A. B., Th. Kittelsen, En bibliografi, Oslo, 1941
  • Greve, E. I., Th. Kittelsens eventyrtegninger, Oslo, 1941, (ill.)
  • Østby, L., Wessel i bokkunsten, Johan Herman Wessel og Norge. Boken om bøker, Oslo, 1942, bd. 5, s. 157–202 (ill.)
  • Raabe, G. E., Asbjørnsen og Moe's eventyr og sagn. Bibliografi, Oslo, 1942, s. 20–21, 23–38, 49, 52, 56, 58–59, 61
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 80-årene, Trondheim, 1943, s. 162–74, pl. mot s. 158 og 159
  • Gudenrath, E., Norske malere fra J. C. Dahl til Edvard Munch, Oslo, 1943, s. 18, 20 (ill.), 27
  • Hølaas, O., i Th. Kittelsen, i tekst, tegninger og malerier, Oslo, 1945, (ill.)
  • Gran, H., Revold, R., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, pl. 46
  • Norsk kunstforskning i det tyvende århundre, Oslo, 1945, s. 201, Festskrift til Harry Fett
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Oslo, 1946, register s. 255 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, register s. 164 (ill.)
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register s. 267
  • Østby, L., Modern Norwegian Painting, Oslo, 1949, register s. 261, engelsk utgave
  • Av norsk palett. Bergljot og Sven Bruns samling, Oslo, 1949, s. 31–32 (ill.)
  • Treider, I. K., Tirilil Tove, Oslo, 1951, (ill.)
  • Durban, A., Norske malerier. Kjente bilder av Harriet Backer, Fritz Thaulow, Gerhard Munthe, Theodor Kittelsen, Oslo, 1951, s. 3–15 (ill.)
  • Durban, A., Paintings from Norway. Popular Pictures by Harriet Backer, Fritz Thaulow, Gerhard Munthe and Theodor Kittelsen, Oslo, 1951, s. 3–15 (ill.), engelsk utgave
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 203, 340–46 (ill.)
  • Durban, A., Malerier fra Norge fram til en kulturstrid, Oslo, 1952, s. 21, 26–27 (ill.), 29, 31
  • Melhus, A. C., Sundseth, A. B., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 89–93
  • Askeland, J., Norwegian painting. An introduction, Oslo, 1954, s. 27–28 (ill.)
  • Kongsrud, H., Modum i malerkunsten vår, Drammen, 1954, s. 49, 67, 69, 76
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 116
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register s. 277 (ill.)
  • Wentzel, K., Gustav Wentzel, Oslo, 1956, s. 62–63
  • Thesen, R., Lofoten i norsk litteratur og kunst, Oslo, 1956, pl. mot s. 32 og 33
  • Kielland, E. C., Harriet Backer, Oslo, 1958, register s. 389
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, s. 5, 26, 44–57 (ill.), 59–67 (ill.), 80, 86, 304–05, 307
  • Seierstad, J., østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, register s. 682
  • Thingnæs, M., Florø, Florø, 1960, s. 167, 169
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register s. 155 (ill.)
  • Østvedt, E., 50 år for kunsten. Skiens Kunstforening 1910–60, (Skien, 1960, s. 41–42, 80, 87 (ill.), 110
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 26, 34 (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register s. 657 (ill.)
  • Bull, F., Nordisk kunstnerliv i Rom, Oslo, 1960, s. 195, 215
  • Hølaas, O., Troll i Norge som Th. Kittelsen så dem, Oslo, 1962, (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, register s. 237 (ill.)
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. XI, XVIII-XIX, XXIII-XXIV, XXVI, pl. 47–50
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års jubileet, Bergen, 1963, register s. 160
  • Theodor Kittelsen, Oslo, 1964, (ill.), katalog Oslo Kunstforening
  • Revold, R., Gullalderens mestere II, Oslo, 1964, s. 162, 165, ny samling
  • Moe, O. H., Norsk billedkunst. 4. Det romantiske Norge, veiledning for studieringer i kunst utarbeidet av Kunst på Arbeidsplassen, Oslo, 1964, s. 37–39 (ill.)
