Liv og virksomhet

W. var en av sin tids mest særpregete kunstnere, aktivt skapende i 70 år. Han vokste opp på Lysaker i et miljø av kunstnere og vitenskapsmenn. Den såkalte Lysaker-kretsens norsk-nasjonale, men samtidig vidsynte kosmopolitiske innstilling satte sitt preg på ham. Sin første tegneundervisning fikk han av faren, som krevde en streng kunstnerisk form bygd på grundig naturstudium. W. var mer opptatt av det spontant uttrykksfulle enn av det korrekte og beholdt sin steile selvstendighet og kunstneriske uavhengighet. Med sin myndige undervisning og sin dype kjærlighet til norsk natur, til bygdekultur og gammel folkekunst, kom faren likevel til å få avgjørende betydning for sønnens utvikling. I gutteårene fulgte W. sin far på hans studiereiser rundt i norske bygder, senere til Frankrike. Alt som 13-åring begynte han å skjære sine første relieffer i tre etter egne tegninger. Det var naturmotiver, fugler og andre dyr, blomster og bladrike trær som senere ble bemalt i sterke farger, gjerne rødt, blått og gull. De vitner om en dyktig kompositør, en nesten barnlig spontan naturbegavelse med en overdådig fantasi. Relieffene representerte noe nytt, selv om impulsen fra vennen og veilederen Oluf Wold-Tornes dekorative arbeider er åpenbare.

Hovedverkene fra denne første fase av hans produksjon er fire skapdører i mahogny til Thorstein Laurins samling i Stockholm og et større relieff, Reinsdyrene på fjellet, til Halfdan Mustads spisestue på Fornebo. Begge arbeider er utført kort før 1. verdenskrig. W.s produksjon fra disse årene omfattet også oljemalerier, pasteller, akvareller, tegninger, raderinger, litografier, bokkunst, møbler, glassmalerier, mønstre til billedtepper og broderier, samt keramikk, senere også fajanse. I 1914 deltok den 21-årige W. i De 14s paviljong på jubileumsutstillingen på Frogner med 7 trerelieffer og en rekke dekorative utkast. Samtidig var han representert på utstillingens avdeling for dekorativ kunst med to glassmalerier og flere tegnede forstudier, dessuten i husflidsavdelingen med et veggteppe. W. fortsatte i noen år å skape etter de samme idealer som preget hans tidlige ungdomsarbeider. I perioden før 1920 utførte han flere dekorative oppgaver, bl.a. 5 malerier til Dr. Frølichs barneklinikk, Oslo. Det var halvt stiliserte felter med landskaper, dyr, barn og blomster. Han malte også to fresker med dyremotiver til Ila skole, Oslo, og skar et stort trerelieff med geiter som mange år senere ble innkjøpt til Stein skole, Nes på Romerike. W. følte et sterkt behov for nye impulser, og i 1920 drog han til Paris. Årene der ble i kunstnerisk henseende en kampfylt overgangstid hvor helt nye sider ved hans talent var i emning. Han begynte å male hos Othon Friesz, men trivdes ikke og gikk snart over til å modellere med émile Bourdelle. Her var han elev tre vintre, det siste året sammen med vennen Rolf Lunde, som gav ham verdifulle impulser. Som et direkte resultat av denne undervisningen skapte han de karakterfulle, stramt formede hodene av Erik Werenskiold (kleberstein 1921/24, Vår Frelsers gravlund, Oslo og bronse 1933, ett eks. Nasjonalgalleriet, Oslo) og Fridtjof Nansen (bronse 1922, ett eks. Nobelinstituttet). Begge er bygd opp i klare plan, men det sistnevnte er mer skissemessig i overflatebehandlingen. Etter at W. i 1923 brøt opp fra Paris, fullførte han bl.a. 8 store lerreter til Aker sykehus med motiver fra folkeeventyrene og en freske i livsforsikringsselskapet Frams bygning i Oslo. Han følte nå at han måtte arbeide helt uavhengig av faren, og fra 1926 og i flere år fremover var han bosatt i Volda. Der hadde også Hugo Lous Mohr slått seg ned, og kontakten med ham ble av stor betydning for W. På Sunnmøre konsentrerte han seg om figurmaleriet. Med bygdas egne folk som modeller skapte han en rekke monumentalt forenklede komposisjoner, friskt og direkte oppfattet, mer realistiske enn hans tidligere bilder og likevel med nasjonalromantiske undertoner. Blant dem er hovedverk i hans produksjon som Kyrkelyden i Volda (1927), Salmen (1928) og Småbrukerfamilie (1927, Trøndelag Kunstgalleri) med en litt kluntet tegning, grovt tiløkset form og pastose fargelag. Senere fulgte beslektede malerier som Felespilleren Jørgen Tjønnstaulen (1933, Nasjonalgalleriet) og Myrvangfolket (1934). Fra en reise til Grønland i 1930 hentet han motiver til noen av sine mest uttrykksfulle landskapsmalerier.

W. hadde nå bosatt seg i Bærum for godt. Somrene ble ofte tilbrakt i Telemark, og under 2. verdenskrig kjøpte han et sted i Åmot. I 1933 fullførte han de første forarbeidene til ett av sine hovedverk, bronsedørene til Oslo domkirke. Det var 9 robust utførte trerelieffer bygd over Bergprekenens saligprisninger, malt i rødt, grønt og gult. To av dem, Sæle dei som er fattige i aand og det stramt komponerte Sæle dei som er forfylgde, tilhører Nasjonalgalleriet, Oslo. Disse fargestrålende utkastene med sine kraftig ornamenterte omramminger ble senere av holdbarhetshensyn omarbeidet og i 1937 støpt i bronse. Dørene kom på plass året etter. Noe av arbeidets karakter og uttrykksstyrke var imidlertid gått tapt. I 1939-40 hugde W. flere utkast til ny dør til domkirkens inngang på sydsiden, den såkalte kongeinngang, blant dem Sjå til himmelens fugler (Lillestrøm videregående skole). Spontant, men samtidig behersket, tok han her opp igjen sine motiver fra ungdomsårene, skogens myldrende liv, trær, dyr og blomster. I 1958 lagde han et nytt utkast til kongedør, Livet i skogen (St. Olaf's College, Minnesota). Et siste utkast, Menneskesønnen er ensom, ble utført så sent som i 1967.

Til konkurransene om utsmykking av Oslo Rådhus hadde W. sendt inn utkastet Odin og Mime, en rytterstatue og et relieff som var tenkt til fasaden. Under krigen begynte han med sitt mest omfangsrike arbeide, Yggdrasilfrisen, til veggene i Rådhusets borggård. Det var 16 polykrome trerelieffer med motiver fra norrøn mytologi. Utkast til relieffene ble først modellert i leire og støpt i gips. Et prøvefelt ble deretter utført i granitt og montert i 1943 (senere oppsatt på Huseby skole). Lyset viste seg imidlertid å være for svakt for dette materialet. W. gikk så i gang med å hugge de svære feltene (220x230 cm) i limte dekksplanker av furu. Relieffet er usedvanlig høyt, opp til 25 cm. Dette hovedverk i W.s produksjon, som først ble fullført et stykke ut i 1950-årene, er av noe ujevn kvalitet. Enkelte relieffer har fått en litt for illusjonistisk karakter. Men de mest vellykte feltene som Nidhogg, Odin på Sleipner

og Hjortene beiter i løvet på Yggdrasileiken er preget av en frodig ornamental form. Samtlige arbeider har en rik og festlig polykromi som sammen med den suverent frie utførelsen og den opprinnelige uttrykkskraften gir arbeidene en så overbevisende helhetsvirkning at innvendinger av formal art må vike.

Etter Volda-perioden ble bibelske emner et sentralt motiv i W.s produksjon. I 1930 skar han sin første altertavle, Korset i blomstring, til Hornindal kirke. Den er strengt oppbygd, grunnere i relieffet enn hans senere arbeider og med en rik ornamental flatevirkning. Blant en rekke kirkeutsmykninger fra de følgende år er alterskapet til Årdal kirke, Sogn (1934), inspirert av arbeider fra sengotikken, men med W.s umiskjennelige særpreg. Sin største sakrale oppgave fikk W. med altertavlen i Sandefjord kirke (1960-63). Den er et av hans mest originale arbeider, skåret i mahogny og omfatter 17 felter med motiver fra Kristi liv og lidelseshistorie. Her kommer kraften og den opprinnelige styrken i W.s kunst klart til uttrykk samtidig som han i disse ekte naive feltene nådde fram til en storlaten forenkling. Overflatebehandlingen er grov og uflidd. Innenfor nordisk kunst har verket bare sitt motstykke i Bror Hjorths kirkelige treskjærerarbeider. Senere førte W. den forenklede stilen fra altertavlen i Sandefjord kirke videre i retning av det primitive. Det gjelder relieffet Et glimt av himmelriket (1966) og i enda høyere grad en altertavle i tre felter: Getsemane, Fader tilgiv dem og Himmelfart (1967, Nærlandsheimen). Helt til få år før sin død fortsatte W. å utføre polykrome trerelieffer, men nå i mindre format. Som eldre malte han også en rekke bilder med frodige blomstermotiver.

Det er i W.s raderinger man merker den tydeligste innflytelsen fra faren. Mens han bare arbeidet med grafikk i sine unge år, var W. hele sitt liv en ivrig tegner. En rekke vignetter fra de tidlige år vitner om hans rike dekorative talent. Blant hans mange portrettegninger kan fremheves kulltegningen av hans hustru fra 1924. W. var blant de kunstnere som illustrerte nyutgaven av våre folkeeventyr fra 1936. Fra hans eldre år stammer en rekke gren- og blomstertegninger. Innen anvendt kunst kom kanskje W.s frodige skaperevne best til uttrykk i glassmaleriene og keramikken. Som ung arbeidet han i en periode i Andreas Schneiders verksted hvor han laget fat og platter med en kraftig tegnet dekor. Som eldre utførte han en rekke keramikkrelieffer, særlig med dyremotiver. Gerhard Munthes, Erik Werenskiolds og Oluf Wold-Tornes nasjonalt dekorative bestrebelser ble først fullført gjennom W. Mens de tre eldre kunstnerne skilte skarpt mellom sitt staffelimaleri og sine dekorative arbeider, eksisterer det ikke noe slikt skille hos W. På en original og personlig måte videreførte og fornyet han tradisjonen fra de gamle kirke- og bondekunstnerne. Hans betydeligste bidrag til norsk kunst er de polykrome trerelieffene. Det er fremfor alt i dem han maktet å uttrykke alt det han hadde på hjertet. Her utfoldet hans sterkeste egenskaper seg i stadig mer suveren frihet: fantasien og fabuleringsgleden, sansen for det rytmiske, ornamentale og dekorative.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • 1918 med Elisabeth (beth) Mathilde Schram

Utdannelse

Elev av Erik Werenskiold og Oluf Wold-Torne; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1910-13 og 1915-18 under Johan Nordhagen, Jørgen Berner og Theodor Wilberg; elev av Othon Friesz, Paris 1922, émile Bourdelle samme sted 1920-22.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Conrad Mohrs legat 1920, -21; Studiereiser til Paris 1911; Paris og Provence 1913; Grønland 1930; Italia 1931; Egypt ca. 1950; USA 1957; Hellas ca. 1960; Studieopphold i Paris 1920-23.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Norsk Billedhuggerforening, formann 1949-53; Foreningen Norske Grafikere; Unge Kunstneres Samfunn; Medlem Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1936-41, 1945-46; varamann til direksjonen, Kunstnernes Hus, Oslo 1930-36; medlem Tilsynsrådet for Oslos utseende 1950-årene; jurymedlem konkurransen om Krohg, C.-monument 1953 og Nasjonalmonument 1957.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie i minnemyntkonkurranse 1914; 1. premie i julekortkonkurranse arrangert av kunstforlaget Mittet & Co. 1914; 2. premie i Kværner Ovnstøperis konkurranse 1920; premie i konkurranse om Eidsvoll-monument 1926 sammen med Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson; innkjøp i Christiania Glasmagasins idékonkurranse om tegninger til moRderne glass med gravert dekor 1926; 2. premie i konkurranse utsmykning av Stiklestad kirkes kor 1929; innkjøp i konkurranse kunstnerisk utsmykning av Oslo rådhus 1938; premie i konkurranse Stortingets utsmykning 1959; Statens kunstnerlønn fra 1954; Kongens fortjenstmedalje i gull.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Fresker, Ila skole, Oslo (1917, tapt)
  • Fresker, Dr. Frølichs barneklinikk, Oslo (1918)
  • Trerelieff, Stein skole, Nes på Romerike (1919-20, oppsatt 1937)
  • Hode, Fridtjof Nansen, Nobelinstituttet og Vinderen skole, Oslo, Sjøfartsmuseum, Sandefjord (bronse 1922), i gips på Polhøgda, Lysaker
  • Hode, Erik Werenskiold, Vår Frelsers gravlund, Oslo (kleberstein 1921/24)
  • Freske, Forsikringsselskapet Fram, nå Storebrand Norden, Oslo (1924)
  • Malerier, barneavd., Aker sykehus, Oslo (1924-25)
  • Altertavle, Hornindal kirke (trerelieff 1930). (En kopi av denne utført av presten Jon Johnson og bearbeidet av W. ble oppsatt i Sørkedalen kapell i 1932)
  • Altertavle, kapellet, Gaustad sykehus, Oslo (trerelieff 1931)
  • Hode, Nils Onsager, Kunstindustrimuseet i Oslo og Den norske turistforening (bronse 1934)
  • Altertavle, Harøy kirke, Møre og Romsdal (oljemaleri 1934)
  • Alterskap og antemensale, Årdal kirke, Sogn (tre med utskårne figurer 1934/35)
  • Maleri, Nansenskolen, Lillehammer (1936)
  • Hovedportal med relieffer, Oslo domkirke (bronse, innsatt 1938)
  • Altertavle, Frogner kirkes kapell, Oslo (tre med utskårne figurer 1939)
  • Altertavle, Øvre Saltdal kapell (trerelieff ca. 1939)
  • Frise, Jacobs kirke, Oslo (trerelieff 1939-40)
  • Trerelieffer, Lillestrøm videregående skole (1939 og 1958)
  • Dekorative arbeider, Furnes skole, Ringsaker og Vinjarheimen, Vinje (malt stukk 1930-årene)
  • Altertavle, Oppstad kirke, Sør-Odal (trerelieff, 1941)
  • Relieff (granitt 1943), Huseby skole, Oslo
  • Maleri, Lillestrøm videregående skole (1946)
  • Portrett av Magnus Poulsson, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring (1947)
  • Malte gipsmodeller til trerelieffene i Oslo Rådhus i Tandberg Data, Sophies Minde og Gaustad sykehus, Oslo, Dikemark sykehus, Asker og Bodø sykehus
  • 16 trerelieffer, borggården, Oslo rådhus (1940- og -50-årene)
  • Steinrelieff, Rådhushallen, Oslo (ca. 1950)
  • Keramikkplaketter, M/S Leda (1952)
  • Portrett av Ivar T. Krohn, Odontologisk institutt, Universitetet i Oslo (1953)
  • Portrett av Carl Semb, Ullevål sykehus, Oslo (1955)
  • Krusifiks, Heddal kirke, Telemark (tre, ca. 1955)
  • Trerelieffer, M/S Bergensfjord (1956)
  • Trerelieff, Haugesund rådhus (1956)
  • Trerelieff, Bærum rådhus (1957)
  • Altertavle, Den norske sjømannskirke, San Francisco (trerelieff 1957)
  • Trerelieff, St. Olaf's College, Northfield, Minnesota, USA (1958)
  • Altertavle, Sandefjord kirke (trerelieff 1960-63)
  • Trerelieff, Vardø postkontor (1964)
  • Trerelieffer, M/S Sagafjord (1965)
  • Altertavle, Nærlandsheimen, Rogaland (trerelieff 1967)
  • Antemensale, Nesland kirke, Vinje
  • Trerelieff, Hjemmet for døve, Andebu, Vestfold.
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Rasmus Meyers Samlinger
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Christianssands Faste Galleri
  • Sjøfartsmuseum, Sandefjord
  • Waldemarsudde, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Arkivmuseum, Lund
  • Innkjøpt av Riksgalleriet
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Bryne Kunstforening

Illustrasjonsarbeider

  • Årsmappe Norsk Forening for Grafisk Kunst 1911
  • Juleroser, København 1916, [upag.]
  • K. Hamsun: Pan. Af Løitnant Thomas Glahns Papirer, København og Kristiania 1919
  • P. C. Asbjørnsen og J. Moe: Samlede eventyr. Norske kunstneres billedutgave, Oslo 1936, bd. 2 og 3
  • Hagen, I. Refling: Den gamle pioner, Oslo 1937
  • Nordahl Rolfsen: Lesebok, 6 bindsutg. med rettskrivning av 1938, Oslo 1939, bd. 1 og 2
  • Hustavler for mor og barn, utg. av Folkehelseforeningen og livsforsikringsselskapet Idun, Kristiania [u.å.]

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1926-1927
  • Høstutstillingen, 1930-1935
  • Høstutstillingen, 1939-1940
  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1947
  • Høstutstillingen, 1950
  • Høstutstillingen, 1951
  • Høstutstillingen, 1953-1954
  • Høstutstillingen, 1956
  • Høstutstillingen, 1958
  • Høstutstillingen, 1964
  • Høstutstillingen, 1972
  • Sort-hvidtutst., 1912
  • Sort-hvidtutst., 1913
  • Utst. av anvendt kunst, 1913
  • De 14, Jubileumsutstillingen i 1914
  • Kunst i skolen, 1915
  • Ny norsk keramikk, 1918
  • Landsutst., 1930
  • Jubileums utst., 1931
  • Jubileums utst., 1951
  • Jubileums utst., 1961
  • Norsk skulptur, 1934
  • Eventyrtegninger, 1936
  • Norske eventyrtegninger, 1937
  • Originaltegninger til Nordahl Rolfsens lesebok, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Illustrasjon av bøker, 1940
  • Billedhuggertegninger, 1941
  • Skulpturutst., 1950
  • Utstillingsrevy 1930-50, 1950
  • Den illustrerte norske bok 1900-1950, 1950
  • Norsk kunst fra Edv. Munch til i dag, 1954-1955
  • Utkastene til Stortingets utsmykning, 1959
  • Norske Grafikere 40 år, 1960
  • Jubileumsutst., 1961
  • Vår skulptur i dag, 1962
  • Von der Lippes verksted, 1963
  • De 14 femti år etter, 1964
  • Norsk Billedhuggerforenings skulpturutst., 1967
  • Norsk skulptur i dag, 1968
  • Kunst i bøker, 1976
  • Jubileumsutst., 1980
  • Tema tre, 1984
  • Norsk utst., 1912
  • Skandinavisk vandreutstilling, 1912-1913
  • Norsk utst., 1915
  • Norsk utst., 1917
  • Nordisk konst, 1923
  • Internasjonal grafikkutst., 1927
  • Unionalen, 1927
  • Unionalen, 1928
  • Unionalen, 1931
  • Norsk utst., 1928
  • Barcelona-utst., 1929
  • Nordisk utst., 1929
  • Norsk utst., 1930
  • Norsk utst., 1931
  • Verdensutst. i Paris, 1937
  • Norsk nutidskonst, 1951
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger Helsinki 1950, 1959
  • Norsk utst., 1954
  • Norsk skulptur, 1972
  • Norsk kunst, 1975

Portretter

  • Portretter utført av Erik Werenskiold: Tegning (1893) gjengitt i Aftenposten 16.10.1962
  • Tegning (1893, Nasjonalgalleriet, Oslo), akvarell (1894) og tegninger (1900 og 1920) gjengitt i Østby, L.: Erik Werenskiold, Oslo 1977, s. 180, 182-83, 258
  • Tegninger (1898/99 og 1912/13) gjengitt i Parmann, Ø.: Dagfin Werenskiolds trerelieffer, Oslo 1967, s. 15, 18
  • Maleri (1899, Nasjonalgalleriet, Oslo) gjengitt i Svedfelt, T.: Erik Werenskiold, Oslo 1947, [upag.]
  • Maleri (1906-09, Nasjonalgalleriet, Oslo) gjengitt i Nordelbingen, Heide in Holstein 1965, bd. 34, s. 211
  • Tegning (1911) gjengitt i Mæhle, O.: Streiftog og glimt, Oslo 1960, s. 22
  • Maleri (1917, Waldemarsudde, Stockholm) gjengitt i Revold, R.: Norges billedkunst, Oslo 1953, bd. 2, s. 139
  • To litografier (Trøndelag Kunstgalleri). Portretter utført av andre: Tegning utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Urd, Kristiania 1917, s. 102
  • Maleri utført av Hugo Lous Mohr (1926-27) gjengitt i Revold, R.: Norges billedkunst, Oslo 1953, bd. 2, s. 159
  • Tegning utført av d.s. (1927, Nasjonalgalleriet, Oslo) gjengitt i Østby, L.: Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, Oslo 1963, pl. 92
  • Byste (bronse 1929) utført av Vaa, Dyre, i marmor utstilt Høstutstillingen 1930
  • Tegning utført av Randi Monsen (1950) gjengitt i Arbeiderbladet 11.3.1950
  • Selvportrett (tegning, 1951) gjengitt i Revold, R.: Norges billedkunst, Oslo 1953, bd. 2, s. 159
  • Tegning utført av Anne Raknes (1962) gjengitt i Arbeiderbladet 13.10.1962
  • Tegning utført av Hugo Lous Mohr (1963) gjengitt i Parmann, Ø.: Dagfin Werenskiolds trerelieffer, Oslo 1967, s. 21
  • Byste (gips) utført av Gunnar Janson gjengitt i Statens 80. kunstutstilling, katalog Kunstnernes Hus, Oslo 1967
  • To tegninger utført av Salo Grenning (Pedro) gjengitt i Verdens Gang 7.10. og 16.10.1967
  • Tegning utført av Rolf Lunde gjengitt i Aftenposten 23.3.1925
  • Tegning utført av Birger Lundqvist gjengitt samme sted 14.5. 1952
  • Tegning utført av Hans Bendix gjengitt i Schulerud, M.: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 446

Eget forfatterskap

  • Trearbeidene mine, Folkekunst, 1946, s. 45-46 (ill.)
  • Rådhuset i Oslo, 1952, bd. 2, s. 151-53
  • Den yngste, De 14 femti år etter, 1964, s. 14-15 (ill.), katalog Oslo Kunstforening
  • Norske kunstnere om Rasmus Meyers Samlinger, Kunst og Kultur, 1966, s. 197-98
  • Dagfin Werenskiold og Rolf Lunde. Kåseri holdt i Lillehammer Bys malerisamling, 10.03.1971
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 136-46 (ill.)

Litteratur

  • Norske malere, 1912, s. 47 (ill.), utg. av Kunstnerforbundet i Kristiania
  • De 14, 1914, omslag (ill.), s. 3, 22-23, 49-50, katalog Jubileumsutst.
  • Samtiden, 1914, s. 104
  • i Svenska Slöjdföreningens Tidskrift, 1914, s. 151-56 (ill.)
  • Norsk tidsskrift for haandverk og industri, 1915, s. 12-13 (ill.)
  • Norwegian Ex Libris, 1917, [upag.] (ill.)
  • Urd, 1917, s. 102 (ill.)
  • Urd, 1936, s. 911-14 (ill.)
  • Urd, 1939, s. 1140 (ill.)
  • Krig og fred, 15.03.1917, (ill.)
  • Ny norsk keramik, 1918, s. 14, etter s. 16 (ill.), En orientering utgitt av Foreningen Brukskunst
  • Foreningen Brukskunst årbok 1918-1919, 1919, s. 9, 54 (ill.)
  • Byggekunst, 1918-1919, s. 8
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 151-52 (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 83, 101-02 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 43
  • Byggekunst, 1926, s. 21
  • Byggekunst, 1927, s. 41
  • Byggekunst, 1929, s. 108-10 (ill.)
  • Byggekunst, 1953, s. 39, 41 (ill.)
  • Norges Jubilæumsutstilling 1914. Officiel beretning, 1924, bd. 2, s. 418, 434
  • Nordisk konst. Danmarks og Norges konst från 1880 till 1925, 1925, s. 261, 263-64, 365 (ill.)
  • Kunsten og den gode form, 1927, s. 290, 293, 296-98 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, s. 379, 382-83, 595-96, 618, 624, 628 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1928, bd. 24, s. 937-38
  • The Studio, 1928, bd. 96, s. 434 (ill.)
  • Moderne norsk veggmaleri, 1928, s. 110-12, 135-36 (ill.)
  • Samtida konst i Norge, 1929, register (ill.)
  • Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, 1930, s. XXV, 95 (ill.)
  • Hvem er hvem?, 1930-1973
  • Konstrevy, 1930, s. 142
  • Konstrevy, 1936, s. 179-80, 182 (ill.)
  • Konstrevy, 1937, s. 208
  • Konstrevy, 1938, s. 232
  • Konstrevy, 1940, s. 28-30 (ill.)
  • Konstrevy, 1941, s. 11, 44-46 (ill.)
  • Konstrevy, 1950, s. 176-77, 191 (ill.)
  • Oslo Illustrerte, 1931, nr. 41, s. 6 (ill.)
  • Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, 1936, s. 187, 213
  • Nasjonalgalleriet, Oslo gjennem hundre år, 1937, register
  • i Ord och Bild, 1937, s. 332-33
  • Bergens kunstforening 1838-1938, 1938, s. 150, 191
  • Vem är vem i Norden, 1941, s. 907
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., 1942, bd. 35, s. 390
  • Norsk skulptur gjennom hundre år, 1942, s. 84-85, 118 (ill.)
  • Telemark i norsk malerkunst, 1942, s. 110-11 (ill.)
  • Norges kunst, 1942, s. 366-67, 382 (ill.)
  • Dagfin Werenskiold 1892-1942, Kunst og Kultur, 1942, s. 35-56 (ill.)
  • Dagfin Werenskiold. Ni trerelieff med fargar, 1943, (ill.), Dikt av
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, 1944, s. 284 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, 1956, s. 279, 281 (ill.)
  • Norske mødre, 1945, s. 137 (ill.)
  • Kvinneportretter i norsk malerkunst, 1945, register s. [94] (ill.)
  • Årbok for Glåmdalen 1945, 1946, s. 72 (ill.)
  • Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900-1919, 1946, register
  • Norge som malerne så det, 1947, s. 165, ill. nr. 63
  • Moderne norsk kunst, 1948, s. 22-23 (ill.)
  • Rolf Lunde, 1948, s. 8, 10
  • i Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, 1948, del 1, s. 47, 99, 101 (ill.)
  • Gudbrandsdalen og malerne, 1948, s. 113, 128, [160] (ill.)
  • Kunsten idag, 1948, hefte 7 s. 28
  • Kunsten idag, 1950, hefte 13-14 s. 23 (ill. etter s. 45)
  • Kunsten idag, 1954, hefte 29-30 s. 25, [74] (ill.)
  • Kunsten idag, 1959, hefte 50 s. 50
  • Kunsten idag, 1963, hefte 66 s. 43 (ill.)
  • Kunsten idag, 1971, hefte 98 s. 12
  • Rådhuset i Oslo, 1950, bd. 1, s. 212, 215, 230 (ill.)
  • Rådhuset i Oslo, 1952, bd. 2, s. 151-63, [208-09] (ill.)
  • i Dansk Kunsthaandværk, 1951, s. 90-91 (ill.)
  • Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, 1952, s. 179-80, 192, 197, pl. 47
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 139, 154-59, 425-26 (ill.)
  • i Folkekunst, 1953, nr. 2, s. 6-7 (ill.)
  • Trondhjems Kunstforening 1845-1945, 1955, register (ill.)
  • Hornindal kyrkja 100 år 1856-1956, 1956, s. 33, 35 (ill.)
  • Bud og hilsen, 1958, nr. 1, omslag, s. 3-5 (ill.)
  • i Kunst, 1959, s. 8, 10 (ill.)
  • Streiftog og glimt, 1960, register (ill.)
  • Norsk kunstnerliv, 1960, register (ill.)
  • Oluf Wold-Torne, 1961, s. 73, 92, 107, 114, 126
  • Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. XXVI, XXVII, pl. 88, 92, biografiske opplysninger x
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, register bd., 1963, s. 387
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, register (ill.)
  • Sørkedalen kirke og skole jubilerer, 1965, s. 32-33
  • Dagfin Werenskiolds trerelieffer, 1967, (ill.)
  • i Norsk kunst i dag, 1967, register
  • Årdal kyrkje 100 år 1867-1967, 1967, s. 17-19 (ill.)
  • Dagfin Werenskiold, Kunsten idag, 1967, hefte 98, s. 4-23 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 32-33 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 63, 125
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 127, 131
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 133-35 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 166-67, 171, 188
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 278
  • Norsk skulptur i femti år, 1969, register (ill.)
  • Norwegische Skulptur. Norwegian Sculpture, 1969, register (ill.)
  • Dagfin Werenskiold. A great sculptor in wood, American-Scandinavian Review, 1969, s. 12-24 (ill.)
  • Medlemsblad for de norske diakoners broderforbund, 1969, s. 34 (ill.)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, 1969, bd. 5, s. 113
  • Lillestrøm gymnas 1955-1969, 1970, omslag, s. 67-68 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 26, 141, 258
  • Sandefjord Bymuseum Årbok 1971, 1971, s. 7, 12 (ill.)
  • De norske Matisse-elevene, 1972, register
  • Oppstad kirke, 1974, s. 44, 47 (ill.)
  • Telemark. Bygd og by i Norge, 1975, s. 266
  • Årbok for Romerike Historielag 1975, 1975, s. 121
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 694
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1977, bd. 18, s. 439-45
  • Norges kunsthistorie, 1977, s. 179, 189, 205, 229, pl. 97
  • De unge kampår, 1979, s. 85, 99, 117, 121
  • Kunstnernes Hus 1930-1980, 1980, s. 52, 192, 228 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 558 (ill.)
  • Hornindal kyrkje 125 år 1856-1981, 1981, s. 67-69 (ill.)
  • Den store tradisjon, 1982, register
  • Norges kunsthistorie, 1983, bd. 6, s. 143-45, 278-81, 323, 378 (ill.)
  • i Aftenposten, 07.04.1909
  • i Aftenposten, 02.06.1911
  • i Dagbladet, 26.05.1911
  • i Dagbladet, 30.05.1912
  • i Dagbladet, 25.05.1913
  • Aftenposten, 25.02.1913
  • Aftenposten, 02.05.1914
  • Aftenposten, 03.05.1914, (ill.)
  • Tidens Tegn, 12.05.1914, (ill.)
  • i Dagbladet, 16.05.1914
  • Aftenposten, 01.11.1914, (ill.)
  • i Bergens Tidende, 15.04.1916
  • Aftenposten, 25.05.1916, (ill.)
  • Verdens Gang, 21.02.1917, (ill.)
  • i Aftenposten, 23.02.1917
  • i Dagbladet, 23.02.1917
  • i Dagbladet, 14.10.1918
  • i Morgenbladet, 24.02.1917, (ill.)
  • i Tidens Tegn, 21.09.1918, (ill.)
  • i Morgenbladet, 15.10.1918, (ill.)
  • Tidens Tegn, 22.10.1918, (ill.)
  • Verdens Gang, 27.10.1918, (ill.)
  • i Dagbladet, 06.11.1919
  • Tidens Tegn, 08.11.1919, (ill.)
  • i Social-Demokraten, 13.11.1919, (ill.)
  • i Verdens Gang, 14.11.1919
  • Nationen, 07.10.1922
  • i Verdens Gang, 07.10.1922
  • i Morgenbladet, 07.10.1922
  • i Dagbladet, 15.12.1923, (ill.)
  • i Aftenposten, 08.04.1924, (ill.)
  • Oslo Aftenavis, 20.02.1925, (ill.)
  • i Dagbladet, 23.03.1925, (ill.)
  • Aftenposten, 26.03.1925, (ill.)
  • Aftenposten, 08.01.1926, (ill.)
  • i Tidens Tegn, 28.03.1925
  • i Morgenposten, 31.03.1925, (ill.)
  • Nationen, 31.01.1929
  • i Morgenbladet, 31.01.1929
  • Tidens Tegn, 27.01.1934, (ill.)
  • Dagbladet, 03.06.1935, (ill.)
  • i Dagbladet, 04.06.1935
  • i Dagbladet, 07.06.1935
  • i Aftenposten, 12.06.1935
  • i Aftenposten, 10.11.1937
  • i Arbeiderbladet, 12.11.1937
  • Aftenposten, 13.09.1943, (ill.)
  • Aftenposten, 01.11.1949, (ill.)
  • Aftenposten, 26.09.1952, (ill.)
  • i Verdens Gang, 01.10.1952, (ill.)
  • i Aftenposten, 02.10.1952
  • i Dagbladet, 04.10.1952, (ill.)
  • Haugesunds Avis, 19.02.1954, (ill.)
  • Morgenbladet, 16.02.1956, (ill.)
  • Nationen, 22.06.1957, (ill.)
  • Sunnmørsp., 05.12.1957
  • Arbeiderbladet, 13.10.1962
  • i Aftenposten, 16.10.1962, (ill.)
  • i Vårt Land, 17.06.1963
  • i Aftenposten, 20.06.1963, (ill.)
  • Dagbladet, 09.10.1965
  • i Stavanger Aftenblad, 06.10.1966, (ill.)
  • i Verdens Gang, 07.10.1967
  • Morgenposten, 11.10.1967, (ill.)
  • i Arbeiderbladet, 14.10.1967
  • i Aftenposten, 14.10.1967, (ill.)
  • i Dagbladet, 14.10.1967, (ill.)
  • i Verdens Gang, 16.10.1967, (ill.)
  • i Dagbladet, 21.10.1967
  • Nordlandsp., 09.06.1969, (ill.)
  • Arbeiderbladet, 30.01.1970, (ill.)
  • i Dagbladet, 14.10.1972
  • i Aftenposten, 23.10.1972
  • i Arbeiderbladet, 25.10.1972
  • i Aftenposten, 01.07.1977
  • Romsdals Budstikke, 07.02.1984, (ill.)

Arkivalia

  • Ekspresjonisme-begrepets opprinnelse og forvandling, Universitetet i Oslo, 1981, dr.avh.register
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv