Liv og virksomhet

P. vokste opp i en kunstinteressert familie og viste selv tidlig kunstneriske anlegg. Foreldrene lot ham da slutte i 5. latinklasse, og han ble oppmuntret bl.a. av P. Chr. Asbjørnsen og Hans Gude til å gå kunstnerveien. Sin tegnebegavelse hadde han vist alt under sine første studiereiser i Telemark, og i 1869 fikk han gjengitt noen tegninger av interiører, folketyper og eldre bygninger i Skilling-Magazin og Folkebladet. P.s historiske interesser ble tidlig vakt, og fikk næring gjennom samarbeidet med arkivfullmektigen og historikeren Henrik J. Huitfeldt(-Kaas). I nesten tre år (1868–71) tegnet P. gamle norske segl til verket Norske Sigiller fra Middelalderen (Kristiania 1899–1902). Samtidig gikk han på J. F. Eckersbergs malerskole det siste året Eckersberg levde, og fortsatte om høsten hos Knud Bergslien og Morten Müller. Under et kort opphold på kunstakademiet i København våren 1871 lærte han det danske historiemaleri å kjenne gjennom bl.a. Kristian Zahrtmann, Carl Bloch og Wilhelm Marstrand. Samme høst drog han videre til Karlsruhe, der Hans Gude var professor. Her fikk også Wilhelm Riefstahl betydning for ham med sin strenge, alvorlige kunst, og enda mer historiemaleren Carl Friedrich Lessing, direktør for byens kunstmuseum. Allerede i det tidlige arbeid Lanseknekten (1872), er det historisk stemning. På samme tid tok P. fatt på et emne fra sagatiden, Helga den fagres død, men bildet ble aldri utført. Bestemt på å bli historiemaler kom P. høsten 1873 til München der han fikk Wilhelm Diez som lærer. Diez hadde spesialisert seg på motiver fra Trettiårskrigens tid. Her fullførte P. i juni 1874 sin første historiske komposisjon, Corfitz Ulfeldts død (Nasjonalgalleriet, Oslo, mindre, noe endret replikk svensk privat eie). Samtidig modnet tanken om å male et emne fra Christian 2s historie. Ideen ble først skissert i et brev fra 1873, men skriver seg kanskje fra København-oppholdet i 1871. I litterære kilder som hos den danske historiker Karl Ferdinand Allen og den svenske historiker Anders Fryxell, fant P. fyldige opplysninger, og årene 1874–76 utførte han Christian 2 undertegner dødsdommen over Torben Oxe (Nasjonalgalleriet), et hovedverk i norsk historiemaleri. P. malte studier etter de gamle mestere i Venezia våren og høsten 1875, og inntrykk av veneziansk kunst smelter her sammen med galleristudiene i München. Bildet gjorde P.s navn kjent, og i en rekke mindre arbeider viste han sitt rike maleriske talent. I Under salmesangen (1876 og -80, skisse 1875 i Norske Selskab, Oslo) tok P. opp et motiv som Wilhelm Leibl fem år senere gjorde berømt. Stille liv (1874, Nationalmuseum, Stockholm) viser "en rigtig Bogorm i sit Studerværelse." Mytologiske motiver som Jaktnymfe og Diana (begge 1875) viser P.s dyktighet som aktmaler. Fra historiemaleriet gikk veien naturlig til det religiøse maleri, og i 1876–77 arbeidet P. med den store komposisjonen Bergprekenen (ufullendt og senere oppstykket). Judas Iskariot (1877, Lillehammer Bys malerisamling, privat eie og 1878, Nasjonalgalleriet) ble utført i tre utgaver. Samtidig malte han sin første altertavle Kristus på korset (1877–78, Johanneskirken, Oslo, forsvunnet etter kirkens riving 1928). Det siste året i München og under oppholdet i Norge 1878–79 malte P. stemningsfulle landskaper med gjenklang av Arnold Böcklins patos, ofte med en melankolsk kvinnefigur i forgrunnen som Andante (1879, Ask gård, Ringerike). En rekke portretter fra denne tiden må fremheves: Olav Rusti og G. A. Brun (begge 1875, Bergen Billedgalleri), G. A. Brun (1875, Den Hirschsprungske Samling, København), Hans Heyerdahl (1875, Oslo Bymuseum og Rasmus Meyers Samlinger, Bergen), Maleren H. Phillips (1875), Henrik Ibsen (1875, Studentersamfundet), A. Windmair (1876, Niedersächsisches Landesmuseum, Hannover), Kong Oscar 2 (1877, Militære Samfund), Johan Svendsen (1877, Oslo Håndverks- og Industriforening), Theodor Kjerulf (1877, Norges geologiske undersøkelser, Trondheim). Hovedverkene i P.s portrettkunst er også fra denne tid, Malerinnen Harriet Backer og Malerinnen Andrea Gram (1878, begge Nasjonalgalleriet). En ny epoke i P.s kunst tok til med Italia-oppholdet 1879–83. Leilighetsvis beskjeftiget han seg fremdeles med historiske emner, men lenger enn til skissen kom verken Lucretia Borgia danser ved pave Alexander 6s hoff (1881) eller Slaget ved Svolder (1883). Flere altertavler ble imidlertid bestilt og levert, den viktigste var Hyrdenes tilbedelse (1880–81, Jacobs kirke), kanskje den koloristisk rikeste og mest stemningsfulle av hans i alt tolv kirkelige arbeider. I Italia kom P. i kontakt med moderne strømninger i kunsten, formidlet bl.a. gjennom samværet med den danske maler P. S. Krøyer og inntrykk fra Salonen i Paris 1880, der særlig Bastien-Lepage opptok ham. Hovedverkene fra disse årene er malt med gjennomført realisme i motivvalg og detaljstudium. Komposisjonen er utradisjonell og tilsynelatende tilfeldig, som i Siesta i et osteri (1880, Nasjonalgalleriet), Tre romerske gategutter (1880) og Piazza Montanara (1882–83, Norske Selskab). Mer stilpreget er portrettet av hustruen Nicoline (1882). Det er malt i to versjoner, den ene karakteristisk nok med en kopi av Giorgiones Konsert på veggen bak figuren. Et besøk i Venezia gav som resultat flere lysfylte bilder (Corte delle Mende, Ut mot lagunene, Et møte på Canal Grande, alle 1885). Sommeroppholdet på Skagen i 1883 sammen med norske og danske kunstnere betydde en oppfordring til å gå inn for et naturalistisk friluftsmaleri med folkelige motiver. Men det lyrisk-elegiske drag i hans lynne dukket stadig opp på ny, i f.eks. et sommernattsbilde fra Skagen med fullmånen over hustakene og en beitende ku i klittene, og i enkelte bilder fra sommeren på Sandøy 1884. På Fleskum i Bærum malte han Sommernatt (1886, Nasjonalgalleriet og privat eie), et fulltonende uttrykk for den nye stemningskunst som nå satte inn, samtidig som bildet lyder naturalismens bud om sannhet og natur. Bildet har naturalismens karakteristiske trekk: intimitet, detaljrikdom, nærsynet på motivet, det tilfeldige utsnitt og den høye horisont. Nocturne (1887, Nationalmuseum, Stockholm, mindre utgaver 1887, Nasjonalgalleriet og 1889, Stavanger Kunstforenings Faste Galleri) gjentar landskapsbakgrunnen, men samtidig knytter den nakne kvinnefiguren forbindelsen tilbake til München-tidens mytologiske akter, f.eks. i landskaper som Diana (1875). Solide realistiske bilder fra disse årene er Vaskekoner, Sandvika (1888, Lillehammer Bys Malerisamling), På utkik (1889, Rasmus Meyers Samlinger) og Saueklipping (1892, Trøndelag Kunstgalleri). P.s mange bilder med laksefiskere har motiver dels fra øyene utenfor Sandvika, dels fra Jæren (Laksefiskere, 1889, Lillehammer Bys Malerisamling). I Hardanger fant han ypperlige modeller i Mor Utne (1888, Nasjonalgalleriet) og Magnhild (1888, Rasmus Meyers Samlinger). Det siste bilde er en av P.s mest inntrengende kvinneskildringer. Som portrettmaler nådde P. i disse årene ofte meget høyt, f.eks. Fredrikke Gram og Jonas Lies døtre (begge 1884), Kalle Løchen (1885, Nasjonalgalleriet), Alexander Kielland (1887, Stavanger Kunstforenings Faste Galleri og 1893, Gyldendal Norsk Forlag), Edvard Grieg (1891, Nasjonalgalleriet), Arne Garborg (1894, Nasjonalgalleriet) og Henrik Ibsen (1895). Etter 1900 malte P. en lang rekke portretter for Universitetet og andre offentlige institusjoner, men uten at han nådde opp til sitt tidligere nivå (professorene Bernhard Getz, 1901, Johan Storm, 1907, Ossian Sars, 1915, Axel Holst, 1917, Fredrik Harbitz, 1925 og Kong Haakon 7 (1906, Den Kgl. danske Søoffisersforening, København og 1913, Det Kgl. Slott).

Sitt egentlige historiemaleri avsluttet P. i 1892 med det livfulle og figurrike En aften i Det Norske Selskab 1780 (Norske Selskab). Hovedpersonen Johan Herman Wessel har nettopp diktet sitt "gravskrift" over formannen Ove Gierløw Meyer, som Søren Monrad leser opp. Utover i 1890-årene merkes også hos P. nyromantiske tendenser. Det viser den bevarte skissen til Kvide (1896, Holmenkollen Turisthotel, brent 1914). Romantisk middelalderstemning har Gujamars sang (høsten 1904-mars 1907) bestående av 15 dekorative veggfelter utført for forlagsbokhandler W. Nygaard. Emnet er hentet fra en fransk riddervise som er gjenfortalt på gammelnorsk i samlingen Strengleikar. I 1911 malte P. et annet middelaldermotiv i tre felter til J. B. Stangs villa i Oslo. Motivene er hentet fra folkevisen om Rikeball og Gudbjørg. Etter noen års pause tok P. opp igjen sitt religiøse maleri med Kristus i Emmaus (1887, Kristiansand domkirke) og Kristus i Getsemane (1894, Korskirken, Bergen). Disse to motivene gjentok han flere ganger, det siste så sent som i Narvik kirke 1925. En større og mer krevende oppgave var apsisutsmykningen Kristi himmelfart (1908–09) i Ullern kirke, Oslo.

På nye utenlandsreiser fant P. motiver til en rekke store bilder. I 1896 malte han flere ganger slottsruinen Château d'Arques i Normandie, Gammel borg i Normandie (Nasjonalgalleriet, mindre utgave Det Kgl. Slott), og det stemningsfulle Måneskinn. Arques la Bataille. I Italia laget han dystre kveldsstemninger som Porta San Giovanni, Roma og Kanal i Venezia; i 1903–04 var Pantheon hovedmotivet. I Norge malte P. gjerne bybilder fra Kristiania og Stavanger, blomsterbilder og landskaper fra Sandøy på Jæren (Fra Orre, ruskevær, 1897, Bergen Billedgalleri) og fra Skogstad, Valdres (etter ca. 1900). Men stort sett viser P.s kunst i de siste 30 årene av hans liv en malerisk svekkelse som står i skarp kontrast til den koloristiske fylde og formfastheten i hovedverkene fra 1870- og 80-årene. Han deltok med noen få tegninger i illustreringen av P. Chr. Asbjørnsens Norske folkeeventyr (1879) og i Snorre-utgaven fra 1896–99. I 1905 tegnet P. det norske riksvåpen og -segl. Han deltok i 1910 i konkurransen om fondbilde til Universitetets aula med utkastet Pallas Athene. Hans eneste kjente skulptur er et portrettrelieff av hustruen Nicoline (bronse 1882), utført i marmor av Jacob Fjelde til hennes grav i Roma.

P. fikk tidlig en sentral posisjon i samtidens norske kunst. Som den første i sin generasjon ble han representert i Nasjonalgalleriet. Helt fra 1875 virket P. som lærer, først i München og senere i perioder i Norge. I München fikk han spesielt stor betydning for sine kvinnelige malerkolleger, bl. dem Harriet Backer og Kitty Kielland. I 1879 ble han tilbudt et professorat i München, men avslo. P. var de unge kunstnernes første representant i Christiania Kunstforening og i Nasjonalgalleriet, og han ble meget benyttet som jurymann, utstillingsarrangør og rådgiver. Da han høsten 1885 hadde flyttet til sitt nybygde atelier, gjorde han det til et sentrum i hovedstadens kulturliv. Fra 1897 bodde han like i nærheten av Erik Werenskiold og Gerhard Munthe på Lysaker, hvor han med sine mange kontakter og sitt vennesæle vesen ble et formidlende element som ofte bidrog til å mildne det barske klima i tidens kunstpolitikk og kulturliv. Han skrev meget sjelden offentlig, men hans tallrike brev gir verdifulle bidrag til tidens norske kunsthistorie.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jon Peterssen (1814 - 1880)
  • Anne Marie Andersen (1812 - 1887)

Gift med

  • 1879-1882 med Nicoline Ravn (1850 - 1882)
  • 1888-1928 med Magdalene Kielland (1855 - 1931)

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Christiania 1866–70; Johan Fredrik Eckersbergs malerskole, Christiania 1869–70 (friplass); Knud Bergsliens og Morten Müllers malerskole, Kristiania høsten 1870; kunstakademiet, København under Jørgen Roed våren 1871; kunstakademiet, Karlsruhe under Ludwig Des Coudres, Wilhelm Riefstahl og Hans Gude oktober 1871-oktober 1873; kunstakademiet, München under Wilhelm Diez oktober 1873-nyåret 1875.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1873; Studiereiser i Norge 1868; Telemark 1869; Hallingdal og Gudbrandsdal 1870; Bergen, Sogn og Hardanger 1871; Telemark og Setesdal 1873; opphold i København og Stockholm våren 1871; Karlsruhe 1871–73; reise til Newcastle, London og Paris oktober 1873; opphold i München oktober 1873-september 1878; reiser til Venezia mars-april og oktober 1875; Firenze julen 1876; Paris 1877 og -80; opphold i Roma, Sora og Capri høsten 1879-juni 1883; Norge somrene 1881 og -82; Skagen sommeren 1883; Paris våren 1884; Venezia mars-juni 1885; Antwerpen 1885; Paris 1887 og -89; Normandie 1896; opphold i Roma 1896–97; Rapallo og Roma 1903–04; Venezia, Ravenna, Roma, Napoli og Sicilia våren 1907; Roma april 1913; Cagnes og St. Paul, Provence 1920–21; mange studiereiser i Norge bl.a. Sandøy, Jæren, Stavanger og Valdres.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem fra 1888, formann 1902–06; medlem Nasjonalgalleriets råd 1885–98; styremedlem Christiania Kunstforening 1885–88 og 1894–95; styremedlem Nationaltheatret 1900-26; livsvarig medlem Norske Selskab; Kommissær Verdensutstillingen i Antwerpen 1885 og Paris 1889; jurymedlem norske avd. Paris 1900; München 1901; jurymedlem Høstutstillingen 1903, -07, -10, -12, 1915–16, 1918–19, 1923–24; jurymedlem konkurransen om Abel-monumentet, Oslo 1902; medlem monumentkomiteen for Gustav Vigelands fontene fra 1906; jurymedlem konkurransen om glassmalerier til Trondheim domkirke 1907; medlem komiteen for planlegning av et kunstnerhus i Kristiania fra 1907; medlem komiteen for Camilla Collett-monumentet og Eidsvolds-monumentet 1908.

Priser, premier og utmerkelser

2. medalje München 1876; 2. medalje Verdensutstillingen i Paris 1878; gullmedalje Verdensutstillingen i Paris 1889; R. St. Olavs Orden 1887; K. St. Olavs Orden 1905; ridder Nordstjerne-orden; den bayerske St. Mikaels orden; offiser av den italienske krone-orden og Æreslegionen; kommandør den bayerske krone-orden; medlem det danske kunstakademiet.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Gujamars sang (1904–07), Aschehougs representasjonsbolig, Drammensvn. 99, Oslo
  • Altertavler: Kristus på korset, Johanneskirken, Oslo (1877–78, tapt)
  • Kristus i Getsemane, Vang kirke (1879)
  • Ecce homo, Furnes kirke (1880–81)
  • Hyrdenes tilbedelse, Jacobs kirke, Oslo (1880–81)
  • Ecce homo, Norderhov kirke (1882)
  • Kristus i Emmaus, Kristiansand domkirke (1887)
  • Kristus i Emmaus, Korskirken, Bergen (1894)
  • Kristus i Getsemane, Snarum kirke (1898)
  • Kristi himmelfart (apsisutsmykning), Ullern kirke, Oslo (1904–07)
  • Kristus i Getsemane, Metodistkirken, Stavanger (1924)
  • Narvik kirke (1925)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo (42 malerier, tegninger og radering)
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Skien Kunstforenings Faste Galleri
  • Christianssand Kunstforenings Faste Galleri
  • Oslo Bymuseum
  • Hallingdal Folkemuseum
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Den Hirschsprungske Samling, København
  • Skagens Museum
  • Frederiksborg Slot, Hillerød
  • Niedersächsisches Landesmuseum, Hannover
  • Galleri Uffizi, Firenze
  • Wilstach Collection, Philadelphia
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Militære Samfund, Oslo
  • Studentersamfundet, Universitetet i Oslo
  • Rikshospitalet
  • Ullevål sykehus, Oslo
  • Oslo domkirke

Illustrasjonsarbeider

  • P. Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr, København 1879
  • Norge i det 19. aarhundrede, Kristiania 1900–02, bd. 1–2 (fra P.s skissebok)
  • Snorre Sturlason. Kongesagaer, Kristiania 1899 og 1900
  • Nye Testamentet, Helsingfors 1906

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1882-1888
  • Høstutstillingen, 1890-1892
  • Høstutstillingen, 1894-1895
  • Høstutstillingen, 1897-1900
  • Høstutstillingen, 1902-1905
  • Høstutstillingen, 1910-1919
  • Høstutstillingen, 1922-1928
  • Høstutstillingen, 1977
  • Christiania Kunstforening, 1874
  • Münchener Kunstverein, 1874
  • Münchener Kunstverein, 1876-1877
  • Stockholm Konstförening, 1875-1876
  • Rigsarkivet, Christiania, 1876
  • Akademie Kunstausstellung, Berlin, 1877
  • Kunstnerforeningen Kristiania, 1877
  • Kassel og Stuttgart kunstforeninger, 1877
  • Glaspalast München, 1878
  • Verdensutstillingen i Paris, 1878
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Verdensutstillingen i Paris, 1900
  • Universitetet, Kristiania, 1879
  • München, 1879
  • Wien, 1882
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1881
  • København, 1883
  • København, 1888
  • Bergens Kunstforening, 1884
  • Antwerpen, 1885
  • Berlin, 1886
  • Salonen, Paris, 1887
  • Jahresausstellung, Glaspalast München, 1890
  • Jahresausstellung, Glaspalast München, 1892
  • Münchener Secession, 1893
  • Verdensutstillingen i Chicago, 1893
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1893
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1895
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1898
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1905-1906
  • Verdensutstillingen i Antwerpen, 1894
  • Gal. Arnold, Dresden, 1894
  • Biennale di Venezia, 1895
  • Biennale di Venezia, 1899
  • Biennale di Venezia, 1907
  • Berlin, 1895
  • Berlin, 1896
  • Norsk og svensk maleri, St. Petersburg, 1897
  • Stockholm, 1897
  • Sort- og hvidt utstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1902
  • Nordisk utstilling, Krefeld og Breslau, 1902
  • Berlin, 1902
  • Bergens Kunstforening, 1903
  • Norsk konst, Stockholm, 1904
  • Christiania Kunstforening, 1906
  • Norsk utstilling, København, 1906
  • Norsk maleriutstilling, Keller og Reiner, Berlin, 1908
  • Portrettutstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1910
  • Scandinavian Painting, New York, 1912
  • Glaspalast München, 1913
  • Contemporary Norwegian Art, Chicago, 1913
  • Norsk kunst, Brighton, 1913
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Norsk kunst, Oldham galleri, Liverpool, 1914
  • Norsk målarkonst, Valand, Göteborg, 1915
  • Eldre maleres tidligere arbeider, Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • G. Skamarkens samling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
  • Münchener Malerei 1850–1880, Heinemann, 1922
  • Norwegian Art, Royal Society of British Artists, London, 1928
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Fem mestere fra 80-årene, Oslo Kunstforening, 1940
  • Nordisk kunst i Sverige, kunstakademiet, Stockholm, 1941
  • Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Haag og Brüssel, 1949-1950
  • 150 Jahre Norwegische Malerei, Kiel, 1964
  • Jubileumsutstilling 1814–1964, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1964
  • Norsk kunst i dansk eie, Kunstnerforbundet, Oslo, 1968
  • Norwegian Romantic Landscape 1820–1920, Liverpool, 1976
  • Norwegische Landschaftsmalerei, Bremen, 1977
  • The Art of Norway, vandreutstilling USA, 1979
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norges Tekniske Høyskole, Trondheim, Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo og Stavanger kunstforeninger, 1981
  • Northern Light, Washington, New York og Minneapolis, 1982
  • Nordiskt ljus, Göteborg, 1983

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1902
  • Christiania Kunstforening, 1903
  • Christiania Kunstforening, 1907
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1915
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1922
  • Trondheim Kunstforening, 1915
  • Trondheim Kunstforening, 1922
  • Oslo Kunstforening, 1925
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1936
  • Oslo Kunstforening, 1953

Portretter

  • Tegning utført av Krohg, Chr. (blyant 1873, Nasjonalgalleriet, Oslo andre tegninger av Krohg se Thue, O.: Christian Krohgs portretter, Oslo 1971, s. 236, 246)
  • Selvportrett (olje 1874, Lillehammer Bys malerisamling)
  • Maleri utført av P. S. Krøyer (olje 1875, Lillehammer Bys malerisamling)
  • Selvportrett (olje 1876, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Maleri utført av Hans Heyerdahl (olje 1877, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Tegning utført av P. S. Krøyer (blyant 1881, Den skandinaviske forening, Roma) gjengitt i Kunst og Kultur 1978 s. 195
  • Maleri utført av P. S. Krøyer (olje 1883, Skagens Museum)
  • Kunstnerfrokost (P. til venstre) utført av P. S. Krøyer (olje 1883, Skagens Museum)
  • Eilif Peterssen og Oscar Bjørck maler Georg Brandes (pastell 1883) gjengitt i Madsen, K.: Skagens Malere, København 1929, s. 102
  • Selvportrett (olje 1890, Galleri Uffizi, Firenze)
  • Tegning utført av Krohg, Chr. (blyant 1891, Nasjonalgalleriet, Oslo) gjengitt i Kunstnere 1, Kristiania 1891, s. 51
  • Maleri utført av Erik Werenskiold (olje 1895, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Maleri utført av Laurits Tuxen (olje 1908, Skagens Museum) gjengitt i Madsen, K. samme sted s. 189
  • Tegning utført av Henrik Lund (blyant) gjengitt i Thiis, J.: Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, Kristiania 1912, s. 21
  • Tegning utført av Oscar Lærum gjengitt i Morgenbladet 20.11.1920
  • Tegning utført av øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 16.9.1921
  • Tegning utført av Olaf Gulbransson gjengitt i Nationen 4.5.1922
  • Tegning utført av Kristofer Sinding-Larsen (svartkritt 1925, gjengitt i Oslo Aftenavis 29.12.1928

Eget forfatterskap

  • Abel-Konkurrencen Aftenposten, 07.11.1902
  • Kroningsbilledet, Aftenposten, 13.05.1906

Litteratur

  • Morgenbladet, 14.07.1874
  • Morgenbladet, 02.10.1875
  • Dietrichson, L., Morgenbladet, 29.07.1876
  • Dietrichson, L., Morgenbladet, 30.07.1876
  • Aftenbladet, 09.09.1876
  • Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 23.09.1876
  • Kunstchronik, Leipzig, 1876, nr. 11, s. 612
  • Kunstchronik, Leipzig, 1877, nr. 12 s. 74, 122, 607, 629
  • Kunstchronik, Leipzig, 1878, nr. 13 s. 129
  • Kunstchronik, Leipzig, 1879, nr. 14 s. 619
  • Aftenposten, 24.03.1877
  • Morgenbladet, 12.07.1877
  • Morgenbladet, 13.07.1877
  • Aftenposten, 16.11.1878
  • Aftenposten, 11.01.1879
  • Aftenposten, 26.05.1879
  • Aftenposten, 20.09.1879
  • Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 05.01.1879
  • Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 13.03.1880
  • Krsjnavi, J., Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1880, nr. 15, s. 114
  • Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1882, s. 273
  • Tønsberg, C., Norsk Kunstneralbum, (Kristiania, 1880, (ill.)
  • Norsk Kunstneralbum, (Kristiania, 1881, (ill.), ny rekke
  • Collett, C., Aftenposten, 08.04.1881
  • Collett, C., Aftenposten, 07.06.1881
  • Artistes Scandinaves, Paris, 1881, (ill.)
  • Aubert, A., Morgenbladet, 10.07.1881
  • La Nouvelle Revue, Paris, 02.12.1883
  • Dagen, 28.02.1883
  • Dagen, 13.03.1883
  • Dagen, 18.08.1883
  • Dagen, 26.10.1883
  • Aftenposten, 16.04.1884
  • Verdens Gang, 15.11.1884
  • Lange, J., Billedkunst, København, 1884, s. 512 (ill.)
  • Dagbladet, 13.11.1885
  • Dagbladet, 15.11.1885
  • Dagbladet, 09.12.1885
  • Från Seinens strand, Paris, 1884-1885, bd. 1–2 (ill.)
  • Sinding, H., Dagbladet, 15.02.1885
  • Aubert, A., Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1885, s. 515, 520–24, 573, 579
  • Aubert, A., Kunstnernes femte Høstudstilling, særtrykk Morgenbladet, (Kristiania, 1886
  • Morgenbladet, 21.03.1886
  • Aftenposten, 26.03.1886
  • Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 1886, s. 102
  • Huitfeldt Kaas, H. J., Anker, C. J., Malede Portræter i Norge, (Kristiania, 1886, s. 74, 105, 107, 115, 132, 143
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgaleri, (Kristiania, 1887, s. 45, 51–52, 55
  • Ahnfeldt, A., Europas konstnärer, Stockholm, 1887, s. 444
  • Norsk Haandlexikon, (Kristiania, 1888
  • Ponsonailhe, C., Les Artistes Scandinaves à Paris, Paris, 1889, s. 28
  • Aubert, A., Skilling-Magazin, (Kristiania, 1891, s. 558, 627, 630
  • Krohg, Chr., Kunstnere 1, (Kristiania, 1891, s. 36, 51–52 (ill.)
  • Hjemmets og arbeiderens ven, (Kristiania, 1891, s. 194 (ill.)
  • Kunstchronik, Neue Folge, Leipzig, 1892, s. 54
  • Nyt Tidsskrift. Ny Række, (Kristiania, 1893, bd. 1, s. 528–29, 531
  • Muther, R., Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, München, 1894, bd. 3, s. 312–14
  • Lier, H. A., Kunstchronik, Neue Folge, Leipzig, 1894, s. 481
  • Juleaften, (Kristiania, 1895, (ill.)
  • Juleroser, København, 1895
  • Juleroser, København, 1896
  • Juleroser, København, 1899
  • Juleroser, København, 1903
  • Juleroser, København, 1910
  • Juleroser, København, 1915
  • Juleroser, København, 1927, (ill.)
  • Nordensvan, G., Nordisk Tidsskrift, Stockholm, 1895, s. 506–08, 514
  • Pica, V., L'arte Europea Venezia, Napoli, 1895, s. 55
  • Kielland, A., Familien Kielland, (Kristiania, 1897, s. 102
  • Singer, H. W., Allgemeines Künstler-Lexicon, Frankfurt a.M., 1898, bd. 3, s. 415
  • Pica, V., L'arte mondiale a Venezia, Bergamo, 1899, s. 11 (ill.)
  • Lange, J., Udvalgte Skrifter, København, 1900, bd. 1, s. 224–27 (ill)
  • La Norvège à l'exposition universelle de 1900 à Paris, (Kristiania, 1900, s. 113, 116, 127
  • Norge i det 19. aarhundrede, (Kristiania, 1900, bd. 1, s. 336, 339, 376, 380, 389–90 (ill.)
  • Norge i det 19. aarhundrede, (Kristiania, 1902, bd. 2 s. 45, 108–09, 160–61, 163, 180, 231, 266–67 (ill.)
  • Paulsen, J., Mine Erindringer, København, 1900, s. 94, 126–27, 289
  • Paulsen, J., Nye Erindringer, København, 1901, s. 89
  • Von Boetticher, F., Malerwerke des 19. Jahrhunderts, Dresden, 1901, bd. 2 del 2
  • Von Boetticher, F., Malerwerke des 19. Jahrhunderts, Dresden, 1941, s.246, nyutg.
  • Allers Familie-Journal, (Kristiania, 1902, s. 297 (ill.)
  • Fett, H., Samtiden, (Kristiania, 1902, s. 131–36
  • Morgenbladet, 25.02.1902
  • Dedekam, H., Aftenposten, 27.02.1902
  • Paulsen, J., Erindringer, København, 1903, s. 146
  • Folkebladet, (Kristiania, 1903, s. 240
  • Aftenposten, 17.10.1903
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 30, 40–41, 66–70, 102 (ill.)
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, register
  • Pudor, H., Die bildende Kunst i den skandinavischen Ländern, Leipzig, 1904, s. 73–74
  • Dedekam, H., Aftenposten, 26.10.1904
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904-1907, bd. 1–2, register (ill.)
  • Müller, S., Nordens Billedkunst, København, 1905, s. 139–40 (ill.)
  • Aftenposten, 29.09.1905
  • Beckett, F., Tilskueren, København, 1905, s. 856–58
  • Paulsen, J., Samliv med Ibsen, København, 1906, bd. 1, s. 152
  • Jul i Norge, (Kristiania, 1906, (ill.)
  • Aftenposten, 12.06.1906
  • Wolf, A., Kunstchronik, Neue Folge, Leipzig, 1907, s. 427
  • Pica, V., L'arte mondiale a Venezia, Bergamo, 1907, s. 130 (ill.)
  • Aubert, A., Samtiden, (Kristiania, 1907, s. 616, 625–27
  • Johnsen, R., Folkebladet, (Kristiania, 1907, s. 81 (ill.)
  • Schnitler, C. W., Aftenposten, 15.02.1907, (nr. 91 og 92, revidert opptrykk Gujamars sang, katalog Christiania Kunstforening 1907)
  • Aftenposten, 05.03.1907
  • Aftenposten, 11.03.1907
  • Aftenposten, 15.03.1907
  • Aftenposten, 24.03.1907
  • Allers Familie-Journal, (Kristiania, 04.1907
  • Hjemmets ven, (Kristiania, 1907, s. 122 (ill.)
  • Morgenbladet, 29.08.1908
  • Kunstbladet, København, 1909, s. 310
  • Skredsvig, Chr., Dage og nætter blandt kunstnere, (Kristiania, 1909, s. 15, 19, 21–22, 25, 30
  • Teknisk Ukeblad, 1909, s. 485–86 (ill.)
  • Schnitler, C. W., Aftenposten, 25.09.1909
  • Heyerdahl, F., Urd, (Kristiania, 1909, s. 473, 479 (ill.)
  • Husmoderen, (Kristiania, 1909, s. 403 (ill.)
  • Johnsen, R., Jul i Norge, (Kristiania, 1911, (ill.)
  • Berg, L., Brunlanes, (Kristiania, 1911, s. 100
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, (Kristiania, 1912, s. 21, 25–26 (ill.)
  • Norske malere, (Kristiania, 1912, s. 18 (ill.)
  • Schwartz, A., Skagen før og nu, København, 1912, s. 120, 138–42 (ill.)
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912
  • Urd, (Kristiania, 1912, julenr.
  • Folkebladet, (Kristiania, 1912, s. 325
  • Dagbladet, 04.09.1912
  • Janson, K., Hvad jeg har oplevet, (Kristiania, 1913, s. 190
  • Peters, W., Hvad jeg saa og hvem jeg mødte, (Kristiania, 1914, s. 156, 162
  • Halvorsen, W., Halfdan Egedius, (Kristiania, 1914, s. 90
  • Nordisk Familjebok, Stockholm, 1915, bd. 2
  • Wentzel, K., Urd, (Kristiania, 1915, s. 445
  • Morgenbladet, 05.07.1915, (ill.)
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 06.09.1915
  • Haug, K., Social-Demokraten, 08.09.1915
  • Folkebladet, (Kristiania, 1915, s. 321–22
  • Kunst und Künstler, Berlin, 1915, s. 570
  • Sommerfelt, V., Minder fra Bjørnson-tiden, (Kristiania, 1917, s. 120
  • Werenskiold, E., Kunst. Kamp. Kultur, (Kristiania, 1917, s. 26, 48, 54, 102
  • Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1917, bd. 4, s. 154, 203–06, 226
  • Haug, K., Jul i Norge, (Kristiania, 1917, (ill.)
  • Bing, Just, Bergens Aftenblad, 21.07.1917
  • Munthe, G., Minder og meninger, (Kristiania, 1919, s. 56
  • Der Kunstwanderer, Berlin, 1920-1921, s. 451
  • Der Kunstwanderer, Berlin, 1921-1922, s. 322
  • Der Kunstwanderer, Berlin, 1928-1929, s. 226, (nekrolog)
  • Vidalenc, G., L'Art Norvégien, Paris, 1921, s. 84, 95, 97
  • Ord och Bild, Stockholm, 1921, s. 421 (ill.)
  • Aftenposten, 16.09.1921, (ill.)
  • Kinck, H. E., Samtiden, (Kristiania, 1922, s. 533–40
  • Lohne, E., Nationen, 04.05.1922, (ill.)
  • Jul i Norge, (Kristiania, 1922, (ill.)
  • Haug, K., Aftenposten, 02.09.1922, (ill.)
  • Korsvold, P., Bergens Tidende, 02.09.1922
  • Johnsen, R., Verdens Gang, 04.09.1922
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 04.09.1922
  • Morgenbladet, 05.09.1922
  • Laurin, C. G., Stamfränder, Stockholm, 1924, s. 216
  • Dresdner, A., Schwedische und norwegische Kunst, Breslau, 1924, s. 72–74, 83
  • Lohne, E., Harriet Backer, 1924, s. 19–20, 24, 31, 43–44, 52, 76, 96, 99–100, 123
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914, Officiel Beretning, (Kristiania, 1924, bd. 2, s. 390–92, 400–01 (ill.)
  • Haack, F., Die Kunst des 19. Jahrhunderts, Esslingen, 1925, s. 78
  • Grønvold, M., Fra Ulrikken til Alperne, Oslo, 1925, s. 72, 131
  • Laurin, C. G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, bd. 3, register (ill.)
  • Grevenor, H, Kielland, T., Bugge, A., Norsk billedkunst gjennem tusen år, Oslo, 1925, (ill.)
  • Haug, K., The American-Scandinavian Review, New York, 1925, s. 525–31 (ill.)
  • Wentzel, K., Urd, Oslo, 1925, s. 561
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1925, bd. 19, s. 74–75
  • Aftenposten, 26.01.1925
  • Ord och Bild, Stockholm, 1925, s. 241, 264 (ill.)
  • Kunstchronik, Leipzig, 1925-1926, s. 167, Neue Folge
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Julehelg, Oslo, 1927
  • Julehelg, Oslo, 1929, (ill.)
  • Wettergren, E., Scenerier, Stockholm, 1927, s. 118–23
  • Wentzel, K., Urd, Oslo, 1927, s. 561
  • Stavanger Aftenblad, 27.08.1927
  • Kinck, H. E., Kunst og kunstnere, Oslo, 1928, s. 87, 90, 95, 103–13 (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., Moderne norsk veggmaleri, Oslo, 1928, s. 26 (ill.)
  • Nationen, 25.02.1928
  • Aftenposten, 29.12.1928
  • Dagbladet, 29.12.1928
  • Morgenbladet, 29.12.1928
  • Oslo Aftenavis, 29.12.1928
  • Thiis, H., Nationen, 31.12.1928
  • Tidens Tegn, 31.12.1928
  • Dagbladet, 31.12.1928
  • Hedberg, T., Klassiskt och nordiskt, Stockholm, 1929, s. 161–65 (ill.)
  • Madsen, K., Skagens malere og Skagens Museum, København, 1929, s. 98, 100, 106, 139, 148, 189, 192 (ill.)
  • Langaard, J. H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, s. 8–9, 14, 49 (ill.)
  • Lexow, E., Håkonshallen, Bergen, 1929, s. 154
  • Werenskiold, E., Eilif Peterssen og Gerhard Munthe, Samtiden, Oslo, 1929, s. 81–86
  • Harbitz, A., To store norske kunstnere, Nordmandsforbundet, Oslo, 1929, s. 44–48 (ill.)
  • Vaa, Dyre, For bygd og by, Oslo, 1929, s. 146–47 (ill.)
  • Aftenposten, 04.01.1929
  • Urd, Oslo, 11.05.1929, (ill.)
  • Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. 16, pl. 46
  • Konsten i Norden, Stockholm, 1930, s. 241
  • Ibsen-portretter (samlede verker), Oslo, 1930, bd. 20, pl. 211, 249
  • Jensen, J. V., Form og Sjæl, København, 1931, s. 168
  • Seland, H., Aar og dager, Oslo, 1931, s. 190–91
  • Aars, H., St.Hallvard, 1931, s. 3–4
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1932, bd. 26, s.483
  • Ingebretsen, E., Norsk tegnekunst, Kunst og Kultur, 1932, s. 237–39 (ill.)
  • Nordensvan, G., Sveriges allmänna konstförening 1832–1932, Stockholm, 1932, register (ill.)
  • Gauguin, Pola, Christian Krohg, Oslo, 1932, s. 31–38, 72, 85, 96 (ill.)
  • Hadeland, Oslo, 1932, bd. 1, s. 245
  • Koht, H., Bjørnstjerne Bjørnson. Kampliv 2. Brev 1879–84, Oslo, 1932, s. 206
  • Bull, F., Edda, Oslo, 1932, s. 474
  • Thiis, J., Edvard Munch og hans samtid, Oslo, 1933, s. 96, 101–03, 108, 116, 126, 128–29, 140, 144, 146, 150, 173, 180, 302 (ill.)
  • Norsk kirkekunst, Oslo, 1933, s. 3, 19, 64–65 (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., På arbeid, Oslo, 1934, s. 48–49, 58, 71
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, register (ill.)
  • Hultmark, E., Kungliga Akademien för de Fria Konsternas utställningar 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 220
  • Johnsen, N. J., Døler og troll, Oslo, 1935, s. 142–45, 147, 150 (ill.)
  • Lagesen, A., Ringerikske slekter, Oslo, 1935, bd. 3
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register s. 209, 211 (ill.)
  • Østby, L., Aftenposten, 26.02.1936
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Østby, L., Das Bildnis in Norwegen, Hamburg, 1937, s. 66, pl. 76
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register
  • Kaland, M., Lexow, E., Bergen Billedgalleri, Oslo, 1939, s. 40, 70, 72 (ill.)
  • Thorlacius Ussing, V., Tilskueren, København, 1939, s. 104–05 (ill.)
  • De Witt, A., Samtiden, Oslo, 1939, s. 146, 148
  • Bakken, H., Snorre-tegningene, Oslo, 1940, s. 21–22, 29, 32–33, 84–89, 113 (ill.)
  • Motzfeldt Løchen, I., Somre og vintre på Ask, Oslo, 1940
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 246, 268–71 (ill.)
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 63, 66 (ill.)
  • Prins Eugen, Breven berätta, Stockholm, 1942, register
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem 100 år, Oslo, 1942, register (ill.)
  • Aars, H., På Fleskum i Bærum, Kunst og Kultur, 1942, s. 93–110 (ill.)
  • Gudenrath, E., Norske malere, Oslo, 1943, s. 16–18, pl. 22, 28
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 80-årene, Trondheim, 1943, s. 102–17 (ill.)
  • Hølaas, O., Norge under Haakon 7., Oslo, 1945, s. 296 (ill.)
  • Kunst i privat eje, København, 1945, bd. 2, s. 321 (ill.)
  • Prins Eugen, Vidare berätta breven, Stockholm, 1945, register
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register (ill.)
  • Bull, F., Tradisjoner og minner, Oslo, 1946, register (ill.)
  • Moen, A., En skissebok fra "Fleskum-tiden", Julehelg, Oslo, 1946, s. 9
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst, Trondheim, 1946, register (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 89, pl. 74
  • Bonytt, 1946, s. 103
  • Bonytt, 1947, s. 214
  • Bonytt, 1948, s. 7
  • Bonytt, 1949, s. 166
  • Bonytt, 1951, s. 183
  • Bonytt, 1954, s. 84
  • Bonytt, 1955, s. 210, 212
  • Bonytt, 1959, s. 167
  • Bonytt, 1961, s. 20
  • Bonytt, 1966, s. 67
  • Amundsen, O. Delphin, Den Kgl. Sankt Olavs Orden 1847–1947, Oslo, 1947, register
  • Bestum, Oslo, 1948, s. 106
  • Steen, S., Kristiansands historie, Oslo, 1948, bd. 2, s. 542
  • Kunsten idag, 1949, hefte 12 s. 5
  • Kunsten idag, 1963, hefte 66 s. 21
  • Coldevin, A., Norske storgårder, Oslo, 1950, bd. 2, s. 22 (ill.)
  • Tidens konsthistoria, Stockholm, 1950, bd. 3, register (ill.)
  • Oslo Militære Samfunds portrettgalleri, Oslo, 1950, register (ill.)
  • Egge, P., Minner fra tiden omkring århundreskiftet, Oslo, 1950, s. 143
  • Egge, P., Minner fra nord og syd, Oslo, 1951, s. 70
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 186, 188, 196, 200–01, 206, 212–28, 245, 247, 261, 266, 286, 299, 334, 338, 357 (ill.)
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1951-1953, bd. 1–3 (ill.)
  • Melhus, A. C., Sundseth, A. B., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 130, 132 (ill.)
  • Bukdahl, J., Norden i tusind aar, København, 1952, bd. 1–2, register (ill.), (red.)
  • Schwartz, W., Skagen i nordisk kunst, Oslo, 1952, s. 9, 31–34, 63, 74, 98–99 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 81–85
  • Krohg, C., Kampen for tilværelsen, Oslo, 1952, s. 118, 127, 131–33, 171, 177
  • Ibsen, H., Samlede verker. Brev, Oslo, 1952, bd. 17, s. 213, bd. 18 s. 93, 368–69, bd. 19 s. 260, 368–69, 371, register s. 375
  • Begby, S., Fredriksstad Blad, 30.08.1952
  • Østby, L., The Studio, London, 10.1953, s. 111
  • Stenstadvold, H., Aftenposten, 03.02.1953
  • Steen Johnsen, S., Dagbladet, 06.02.1953
  • Parmann, ø., Morgenbladet, 11.02.1953
  • Høyer, L. N., Eva og Fridtjof Nansen, Oslo, 1954, register
  • Høyer, L. N., Nansen og verden, Oslo, 1955, register
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register (ill.)
  • Koht, H., Norske brev til Ann Margret Holmgren, Oslo, 1955, s. 107, 109
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • Portretter og figurbilder i Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1957, s. 16, 46–47
  • Kielland, E. C., Harriet Backer, Oslo, 1958, register
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, s. 27, 180–89 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 26–30 (ill.)
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, s. 36, 143–44
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Bull, F., Nordisk kunstnerliv i Rom, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Motzfeldt Løchen, I., Minner fra et vennskap, Oslo, 1962, s. 6–7, 16, 23
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. 54–55 (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1963, s. 30, 34 (ill.)
  • Rønning Johannesen, O., For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 149
  • Schulerud, M., Ausblick, Lübeck, 1963, s. 8–13 (ill.)
  • Aftenposten, 11.03.1963
  • Dette er Norge 1814–1964, Oslo, 1963-1964, bd. 1–3, register (ill.)
  • Moen, A., Gullalderens mestere, Oslo, 1964, s. 44–55 (ill.)
  • Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, Lillehammer, 1964, s. 17–19 (ill.)
  • Albeck, G., Jansen, F. J. Billeskov, Dansk litteraturhistorie, København, 1964, bd. 1, s. 560 - 61 (ill.)
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Hidle, G. S., Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 75–78 (ill.)
  • Tintelnot, H., Nordelbingen, Heide in Holstein, 1965, s. 208, 216
  • Askeland, J., Freskoepoken, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Brochmann, O., Vor kulturarv, København, 1966, bd. 4, s. 437
  • Juhasz, L., Byminner, Oslo, 1966, hefte 3, s. 18–23
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register (ill.)
  • Mentze, E., Skagens guldalder, København, 1967, register
  • Hauge, E. O., Valdres i norsk malerkunst, Beitostølen, 1967, s. 63–71 (ill.)
  • Julefest, Oslo, 1967, (ill.)
  • Mjöberg, J., Drömmen om sagatiden, Stockholm, 1967-1968, bd. 1–2, register
  • Thue, O., Christian Krohg. En bibliografi, Oslo, 1968, register
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s.119, 234-35
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 62
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 41–42
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 131
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 142, 239, 246
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 69–70, 76, 84–86, 91–92
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 256, 259–62
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 195
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 136, 141–42, 157–58
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 73, 130–33, 140, 152, 164 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 126, 129
  • Thue, O., Christian Krohgs portretter, Oslo, 1971, register (ill.)
  • Thorson, O. W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register
  • Bull, F., Essays. Ny samling, Oslo, 1972, s. 31
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register
  • Meyer, M., Ibsen, London, 1974, register
  • Telemark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1975, register
  • Juhasz, L., Eilif Peterssens læreår, St. Hallvard, 1976, s. 199–221 (ill.)
  • Hidle, G. S., Stavanger. Byen i billedkunsten, Stavanger, 1976, s. 78–81 (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 8, s. 252
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Buskerud, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • Agder, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • Møre og Romsdal, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 1, s. 66–70 (ill.)
  • Lange, M, Fra den hellige lund til Fleskum, Kunst og Kultur, 1977, s. 69–92 (ill.)
  • Senje, S., Akerselven, Oslo, 1977, s. 129
  • Schulerud, M., Ibsen-bilder, Oslo, 1978, s. 90, 148 (ill.)
  • Hedmark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, register
  • Asker og Bærums Budstikke, 21.02.1978
  • Asker og Bærums Budstikke, 22.02.1978
  • Asker og Bærums Budstikke, 03.03.1978
  • Alexander L. Kiellands brev, Oslo, 1978-1981, bd. 1–4, register
  • Cappelens musikkleksikon, Oslo, 1979, bd. 3, s. 167 (ill.)
  • Cappelens musikkleksikon, Oslo, 1980, bd. 6, s. 228
  • Østby, L., Snorre-illustrasjonene, i Norges kongesagaer, Oslo, 1979, bd. 1, s. 33–34, 40
  • Rogaland, Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, register
  • Østby, L., Setesdal i malerkunsten, i Bøe, O. (red.): Setesdal, Oslo, 1980, s. 151–52
  • Vestfold, Bygd og by i Norge, Oslo, 1980, register
  • Malmanger, M., Hundert Jahre norwegische Malerei, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1980, s. 17 (ill.), katalog
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 382
  • Skagensmalerne, København, 1980, s. 90
  • Norges kulturhistorie, Oslo, 1980, bd. 4, s. 5, 12, bd. 5 s. 240–41 (ill.)
  • Akershus, Bygd og by i Norge, Oslo, 1981, register
  • Berg, K., Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, register bd. 7
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register (ill.)
  • Voss, K., Skagensmalerne, København, 1981, bd. 3, register (ill.)
  • Østby, L., Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 17, 77–79 (ill.)
  • Østby, L., Den store tradisjon, Oslo, 1982, register
  • Kronen, T., De store årene, Oslo, 1982, register
  • Vest-Oppland og Valdres, Bygd og by i Norge, Oslo, 1982, register
  • Hopstock, C., Kavli, G., Hjelde, G., Jarlsberg, Oslo, 1983, register (ill.)
  • Kavli, G., Hjelde, G., Kongens slott, Oslo, 1983, s. 102–03 (ill.)
  • A.Wichstrøm, Kvinner ved staffeliet, Oslo, 1983, register
  • Sørby, H., Jærmaleriet, Oslo, 1983, s. 47–49 (ill.)
  • Lidén, H. E., Magerøy, E. M., Bergen, Norges kirker, Oslo, 1983, s. 146 (ill.)
  • Ellingsgard, N., Hallingdal i biletkunsten, Oslo, 1984, s. 2, 6–7, 9, 48–51, 62 (ill.)
  • Oslo, Bygd og by i Norge, Oslo, 1984, register

Arkivalia

  • Skedsmo, T., To norske kunstsamlere ved århundreskiftet. Olaf Schou og Rasmus Meyer, 1976, s. 19, 21, 25, 43–44, 55, 57, 61, 63, 66, 90, 93, 95–96, 121, 156, 171, 176, 185, 190–91, 193, 197, 202–04, 230, 264, magistergradsavhandling
  • Ebbesen, K. M., Eilif Peterssens historiemalerier, 1984, magistergradsavhandling
  • En rekke brev Håndskriftsamlingen Universitetsbiblioteket, Oslo, bl.a. brev til Aubert, A. (nr. 32), Bjørnstjerne Bjørnson (B-arkivet), Dietrichson, L. (nr. 143), A. Grønvold (nr. 382), Grønvold, M. (nr. 340), K. Holbø (nr. 320), K. Kielland (nr. 209), Kinck, H. E. (manuskript 1685), J. Lie (nr. 119), Munthe, G. (nr. 90), F. Nansen (nr. 48), foreldre (nr. 209), H. M. Schirmer (nr. 201), Werenskiold, E. (nr. 98), hyppig omtalt i de ca. 250 brev fra Werenskiold, E. til B. Grønvold (nr. 98)