  • Østby, L., Theodor Kittelsen. Han som så trollet, Oslo, 1965, Statens Filmsentral, teksthefte til bildeband nr. 367
  • Askeland, J. (Red.), Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1966, register s. 112 (ill.)
  • Sandberg, I., Kunstnerliv i Kragerø, Kragerø, 1966, s. 6, 9, 14, 16, 18, 20–25 (ill.)
  • Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 280
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register s. 286 (ill.)
  • Bøe, A., Porsgrunds Porselænsfabrik. Bedrift og produksjon gjennom åtti år, Oslo, 1967, register s. 328 (ill.)
  • Dahlbäck, B. (Red.), Höjdpunkter i norsk konst, Stockholm, 1968, register s. 147 (ill.)
  • Dahlbäck, B. (Red.), Norsk Utgave, Høydepunkter i norsk kunst, Oslo, 1969, register s. 147 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 11, spalte 157–59 (ill.)
  • Østby, L., Djurklou, Folkeeventyr, Oslo, 1971, s. 4–19 (ill.), Forord
  • Thue, O., Christian Krohgs portretter, Oslo, 1971, register s. 249
  • Broby Johansen, R., Dagens dont i Norden, København, 1972, s. 166–67 (ill.)
  • Hjelde, G., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register s. 438
  • Rossholm, M., Sagan i Nordisk Sekelskiftekonst, Stockholm, 1974, s. 93–101 (ill.)
  • Baardseth, K., Hesten i Østfold, (Skien, 1974, s. 594 (ill.), 596 (ill.)
  • Egner, T., De som tegnet til folkeeventyrene, Thorbjørn Egners lesebøker. Sjette bok. Det var en gang, Oslo, 1975, s. 70–74 (ill.)
  • Østby, L., Theodor Kittelsen. Tegninger og akvareller, Oslo, 1975, (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 231
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 280 (ill.)
  • Buskerud, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register s. 410 (ill.)
  • Agder, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register s. 504 (ill.)
  • Møre og Romsdal, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register s. 485
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 1, register s. 9 (ill.)
  • Malmanger, M., i The Art of Norway, 1978, s. 99, 154–55 (ill.), katalog Elvehjem Museum of Art, Madison, The Minneapolis Institute of Arts og Seattle Art Museum
  • Malmanger, M., i Norjan Taidetta - Norskt Måleri, Helsinki, 1979, s. 10, 19, 54 (ill.), katalog Finlands Konstak. og Konstmuseet i Ateneum
  • Theodor Kittelsen, Stockholm, 1978, (ill.), katalog Prins Eugens Waldemarsudde
  • Hedmark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, s. 323 (ill.)
  • Østfold, Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, register s. 471 (ill.)
  • Helliesen, S., i Th. Kittelsen, De lyse årene i Sigdal, Modum, 1980, (ill.), katalog Modums Blaafarveværk
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 53–54 (ill.)
  • Gulliksen, B. M., Johnsrud, E. H., Sørensen, G., Norsk maleri 70-tallet, Oslo, 1980, register s. 126
  • Malmanger, M., One Hundred Years of Norwegian Painting, Oslo, 1980, s. 17–18, 73–75 (ill.)
  • Malmanger, M., Hundert Jahre Norwegische Malerei, Oslo, 1980, s. 17–18, 73–75 (ill.), tysk utgave
  • Sogn og Fjordane, Bygd og by i Norge, Oslo, 1980, register s. 542
  • Krohn Holm, J. W., Larvik Kunstforening 100 år 1880–1980, Larvik, 1980, s. 19
  • Bang, E. W., Kunst og kjærlighet. Mennesket bak bildet, Oslo, 1980, s. 27–49 (ill.)
  • Aspenström, W., Ögonvittnen, Stockholm, 1980, s. 76–85
  • Nordhagen, P. J., Fjellet i norsk malerkunst, Norges Fjellverden, Oslo, 1980, s. 104–05 (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register s. 341 (ill.)
  • Helliesen, S., Theodor Kittelsen, Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 83 (ill.)
  • Berg, K., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 109, 135–38 (ill.), 193–96 (ill.), 224–28 (ill.), 395
  • Norges kulturhistorie, Oslo, 1981, bd. 8, register s. 335 (ill.)
  • Østby, L., Asbjørnsen og Moes eventyr i billedkunsten i P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe: Det var en gang... Eventyr og sagn, Oslo, 1981, s. 286, 288–90, 292–93, 297
  • Østby, L., Den store tradisjon, Oslo, 1982, register s. 385 (ill.)
  • Krohg, Chr., Nordens Illustratorer II. Th. Kittelsen, Kunstbl., København, 1888, s. 58–61 (ill.)
  • Holst, E., Th. Kittelsen, og hans nye bog, "Troldskab", Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1892
  • Werenskiold, E., i Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1893-1894, s. 97
  • Bing, L. H., i Urd, (Kristiania, 1904, s. 565 (ill.)
  • I eventyrenes verden, Norsk Familie-Journal, (Kristiania, 1904, s. 358 (ill.)
  • Julekveld, (Kristiania, 1909, (ill.)
  • Folkebl., (Kristiania, 1910, s. 277 (ill.), 283 (ill.)
  • Folkebladets Julenummer 1910, (Kristiania, 1910, s. 34 (ill.)
  • Norskt Barneblad 1910, (Kristiania, 1910, s. 34 (ill.)
  • Bøe, A., Eventyret og Kittelsen, Urd, (Kristiania, 1911, s. 18
  • Folkebl., (Kristiania, 1914, s. 49 (ill.)
  • Julehelg 1914. Forfatterforeningens julehefte, (Kristiania, 1914, (ill.)
  • Ulving, E., i Urd, (Kristiania, 1914, s. 61
  • Folkebl., (Kristiania, 1915, s. 149 (ill.)
  • Julehelg. Forfatterforeningens julehefte 1915, (Kristiania, 1915, (ill.)
  • Julen. Norsk Julebok, (Kristiania, 1916, (ill.)
  • Julehelg 1917. Forfatterforeningens julehefte, (Kristiania, 1917, (ill.)
  • Julen. Norsk Julebok, (Kristiania, 1917, (ill.)
  • Moss Johnsen, B., Th. Kittelsen, Tegnerforbundets aarshefte. Nr. 2. 1918, (Kristiania, 1918, (ill.)
  • Julen. Norsk julebok 1918, (Kristiania, 1918, (ill.)
  • Tidskrift för konstvetenskap, Lund, 1919, s. 172
  • Julehelg. Forfatterforeningens julehefte 1919, (Kristiania, 1919, (ill.)
  • Harbitz, A., Kittelsen, Creator of the Troll in Art, The American-Scandinavian Review. Yule Number Volume IX, [Chicago], 1921, s. 795–801 (ill.)
  • Ord och Bild, Stockholm, 1922, s. 245 (ill.), 247–53 (ill.)
  • Julehelg. Forfatterforeningens julehefte, Oslo, 1925, (ill.)
  • Thiis, H., Theodor Kittelsen, Ord och Bild, Stockholm, 1928, s. 17–25 (ill.)
  • Julehelg. Forfatterforeningens julehefte, Oslo, 1928
  • God Jul, Oslo, 1928, (?)
  • Hellesnes, B. R., Theodor Kittelsen 1857 - 75 år - 1932, død 1914. Et kunstnerliv, Vestmar. Julenummer 1932, Kragerø, 1932, s. 6–21 (ill.)
  • Arbeidets jul 1936, Oslo, 1936, (ill.)
  • Arbeidets jul 1937, Oslo, 1937, (ill.)
  • Hjern, K., Th. Kittelsen, fabeldiktaren och lyrikern, Paletten, Göteborg, 1942
  • Bonytt, 1942, s. 44
  • Durban, A., Th. Kittelsen, troldfolkets skildrer, Samleren, København, 1944, hefte 21, s. 6–9 (ill.)
  • Moen, A., En skissebok fra "Fleskumtiden", Julehelg, Oslo, 1946, s. 9–11 (ill.)
  • Kunsten idag, 1948, hefte 7 s. 10
  • Bonytt, 1951, s. 183, 185
  • Østby, L., The Art of Norway. Painting and Sculpture in the nineteenth century, The Studio, London, 1953, bd. 146, s. 112
  • Kunsten idag, 1957, hefte 39 s. 59 (ill.)
  • Julefest, Oslo, 1960, (ill.)
  • Julefest, Oslo, 1962, (ill.)
  • Julefest, Oslo, 1965, (ill.)
  • Bonytt, 1962, s. 252
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 38–39 (ill.)
  • Bonytt, 1966, s. 255
  • Brantzeg, N., i Norsk Ukebl., 26.01.1966, (ill.)
  • Østby, L., Theodor Kittelsen, Illustrert Familiebl., 02.03.1966, (ill.)
  • Kunsten idag, 1967, hefte 82 s. 5–6
  • Kunsten idag, 1969, hefte 87 s. 33
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 97, 214
  • Bull, F., Hester i norske myter og sagn, folkeviser og eventyr, diktning og billedkunst, Våre Hesters årsrevy 1971, Gjøvik, 1971, s. 5–6 (ill.)
  • Østby, L., Theodor Kittelsen, Lykkesmeden, Oslo, 1972, hefte 5, s. 18–19 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 9
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 131
  • Bakke, D., Lofoten i billedkunsten, Lofoten igår, i dag, imorgen, Tromsø, 1975, hefte 4, s. 108–09
  • Smith, J. Boulton, Romantic Landscape Painters of Norway, 1814–1914, Apollo, London, 1976, s. 116 (ill.), 118
  • Mæhle, O., Theodor Kittelsen. Maleren som hadde sett troll og som kunne tegne dem, God Jul, [Oslo ?], 1976, s. 2–6 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 51, 180, 256, 259
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 144 (ill.)
  • Krohg, Chr., i Verdens Gang, 10.12.1890
  • Krohg, Chr., i Verdens Gang, 16.12.1891
  • Aftenposten, 1892, nr. 747
  • Aftenposten, 1893, nr. 499
  • Aftenposten, 1893, nr. 564
  • Aftenposten, 1893, nr. 595
  • Aftenposten, 1893, nr. 723
  • Thiis, J., i Verdens Gang, 21.10.1893
  • Aftenposten, 1894, nr. 723
  • Aftenposten, 1895, nr. 220
  • Aftenposten, 1897, nr. 863
  • Aftenposten, 1900, nr. 833
  • Aftenposten, 1901, nr. 803
  • Aftenposten, 1901, nr. 890
  • Aftenposten, 1901, nr. 937
  • Aftenposten, 1903, nr. 32
  • Aftenposten, 1903, nr. 303
  • Aftenposten, 1903, nr. 311
  • Aftenposten, 1904, nr. 575
  • Aftenposten, 1904, nr. 594
  • Aftenposten, 1904, nr. 598
  • Aftenposten, 1904, nr. 636
  • Aftenposten, 1904, nr. 650
  • Lund, H., i Dagbladet, 26.10.1904
  • Aftenposten, 1905, nr. 249
  • Aftenposten, 1907, nr. 250
  • Aftenposten, 1907, nr. 522
  • Morgenbladet, 1907, nr. 483
  • Aftenposten, 1908, nr. 30
  • Aftenposten, 1908, nr. 41
  • Aftenposten, 1908, nr. 482
  • Krohg, Chr., i Verdens Gang, 01.09.1908
  • Krohg, Chr., i Dagens Nyt, 19.11.1908
  • Morgenbladet, 1908, nr. 56
  • Aftenposten, 1910, nr. 227
  • Aftenposten, 1910, nr. 747
  • Dagbladet, 1910, nr. 259
  • Dagbladet, 1910, nr. 261
  • Dagbladet, 1910, nr. 281
  • Thornam, A., i Verdens Gang, 11.10.1910
  • Schnitler, C. W., i Aftenposten, 19.10.1910
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 02.11.1910
  • Aftenposten, 1911, nr. 3
  • Aftenposten, 1911, nr. 44
  • Aftenposten, 1911, nr. 610
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 1911, nr. 2
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 1911, nr. 267
  • Dagbladet, 1911, nr. 342
  • Morgenbladet, 1911, nr. 512
  • Social-Demokraten, 1911, nr. 3
  • Social-Demokraten, 1911, nr. 209
  • Krohg, Chr., i Dagens Nyt, 04.01.1911
  • Morgenbladet, 05.01.1911
  • Söderhjelm, W., i Aftenposten, 05.04.1911
  • Aubert, A., i Aftenposten, 04.09.1911
  • Thommessen, R., i Verdens Gang, 05.09.1911, (ill.)
  • Thornam, A., i Verdens Gang, 09.09.1911
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 05.02.1912
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 30.09.1912
  • Aftenposten, 07.02.1912
  • Aftenposten, 01.10.1912
  • Aftenposten, 01.03.1913
  • Aftenposten, 16.03.1913
  • Aftenposten, 23.05.1913
  • Morgenbladet, 23.05.1913
  • Social-Demokraten, 23.05.1913
  • Tidens Tegn, 24.05.1913
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 25.05.1913
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 22.01.1914
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 16.05.1914
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 10.06.1914
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 04.12.1914
  • Aftenposten, 22.01.1914
  • Aftenposten, 12.04.1914
  • Aftenposten, 12.05.1914
  • Aftenposten, 24.05.1914
  • Aftenposten, 10.06.1914
  • Aftenposten, 02.12.1914
  • Verdens Gang, 22.01.1914
  • Verdens Gang, 09.06.1914
  • Verdens Gang, 06.12.1914
  • Tidens Tegn, 22.01.1914
  • Tidens Tegn, 05.04.1914, (ill.)
  • Tidens Tegn, 19.12.1914, (ill.)
  • Morgenbladet, 22.01.1914
  • Morgenbladet, 28.01.1914
  • Morgenbladet, 09.06.1914
  • Norske Intellingenssedler, 22.01.1914
  • Norske Intellingenssedler, 15.05.1914
  • Norske Intellingenssedler, 11.06.1914
  • Dagspalte, 22.01.1914
  • Nidaros, 22.01.1914
  • Bergens Aftenblad, 22.01.1914
  • Morgenposten, 22.01.1914
  • Social-Demokraten, 22.01.1914
  • Ørebl., 22.01.1914
  • Ørebl., 15.07.1914
  • Bergens Tidende, 22.01.1914
  • Arbeidet, 22.01.1914
  • Kongsberg Tidende, 23.01.1914
  • Hordalands Folkebl., 26.01.1914
  • Berg, L. W., i Morgenposten, 15.05.1914
  • Wentzel, K., i Verdens Gang, 26.05.1914
  • Haug, K., i Social-Demokraten, 04.06.1914
  • Hamar Stiftstidende, 27.07.1914
  • Husmoderen, 01.08.1914
  • Aftenposten, 24.01.1915
  • Aftenposten, 22.04.1915
  • Aftenposten, 10.07.1915
  • Aftenposten, 14.07.1915
  • Aftenposten, 05.10.1915
  • Aftenposten, 07.12.1915
  • Verdens Gang, 25.01.1915
  • Svarstad, A. C., i Aftenposten, 21.02.1915
  • Tidens Tegn, 25.02.1915
  • Tidens Tegn, 15.04.1915, (ill.)
  • Tidens Tegn, 16.08.1915, (ill.)
  • Norske Intelligenssedler, 15.04.1915
  • Ørebl., 17.07.1915
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 12.10.1915
  • Engelhart, D., i Morgenbladet, 13.11.1915
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 25.10.1916
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 10.12.1916
  • Krohn, A., i Aftenposten, 1919, nr. 635
  • Aftenposten, 24.02.1919
  • Sartz, O., i Kragerø Blad, 19.11.1919, (ill.)
  • Verdens Gang, 01.12.1920
  • Morgenposten, 02.12.1920
  • Nationen, 03.12.1920
  • Johnsen, P. Rosenkrantz, i Aftenposten, 1924, nr. 577
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 05.02.1924
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 07.10.1924
  • Aftenposten, 04.10.1924
  • Tidens Tegn, 04.10.1924, (ill.)
  • Haug, K., i Aftenposten, 07.10.1924
  • Gauguin, Pola, i T. Tegn, 07.10.1924
  • Morgenposten, 11.10.1924, (ill.)
  • Gjøe, M., i Morgenposten, 22.02.1929, (ill.)
  • Brekke, T., i Dagbladet, 08.04.1939, (ill.)
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 09.05.1941, (ill.)
  • Svedfelt, T., i Aftonbl., 22.03.1942, (ill.)
  • Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 02.11.1944
  • Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 24.01.1945, (ill.)
  • Bakken, O. O., i Nationen, 13.01.1951
  • Johannesen, O. Rønning, i Morgenavisen, 17.12.1952
  • Aftenposten, 24.03.1953, (ill.)
  • Hølaas, O., i Dagbladet, 12.03.1957
  • Hølaas, O., i Dagbladet, 26.04.1957, (ill.)
  • Hydle, H., i Aftenposten, 24.04.1957, (ill.)
  • Aftenposten, 25.04.1957, (ill.)
  • Verdens Gang, 26.04.1957, (ill.)
  • Verdens Gang, 29.04.1957, (ill.)
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 27.04.1957, (ill.)
  • Nordrå, O., i Morgenbladet, 27.04.1957
  • Morgenposten, 27.04.1957
  • Aas, A. J., i Aftenposten, 03.05.1957
  • Begby, S., i Fredriksstad Blad, 07.08.1963, (ill.)
  • Enggrav, E., i Telemark Arbeiderblad, 18.01.1964
  • Kleivan, K., i Verdens Gang, 18.01.1964
  • Hølaas, O., i Østlandspalte, 20.01.1964, (ill.)
  • Nationen, 20.01.1964
  • Moe, O. H., i Aftenposten, 21.01.1964
  • Morgenposten, 21.01.1964, (ill.)
  • Hølaas, O., i Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 21.01.1964, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 27.01.1964
  • Durban, A., i Morgenposten, 29.01.1964, (ill.)
  • Anker, P., i Arbeiderbladet, 29.01.1964
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 30.01.1964, (ill.)
  • Malmanger, M., i Dagbladet, 31.01.1964
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 31.01.1964
  • Kyllingstad, S., i Nationen, 31.01.1964, (ill.)
  • Bygdep., 07.12.1965
  • Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 07.12.1965, (ill.)
  • Thomsen, P., i Stavanger Aftenblad, 27.04.1974, (ill.)
  • Hygen, J. B., i Vårt Land, 18.11.1975, (ill.)
  • Andenæs, U., i Morgenbladet, 18.12.1975, (ill.)
  • Flor, H., i Dagbladet, 20.12.1975
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 23.12.1975, (ill.)
  • Hohle, P., i Oppland Arbeiderblad, 05.01.1979
  • Sørli, E., i Kragerø Blad, 18.08.1979, (ill.)
  • Throndsen, L., i Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 24.05.1980, (ill.)
  • Bugge, E. M., i Aftenposten, 02.06.1980, (ill.)
  • Beer, D., i Nationen, 03.06.1980, (ill.)
  • Flor, H., i Dagbladet, 24.07.1980, (ill.)
  • Harr, K. E., i Nordlandspalte, 17.09.1980, (ill.)

Arkivalia

  • Brevsamling nr. 1, 16, 32, 48, 53, 90, 100, 105, 140, 143, 153, 192, 193, 201, 209, 212, 234, 253, 286, 290, 436, 449, 490, 603, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Mauskript 4 2449, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • ms.fol. 2088 3:a, 2238, 3488, 3578, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv