Liv og virksomhet

W. hørte til en gammel embetsmanns- og offisersfamilie som ble adlet på 1700-tallet og var store godseiere. W.s far var kommandant på Kongsvinger "evacuerede" festning fra 1859, og her tilbrakte sønnen barneårene til han høsten 1869 ble sendt til hovedstaden for å ta artium (1872, anneneksamen 1873). Samtidig var lysten til å tegne og male blitt stadig sterkere. En hel del tegninger fra 1872-74 er bevart, også enkelte malerier, et par er datert 1873. W. traff denne sommeren Adolph Tidemand i Christiania. Tidemand hadde sett en av hans skissebøker, og rådet ham til å reise til München. Men først begynte W. på Tegneskolen hvor Julius Middelthun nok kom til å bety en del for ham. Middelthun oppmuntret ham til å tegne flittig. Vinteren 1874-75 malte W. med Axel Ender, uten at dette har satt dypere spor etter seg. Enkelte prøver på tidens München-maleri kan W. ha sett allerede nå, og et par portretter (antagelig 1875) tyder på at han ikke var helt upåvirket, men farge og strøk er tørrere, oppfatningen mer nøktern. Etter noen måneders ventetid i München kom W. i april 1876 inn i "Naturklasse" og fikk den dyktige tegner Ludwig Löfftz som lærer. Denne oppdaget fort sin elevs sjeldne anlegg i tegning og oppmuntret ham. Sommeren 1876 begynte W. også for alvor å male, og i oktober kom han inn i malerklassen hos Wilhelm Lindenschmit. Han prøvde en tid å tilegne seg München-skolens karakteristiske malemåte med det fete, pastose fargepålegg der lyspartiene ble satt mosaikkaktig inn på den mørke bakgrunn. Foruten flere portretter av sine landsmenn i byen, som maleren Nils Hansteen (1877, Nasjonalgalleriet, Oslo), malte han samme år et tidlig hovedverk som Kvinnelige halvakt (1877, Bergen Billedgalleri) med myk modellering og sikker komposisjon. Under sommerbesøket hjemme på Kongsvinger malte han også det ypperlige portrett av faren, fullført året etter. Og like før jul 1877 publiserte Ny Illustreret Tidende en tegning av den hittil ukjente kunstner, en bayersk lirekassemann.

Sitt endelige gjennombrudd både som tegner og maler fikk W. i 1878. Denne våren fikk publikum i Kristiania se tre av hans studiehoder utstilt i Kunstforeningen og høsten samme år, hans Bærrensere (1877-78), malt etter en tegning fra 1876. Motivet med de tre lekende barna hadde han funnet under en sommertur i Kochel. Dette var hans første gjennomarbeidede figurkomposisjon, og samtidig innledningen til hans mange inntagende barneskildringer. Det livfulle, bredt malte portrettet av litteraten "Doffen" Dahl (Bergen Billedgalleri), og en fint utpenslet Italienergutt er trolig også fra 1878. Møtet med P. Chr. Asbjørnsen denne sommeren i Kristiania fikk stor betydning, og førte til hans første omfattende illustrasjonsoppgave. W. hadde lenge drømt om å få illustrere norske folkeeventyr og hadde på egen hånd gjort en rekke utkast. Nå fikk Asbjørnsen se noen av dem, og han gav den 23-årige akademielev i oppdrag å levere tegninger til en hel del eventyr, flere enn W. kunne overkomme. Etter et par måneders studiearbeid i Vågå kunne så W. fra høsten 1878 til april 1879 sende illustrasjoner til følgende eventyr (i kronologisk orden): Gjete kongens harer, Bamse Brakar, Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg, Trollene på Heidalsskogen, Den sjuende far i huset, Jutulporten (i Jutulen og Johannes Blessom), Presten og klokkeren og Kullbrenneren, i alt 27 bitte små tegninger hvorav 23 ble brukt. Men med disse tegningene la W. grunnlaget for en selvstendig norsk illustrasjonskunst og brakte den opp på en høyde som senere ikke er overgått. Med sitt intime kjennskap til østnorsk folkelig lynne og miljø kunne han både i disse første tegninger i eventyrutgaven av 1879 og de senere tre samlinger i Eventyrbog for Børn (1883, -84 og -87) treffe folketyper og situasjoner med usvikelig sikkerhet. Og snart våget han seg videre. I tegningene til Den sjuende far i huset og fremfor alt Trollene på Heidalsskogen grep han dristig inn i folkefantasiens verden, slik han noen år senere gjorde det i sine trolltegninger til Soria Moria Slott (1884) og Følgesvennen (1886), den side ved folkeeventyrene som han selv kalte "den fantastisk-skabende". Under arbeidet med eventyrene modnet også hans tegnestil, fra den mer "anekdotiske", småkrøllete strek i de første forsøk og fram til den stil han selv karakteriserte med ordet "malerisk", den som vil gjengi motivet med alle dets valører, i lys og skygge, lufttoner og masser. W. henviste selv til Rembrandt når det gjaldt dette, "fordi han dels er mere malerisk, dels har en måte å fornemme hvordan streklagene best uttrykker form og farge på en gang, som yderlig sjelden slår klik, og som i regelen er fullendt" (brev 1903).

Fra W.s siste par år i München har vi en del genrepregede, litt anekdotiske bilder som En forloren sønn (1879) og En tilståelse (1879-81, ny utg. 1884). Under inntrykk av de franske landskapsmalere som stilte ut i München sommeren 1879, malte han nå også rene landskaper i den nye enkle, valørfine stil som Barbizon-skolens kunstnere hadde utviklet (Solskinn, Pipping 1879). Han mottok dessuten impulser fra Wilhelm Leibls strenge realisme, og alt dette samler seg i et større bilde, Et møte (1880, privat eie), slåttekaren som slår av en passiar med to unge piker ute på jordet. W.s siste år i München ble ellers sterkt hemmet av sykdom, men fra oppholdet i Gossensass i Tyrol høsten 1880 foreligger en del folkelivsstudier.

Tidlig i februar 1881 kom W. første gang til Paris. Han ble der et halvt år, opplevde Salonen og den 6. impresjonist-utstilling og ble kjent med byens tallrike skandinaviske kunstnere. Han malte bl.a. Sommerdag, i sitt motiv beslektet med Et Møte, og den lille friluftsstudie Grønne enger (Nasjonalgalleriet), som for ham ble et slags program. "Det grønne innførte jeg altså", skriver han. Folkelige motiver fant han i Marlotte utenfor Paris, der han tilbrakte en del av forsommeren. I august slo han seg ned på Frøvik nær Kragerø, og her traff han for første gang Chr. Krohg. Den svære ruvende forgrunnsfigur i Fiskeren (1881) røper visse inntrykk av Krohgs figurstil, men W. fant snart igjen den balanse mellom figur og landskap som var naturlig for ham, i bilder som På gamle tomter (Lillehammer Bys Malerisamling), Ved ferjestedet (Aulestad), Hesten skal vannes (Lillehammer Bys Malerisamling) og Lekekamerater, alle malt 1881-82 og det siste gjentatt i større format året etter.

Årene 1882-85 tilbrakte W. dels i Paris, dels hjemme. Han fikk oppleve hele 5 Saloner (1881-85), og våren 1882 så han en helt ut representativ impresjonistutstilling. Den gjorde et meget sterkt inntrykk på ham. I juni 1882 skrev han sin artikkel Impressionisterne, trykt i Nyt Tidsskrift, der han særlig fremhever impresjonismens overlegenhet i å gjengi bevegelse og dens nye og overraskende motivavskjæringer. Selv var han ennå så innstilt på det plein-airistiske valørmaleri at impresjonismens nye fargesyn først senere gikk helt opp for ham. Inntrykk merkes imidlertid tydelig i Gjetere (1882, replikk 1883 Nasjonalgalleriet), malt på Tåtøy ved Kragerø. Somrene 1883-85 tilbrakte han på Gvarv i Telemark, og her fant han motivet til sine Telemarks-jenter, som foreligger i tre utgaver (alle 1883). Han malte først bildet med bare én figur (Göteborgs Konstmuseum og privat eie), og endelig den kjente versjon (Nasjonalgalleriet) med de to småjentene ved skigarden. Neste år malte han, antagelig med samme modeller, Aften på Lindem, og tre somre slet han med sin Bondebegravelse (1885, Nasjonalgalleriet). Ideen til bildet hadde han, som et par tegninger viser, med seg fra Vågå 1878, men nå malte han scenen i Telemarks-ramme og -drakter, med et inntrengende studium av de arbeidsslitte bønder rundt graven. Som naturalistisk programkunst ble dette bildet et vendepunkt i hans utvikling. "Jeg forstår nu først riktig impresjonismen", skriver han, "thi jeg har drevet den naturalistiske form i maleriet ut til sin ytterste konsekvens; jeg håper til sin avslutning for mitt vedkommende". I portrettet av Bjørnstjerne Bjørnson (1885, Nasjonalgalleriet), malt i Paris, er det også det nøkterne virkelighetsstudium som er hovedsaken. Det impresjonistisk livfulle, øyeblikksbetonte preger derimot det samtidige portrett av Amund Helland (Nasjonalgalleriet). I Paris malte W. det luftige lille interiøret Du og Bebé (1884), hustruen med den førstefødte på fanget. Ellers var han i 80-årene for en stor del opptatt med tegnearbeid. Foruten til eventyrene (Herremannsbruden 1882, Kjerringa mot strømmen 1882-83, Soria Moria slott 1883-84, Følgesvennen 1886, De tre kongsdøtre i berget det blå 1886-87) utførte han sammen med Theodor Kittelsen illustrasjonene til G. Djurklous Sagor och äfventyr (norsk utg. 1887), bl.a. med de mesterlige tegninger til Gamle-Erik og jenta. Han leverte også årlig bidrag til Nordahl Rolfsens Illustreret Tidende for Børn (1885-93), særlig rikt i de fire siste årganger, og til Juleaften (1893-99).

Etter "Fleskum-sommeren", da W. i motsetning til kameratene ikke fikk malt stort, slo han seg høsten 1886 ned på Solberg ved Sandvika i Bærum, og malte i de følgende år inntagende barnebilder som Vuggen (1887, Rasmus Meyers Samlinger), To brødre (1888, Bergen Billedgalleri), Solstreif (1891, Göteborgs Konstmuseum), Olivia (1891, Nasjonalgalleriet) og Lekende barn (1892, Troldhaugen). Som portrettmaler hadde han nå et grunnfestet ry. Med psykologisk skarpsyn malte og tegnet han utover i 1880-90-årene en lang rekke kjente personligheter i vitenskapens, undervisningens, kunstens, politikkens og det praktiske livs verden (skolebestyrerne J. Aars og P. Voss 1884 og S. W. Hofgaard 1888, Kitty Kielland (1891, Nasjonalgalleriet), Edvard Grieg (1892, Nationalmuseum, Stockholm), Erika Nissen (1892, Nasjonalgalleriet), Statsråd O. A. Qvam (1893, Stortinget), brødrene Amund og Ellef Ringnes (Humleprøven, 1893), malerne Frederik Collett (1894, Nationalmuseum, Stockholm) og Eilif Peterssen (1895, Nasjonalgalleriet), Prof. E. Schønberg (1894, Rikshospitalet), dr. Edvard Bull (1894), Henrik Ibsen (1895 Nasjonalgalleriet, Oslo, Nationaltheatret og Gyldendal), prof. Hjalmar Heiberg (1896, Universitetet i Oslo), O. A. Grøndahl (1898), A. S. Ø. Bull (1901, Oslo Rådhus). I et stort portrett gav han en maktfull tolkning av Bjørnsons myndige personlighet (1900 Statens Museum for Kunst, København, privat eie). Til dette kommer en rad kvinneportretter, foruten de to nevnte, Bjørnsons mor (1888, Aulestad), fru A. F. Tscherning (1889), Sophie Werenskiold (1890), fru Anna Dick (1896, Nasjonalgalleriet), fru Ingeborg Løchen (1898), Axel Heibergs døtre (1901). Endelig må de mange glimrende portrettegninger nevnes: Jakob Gløersen (1892), Fridtjof Nansen (1893 og flere senere), Sivert Nielsen (1894), Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Grieg og Stephan Sinding (alle 1895), Eva Nansen (1896).

I 1888-89 oppholdt W. seg 8 måneder i Paris som elev av Léon Bonnat og Alfred Roll, og under inntrykk av de nye strømninger i europeisk kunst søkte han nå å finne fram til en større og enklere form med en viss dekorativ holdning, sterkere betoning av stemningen og en mer uttrykksfull farge. I portrettet av Kitty Kielland prøvde han seg med en forsiktig impresjonistisk fargedeling, men følte da faren for å miste den formfasthet som for ham alltid var et ufravikelig krav. Et besøk i Italia i 1895, der særlig de tidlig-italienske mestere gjorde inntrykk på ham, bestyrket ham i dette syn. I portrettet av fru Dick (1896) når han fram til en stram forenkling av figuren der også inntrykk fra James Whistlers portrettstil kan merkes. Også i landskapet går utviklingen fra den nøkterne 80-årsstil som vi ennå møter i noen landskaper fra Gausdal 1888, og i det store Tunet på Fleskum (1888, Lillehammer Bys Malerisamling), mot en mer lyrisk naturskildring, gjerne myke sommerlige kveldstemninger (Sommeraften i Kviteseid 1893 Nasjonalgalleriet, Oslo, Skysshesten 1894, Aftenlandskap fra Kviteseid 1895 Eremitasjen Leningrad, Hvitveis 1897), eller i dype høstlige toner som Høst (1891, Göteborgs Konstmuseum), Lyktetenneren (1900, Rasmus Meyers Samlinger og Trøndelag Kunstgalleri), Lykteskinn (1900, Nasjonalgalleriet) og Flukten gjennom skogen (1903, Nationalmuseum, Stockholm). Vakre barneskildringer fra somrene i Kviteseid er Ventende barn (1893, Statens Museum for Kunst, København), Vannkikere (1894) og det koloristisk usedvanlig fine Søsken (1897).

I 90-årene ble W. igjen opptatt med store illustrasjonsoppgaver. Allerede da Jonas Lies roman Familien på Gilje utkom i 1883, hadde han bestemt seg for å illustrere den, men arbeidet kom ikke i gang før i 1891. Han gjorde i de følgende år omfattende landskaps- og miljøstudier i Vestre Slidre, Telemark og andre steder, men arbeidet med illustreringen av Snorre kom imellom, og først 1903-04 kunne den illustrerte utgaven sendes ut i hefter. I den finnes noen av hans vakreste snø- og høyfjellsstudier, stemningsfulle interiører fra den gamle kapteinsgård gjengitt i en bredt strømmende penneteknikk. Romanens siste sider er illustrert med uforglemmelige ting som kapteinen i karjolen, Grip i skogen, Grip på isen og Inger-Johanna ved hans dødsleie. Den raske utgivelsen av Snorres kongesagaer (1896-99) satte W. under et voldsomt press og førte nok til en viss ujevnhet, iallfall i starten. Men han fant snart fram til det vi kunne kalle "den episke Snorre-stil", en markant, kraftfull strekstil i nøye samsvar med Snorres kjernefulle prosa. Tegninger som Svipdags sønner, Asbjørn står bundet ute i svalen og Seierherrene vender hjem etter slaget ved Svolder hører til det ypperste i norsk tegnekunst.

W.s utvikling som maler tok ny fart da de store illustrasjonsoppgaver var fullført i 1904. Samme år tok han fatt på dekorasjonen av Fridtjof Nansens spisestue i Polhøgda (fullført 1907), med motiv fra folkevisen Liti Kjersti. Feltene er holdt i en strengt forenklet flatestil, sterkt påvirket av tidens dekorative bestrebelser. Mange senere enkeltarbeider, særlig i akvarell, viser lignende tendenser.

I det siste ti-år før 1. verdenskrig kom W. etter mange år igjen i nær kontakt med de nye strømninger i europeisk kunst. Særlig viktige ble reisene til Berlin og Paris i 1905 og 1908. På den første så han bilder av Van Gogh, og i 1908 også av Cézanne, både i Berlin og hos de parisiske kunsthandlere og samlere, fremfor alt i Auguste Pellerins store samling. Cézanne gjorde et mektig inntrykk, "han er den største nord for Alperne siden Rembrandt", skriver W. i 1909. 1907 blir det egentlige kriseår. W. nådde etter hvert fram til en ny fargekunst, en koloritt som ikke bare er illuderende, eller et dekorativt eller stemningsskapende element, men billedbyggende; volum og rom skapes i bildet. I portrettet av Rektor D. F. Knudsen (fullført desember 1907), er dette nye fargesyn tatt konsekvent i bruk, og i april 1908 malte han to fargesprakende bilder fra Lomen i Valdres (Lomen kirkegård, Skiens Faste Galleri). I denne kraftige, "tiløksede" stil oppstod i de følgende år portretter som Bjørn Bjørnson instruerer (fullført 1910, Nasjonalgalleriet), Ellef maler (1911, Ateneum Helsinki og 1912, Rasmus Meyers Samlinger), Thv. Lammers (1909, Nasjonalgalleriet), kronprins Olav (1911, Det Kgl. Slott) og blant kvinneportrettene det av datteren Basken (1907-10, Göteborgs Konstmuseum). I en lang rekke bilder skildret han industristrøket på Lysaker med broer og fabrikker, eller Fornebulandet med sommerblå eller vinterlig hvit fjord mellom slanke furuer, med seilbåter som speiler seg i vannet, eller med fargerike blomster mot mørk granskog (Gule blomster 1913, Rasmus Meyers Samlinger).

Det skjedde ingen vesentlige endringer i W.s maleriske stil etter 1907-08. Koloritten holder seg i et kjølig lysende toneleie, formen er klar og enkel med vekt på helhet og dekorativ virkning. Men nye motivområder kommer til. Et tydelig sosialt engasjement kommer til uttrykk i arbeider som Hungersnøden (1923, 1928-29), Middagen (1928-30), Verdenskrigen (1930) og En streikebryter (ca. 1930). I 1924 tok han også opp aktmaleriet (Strømpen, Flette håret, Halvakt), og malte i sine siste 12-13 år en rekke kvinneakter i interiør eller landskap (Badet 1925, Nasjonalgalleriet). Videre dukket folkelige figurmotiver opp igjen, som Lensekara, et motiv fra Kviteseid 1895 som først fikk sin endelige form i en stor komposisjon fra 1938 (Nasjonalgalleriet). En rent dekorativ serie fra bondens liv begynte han med i 1908 og tok den opp igjen i 1934-35, også den med Telemarks-motiver. Av portretter fra de siste 20 år kan nevnes sønnen Dagfin (1917, Waldemarsudde, Stockholm), Ola Thommessen (1918), prof. Peter Holst (1923, Rikshospitalet), Nils Collett Vogt (1924, Haugesund Billedgalleri), Ingolf Schanche som Hamlet (1926, Nationaltheatret) og Selvportrett med Per (1934 og -36). De mange malte, tegnede og litograferte portretter av Fridtjof Nansen strekker seg over et tidsrom på nesten halvhundre år (eldste tegning 1890, eldste maleri 1893). Det malerisk beste er kanskje det fra 1912 (Nationalmuseum, Stockholm). I sine landskaper hentet W. motiver fra ulike kanter av landet, mest fra Telemark (Kviteseid, Nutheim i Flatdal), Hallingdal (Nesbyen, Haugastøl, Hol, Hovet) og i 1930-31 fra Sandefjord. Noe betydelig illustrasjonsarbeid utførte ikke W. etter 1904, men mange ypperlige enkelttegninger, portretter, landskaper, figurkomposisjoner og dekorative utkast til tekstiler, bokkunst, smijern osv. Hans komposisjon Skogens dyr ble utført som vevnad av Gerda Smith 1937. En betydningsfull innsats gjorde W. som grafiker. I 1908 begynte han å radere, tilskyndet av et verk om Goyas grafikk som vennen Bernt Grønvold hadde sendt ham. Ni år senere begynte han også å lage litografier. Blant raderingene kan nevnes Kullsjau, Lysakerbroen (1909), Gutter på ski (1916) og livfulle portretter av Frederik Collett (1913) og Hans E. Kinck (1914). Blant litografiene er mange yndefulle barneskildringer, Askeladden hugger hodene av trollet (1929) etter en illustrasjon i Soria Moria slott, og Henrik Wergeland på Veslebrunen (1918), foruten valørfine landskapsstudier som Skybanken og Nakne lindetrær (begge 1918). Hans grafiske verk omfatter ca. 80 raderinger og ca. 150 litografier.

Kjernen i W.s begavelse var hans inntrengende virkelighetssans. Det var meget av en vitenskapsmann i ham, med interesser rettet både mot natur og samfunn. Særlig i yngre år var han sterkt partipolitisk engasjert som ivrig venstremann, senere mer allment opptatt av sosiale spørsmål. Han deltok gjerne i avisdebattene, i senere år gjerne i Tidens Tegn, og førte en ypperlig penn, klar og skarp. Uavhengig og sterkt kritisk som han var, godtok han ingenting uten etter personlig prøvelse og gransking, det gjaldt ikke minst i kunstneriske spørsmål. Men paret med dette utadvendte og intellektuelt betonte finner man hos W. et rikt følelsesliv, med et oppkomme av humor og fantasi og preget av dyp samhørighet med land og folk. Denne siden av sin karakter la han selv sterk vekt på. For litterære verdier hadde han fin forståelse, noe som gjorde ham til den kongeniale illustratør. Det er bare å beklage at de mange planer om å illustrere norske diktere (Bjørnson, Wessel, Jørgen Moe, Aanrud) ikke ble realisert, vesentlig av økonomiske grunner. Også musikken stod han i nært forhold til, spilte selv i sin ungdom cello og sang i kor. Som kunstner stilte han fremfor alt strenge krav til formfasthet og karakter, og hevdet alltid at gyldige resultater bare kunne nås gjennom iherdig arbeid. Med dyp mistillit så han på alt som etter hans mening smakte av utvendig flotthet. Han hadde selv en forbløffende evne til å tegne "ut av hodet", men stolte sjelden på resultatene; et tidkrevende modellstudium måtte gjerne til, også når det gjaldt forholdsvis underordnede detaljer. Tegning og komposisjon er det faste grunnlag i hans komposisjoner. Fargen strevde han med, og med skiftende hell, selv om han også her kunne vise vakre resultater. Som kolorist var han kanskje best i en mer begrenset fargeskala. Med sitt polemiske og organisatoriske talent ble W. tidlig trukket inn i offentlige verv, som tillitsmann og pådriver i kunstnernes organisasjoner, første gang som initiativtaker til "kunstnerstreiken" 1881 og da Bildende Kunstneres Styre ble opprettet i 1888, som jurymann og utstillingsarrangør, som medlem av råd og innkjøpskomité i Nasjonalgalleriet, Oslo, som billedredaktør ved store forlagstiltak som Snorre-utgaven 1896-99, Norge i det nittende Aarhundre (1900-02) og Norge 1814-1914 (1914). Han ble etter 1896 snart sentrum i "Lysaker-kretsen" som gjennom sitt samhold og sitt klare nasjonale program kom til å øve en betydelig innflytelse i norsk kunst- og kulturliv i de følgende årtier. Også gjennom sin egen lærervirksomhet kom W. til å bety atskillig. W.s urne ble 2. oktober 1946 overført til Æreslunden i Vår Frelsers gravlund.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Fredrik Daniel Werenskiold, kaptein (1800 - 1887)
  • Jensine Magdalene Ebeltoft (1815 - 1900)

Gift med

  • Paris, 1882 med Sophie Marie Stoltenberg Thomesen, maler (1849 - 1926)

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole under Christen Brun og Julius Middelthun 1873-75; elev av Axel Ender, Kristiania vinteren 1874-75; kunstak., München under Ludwig Löfftz april-oktober 1876, Wilhelm Lindenschmit ca. 3 år; elev av Léon Bonnat og Alfred Roll, Paris vinteren 1888-89.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1877, -78, -79 og -81; Studiereise til Valdres, Lærdal og Bergen sommeren 1874; opphold i München november 1875-februar 1881, avbrutt av besøk hjemme somrene 1877-78; Vågå august-september 1878; rekreasjonsopphold i Glarus, Sveits april-september 1880, Schliersee og Gossensass, Tyrol september-oktober; opphold i Paris og Marlotte februar-august 1881; Paris og Villiers-le-Bel januar-juli 1882; Paris november 1882-juni 1883, mars-mai 1884 og mai 1885; kuropphold i Sätra Brunn, Sverige sommeren 1887; opphold i Paris desember 1888-august 1889; Stockholm mars 1892; Roma og Firenze februar-mars 1895; Stockholm februar 1904; Berlin, Paris og London mars-april 1905; Amsterdam og Paris høsten 1905; Göteborg og Stockholm våren 1910; Paris og Berlin april-mai 1911; Paris og Marseille april-mai 1913; sommeropphold i Kragerø 1881 og -82; Telemark 1883-85; Gvarv 1890; Kviteseid 1892, -93, -95, -97, 1925, -27; Vestre Slidre 1893, -94, 1902, -08, -15; Gausdal, Fron og Vågå 1888, 1900, -01, -06, -07, -13, -33; Hallingdal 1911, -29, -34, -35, -36, -37; opphold i Bergen 1902, -05, -07, -10, -12, -16; Trondheim 1914; Svolvær og Grøtøy 1914 og -19.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, varamedlem styret 1913-15; Medlem Bildende Kunstneres Fagforening fra 1887, formann Bildende Kunstneres Repræsentative Komité 1889-92; medlem Nasjonalgalleriets styre 1891-93 og 1898-99, innkjøpskomité 1910-15, varamann 1909-10; styremedlem Houens fond 1889-1908; medlem forstanderskapet i Den kgl. Tegneskole 1900-04; medlem Det kgl. Akademi for de skjønne kunster, København; jury- og tillitsmann ved utstillinger, bl.a. den norske avdeling i Berlin 1886, St. Petersburg 1897, Stockholmutst. samme år, Verdensutst. i Paris 1900, München 1901, Wien 1902, København 1906; medlem juryen N. H. Abel-konkurransen 1902 og komiteen for Frits Thaulowprisen 1903; fra 1898 mange ganger medlem av jury og gruppejury ved Høstutstillingen. Innsendte forslag nyordning Den kgl. Tegneskole 1901; Billedredaktør Norge i det nittende aarhundrede 1896-1902, Snorres Kongesagaer 1896-99 og Norge 1814-1914, 1914; En av grunnleggerne av Forening for norsk bokkunst 1900; Medlem Verein Deutscher Buchgewerbekünstler; Drev malerskole sammen med Chr. Krohg og H. Heyerdahl 1884-86, underviste en rekke kvinnelige malere 1892-93 og sammen med Harriet Backer 1902-03.

Priser, premier og utmerkelser

Sølvmedalje Versailles 1883; 3. pris Antwerpen 1885; mention honorable Berlin 1886; Grand Prix Verdensutst. i Paris 1889; Statens kunstnerlønn fra 1908; R. St. Olavs Orden 1890; K2St. Olavs Orden 1905; K1 St. Olavs Orden 1930; Storkors St. Olavs Orden 1935; K2 dansk Danebrogs Orden 1907; R. den Bayerske St. Michaels Orden.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Portretter: Universitetet i Oslo
  • Rikshospitalet
  • Oslo Rådhus
  • Stortinget
  • Nationaltheatret
  • Oslo Bymuseum
  • Venstres hus, Oslo
  • Oslo Havnekontor
  • Gyldendal Norsk Forlag
  • Oslo Handelstand
  • Ringnes bryggeri
  • Christiania Glasmagasin
  • Det Norske Medicinske Selskab, Oslo
  • Utenriksdep.
  • Den Norske Forleggerfor.
  • Det Norske Skogselskap
  • Den Norske Turistfor.
  • Norske Kvinners Sanitetsfor.
  • Oslo Sanitetsfor.
  • Statens sykepleieskolen
  • Det Norske Redningsselskap
  • Norges Geologiske Undersøkelse
  • Akers Sparebank
  • Storebrand
  • Den norske Creditbank
  • Norsk Undervisningsforb., Hurdal
  • Stabekk i Bærum, Halden og Hamar videregående skoler
  • A/S Hafslund
  • Eidsvolds Verk
  • Rød herregård, Halden
  • Haugesund Billedgalleri
  • Grieghallen og Gamlehaugen, Bergen
  • Teaterhist. Museum, København
  • Skagens Museum
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys Malerisamling
  • Stavanger Faste Galleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Kragerø museum
  • Skiens Faste Galleri
  • Moss Kunstgalleri Elverum Kunstgalleri
  • Tromsø Kunstforening Faste Galleri
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Det Kgl. Slott
  • Polhøgda
  • Troldhaugen, Bergen
  • Aulestad
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Waldemarsudde, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Norrköpings Museum
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Ateneum, Helsinki
  • Eremitasjen, Leningrad
  • Kunstak., München
  • Städelsches Kunstinstitut, Frankfurt a.M.
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Norske Selskab
  • Nansenskolen, Lillehammer
  • Norges Bank
  • Kreditkassen, Oslo
  • Christiania Roklubb
  • Bodø Kunstforening
  • Seljord kommune

Illustrasjonsarbeider

  • P. C. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg, København 1879 (senere utgaver bl.a. 1914, -36, -40)
  • Eventyrbog for Børn 1-3, København 1883, -84 og -87
  • Djurklou, G.: Folke-Eventyr, Kristiania 1887
  • F. Nansen: Paa ski over Grønland, Kristiania 1890
  • Norsk Lyrik efter 1814, Kristiania 1891
  • Rolfsen, N.: Læsebog for folkeskolen 1-5, Kristiania 1892-95
  • Brøgger, W. C. og Rolfsen, N.: Fridtjof Nansen 1861-1893, København 1896
  • F. Nansen: Fram over polhavet, Kristiania 1897
  • Snorre Sturlason: Kongesagaer, Kristiania 1899 og 1900
  • Norge i det nittende aarhundrede 1-2, Kristiania 1900-02
  • S. Gjems: Ruskomsnusk, Kristiania 1903
  • Hagen, I. Refling: I skreddertimen, Oslo 1930
  • K. G. Koht: ABC. Første boka mi, Oslo 1939. Alle disse i samarbeid med en eller flere andre kunstnere (H. Egedius, Th. Kittelsen, Chr. Krohg, Munthe, G., O. Sinding, Sørensen, H. m.fl.). Alene har W. illustrert følgende bøker: Lie, J.: Familien paa Gilje, København 1903-04 (senere utgaver 1929, -42, -56, -60, -67, -68, -83)
  • Rolfsen, N.: Morfar fortæller, Kristiania 1919
  • W. Werenskiold: Fra Spitsbergen, Kristiania 1923. Billedverker: Samtlige tegninger og studier til Norske Folkeeventyr, Kristiania 1910
  • Erik Werenskiold, Norske malere, Kristiania 1913
  • Erik Werenskiolds tegninger (24 blad i mappe), Oslo 1937

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1882-1888
  • Høstutstillingen, 1890-1892
  • Høstutstillingen, 1894-1896
  • Høstutstillingen, 1898-1911
  • Høstutstillingen, 1930-1932
  • Høstutstillingen, 1935
  • Høstutstillingen, 1937
  • Høstutstillingen, 1886
  • Høstutstillingen, 1887
  • Kunst- og Industriudst., 1883
  • Sort og hvidtudst., 1893
  • Nordisk sort og hvidt, 1902
  • Vårutst., 1903
  • Den frie kunstudst., 1904
  • Sommerudst., 1906-1907
  • Portrettutst., 1910
  • Chra. Kunstfor. 1836-1911, 1911
  • Sort- og hvittutst., 1912
  • Sort- og hvittutst., 1913
  • Portrettutst., 1913
  • De 14, Jubileumsutstillingen i 1914
  • Norsk tegnekunst gjennem hundrede aar, 1915
  • Norsk kunst, 1916
  • De Ældre, 1920
  • Landsutst., 1930
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, 1932
  • Skandinavisk grafikk, 1933
  • Norsk kunst, 1935
  • Vi kan-utst., 1938
  • Barnebilder i norsk kunst, 1938
  • Norsk kunst idag, 1938
  • Kunst og ukunst, 1942
  • Fra noen maleres samlinger, 1949
  • Utst.revy 1930-1950, 1950
  • Fra J. C. Dahl til O. Wold-Torne, 1950
  • Kragerø i kunsten, 1950
  • Raderklassen 50 år, 1950
  • For 40 år siden, 1951
  • Norsk kunst fra Drammen, 1953
  • Kunstnernes Høstudst. 1882-83, 1961
  • Kunstnerforbundet 50 år, 1951
  • Hesten i norsk kunst, 1962
  • Jubileumsutst. 1814-1964, 1964
  • De 14 femti år etter, 1964
  • Fleskum-malerne, 1965
  • Norsk kunst i dansk eie, 1968
  • Norske streker, 1972
  • Norsk tegnekunst i 60 år, 1976
  • Kunst i Bærum, 1978
  • Kunstverein, 1878
  • Nordisk utst., 1881
  • Salonen, 1881-1884
  • Internationale Kunstausst., 1882
  • Nordisk utst., Charlottenborgutstillingen, 1883
  • Nordisk utst., Charlottenborgutstillingen, 1888
  • Verdensutstillingen i Antwerpen, 1885
  • Jubileumsutst., 1886
  • Frühjahrsausst., 1887
  • Internasjonal utst., 1888
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Verdensutstillingen i Paris, 1900
  • Champs de Mars, 1890
  • Jahresausst., 1890-1891
  • Jahresausst., 1901
  • Jahresausst., 1913-1914
  • Societé nationale des Beaux-Arts, 1891
  • Verdensutstillingen i Chicago, 1893
  • Moderne Norweger, 1894
  • Moderne Norweger, 1896
  • Nordisk utst., 1894
  • Internationale Ausst., 1894
  • Internationale Ausst., 1896
  • Nordisk utst., 1897
  • Nordisk utst., 1897
  • Den Frie Udstilling, 1899
  • Den Frie Udstilling, 1902
  • Berliner Secession, 1901
  • Berliner Secession, 1904
  • Berliner Secession, 1906-1908
  • Norsk utst., 1902
  • Nordisk kunst, 1902
  • Jubileums utst., 1902
  • Norsk utst., 1906
  • Biennalen i Venezia, 1907
  • Martsudst., 1909
  • Norska konstnärer, 1910
  • Norsk utst., 1911
  • Arte mondiale, 1911
  • The Scandinavian Exhibition, 1912-1913
  • Neuzeitliche Buchkunst, 1914
  • Norsk utst., 1915
  • Nutida norsk konst, 1917
  • Nordisk grafik, 1924
  • Nordisk grafik, 1925
  • C. M. Pineus samling, 1925
  • Unionalen, 1927
  • Ausstellung Nordischer Kunst, 1929
  • Norsk utst., 1929
  • Skandinavisk grafik, 1931
  • Secession, 1931
  • Sort og hvitt, 1936
  • Contemporary Norwegian Paintings, 1936
  • Interskandinavisk grafisk kunst, 1937
  • Norsk monumentalmaleri, 1937
  • Dansk, finsk, isländsk och norsk konst, 1941
  • Norsk konst, 1942
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, 1949-1950
  • Norsk tegnekunst fra W. til idag, Den Frie Udstilling, 1950
  • 100 års norsk kunst, 1963
  • 150 Jahre norwegische Malerei, 1964
  • Scandinavian Painters, 1965
  • Höjdpunkter i norsk konst, 1968
  • Norwegische Landschaftsmalerei, 1977
  • Norskt måleri, 1979
  • The Art of Norway, 1978-1979
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Berliner Secession, 1912

Portretter

  • Tegning utført av Oscar Wergeland (blyant 1876) gjengitt i Skredsvig, C.: Dage og nætter blandt kunstnere, Kristiania 1908, s. 43
  • Selvportrett (penn 1877) gjengitt i Østby, L.: Erik Werenskiold. Tegninger og akvareller, Oslo 1977, s. 191
  • Karikert selvportrett (penn 1877) gjengitt samme sted s. 19
  • Selvportrett (penn, ca. 1878) gjengitt samme sted s. 23
  • Du og jeg (olje 1882), W. utført av Sophie W. katalog Modums Blaafarveværk 1985 nr. 25
  • Selvportrett (penn 1889) gjengitt i Tyrihans, Kristiania 1894, s. 129 og Østby, L. samme sted s. 168
  • Tegning utført av Chr. Krohg (blyant) gjengitt i Kunstnere 1, Kristiania 1891, mot s. 10
  • Selvportrett (akvarell 1894) gjengitt i Østby, L. samme sted s. 168
  • Selvportrett (kull 1897) gjengitt samme sted frontispis
  • Radering utført av Johan Nordhagen (1900)
  • Selvportrett (kull 1901) gjengitt samme sted s. 168
  • Portrettbyste utført av Gustav Vigeland (gips 1901 og bronse 1902, Vigelandsmuseet)
  • Selvportrett (penn 1909) gjengitt i Østby, L. samme sted s. 169
  • Tegnet selvportrett (1913) gjengitt i Morgenposten 1.11.1920
  • Selvportrett (blyant 1917) gjengitt i Kunst. Kamp. Kultur, Kristiania 1917, s. 9
  • Werenskiold i sitt atelier utført av Øyvind Sørensen (blyant 1918) gjengitt i Verdens Gang 17.3.1918
  • Karikatur gjengitt i Tidens Tegn 18.11.1920
  • Tegning, W. sammen med Jacob Sømme og Thorolf Holmboe, gjengitt i Verdens Gang 20.11.1920
  • Tegning utført av Arne Wold gjengitt i Nationen 20.11.1920
  • Portretthode utført av Dagfin Werenskiold (stein 1921, Vår Frelsers gravlund, Oslo)
  • Selvportrett i Kvinnen og døden (rødkritt 1926) gjengitt i Østby, L. samme sted s. 255
  • Selvportrett (blyant, ca. 1930) gjengitt samme sted s. 261
  • Portretthode utført av Dagfin Werenskiold (bronse 1933, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Selvportrett (blyant 1933-34) gjengitt i Østby, L. samme sted s. 262
  • Tre selvportretter med Per W. (olje 1934, et i Norske Selskab, Oslo og olje 1936)
  • Selvportrett (olje 1936)

Eget forfatterskap

  • Kunst. Kamp. Kultur gjennom 40 aar, 1917, (ill.), artiklene i denne samling er i det følgende tatt med under sine opprinnelige titler. Skandinaviske Kunstnere paa Parisersalonen, Dagbladet 18.6.1881
  • [Fra Tyrol], Illustreret Tidende, 27.11.1881
  • Om Christiania Kunstforening, Morgenbladet, 09.12.1881
  • Mere om Kunstforeningen, Aftenposten, 19.12.1881
  • En æret Indsender....., Morgenbladet, 20.12.1881
  • Til Lerche, Morgenbladet, 15.01.1882
  • Direktionens Udkast til Statuter for Christiania Kunstforening, Aftenposten, 13.05.1882
  • Impressionisterne, (dat. Paris juni 1882), Nyt Tidsskrift, 1882, s. 229-34
  • Fra Gossensass i Tyrol, Ude og Hjemme, 12.11.1882, s. 76 (ill.)
  • Brev fra Paris, Ude og Hjemme, 28.01.1883, s. 224
  • Korrespondance fra Paris, Ude og Hjemme, 10.06.1883, s. 449-50 (ill.)
  • Kunstforeningen, Dagbladet, 29.11.1883
  • Høstudstillingen 1–4, Dagbladet, 15.12.1883
  • Høstudstillingen 1–4, Dagbladet, 19.12.1883
  • Høstudstillingen 1–4, Dagbladet, 24.12.1883
  • Høstudstillingen 1–4, Dagbladet, 29.12.1883
  • [Protest fra E.W., E. Peterssen og Munthe, G.], Aftenposten, 18.12.1883
  • Hr. Redaktør! Aftenposten, 20.12.1883
  • Dagbladet, 23.01.1884
  • Lidt om Parisersalonen, Dagbladet, 25.05.1884
  • Hr. Redaktør! Dagbladet, 05.07.1884
  • Til Komitéen for Norges Deltagelse i Verdensudstillingen i Antwerpen, Dagbladet, 12.07.1885
  • Ulfsten-Udstillingen, Dagbladet, 18.02.1886
  • Stop lidt! Dagbladet, 24.09.1886
  • Nok et Tilbageblik paa Høstudstillingen i Bergen, Dagbladet, 16.10.1886
  • Norske Kunstforhold, Kunstbl., 1888, s. 30-32, 105, 135-38
  • Beskedenhed pryder, Dagbladet, 08.01.1888
  • Til Bestyrelsen for Kunstnermødet! Dagbladet, 06.02.1888
  • "Kunstens Forfald og Kunstnernes lave Dannelsesstandpunkt", Morgenbladet, 10.11.1888
  • Fra Livet i de smaa Forholde, Dagbladet, 11.12.1889
  • Fru Heibergs Spil i "Kong Midas", Dagbladet, 20.04.1890
  • Mere om den nye Kunst, Dagbladet, 03.05.1890
  • Mere Tordenskjold, Dagbladet, 19.06.1890
  • Troldtøi, Dagbladet, 13.10.1890
  • Kunstnere 1, 1891, s. 9-12 (ill.)
  • Hr. Redaktør! Aftenposten, 28.04.1891
  • "Cliquen", Aftenposten, 13.06.1891
  • Høstudstilling ligevel, Dagbladet, 03.10.1891
  • Den repræsentative Komités Mærke, Dagbladet, 16.11.1891
  • Th. Kittelsen, Nyt Tidsskrift, 1893, s. 97-99, ny Række
  • Lars Fiskehytta, Norge. Norsk kalender, 1895, s. 148 (ill.)
  • Om norsk Malerkunst, Kunstbl., 1898, s. 47-49, 122
  • [Svar til Karl Konow], Kunstbl., 1898, s. 179
  • Lægmandsvisdom, Ringeren, 1898, nr. 5, s. 7-8
  • Stop lidt! Verdens Gang, 17.01.1898
  • Tegneundervisningen i skolen, Samtiden, 1900, s. 181-83
  • Kunst- og Haandværksskolen I, Verdens Gang, 25.01.1900
  • Regjeringen og den tekniske høiskole, Dagbladet, 20.03.1900
  • Thv. Erichsen, Verdens Gang, 10.11.1900
  • Gerhard Munthe og Kunstindustrimusæet, Verdens Gang, 23.10.1901
  • Gerhard Munthe og Kunstindustrimusæet, Verdens Gang, 05.11.1901
  • Gerhard Munthe og Kunstindustrimusæet, Verdens Gang, 09.11.1901
  • Bjørnson og den bildende Kunst, Dagbladet, 08.12.1902
  • Forældre og Børn, 1902
  • Akershus, Morgenbladet, 13.03.1903
  • Tyranniet, Aftenposten, 22.11.1903
  • Om litterær og kunstnerisk Konvention med Amerikas Forenede Stater, Verdens Gang, 17.01.1904
  • Kunst og Politik, Verdens Gang, 06.03.1904
  • Nationalmuseum i Stockholm, Dagbladet, 06.03.1904
  • Styrt, Dagbladet, 25.07.1904
  • Hr. Redaktør! Morgenbladet, 03.06.1906
  • Tvangsmaal, Verdens Gang, 24.04.1907
  • Rembrandt og Cézanne, Kunstbl., 1909, s. 4-6
  • Eventyrene, forord i Samtlige tegninger og studier til Norske Folkeeventyr, 1910, [s. 7-9]
  • Akershus, Tidens Tegn, 05.1910
  • Hr. Herman Schirmer! Tidens Tegn, 19.05.1910
  • Ikke for det...., Kunst og Kultur, 1911, s. 268
  • To Pariserbreve, Tidens Tegn, 04.06.1911
  • To Pariserbreve, Tidens Tegn, 18.06.1911
  • Jacob Gløersen, Kunst og Kultur, 1912-1913, s. 57-61 (ill.)
  • Brev til dr. Bing, Bergens Aftenblad, 11.09.1917
  • Degas, Tidens Tegn, 20.10.1917, (ill.), (Lørdagsavisen)
  • Den evige domkirkestrid, Tidens Tegn, 14.05.1918
  • Maleren Bernt Grønvold 1859-1923, Samtiden, 1923, s. 501-03
  • Christian Krohg, Samtiden, 1925, s. 529-33
  • Tegningerne til "Familien paa Gilje", Oslo Aftenavis, 13.01.1925, (ill.)
  • Græker - nordmand, Aftenposten, 06.02.1925
  • Før og nu, Det norske syn, 1926, s. 18-20
  • Tre flasker sprit, Tidens Tegn, 13.02.1926
  • [W. og arkitekturen], Dagbladet, 23.04.1926
  • "Nasjonal tvangstrøie", Dagbladet, 24.04.1926
  • [Om H. E. Kinck], Dagbladet, 14.10.1926
  • Hr. Oscar Moremann! Aftenposten, 31.10.1928
  • Snorre-tegningene, Kunst og Kultur, 1929, s. 65-68 (ill.),, også i Gerhard Munthe. Et minneskrift, Stavanger 1929 s. 1-14
  • Eilif Peterssen og Gerhard Munthe, Samtiden, 1929, s. 81-86
  • [Om poliomyelitt], Tidens Tegn, 30.01.1929
  • Snorre, Oslo Aftenavis, 25.05.1929
  • Erik Werenskiold forteller, Oslo Aftenavis, 07.02.1930
  • Borgerkrig, Tidens Tegn, 15.02.1930
  • Høvdingen [Fr. Nansen], Tidens Tegn, 14.05.1930
  • Fridtjof Nansen, Samtiden, 1930, s. 363-70
  • Kommunismen, Tidens Tegn, 11.10.1930
  • Fra dengang til nu, Tidens Tegn, 08.11.1930
  • Kunst og politikk i åttiårene 2, Samtiden, 1931, s. 663
  • Fridtjof Nansens minneutgave, Tidens Tegn, 11.02.1931
  • Konkurransen dreper kunsten, Dagbladet, 28.02.1931
  • O. Thommessen 80 år, Tidens Tegn, 23.09.1931
  • Kunst og Kultur, 1932, s. 193-94, Introduksjon (til Ingebretsen, E.: Norsk tegnekunst)
  • Enda en ting, Tidens Tegn, 11.02.1932
  • [Om Ingeborg Refling Hagen], Tidens Tegn, 08.06.1932
  • Juling eller skole, Tidens Tegn, 24.12.1932
  • Et kulelyn, Tidens Tegn, 18.04.1933
  • Skygger, Tidens Tegn, 26.04.1933
  • Jeg stemmer frisinnet, Tidens Tegn, 13.10.1933
  • Willumsen-utstillingen i Kunstnernes Hus, Tidens Tegn, 20.03.1934
  • Trosteplagen, Tidens Tegn, 17.07.1934
  • Idag kunstneren. 10 menns 10 punkter, Aftenposten, 11.12.1934
  • Kunstnerstreiken i 1881, Kunst og Kultur, 1935, s. 65
  • Den unge Heyerdahl, Kunst og Kultur, 1935, s. 73-76 (ill.)
  • Skatten på innbo, Tidens Tegn, 21.09.1935
  • Diktatur og kultur, Tidens Tegn, 15.10.1936
  • Andreas Aubert, Samtiden, 1937, s. 24-25

Litteratur

  • Ny Illustrert Tidende, 11.11.1877, s. 355-56 (ill.)
  • Ny Illustrert Tidende, 12.10.1879, s. 327
  • Ny Illustrert Tidende, 1881, s. 8 (ill.)
  • Artistes Scandinaves, 1881, (ill.)
  • Kunstchronik, 1881, sp. 143, 332
  • Illustreret Tidende, 1881-1882, s. 106
  • Zeitschrift für bildende Kunst, 1882, s. 273
  • Ny Illustreret Tidende, 16.12.1883, s. 476, 478
  • Ny Illustreret Tidende, 1884, s. 414
  • Ny Illustreret Tidende, 1885, s. 343
  • Nordisk målarkonst, Ny Svensk Tidskrift, 1883, s. 583-606
  • Til minde om festen ved afsløringen af Aars og Voss's portræter den 27. januar 1884, s. 3-4, 8-9, 16-17, (trykt som manuskript)
  • Gazette des Beaux-Arts, 1884, s. 476, 478 (ill.)
  • Billedkunst, 1884, s. 514-15
  • i Nyt Tidsskrift, 1884, s. 555, 559
  • Från Seinens strand, 1884-1885, bd. 1-2 (ill.)
  • Juleroser, 1884
  • Juleroser, 1885
  • Juleroser, 1890
  • Juleroser, 1893-1897
  • Juleroser, 1899
  • Juleroser, 1901
  • Juleroser, 1903
  • Juleroser, 1906
  • Juleroser, 1909
  • Juleroser, 1910
  • Juleroser, 1914
  • Juleroser, 1918
  • Kunstnernes fjerde høstudst., Nyt Tidsskrift, 1885, s. 520, 577, 583, 591-93
  • Kunstnernes femte Høstudst., Morgenbladet, 1886, (særtrykk)
  • Erik Werenskiold, Illustreret Tidende, 1885-1886, s. 275, 318-20
  • Impressionisme, Fra Kunstens Verden, 1885, s. 169-208
  • Det norske Nationalgaleri, 1887, s. 51-53
  • Malede Portræter i Norge, 1886, s. 2
  • "I Taage", Norden, 1886-1887, (ill.)
  • Erik Werenskiold, Skilling-Magazin, 23.04.1887, (opptrykt Minder og Meninger, Kristiania 1919, s. 149-52)
  • Europas konstnärer, 1887, s. 624-25
  • Maleren Erik Werenskiold, Ny Illustreret Tidende, 16.10.1887, s. 329, 331
  • Die Kunst für Alle, 01.1887, (ill.)
  • Folkebl., 1888, s. 103
  • Nordens Illustratorer 1. Erik Werenskiold, Kunstbl., 1888, s. 6-10 (ill.), (opptrykt i Norsk bokkunst, Kristiania 1922, s. 26-32 (ill.))
  • Norsk Haandlexikon, 1888, bd. 3
  • Les Artistes Scandinaves á Paris, 1889, s. 9, 27-28
  • Grande Revue de Paris, 25.07.1889
  • L'illustration, 15.06.1889
  • Revue des deux Mondes, 01.11.1889
  • Samtiden, 1890, s. 227
  • Skilling-Magazin, 1891, s. 412, 580 (ill.)
  • Erik Werenskiold, Nordstjernen, 1891, s. 450 (ill.)
  • Kunstchronik, 05.11.1891, sp. 53, Neue Folge
  • Die Kunst unserer Zeit, 1891, s. 33-35 (ill.)
  • Tilskueren, 1892, s. 254
  • Erik Werenskiold, Svensk Tidskrift, 1892, s. 227-32
  • Ny Illustrerad Tidning, 1892
  • Om Werenskiold och Thaulow, Ord och Bild, 1892, s. 121-30 (ill.), (opptrykt i Om konst och annat, Stockholm 1908, s. 46-57, 64-67 ill.)
  • Brev fra Jonas Lie til Erik Werenskiold, Samtiden, 1893, s. 447-52
  • Nordisk Tidskrift, 1893, s. 398-99
  • Nyt Tidsskrift, 1893-1894, s. 435, 437-38, 442, 526, Ny Række
  • Juleaften, 1893-1899, (ill.)
  • Tyrihans, 1894, s. 130 (ill.)
  • Kunstchronik, 28.06.1894, sp. 480-81, Neue Folge
  • Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, 1894, bd. 3, s. 130 (ill.)
  • Kunstchronik, 25.10.1894, sp. 41, Neue Folge
  • Nordisk Tidskrift, 1895, s. 509-14
  • Snorre, Samtiden, 1896, s. 417-20
  • Fridtjof Nansen 1861–1893, 1896, s. 115, 183, 217, 258, 272, 283, 291, 342-43, 350 (ill.)
  • Kunstchronik, 25.06.1896, sp. 478, Neue Folge
  • Urd, 1897, s. 26, 280
  • Studenterne fra 1872, 1897, s. 210-11
  • Zeitschrift für bildende Kunst, 1897-1898, s. 36, 43, Neue Folge
  • Zeitshcift für Bücherfreunde, 1897-1898, s. 530
  • Vaarsol, 1898, s. 133
  • Kunstbl., 1898, s. 178-79
  • E.Werenskiold Mir Iskusstva, 1899, nr. 1, s. 17-22 (ill.)
  • Schribner's Magazine, 06.1899, s. 649
  • Norge i det 19. aarhundrede, 1900, bd. 1, s. 377-84, 385, 388-89, 398, 400-01 (ill.)
  • De bildande konsternas historia, 1900, s. 430-31
  • Mine Erindringer, 1900, s. 74
  • La Norvège à l'exposition universelle de 1900 à Paris, 1900, s. 113-15, 129
  • La revue de l'Art, 1900, s. 189
  • Samlede Skrifter, 1900, s. 234-36 (ill.)
  • Folkebl., 31.03.1900, s. 46
  • Erik Werenskiold, Folkebl., 06.01.1901, s. 1-14
  • Norsk tidsskrift for haandverk og industri, 1901, s. 124
  • Die Kunst, 1901, s. 322, 492
  • Zeitschrift für bildende Kunst, 1901, s. 196
  • Malerwerke des 19. Jahrhunderts, 1901, bd. 2, del 2 s. 998-99, (nyutg. Leipzig 1941)
  • Allgemeines Künstler-Lexicon, 1901, bd. 5, s. 79
  • Die Kunst für Alle, 1901, s. 322
  • Norge i det 19. aarhundrede, 1902, bd. 2, s. 1, 9, mot s. 166, 172, 218, mot s. 239, 297
  • Skandinavisk kunst, Mir Iskusstva, 1902, s. 145-50 (ill.)
  • Kringsjaa, 1902, s. 558
  • Samtiden, 1902, s. 504
  • Billedkunsten, 1902, s. 164 (ill.)
  • The Artist, 02.1902, s. 102 (ill.)
  • Breve fra J. Lange, 1902, s. 270-71, 306-07
  • Erindringer, 1903, s. 146
  • Det nye Norges malerkunst, 1904, s. 42-44, 48, 55, 57-64, 78, 99, 102 (ill.), (ny utg. 1908, delvis med andre ill.; tysk utg. 1910)
  • Erik Werenskiold, Kunst, 07.1904, (ill.), (med andre ill. i Kunst und Künstler, Berlin 1905)
  • Norsk billedkunst, 1904, register
  • Samtiden, 1904, s. 633-43
  • Norsk litteraturhistorie, 1904, s. 117, 119, 120, 220 (ill.)
  • Die bildende Kunst in den skandinavischen Ländern, 1904, s. 75-76
  • Kunst und Künstler, 1904, s. 402
  • Die Kunst, 1904, s. 388, 433
  • Die Kunst, 1907, s. 174, 441
  • Die Kunst, 1908, s. 416
  • Die Kunst, 1913-1914, s. 216
  • Le Musée d'Art, s. 280, [u.å.] (antagelig ca. 1904-05)
  • Erik Werenskiold, Kunst und Künstler, 1905, s. 357-70 (ill.), (på norsk i Norsk kultur og norsk kunst, Kra. 1917, s. 180-97 (ill.)
  • Ill. Maanedsbl., 1905, s. 17-18
  • Nordens Billedkunst, 1905, s. 141-44, 150 (ill.)
  • Samliv med Ibsen, 1906, s. 152
  • Figaro Illustré, 06.1906, s. 133
  • Tilskueren, 1906, s. 855
  • Kunst und Künstler, 1906, s. 396, 398 (ill.)
  • L'Arte mondiale a Venezia, 1907, s. 86
  • Norwegische Buchkunst, Zeitschrift für Bücherfreunde, 1907-1908, s. 1-3
  • Erik Werenskiold, Samtiden, 1908, s. 182-93
  • katalog Kristiania Kunstforening, 1908, opptrykt i Kunst og Kultur 1915, s. 65-74 (ill.) og i Kunst og kunstnere, Oslo 1928, s. 117-26 (ill.)
  • Erik Werenskiold, Urd, 08.02.1908, s. 61-63
  • Urd, 1909, s. 534
  • Erik Werenskiold i Dage og nætter blandt kunstnere, 1908, s. 43-54 (ill.)
  • Berliner Secession, Kunst und Künstler, 1908, s. 375
  • Norvége, L'Art et les Artistes 6, 1908, s. 600-01
  • Mine erindringer, 1909, s. 162
  • Norsk Malerkunst, Kunstbl., 1909, s. 16-17
  • Norsk Malerkunst, Kunstbl., 1910, s. 370, 373
  • Et norsk kulturcentrum [Lysaker], Jul i Norge, 1911, (ill.)
  • Folkebl., 1911, s. 516
  • Deichmanske bibliotek, Register til Norges tidsskrifter. Norsk biografi, 1911, s. 574
  • De nyaste konstpraktverken, Ord och Bild, 1911, s. 274-78
  • Konst och konstnärer, 1911, s. 65, 58
  • Göteborgs Konstmuseum Årstryck, 1911, s. 52
  • Göteborgs Konstmuseum Årstryck, 1912, s. 55
  • Göteborgs Konstmuseum Årstryck, 1932, s. 84, 93
  • Norske malere, 1912, s. 3 (ill.)
  • Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, 1912, s. 19, 22-23 (ill.)
  • Studentene fra 1872, 1912, s. 90
  • L'Arte mondiale a Roma 1911, 1913, pl. VIII
  • Nyare norsk konst 2, Konst, 1913-1914, s. 111
  • Halfdan Egedius, 1914, s. 30, 35, 55, 65, 87-91, 96-97, 110, 114, 128
  • Norges kunst, 1914, katalognr. 39 (ill.), dekorativ og anvendt kunst, katalog Jubileumsutstillingen
  • De 14, 1914, s. 24-25, 51-52 (ill.), katalog Jubileumsutstillingen
  • "De 14", Urd, 1914, s. 294-95
  • Norge 1814-1914, 1914, bd. 1, s. 126, 237, 239, 266, 309, 329, 331, 333-35, 339, 340-42, 344, 360-61, 376-77, 380, bd. 2, s. 1, 9, 16, 155, 160, bd. 3, s. 31, 126
  • Erik Werenskiold, Kunst og Kultur, 1915, s. 65-74 (ill.)
  • Werenskiolds portrætkunst, Kunst og Kultur, s. 75-92 (ill.)
  • Hommage a Werenskiold, Kunst og Kultur, s. 93-99, (opptrykt i Konstrevy, Stockholm 1927, s. 17-19 (ill.)
  • Arbeid!, Kunst og Kultur, s. 100-04 (ill.)
  • Werenskiold som tegner, Kunst og Kultur, s. 105-23 (ill.), (opptrykt i Samlede avhandlinger om nordisk kunst, Kristiania 1920, s. 73-85 (ill.)
  • Smaa brev fra kunstkjendere, Kunst og Kultur, s. 128-30
  • Hommage à Werenskiold, Kunst og Kultur, s. 130
  • Erik Werenskiold som illustrator, Bogvennen, 1915, s. 100-01
  • Kunstindustri på Jubileumsutst., Norsk tidsskrift for haandverk og industri, 1915, s. 44
  • Erik Werenskiold, Urd, 06.02.1915, s. 61
  • Werenskiold som tegner 2, Kunst og Kultur, 1916-1917, s. 1-13 (ill.), (opptrykt i Samlede avhandlinger om nordisk kunst 1920, s. 85-90)
  • Svundne Tider, 1917, bd. 4, s. 139, 194, 203, 210, 226
  • Kulturens historie, 1917, bd. 1, s. 414
  • Samtiden, 1917, s. 30-37
  • Nordisk Tidskrift, 1917, s. 508
  • Ord och Bild, 1917, (ill.) mot s. 288, s. 340
  • Tidskrift för konstvetenskap, 1917, s. 131
  • Tidskrift för konstvetenskap, 1919, s. 89-90, 129
  • Der Cicerone, 1917, s. 176
  • Norwegian ex libris, 1917, s. 7
  • Hjemmet, 17.10.1918, (ill.)
  • Kulturhistorisk bilderbok, 1919, register (ill.)
  • Die bildende Künste, 1920-1921, s. 179
  • Der Kunstwanderer, 1920-1921, s. 451
  • Der Kunstwanderer, 1921-1922, s. 322
  • Der Kunstwanderer, 1929-1930, s. 318
  • L'art norvégien contemporain, 1921, mot s. 68, s. 69, mot s. 76, s. 84, 90-94, 97 (ill.)
  • Kvam, 1921, s. 165
  • Nordisk konstbibliografi, 1921, s. 58
  • Nordisk konstbibliografi, 1922, s. 90
  • Nordisk konstbibliografi, 1923, s. 122
  • Erik Werenskiold, Norsk bokkunst, 1922, s. 19-32 (ill.)
  • Studenterne fra 1872, 1922, s. IV
  • Erik Werenskiold, Syn og Segn, 1923, s. 116-30, 155-69
  • Askeladden, Ord och Bild, 1923, s. 241-53 (ill.)
  • Snorre Sturlason, Ord och Bild, 1923, s. 405-12
  • Urd, 20.01.1923
  • Urd, 29.03.1923
  • Die Graphik der Neuzeit, 1923, s. 422
  • Norges jubilæumsutstilling 1914, 1924, bd. 2, s. 418, 420, 422 (ill.)
  • Ny norsk grafik, Ord och Bild, 1924, s. 632-33
  • Samleren, 1924, s. 177
  • Samleren, 1925, s. 112 (ill.)
  • Stamfränder, 1924, s. 144-49
  • Nordisk konst, 1925, register (ill.)
  • Schwedische und Norwegische Kunst seit der Renaissance, 1924, s. 71, 73, 76-80, 143-44
  • Erik Werenskiold 1855–1925, Ord och Bild, 1925, s. 199-207, mot s. 176 (ill.)
  • Die kunst des 19. Jahrhunderts, 1925, s. 78
  • Norges kunst, 1926, s. 242, 249-56 (ill.)
  • Minnen och tidsbilder, 1926, bd. 2, s. 28, 180-82 (ill.)
  • Histoire de l'Art, 1926, bd. 8, s. 723-24
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Kunsten og den gode form, 1927, s. 67-92, 325, 328 (ill.)
  • Dengang vi var tyve aar, 1927, s. 97
  • Vor Verden, 1927, s. 288
  • Samleren, 1927, s. 105-06 (ill.)
  • Erik Werenskiold, The American-Scandinavian Review, 1927, s. 740-48 (ill.)
  • Lillehammer 1827–1927, 1927, s. 89
  • Erik Werenskiold, Ord och Bild, 1927, mot s. 256, s. 291-306 (ill.), (opptrykt i Nya konstkritiska essayer, Stockholm 1929, s. 86-100)
  • Johan Ericsson, prins Eugen och Erik Werenskiold, Konstrevy, 1927, s. 8-9, 11 (ill.)
  • Moderne norsk veggmaleri, 1928, s. 21, 36-38 (ill.)
  • Om grafisk kunst, 1928, s. 61, 63, 70, 83, 103, pl. 25
  • Frem, 22.02.1928, s. 572-73
  • Bulletin de l'art, 1928, s. 336
  • Ett porträtt av Erik Werenskiold, Konstrevy, 1928, s. 26-28 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1928, bd. 24, s. 938-39
  • Samtida konst i Norge, 1929, s. 9, 52 (ill.)
  • Kongsvinger 1682-1929, 1929, s. 195
  • Klassiskt och nordiskt, 1929, s. 139-46
  • Konsthistoria, 1929, bd. 3, s. 247-51 (ill.)
  • Minnen, 1929-1931, bd. 1-4, register
  • Konsten i Norden, 1930, s. 247-51 (ill.)
  • Julehelg, 1929, (ill.)
  • Julehelg, 1930, (10 fargepl.)
  • Julehelg, 1948, (fargepl.)
  • Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, 1930, s. VII, XVII, XXIV, XXVI, XXVIII, 52-55
  • Erik Werenskiold og hans kunst, Nordmandsforbundet, 1930, s. 75-77
  • Norska målare i svenskfranska, Konstrevy, 1930, s. 136-37 (ill.)
  • Tidsskrift for dansk Folkeoplysning, 1930, (ill.)
  • Samlede verker, 1930, bd. 20, s. 43, pl. 237, 239, 241, 243, 245, 247
  • Erik og Sofie Werenskiold's broderier, Prydkunst, 1930, s. 17-18 (ill.)
  • Samleren, 1930, s. 81-83
  • Geschichte der graphischen Kunst, 1930, s. 116
  • Erik Werenskiold, Ostseerundschau, 1930, s. 104-06
  • Nat. musei årsbok, 1930-1931, s. 143, 150
  • Nat. musei årsbok, 1937, s. 113-14, 116
  • Moderne norwegische Malerei, 1931, s. 11, 12, 15, 33 (ill.)
  • Ibsens ikonografi, Form og sjæl, 1931, s. 150, 167-69 (ill.)
  • Erik Werenskiold, 1931, (ill.), Nasjonalgalleriet, Oslo's veiledere 2
  • Norsk tegnekunst, Kunst og Kultur, 1932, s. 242-46, 248 (ill.)
  • Kampliv, 1932, bd. 2, register
  • Herman Gotthardts konstsamling, Konstrevy, 1932, s. 167
  • Sveriges allmänna konstförening 1832-1932, 1932, register
  • Mennesker og Oplevelser, 1932, s. 162, 220
  • Romerike, 1932-1934, bd. 1-2, register
  • Edvard Munch og hans samtid, 1933, s. 75, 84-85, 89-94, 96, 102-03, 106-08, 126, 128, 140, 143, 146, 150, 152, 157-59, 161, 173, 179-80, 185, 293, 301-02
  • Norsk billedkunst siden 1814, 1933, s. 42-43, 49-52, 78, 84 (ill.)
  • Erik Werenskiold, Hus og Have, 1933, nr. 4, s. 228-31 (ill.)
  • i Konstrevy, 1933, s. 87
  • Herman Gotthardts Konstsamling, 1933, s. 77
  • L'art des origines à nos jours, 1933, bd. 2, s. 291-92 (ill.)
  • På arbeid, 1934, s. 16, 18, 21, 34, 36, 40, 47, 57, 59, 61, 72, 74-75 (ill.)
  • Fra naturalisme til nyromantikk, 1934, register (ill.)
  • Norske portretter, 1935, s. 76–79 (ill.)
  • Konstrevy, 1934, s. 140
  • Verdens kunsthistorie, 1935, bd. 5, mot s. 161, s. 164–69, 171 (ill.)
  • Erik Werenskiold, Studiekamraten, 1934, s. 381–84
  • Studiekamraten, 1935, s. 8–10, 37–38
  • Døler og troll, 1935, s. 124, 128–31, 146–71 (ill.)
  • Ernst Sars, 1935, s. 200, 268, 272
  • Erik Werenskiold 80 år, Oslo Illustrerte, 09.02.1935
  • Erik Werenskiold 80 år, Urd, 1935, s. 208
  • Urd, 1935, s. 491–92, s. 1042
  • Urd, 1936, s. 293
  • Erik Werenskiold, Konstrevy, 1935, s. 50–53
  • En nordisk mästare i svart och vitt, Konstrevy, 1936, s. 73–75 (ill.)
  • Arne Garborg. Europearen, 1936, register
  • Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, 1936, register (ill.)
  • Konstrevy, 1936, s. 60 (ill.)
  • Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, 1937, register (ill.)
  • Den norske Turistfor.s. Årbok, 1937, s. 32 (ill.)
  • Tilskueren, 1937, s. 75–76
  • Norsk litteraturhistorie, 1937, bd. 5, register
  • Nat.musei årsbok, 1937, s. 113–14
  • Das Bildnis in Norwegen, 1937, register (ill.)
  • Norges kunsthistorie, 1938, s. 188, 206–12, 224–25, 228–29 (ill.)
  • Konstrevy, 1938, s. 75 (ill.)
  • Bergens Kunstforening 1838–1938, 1938, register (ill.)
  • Erik Werenskiolds konst, 1938, (ill.), (ny svensk og norsk utg. 1947)
  • Barnet i liv och konst, 1938, s. 169, 253, 289 (ill.)
  • "Skogens dyr", Urd, 22.01.1938, (ill.)
  • Hvem er hvem?, 1938, s. 544–45
  • Samtiden, 1939, s. 146
  • Erik Werenskiold, Urd, 01.01.1939
  • Erik Werenskiold, Urd, 07.01.1939
  • Ved Erik Werenskiolds båre 1–3, Kunst og Kultur, 1939, s. 1–11 (ill.)
  • Kongen av Soria Moria, Kunst og Kultur, s. 12–14 (ill.)
  • Erik Werenskiold 1–2, Kunst og Kultur, s. 49–53 (ill.)
  • Erik Werenskiold, Kirke og Kultur, 1939, s. 60–62
  • Erik Werenskiold, Ord och Bild, 1939, s. 87–89 (ill.)
  • Nordisk Tidskrift, 1939, s. 424
  • Ved en nordisk Høvdings Død, Konstrevy, 1939, s. 7–8 (ill.)
  • Bergens Billedgalleri, 1939, s. 41–42, 70 (ill.)
  • Arne Garborg. Europear og jærbu, 1939, register
  • Brevveksling...., 1939, s. 164, 444
  • Nansen som kunstner, Polarårboken, 1940, s. 6–8, 10
  • Snorre-tegningene, 1940, s. 39–60 (ill.)
  • Erik Werenskiold og litt om selvportretter, Hjemmet, 21.12.1940, (ill.)
  • Katalog över Conrad M. Pineus konstsamling, 1940, s. 354–55 (ill.)
  • Werenskiold som tecknare, Konstrevy, 1940, s. 46–57 (ill.)
  • Erik Werenskiold, Kooperatören, 01.1940, s. 84–86 (ill.)
  • Norsk Ukebl., 16.03.1940, (ill.)
  • Sommardagar i Telemarken, Studiekamraten, 1940, s. 172–74
  • Nye hjem i Norge, 1940, s. 1–7
  • Norsk grafikk i det tyvende århundre, 1941, register (ill.)
  • Kristiansands historie, 1941, bd. 2, s. 542
  • Til 300-årsminnet om Snorre Sturlason, Ord och Bild, 1941, s. 405–12
  • Urd, 22.03.1941
  • Urd, 06.12.1941
  • Telemark i norsk malerkunst, 1942, s. 47–61 (ill.)
  • Norske malerier gjennom hundre år, 1942, s. 74–77 (ill.)
  • Breven berätta, 1942, register
  • Ord och Bild, 1942, s. 349, pl. mot s. 336
  • Konst i svenska hem, 1942-1943, bd. 1–2, register (ill.)
  • Thieme-Becker: Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, 1942, bd. 35, s. 390–92
  • På Fleskum i Bærum 1886, Kunst og Kultur, 1942, s. 93–110 (ill.)
  • Bonytt, 1942, s. 142
  • Bonytt, 1943, s. 83, 136
  • Bonytt, 1944, s. 6, 106
  • Bonytt, 1946, s. 192
  • Bonytt, 1947, s. 164, 214
  • Bonytt, 1948, s. 47, 48
  • Bonytt, 1949, s. 166
  • Bonytt, 1950, s. 148, 219-20
  • Bonytt, 1951, s. 182-85
  • Bonytt, 1953, s. 36
  • Bonytt, 1955, s. 210-13
  • Bonytt, 1959, s. 161
  • Bonytt, 1961, s. 20, 159
  • Bonytt, 1962, s. 252
  • Bonytt, 1964, s. 100
  • Bonytt, 1966, s. 186
  • Malerskikkelser fra 80-årene, 1943, s. 134-48 (ill.)
  • Kunstneren og mennesket Erik Werenskiold, Norsk Ukebl., 02.01.1943
  • Norske malere fra J.C. Dahl til Edvard Munch, 1943, s. 17–21, 28, pl. XXIV, XXV
  • Høyfjellet i norsk malerkunst, Den Norske Turistforenings årbok, 1943, s. 113
  • På gamle stier, 1944, register
  • Erik Werenskiold, The Norseman, 1944, s. 418–23 (ill.)
  • Det moderna måleriet, 1945, s. 138
  • Kvinneportretter i norsk malerkunst, 1945, s. 38–39, 81, pl. 48–50
  • Norge under Haakon 7., 1945, s. 399
  • Kurt Jungstedt, 1945, s. 30, 189–90, 196
  • Vidare berätta breven, 1945, register
  • Lofoten i nordisk konst, Ord och Bild, 1945, s. 484
  • Tradisjoner og minner, 1946, register (ill.)
  • Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, 1946, register
  • Norge som malerne så det, 1947, s. 8–10, 14, pl. 20, s. 68, pl. 56, s. 132
  • Den Kgl. St. Olavs Orden 1847–1947, 1947, register
  • Ord och Bild, 1947, s. 26
  • Mere kunst på arbeidsplassen, 1948, s. 37–56 (ill.)
  • Gudbrandsdalen og malerne, 1948, s. 51–54 (ill.)
  • Hamars historie, 1948, s. 511
  • Julehelg, 1948, pl.
  • Kunsten idag, 1948, hefte 7 s. 5
  • Kunsten idag, 1955, hefte 32 s. 5, 7, hefte 34 s. 13–18, 28
  • Kunsten idag, 1960, hefte 53–54 s. 8
  • Kunsten idag, 1963, hefte 66 s. 26
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 50
  • Kunsten idag, 1966, hefte 75 s. 9
  • Kunsten idag, 1967, hefte 81 s. 27
  • Kunsten idag, 1973, hefte 105–06 s. 16–17, 77
  • Av norsk palett. Fra Bergljot og Sven Bruns samling, 1949, s. 25–29, 33, 39–40, 43 (ill.)
  • 25 nordmenn sett av Gustav Vigeland, 1949, (ill.)
  • Tidens konsthistoria, 1950, bd. 3, register (ill.)
  • i Norges billedkunst, 1951, bd. 1, s. 184, 186, 194, 197, 199–201, 203, 206, 208, 210, 212–13, 228, 234, 237, 242, 244–50, 276, 290, 299–319, 323, 326, 329, 332, 334, 336, 343, 352, 409–10, 415–16, 421–22, 430–31, 436, 444 (ill.)
  • Litt om Erik Werenskiold, Juleglede, 1951, (opptrykt i Den store tradisjon, Oslo 1982, s. 251–64, (ill.)
  • Erik Werenskiold og Kviteseid, Syn og Segn, 1951, s. 401–12
  • Bonytt, 1951, s. 182–85 (ill.)
  • Munch gjennom Werenskiolds briller, Kunsten idag, 1951, hefte 17, s. 4–21 (ill.)
  • Malerier fra Norge, 1952, bd. 2, s. 9, 23, 25-29, 31
  • Malerier fra Norge, 1953, bd. 3, s. 9, 11–13, 16, 18, 27, 29, 31 (ill.)
  • Snorre Illustrations, 1952, (ill.)
  • Henrik Ibsen. Samlede verker, 1952, bd. 18, s. 405
  • Henrik Ibsen. Samlede verker, 1952, bd. 19 s. 375, 378
  • Byen under fjellet. Holmestrand 1752–1952, 1952, s. 171
  • Norden i tusind aar, 1952, bd. 1–2, register (ill.)
  • Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, 1952, s. 180–82, pl. 10
  • Norges dekorative malerkunst gjennom 1000 år, 1952, s. 58 (ill.)
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 7, 9–10, 15, 18, 24, 30, 47–48, 54–67, 78, 84, 95–96, 139–40, 154–55, 426
  • Vinduet, 1953, s. 209–10
  • Ord och Bild, 1953, s. 518, 520–22 (ill.)
  • Romerike historielag. Årbok, 1953, s. 112
  • The Studio, 1953, s. 110, 112 (ill.)
  • Norwegian Painting, 1954, s. 25–28 (ill.), (norsk utg. 1963, s. 34–36)
  • Arne Garborg. Mogning og manndom. Brev, 1954, bd. 1, register
  • Eva og Fridtjof Nansen, 1954, s. 44, 54, 177, 179, 204, 214–16, 219, 225, 235, 252, 260
  • När livet är ungt, 1954, s. 77–78
  • Erik Werenskiolds syn på Gustav Vigeland, Byggekunst, 1955, s. 219–24 (ill.)
  • Norske brev til Holmgren, A. M., 1955, register
  • Kunsten idag, 1955, s. 13–18 (ill.)
  • Trondhjems Kunstforening 1845–1945, 1955, register (ill.)
  • Rælingen, 1955, bd. 1, s. 112
  • One Hundred Norwegians, 1955, s. 122 (ill.)
  • American-Scandinavian review, 1956, s. 38–49 (ill.)
  • Norske portretter. Forfattere, 1956, register (ill.)
  • Portretter og figurbilder i Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger, 1956-1957, s. 50
  • J.E. Sars. Brev 1850–1915, 1957, s. 60 (ill.)
  • St. Hallvard, 1957, s. 212, 214, 218
  • The Norseman, 1957, s. 189–93
  • Min långa väg till Salamanca, 1957, register
  • Harriet Backer, 1958, register
  • Skiens historie, 1958, bd. 1, s. 14
  • Julehelg og Juleglede, 1958, (ill.)
  • Gullalderens mestere, 1959, s. 5–44, 50–58, 62–64, 67–70 (ill.)
  • Sigbjørn Obstfelder, 1959, register
  • Norsk malerkunst i norsk samfunn, 1960, s. 13–15, 24–26, 32, 38–39, 44–47, 55–58, 60, 66, 82–83, 92, 96, 99, 101 (ill.)
  • Streiftog og glimt, 1960, register (ill.)
  • Norsk kunstnerliv, 1960, register (ill.)
  • Nordisk kunstnerliv i Rom, 1960, register (ill.)
  • Femti år for kunsten, 1960, s. 42, 45, 46, 54, 66, 68, 93, 111–12 (ill.)
  • Årbok for Telemark, 1960, s. 42–51 (ill.)
  • Edvard Munch. Modningsår, 1960, register
  • Oluf Wold-Torne, 1961, s. 12, 16, 18–20, 23, 28, 38–40, 42, 44–46, 50, 52, 56–57, 59, 65, 67–68, 70, 76–77, 82–83, 87–89, 91–94, 97, 99, 104, 107, 114–15, 119, 121, 125
  • Fridtjof Nansen, 1961, s. 147, 150–52
  • Dagbok 1903–1914, 1962, s. 13, 22, 100
  • Minner fra et vennskap, 1962, s. 6, 23, 41–43, 97
  • For den bildende kunst, 1963, register
  • Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, 1963, register (ill.), (også engelsk utg.)
  • Dette er Norge 1814–1964, 1964, bd. 3, register (ill.)
  • Gullalderens mestere, 1964, s. 74–85 (ill.)
  • Streiftog i norsk maleri, 1964, s. 25–27 (ill.)
  • Julefest, 1964-1967
  • Julefest, 1969, (ill.)
  • Dikteren og det primitive, 1964-1966, bd. 1–4, register
  • Freskoepoken, 1965, register
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, register (ill.)
  • Kinck, Hans E., 1965, bd. 2, register
  • Nordelbingen, 1965, s. 216–17 (ill.)
  • Dikt och bild, 1965, s. 285 (ill.)
  • Tegneren Erik Werenskiold, 09.1965, s. 3–8 (ill.), katalog
  • Erik Werenskiold, Kunst i skolens serie, 1966, (ill.)
  • Illustrert Familiebl., 09.03.1966, (ill.)
  • Kunstnerliv i Kragerø, 1966, s. 7–11, 15, 19–21 (ill.)
  • Vor Kulturarv, 1966, bd. 4, s. 440 (ill.)
  • St.-H., 1966, s. 66–68, 80
  • Valdres i norsk malerkunst, 1967, s. 48–53 (ill.)
  • Drammens Kunstforening 1867–1967, 1967, register (ill.)
  • Svensk konsthistorisk bibliografi, 1967, s. 420
  • Drømmen om sagatiden, 1967-1968, bd. 1–2, register
  • Chr. Krohg. En bibliografi, 1968, register
  • Höjdpunkter i norsk konst, 1968, s. 51–65 (ill.), (også norsk utg.)
  • Kindlers Malerei Lexikon, 1968, bd. 5, s. 749–51 (ill.)
  • Olaf Gulbransson, 1969, s. 126
  • Barnelitteratur i Norge 1850–1914, 1970, register (ill.)
  • Jens Thiis, 1970, s. 112–14, 139–40, 144, 182, 199, 205–06, 211, 221–22, 230, 235
  • Henrik Ibsen. The Farewell to Poetry 1864–1882, 1971, s. 226
  • H.I. The Top of A Cold Mountain 1883–1906, 1971, register
  • Tromsø bys historie, 1971, bd. 3, register
  • Kunst og Kultur register 1910–67, 1971, s. 26, 45, 141–43, 258–59
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 4, 220
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 62, 180
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 40, 46–47, 50
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 49, 76
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 174, 182, 256
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 131
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 217, 221–38, 256, 259, 262
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 66, 69, 76, 78–79, 91, 133, 183, 228
  • Kunst og Kultur, 1980, s. 241-42
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 39, 47, 53, 60, 136, 141–42, 152–53, 157, 240–41, 275-76
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 4, 7, 10–11, 14–15, 17, 50, 71, 76, 117, 130–32, 140, 143–45, 150, 152–53, 156–57, 159–63, 165, 167–68, 170–71, 173–76, 180, 186, 190–91, 267
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 144
  • Kunst og Kultur, 1984, s. 63, 111, 117-19
  • Erik Werenskiold. Eventyrtegninger, Mitt museum, 1971, (ill.)
  • Folke-eventyr, 1971, s. 5–6, 10–16, 19 (ill.)
  • Den store tradisjon, 1982, s. 211–28 (ill.), opptrykt i
  • Hester i norske myter og sagn...., Essays. Ny samling, 1972, s. 16–32 (ill.)
  • Drammen, 1972, bd. 3, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 19, spalte 982-85, pl. spalte 992/93
  • Dagens dont i Norden, 1972, s. 158–60 (ill.)
  • Werenskiolds bokillustrasjoner, Biblis, 1973, s. 8–75 (ill.)
  • Bildkonsten i Norden, 1973, bd. 4, register (ill.)
  • Slottet i Oslo, 1973, register (ill.)
  • Norske grafikere, 1973, s. 29–31, 42–43, 50–54, 68, 76, 91
  • Kunsten skifter ham, 1974, s. 174–78 (ill.)
  • Hesten i folketru og dikting, 1974, s. 235, pl. s. 304
  • Sagan i nordisk sekelskiftekonst, 1974, register
  • Ibsen, 1974, register
  • serien Bygd og by i Norge, 1974-1984
  • Gudbrandsdalen, Bygd og by i Norge, 1974
  • Telemark, Bygd og by i Norge, 1975
  • Buskerud, Bygd og by i Norge, 1977
  • Hedmark, Bygd og by i Norge, 1978
  • Troms, Bygd og by i Norge, 1979
  • Rogaland, Bygd og by i Norge, 1979
  • Vestfold, Bygd og by i Norge, 1980
  • Akershus, Bygd og by i Norge, 1981
  • Vest-Oppland og Valdres, Bygd og by i Norge, 1982
  • Oslo, Bygd og by i Norge, 1984, register (ill.)
  • Norges litteraturhistorie, 1975, bd. 1–6, register (ill.)
  • Kunstindustrimuseet i Oslo. En kavalkade av aktuell kunstindustri gjennom hundre år, 1976, (ill.)
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 694
  • Norsk kunst i bilder, 1977, bd. 1, s. 67–76 (ill.)
  • Kunst i Norden, 1977, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1977, bd. 18, s. 446–63
  • Farmand, 28.01.1978, (ill.)
  • Ibsen-bilder, 1978, s. 15, 149–50, 187–89, 226 (ill.)
  • Richard Bergh, 1978, register
  • The Art of Norway 1750–1914, 1978, s. 151–52 (ill.)
  • Alexander L. Kielland. Brev 1869–1906, 1978-1981, bd. 1-4, register
  • Cappelens musikkleksikon, 1979, bd. 3, s. 625
  • Cappelens musikkleksikon, 1979, bd. 4, s. 278
  • Cappelens musikkleksikon, 1980, bd. 5, s. 134
  • Snorreillustrasjonene, Norges kongesagaer, 1979, bd. 1, s. XXX-XL (ill.)
  • Fridtjof Nansen som kunstner, 1980, s. 16–22
  • Norges kulturhistorie, 1979-1981, bd. 1–8, register (ill.)
  • Hundert Jahre Norwegische Malerei, 1980, s. 16, 61–62, 65–66 (ill.)
  • Kunstnernes Hus 1930–1980, 1980, s. 11–12, 14, 16, 21, 24, 26, 28, 32–34, 40, 45, 49, 50, 54–55, 62, 67, 94, 160, 189, 193, 198 (ill.)
  • Norsk malerkunst, 1981, register (ill.)
  • Norges kunsthistorie, 1981, bd. 5, register bd. 7 (ill.)
  • Asbjørnsen og Moes eventyr i billedkunsten, Det var en gang...., 1981, opptrykt i Den store tradisjon, Oslo 1982, s. 152–92 (ill.)
  • Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år, 1981, register (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 1558-60 (ill.)
  • De store årene 1880–1900, 1982, register (ill.)
  • Den store tradisjon, 1982, register (ill.)
  • Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, 1982, s. 17, 84–86 (ill.)
  • Nordiskt, 1982, s. 59
  • Northern Light, 1982, s. 37–38, 50–51, 70 (ill.), katalog
  • Norge sett med kunstnerøyne, 1983, register (ill.)
  • Münchner Maler im 19. Jahrhundert, 1983, bd. 4, s. 366-67 (ill.)
  • Hallingdal i biletkunsten, 1984, s. 8, 56, 62, 67, 73, 75, 78–81, 95 (ill.)
  • The Concept of Expressionism, 1984, register (ill.)
  • Barn av sin tid, 1984, s. 183–85 (ill.)
  • Maleren og tegneren Erik Werenskiold, 1985, (ill.), katalog Stiftelsen Modums Blaafarveværk
  • Morgenbladet, 11.07.1878
  • Morgenbladet, 05.10.1878
  • Morgenbladet, 10.11.1878
  • Morgenbladet, 14.10.1879
  • Morgenbladet, 30.11.1880
  • Aftenposten, 19.10.1878
  • Aftenblad, 06.08.1879
  • Aftenblad, 20.12.1880
  • Dagbladet, 20.02.1880
  • Dagbladet, 21.12.1880
  • Dagbladet, 22.02.1881
  • Dagbladet, 26.03.1881
  • Dagbladet, 23.12.1881
  • Morgenbladet, 16.02.1881
  • Morgenbladet, 05.03.1881
  • Morgenbladet, 07.08.1881
  • Aftenblad, 07.03.1881
  • Aftenblad, 19.03.1881
  • Aftenblad, 06.04.1881
  • Aftenblad, 22.12.1881
  • Aftenposten, 12.03.1881
  • Aftenposten, 10.12.1881
  • Aftenposten, 17.12.1881
  • Aftenposten, 17.04.1882
  • Aftenposten, 06.05.1882
  • Aftenposten, 13.05.1882, (Aubert, A.)
  • Aftenposten, 28.05.1882
  • Aftenposten, 14.11.1882
  • Aftenposten, 30.12.1882
  • Morgenbladet, 13.01.1882
  • Dagbladet, 18.03.1882
  • Dagbladet, 08.05.1882
  • Dagbladet, 17.11.1882
  • Dagbladet, 07.12.1882
  • Christiania Intelligenssedler, 28.03.1882
  • Christiania Intelligenssedler, 08.12.1883
  • Christiania Intelligenssedler, 12.12.1883
  • Dagen, 05.04.1882
  • Dagen, 08.04.1882
  • Dagen, 08.05.1882
  • Dagen, 13.05.1882
  • Dagen, 15.11.1882
  • Dagen, 09.08.1883
  • Dagen, 18.08.1883
  • Dagen, 15.12.1883
  • Dagen, 21.12.1883
  • Aftenposten, 28.04.1883
  • Aftenposten, 07.05.1883
  • Aftenposten, 31.05.1883, (Aubert, A.)
  • Aftenposten, 05.06.1883
  • Dagbladet, 15.05.1883
  • Dagbladet, 30.07.1883
  • Dagbladet, 10.08.1883
  • Dagbladet, 21.12.1883
  • Aftenposten, 14.11.1883
  • Aftenposten, 15.12.1883
  • Aftenposten, 30.04.1884
  • Aftenposten, 07.05.1884
  • Aftenposten, 01.10.1884
  • Aftenposten, 25.10.1884
  • Aftenposten, 29.10.1884
  • Morgenbladet, 15.11.1883
  • Morgenbladet, 19.10.1884
  • Morgenbladet, 24.10.1884
  • Christiania Intelligenssedler, 29.01.1884
  • Christiania Intelligenssedler, 07.05.1884
  • Dagbladet, 11.03.1884
  • Dagbladet, 21.10.1884
  • Morgenbladet, 06.05.1884
  • Morgenbladet, 19.10.1884
  • Morgenbladet, 24.10.1884
  • Christiania Intelligenssedler, 01.06.1884
  • Christiania Intelligenssedler, 26.10.1884
  • Christiania Intelligenssedler, 10.11.1884
  • Christiania Intelligenssedler, 19.03.1885
  • Dagen, 27.10.1884
  • Dagen, 15.11.1884
  • Dagen, 21.03.1885
  • Dagen, 28.03.1885
  • Dagen, 18.05.1885
  • Verdens Gang, 30.10.1884
  • Verdens Gang, 01.12.1884
  • Verdens Gang, 06.12.1884
  • Verdens Gang, 26.11.1885
  • Morgenbladet, 12.02.1885
  • Morgenbladet, 24.05.1885
  • Morgenbladet, 04.11.1885
  • Dagbladet, 15.02.1885
  • Dagbladet, 25.02.1885
  • Dagbladet, 15.03.1885-16.03.1885
  • Dagbladet, 19.03.1885
  • Verdens Gang, 26.03.1885
  • Verdens Gang, 28.10.1885
  • Dagbladet, 20.04.1885
  • Dagbladet, 07.06.1885
  • Dagbladet, 09.06.1885
  • Dagbladet, 25.08.1885
  • Dagbladet, 04.09.1885
  • Dagbladet, 12.09.1885
  • Dagbladet, 06.10.1885
  • Dagbladet, 25.10.1885
  • Dagbladet, 28.10.1885-29.10.1885
  • Dagbladet, 03.11.1885
  • Dagbladet, 15.11.1885
  • Verdens Gang, 04.11.1885
  • Politiken, 23.02.1886
  • Morgenbladet, 23.02.1886
  • Christiania Intelligenssedler, 25.02.1886
  • Aftenposten, 26.02.1886
  • Aftenposten, 27.10.1886
  • Aftenposten, 05.11.1886
  • Aftenposten, 18.12.1886
  • Dagbladet, 26.02.1886
  • Dagbladet, 11.11.1886
  • Dagbladet, 31.10.1886
  • Dagbladet, 12.11.1886
  • Dagsp., 10.07.1886
  • Bergens Aftenblad, 14.09.1886
  • Dagen, 04.11.1886
  • Dagen, 04.10.1887
  • Fædrelandet, 09.11.1886
  • Dagbladet, 24.02.1887
  • Dagbladet, 23.10.1887
  • Dagbladet, 17.12.1887
  • Dagbladet, 25.03.1887
  • Dagbladet, 15.10.1887
  • Aftenposten, 25.07.1887
  • Aftenposten, 07.10.1887
  • Verdens Gang, 30.07.1887
  • Verdens Gang, 24.09.1887
  • Morgenbladet, 14.12.1887
  • Morgenbladet, 23.12.1887
  • Dagbladet, 03.01.1888
  • Dagbladet, 24.05.1888
  • Dagbladet, 18.05.1888
  • Dagbladet, 31.05.1888
  • Dagbladet, 16.06.1888
  • Dagbladet, 16.07.1888
  • Dagbladet, 01.08.1888
  • Dagbladet, 15.10.1888
  • Dagbladet, 17.10.1888
  • Dagbladet, 12.11.1888
  • Dagbladet, 17.12.1888
  • Aftenposten, 23.05.1888
  • Aftenposten, 26.05.1888
  • Aftenposten, 26.06.1888
  • Aftenposten, 20.10.1888
  • Journal des Débats, 02.08.1888
  • Christiania Intelligenssedler, 05.06.1888
  • Christiania Intelligenssedler, 23.10.1888
  • Morgenbladet, 13.07.1888
  • Dagbladet, 19.08.1888
  • Gazette des Beaux-Arts, 10.1888, (sitert i Dagbladet 6.2.1889)
  • Aftenposten, 16.03.1889
  • Aftenposten, 27.10.1889
  • Journal des Débats, 29.08.1889
  • Morgenbladet, 27.10.1889
  • Dagbladet, 27.10.1889
  • Dagbladet, 05.11.1889
  • Dagbladet, 25.11.1889
  • Dagbladet, 12.12.1889
  • Verdens Gang, 09.01.1890, (Aubert, A.)
  • Verdens Gang, 15.03.1890, (ill.)
  • Verdens Gang, 14.04.1890
  • Verdens Gang, 04.10.1890
  • Verdens Gang, 26.10.1890, (Aubert, A.)
  • Verdens Gang, 22.11.1890
  • Aftenposten, 09.10.1890
  • Christiania Intelligenssedler, 10.10.1890
  • Christiania Intelligenssedler, 09.12.1890
  • Morgenbladet, 19.10.1890
  • Morgenbladet, 20.11.1890
  • Dagbladet, 09.11.1890
  • Aftenposten, 15.03.1891
  • Aftenposten, 16.05.1891
  • Dagbladet, 19.03.1891
  • Dagbladet, 18.07.1891
  • Dagbladet, 12.11.1891
  • Dagbladet, 16.12.1891, (ill.)
  • Dagbladet, 22.12.1891
  • Verdens Gang, 20.05.1891
  • Verdens Gang, 21.07.1891
  • Verdens Gang, 14.11.1891
  • Verdens Gang, 28.11.1891
  • Morgenbladet, 17.02.1893
  • Dagbladet, 04.08.1895
  • Morgenbladet, 30.10.1896
  • Aftenposten, 16.02.1900
  • Dagbladet, 16.02.1900
  • Dagbladet, 27.02.1900
  • Dagbladet, 01.03.1900
  • Verdens Gang, 17.02.1900
  • Verdens Gang, 28.02.1900
  • Verdens Gang, 03.03.1900
  • Verdens Gang, 22.05.1901
  • Aftenposten, 06.11.1901
  • Aftenposten, 03.12.1901
  • Norske Intelligenssedler, 16.12.1901, (brev til Bjørnson)
  • Aftenposten, 21.03.1902
  • Aftenposten, 31.01.1903
  • Morgenbladet, 01.02.1903
  • Morgenbladet, 14.03.1903
  • Morgenbladet, 12.02.1903
  • Aftenposten, 16.06.1903
  • Aftenposten, 22.10.1903
  • Verdens Gang, 17.11.1903
  • Aftenposten, 12.09.1904
  • Aftenposten, 26.10.1904
  • Verdens Gang, 11.02.1905
  • Aftenposten, 27.02.1905
  • Aftenposten, 06.05.1905
  • Aftenposten, 15.10.1905
  • Morgenbladet, 03.06.1906
  • Aftenposten, 19.06.1906
  • Aftenposten, 28.06.1906
  • Aftenposten, 17.09.1906
  • Aftenposten, 28.09.1906
  • Aftenposten, 02.10.1906
  • Aftenposten, 26.05.1907
  • Aftenposten, 13.10.1907
  • Aftenposten, 20.10.1907
  • Aftenposten, 29.01.1908
  • Aftenposten, 08.01.1908
  • Aftenposten, 23.01.1908
  • Aftenposten, 02.05.1908
  • Aftenposten, 16.05.1908
  • Aftenposten, 05.10.1908
  • Verdens Gang, 24.01.1908
  • Verdens Gang, 11.02.1908
  • Aftenposten, 02.10.1910
  • Aftenposten, 19.10.1910
  • Tidens Tegn, 30.11.1910
  • Social-Demokraten, 05.12.1910
  • Tidens Tegn, 20.02.1911, (ill.)
  • Dagbladet, 03.10.1911, (ill.)
  • Dagbladet, 30.05.1912
  • Aftenposten, 10.10.1912
  • Aftenposten, 16.03.1913
  • Tidens Tegn, 24.05.1913, (ill.)
  • Dagbladet, 25.05.1913
  • Aftenposten, 14.05.1914, (ill.)
  • Morgenposten, 23.05.1914, (ill.)
  • Social-Demokraten, 23.05.1914
  • Politiken, 20.06.1914
  • Tidens Tegn, 03.09.1914
  • Morgenbladet, 11.10.1914
  • Morgenbladet, 11.01.1915
  • Morgenbladet, 13.01.1915, (ill.)
  • Dagbladet, 14.01.1915, (ill.)
  • Tidens Tegn, 14.01.1915, (ill.)
  • Social-Demokraten, 14.01.1915, (ill.)
  • Verdens Gang, 15.01.1915
  • Tidens Tegn, 24.01.1915
  • Aftenposten, 25.01.1915
  • Ukens Revy, 05.02.1915, (ill.)
  • Morgenbladet, 11.02.1915
  • Tidens Tegn, 11.02.1915, (ill.)
  • Dagbladet, 11.02.1915, (ill.)
  • Morgenbladet, 30.03.1915
  • Nationaltidende, 10.11.1915
  • Berlingske Tidende, 14.11.1915
  • Dagbladet, 25.11.1915
  • A.-magasinet, 31.10.1917, (ill.)
  • Dagbladet, 08.12.1917
  • Verdens Gang, 17.03.1918, (ill.)
  • Aftenposten, 06.04.1918
  • Morgenbladet, 07.04.1918
  • Verdens Gang, 04.10.1918
  • Norske Intelligenssedler, 04.10.1918, (ill.)
  • Aftenposten, 05.10.1918
  • Dagbladet, 05.10.1918
  • Tidens Tegn, 06.10.1918
  • Verdens Gang, 17.10.1918
  • Morgenposten, 01.11.1920
  • Morgenposten, 03.11.1920, (ill.)
  • Tidens Tegn, 02.11.1920
  • Aftenposten, 03.11.1920
  • Morgenbladet, 03.11.1920, (ill.)
  • Dagbladet, 04.11.1920, (ill.)
  • Tidens Tegn, 18.11.1920, (ill.)
  • Verdens Gang, 20.11.1920, (ill.)
  • Nationen, 20.11.1920, (ill.)
  • Dagbladet, 11.03.1922, (ill.)
  • Dagbladet, 22.03.1922
  • Tidens Tegn, 11.03.1922, (ill.)
  • Morgenbladet, 13.03.1922, (ill.)
  • Aftenposten, 14.03.1922
  • Morgenposten, 16.03.1922, (ill.)
  • Nationen, 16.03.1922
  • Verdens Gang, 18.03.1922
  • Morgenposten, 20.03.1924, (ill.)
  • Morgenbladet, 20.03.1924
  • Morgenbladet, 31.01.1925
  • Dagbladet, 24.03.1924
  • Dagbladet, 07.02.1925, (ill.)
  • Tidens Tegn, 30.01.1925
  • Tidens Tegn, 31.01.1925
  • Aftenposten, 02.02.1925
  • Aftenposten, 11.02.1925, (ill.)
  • Svenska Dagbladet, 11.02.1925
  • Tidens Tegn, 11.03.1925, (ill.)
  • Dagbladet, 03.05.1928
  • Oslo Aftenavis, 05.03.1929
  • Aftenposten, 31.10.1929
  • Aftenposten, 15.11.1929
  • Aftenposten, 21.12.1929
  • Dagbladet, 18.11.1929
  • Tidens Tegn, 18.11.1929
  • Oslo Aftenavis, 12.12.1929
  • Morgenbladet, 01.02.1930
  • Dagbladet, 10.02.1930
  • Aftenposten, 10.02.1930
  • Aftenposten, 22.03.1930
  • Tidens Tegn, 11.02.1930, (bidrag av Thiis, J., Fr. Nansen, Fåhræus, K., Sørensen, H., E. Diriks, A. Gauffin, V. Wanscher, Laurin, C. G., H. Backer, Karl Madsen, G. Vigeland, H. Aall, Hølaas, O., R. Østberg, Carl V. Petersen, J. Skovgaard, Rolfsen, Alf)
  • Dagbladet, 18.03.1930
  • Dagbladet, 20.03.1930
  • Oslo Aftenavis, 18.03.1930
  • Tidens Tegn, 19.03.1930
  • Tidens Tegn, 20.03.1930
  • Oslo Aftenavis, 11.05.1931
  • Tidens Tegn, 24.12.1931
  • Dagbladet, 18.02.1932
  • Oslo Aftenavis, 18.02.1932
  • Tidens Tegn, 19.12.1932
  • Tidens Tegn, 24.12.1932
  • i Dagbladet, 22.12.1932
  • Aftenposten, 24.12.1932
  • Morgenbladet, 09.02.1935
  • Nationen, 09.02.1935
  • Dagbladet, 09.02.1935
  • Tidens Tegn, 11.02.1935
  • Dagbladet, 11.02.1935, (dikt)
  • Aftenposten, 11.02.1935
  • Dagbladet, 11.02.1935
  • Dagbladet, 04.03.1935
  • Aftenposten, 05.03.1935
  • Dagbladet, 11.03.1935
  • Dagbladet, 23.01.1936
  • Aftenposten, 24.01.1936
  • Tidens Tegn, 24.01.1936
  • Tidens Tegn, 27.01.1936
  • Tidens Tegn, 28.01.1936
  • Aftenposten, 29.01.1936
  • Dagbladet, 29.01.1936, (svar fra J. Heiberg 30.1., fra Thiis, J. 1.2., fra Gauguin 3.2., fra Thiis 6.2.1936)
  • Aftenposten, 01.04.1936
  • Dagbladet, 14.04.1936
  • T .Tegn, 05.06.1937, (dikt)
  • Aftenposten, 08.12.1937
  • Tidens Tegn, 11.12.1937
  • Dagbladet, 12.12.1937
  • Aftenposten, 25.02.1938
  • Aftenposten, 26.02.1938
  • Politiken, 25.03.1938, (ill.)
  • Dagbladet, 24.11.1938, (ill.)
  • Aftenposten, 24.11.1938, (ill.)
  • Tidens Tegn, 24.11.1938
  • Tidens Tegn, 26.11.1938
  • Nansen om Werenskiold, Tidens Tegn, 28.11.1938
  • Aftenposten, 29.11.1938
  • Tidens Tegn, 05.12.1938
  • Aftenposten, 04.01.1940
  • Dagbladet, 04.01.1940
  • Dagbladet, 08.01.1940
  • Tidens Tegn, 10.01.1940
  • Tidens Tegn, 13.01.1940
  • Politiken, 26.12.1942, (ill.)
  • Aftenposten, 15.03.1946, (ill.)
  • Verdens Gang, 18.12.1947
  • Verdens Gang, 17.02.1952, (ill.)
  • Morgenbladet, 27.02.1952, (ill.)
  • Bergens Arbeiderblad, 11.02.1955
  • Dagbladet, 11.02.1955
  • Stavangeren, 11.02.1955, (ill.)
  • Fædrelandsvennen, 12.02.1955
  • Norsk Tidend, 19.02.1955, (ill.)
  • Aftenposten, 13.06.1955, (ill.)
  • Dagbladet, 23.06.1955, (ill.)
  • Nationen, 24.06.1955, (ill.)
  • Morgenbladet, 24.06.1955, (ill.)
  • Dagbladet, 30.06.1955
  • Aftenposten, 02.07.1955
  • Aftenposten, 04.07.1955
  • Friheten, 06.07.1955, (ill.)
  • Arbeiderbladet, 16.07.1955
  • Bergens Arbeiderblad, 26.11.1962
  • Morgenposten, 28.08.1965
  • Friheten, 04.09.1965, (ill.)
  • Nationen, 08.09.1965, (ill.)
  • Verdens Gang, 09.09.1965
  • Dagbladet, 20.09.1965, (ill.)
  • Morgenbladet, 20.09.1965
  • Aftenposten, 21.09.1965, (ill.)
  • Vårt Land, 27.09.1965, (ill.)
  • Laagendalsp., 11.07.1979
  • Vårt Blad, 14.04.1982, (ill.)
  • Tiden, 29.04.1983
  • Aftenposten, 25.05.1985
  • Dagbladet, 18.06.1985

Arkivalia

  • To norske kunstsamlere ved århundreskiftet, 1976, s. 42, 48–51, 55–56, 61, 63, 86, 89–90, 92–97, 99–102, 114–16, 118–20, 122–23, 125, 128–30, 132–34, 141, 143–45, 147–48, 154–59, 170–71, 176, 184, 200–02, 211, 216–18, 220, 222–24, 228–30, 232–40, 242–43, 245–46, 249–50, 252, 257, 261, 265, 267. Den største samling av W.-brev finnes i Universitetsbiblioteket, Oslo, ca. 1250 i alt, deriblant 250 til Grønvold, B. (nr. 98), 64 til Jonas Lie (nr. 42), 49 til Aubert, A. (nr. 32) 45 til P. Chr. Asbjørnsen (nr. 98), 32 til E. Peterssen (nr. 209), 25 til Thiis, J. (nr. 334), 22 til Sørensen, H. (nr. 186) og 18 til Munthe, G. (nr. 90). Andre brev i Riksarkivet og Universitetsbiblioteket, Bergen. I Danmark har Det Kgl. Bibliotek og Skovgaard-Museet i Viborg W.-brev, i Sverige universitetsbibliotekene i Lund og Uppsala, Centralbiblioteket i Göteborg, Kungl. Biblioteket, Stockholms Stadsarkiv og Waldemarsudde, Stockholm. Viktigst er her brevene til prins Eugen (25 stk.), magistergradsavhandling
  • Holmgren, A. M. (42 brev), Hendriksen, F. (41 brev) og F.V. og J. Hegel (42 brev)