Liv og virksomhet

W. tilbrakte sin barndom i Steinkjer, flyttet som 11-åring med moren til Oslo og i 1939 til Bergen hvor han ble elev ved Eivind Lundboes formiddagskurs i frihåndstegning på Kunsthåndverkskolen. W. ble opptatt i byens kunstmiljø og sluttet seg særlig til malerne Gabriel Dahl, Nils Krantz og Ansgar Larsen. De lokale kunstnerne som dominerte kunstlivet i Bergen var nesten alle elever av André Lhote og forankret i et kubistisk formspråk. W.s maleri fra denne tiden har ikke mye av Lhote-elevenes beherskede formforenkling. Unntak er bilder som Samvirke (1941), opptaksbildet til Kunstakademiet der han ble elev fra høsten 1941. Senere drog W. tilbake til Bergen og holdt sin første separatutstilling i Paus Knudsens Kunsthandel i 1942. Utstillingen bestod av et landskapsbilde, noen gatepartier fra Bergen, noen interiører, samt en rekke modellstudier. Bildene viste et lovende talent som allerede hadde opparbeidet en virtuos teknikk. Utstillingen vakte oppsikt, alle bildene ble solgt og man stilte store forventninger til byens nye malerbegavelse. Året etter måtte W. søke tilflukt hos familien i Steinkjer på veien over til Sverige. Han ble noen måneder og malte bl.a. en rekke portretter på bestilling. W.s malerier fra denne tiden viser innflytelse fra både Edvard Munch og Kai Fjell. W. flyktet til Sverige 1944, meldte seg til de norske styrkene, men en sprengningsulykke kostet ham synet på det høyre øyet. I mange av bildene fra annen halvdel av 40-årene spores et mørkt, ekspressivt drag som delvis kan føres tilbake til denne ulykken. Maleren Otte Sköld skaffet ham friplass på Konsthögskolan i Stockholm, der han kom inn i øverste klasse og fikk Sven Erixson (X-et) som lærer. Medstudenter som Lage Lindell og Lennart Rodhe dannet få år senere kjernen i gruppen av svenske konkretister. Selv understreker W. kontakten med Sven Erixson. Den anti-akademiske Erixson virket inspirerende på sine elever, ikke minst ved at han gav dem et friere forhold til maleriet. Erixsons fabulerende virkelighetsstudier, preget av spontan malerglede og utpreget fargesans, fikk også stor betydning for W. som hadde mye av de samme egenskaper. Det var også i Sverige W. kom i kontakt med den innflytelsesrike norske kunstmesénen Rolf Stenersen, som i W. så et stort talent, og med en gang begynte å kjøpe bilder av ham. Etter krigens slutt vendte W. tilbake til Norge, til Levanger der han ble i flere måneder for å male til en separatutstilling som ble holdt hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo i Oslo i 1946. Utstillingen viste en markant malerisk utvikling og en forandring i motiv så vel som i malermåte og fargeholdning. Fargene var blitt renere, klarere og kraftigere, formspråket ekspressivt. Figur og landskap gled over i fargesprakende mosaikker der ideene fant uttrykk i fargeflatenes kontraster og harmonier. Et typisk eksempel er Partisan (1946, Rolf Stenersens Samling Oslo), der billedflaten er oppdelt i prismeaktige felt hvor figurative elementer så vidt kan skimtes. Et annet sentralt maleri fra utstillingen er Den gale (1944-45, Rolf Stenersens Samling Oslo), et figurativt arbeid med surrealistiske trekk som ligger nær Chagalls kunst. Det ekspressive forbundet med den naive naturlyrikken som preger dette bildet kom til å gå som en rød tråd gjennom svært mye av W.s produksjon. Denne W.s første mønstring i Oslo ble både en publikums- og en salgssuksess. Av kritikerne ble W. plassert som en av de ledende og mest lovende av etterkrigsdebutantene. Inspirert av den positive holdningen holdt W. allerede 17 måneder senere en utstilling i Galleri Moderne Kunst, Oslo, og fikk også denne gang positiv kritikk. Publikum lot seg fascinere av hans koloritt, impulsivitet og dristighet. Motivmessig spente mønstringen vidt, fra ekspressive COBRA-inspirerte malerier til mer abstrakte oppstillinger. Koloritten var lysere, de mosaikkpregede flatene større og klarere. Hans store utstilling i Kunstnernes Hus i 1950 viste både et geometrisk-abstrakt og et figurativt formspråk, en dualisme som kom til å prege W.s produksjon gjennom hele 50-tallet. Inspirert av det som skjedde i internasjonal kunst søkte mange av tidens unge en fornyelse av kunsten gjennom et geometrisk-abstrakt/konkret formspråk, men uten å få særlig gehør her hjemme. Av de mange som pendlet mellom det figurative og det non-figurative var W. kanskje den som gikk lengst i begge retninger, men mest betydning for ettertiden fikk hans eksperimenter med det geometrisk-abstrakte maleri. Typiske arbeider fra denne tiden er Tre skulpturer(1950-51, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Svart og gul komposisjon (1957, Rolf Stenersens Samling Oslo). Tre skulpturer var det første arbeidet Nasjonalgalleriet, Oslo kjøpte. Det er et abstrakt bilde bygd opp med kontrasterende plan og en fargeholdning som gir bildet en myk, nærmest musikalsk tone. Denne tonen mangler i Svart og gul komposisjon, et av de sentrale bildene fra hans Detalj-utstilling i 1957. Denne utstillingen markerte det til da klareste fremstøt innen det geometrisk-abstrakte, konkrete maleri her i landet. Kunstneren søkte i disse bildene å skrelle vekk alt og komme ned til kjernen, til detaljen i selve urstoffet, eller til det "det nakne grunnfjell" som han selv kalte det. Kritikerne var mer forvirret enn direkte negativt stemt. De etterlyste det ekspressive, det "menneskelige" vitnesbyrd. W. hadde her gått over til et abstrakt formspråk man i Norge enda ikke anerkjente som egnet til annet enn dekorasjonsoppgaver. Betegnende nok var det også dekorative oppgaver som fulgte i utstillingens kjølvann: spisesalen i Grues renseri og baugen på to av båtene til Fred. Olsens rederi. Utstillingen betegnet imidlertid også et vendepunkt i W.s kunst. Han forlot det geometrisk-abstrakte formspråk for å bevege seg over og slå endelig rot i en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt. Gjennombruddsbildet Storfuglen letter (1059, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser) innledet en serie såkalte "skogbunnbilder" som alle var basert på farge- og formopplevelser fra studier i skog og mark. Ved en spesiell materialbruk oppnådde han særegne effekter der billedflaten ofte fremstod som en slags eruptiv flate. Bildene ble gjerne holdt i tette, mørke jordfarger, og motivet, som i Storfuglen letter, ble omformet til et abstrakt spill av geometriske fargeflater. Det nye i disse bildene lå først og fremst i kunstnerens bruk av materialer som gav bildene et taktilt, nærmest relieffaktig preg. Samtidig gav han avkall på det rent konkret-abstrakte maleri og viste et abstrakt formspråk hvor naturinntrykkene var grunnleggende. Dette var noe både publikum og kritikere kunne forstå, og hans til da største utstilling med "skogbunnbilder" i Kunstnernes Hus våren 1961, ble mottatt med stor begeistring. Når W. uttalt lot seg inspirere av norsk natur, var det lettere å akseptere både abstraksjoner og de internasjonale strømninger han hadde latt seg inspirere av. Den unike posisjon W. etter hvert opparbeidet seg i norsk kunstliv, medvirket videre til at man nå fikk større forståelse for andres abstrakte kunst. I 1960 fikk W. anledning til å utprøve sitt nye formspråks muligheter i et monumentalt format. I en rekke dekorasjoner i Norsk Hydros nybygg i Oslo oppsummerte han sine erfaringer og skapte der syntesen av sine "skogbunnbilder". De inntrykk fra naturen som han fra nå av kom til å fremstille, måtte stadig bearbeides videre i søken etter ny erkjennelse. Det viste seg imidlertid vanskelig å løsrive seg fra de mørke, tunge og pastose skogbunnbildene. Først da han i 1963 forandret teknikk og tok i bruk tempera skjedde det en fruktbar fornyelse. Hans inspirasjonskilde var fremdeles naturen, den tette avstanden til motivet var den samme. Men blikket ble nå hevet fra skogbunnen mot busker og trær. Strøkene ble lettere, mer impulsive og komposisjonen friere. Bildene fikk et sterkere lyrisk preg, f.eks.Blad (1963, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser) med sin duse, nesten slørete blågrønne koloritt. I disse bildene lot W. den mer geometriske abstraksjon vike for et ekspressivt, lyrisk-abstrakt maleri nær beslektet med fransk samtidskunst. Det var også i Paris han først viste disse arbeidene. Denne nære kontakten med Frankrike ble forsterket gjennom 60- og 70-årene da W. jevnlig stilte ut der. Mot midten av 60-årene arbeidet W. seg nok en gang over i en ny fase i sitt maleri. Det var ikke lenger høstens farger og mørke stemninger som opptok ham, men våren og den tidlige sommers blomsterprakt. Hans kanskje rikeste periode som maler ble nå innledet, en periode som fikk sine store manifestasjoner i utsmykningen av Steinkjer kirke (1965), Festspillutstillingen i Bergen 1965 og Biennalen i Venezia 1966. Stadig sterkere var det nå lyset og fargen som opptok kunstneren. Han nærmet seg i disse maleriene et spontanistisk, ekspressivt formspråk på linje med mye av samtidig europeisk-amerikansk kunst. Sentrale bilder er Veien til Jerusalem, Tornekronen og Tåke i Getsemane (alle 1965, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser). Inspirert av sin første sakrale oppgave, dekorasjonene i Steinkjer kirke (1965), blandet han i disse verkene religiøse motiver og naturmotiver. Det religiøse element i hans bilder er aldri fortellende, heller ikke følelsesladet, men dreier seg heller om en sjelelig tilstand som uttrykkes gjennom et abstrakt billedspråk. Omtrent på denne tid forlot W. temperaen for igjen å ta i bruk olje, men motivene forandret seg ikke stort av den grunn. Han hadde funnet sin vei og en motivkrets som han har utforsket fram til i dag. W. har forblitt i sin blomstereng og søker stadig å finne uttrykk for sine følelser og inntrykk ved opplevelsen av vårunderet. Som hos sine samtidige franske malere, Jean Bazaine og Alfred Manessier, er det aldri det konkrete motiv som opptar ham, men bevegelsene, kreftene, strukturen i naturen.I 1968 bosatte W. seg på Lillehammer. På gjentatte mønstringer i inn- og utland og ved hans moumentale dekorasjoner som de til Maihaugen (1967) og Alfaset Kapell (1971), har formspråket vekslet fra nærmest eteriske gjengivelser i 1970 til kraftige fargesprakende bilder over temaet "Hestehoven kommer", laget til Festspillutstillingen i Bergen 1973 og så igjen til mer vare, sfæriske fremstillinger mot midten og slutten av 70-årene (Til Helge, 1974-75, Oslo kommunes kunstsamlinger). I bildene fra 80-årene har W. nådd en slags syntese av de siste 15 års produksjon samtidig som man sporer en fornyelse. Etter ofte å ha tatt i bruk konkrete, nærmest beskrivende titler kalles nå alle bildene Inntrykk fra naturen, og i deres perlemorskimrende koloritt ligger en kraft og en spenning som peker helt tilbake til skogbunnbildene. W.s kunst utstråler varme og skjønnhet i forsøket på å formidle noe positivt og vakkert. De menneskelige følelser er viktige elementer hos W. som ser blomsterengen og den minste blomst som en kosmisk oppstandelsesscene og skildrer den som en bekjennelse til livet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Osvald Weidemann
  • Therese Opdahl

Gift med

  • 1952 med Anne Marie Frøisland

Bosatt (pr 1982-1986)

Ringsveen, Lillehammer.

Utdannelse

Bergen kunsthåndverkskole under Eivind Lundboe 1939-40; Ole B. Eydes malerskole, Bergen 1940; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold (?) og Søren Onsager 1941-42; Konsthögskolan, Stockholm under Sven Erixson 1944-45.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1952; Conrad Mohrs legat 1955; Studiereiser til København 1946; København og Paris 1949; Italia og Sør-Frankrike 1955; Frankrike og Nederland 1958; Fra 1960 hyppige reiser i Europa, spesielt Frankrike, foruten USA.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Spisesalen, Grues renseri, Oslo (1957)
  • Dekorasjon, lagerbygning A. R. Bjerke fabrikker, Oslo (1960)
  • Norsk Hydro, Oslo (1960-61)
  • Dekorasjon altervegg og glassmalerier, Steinkjer kirke (1965)
  • Store Maihaugsal, De Sandvigske Samlinger, Lillehammer (1967)
  • Alfaset Kapell, Oslo (1971)
  • M/S Royal Viking Sea (1973).
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Skiens Faste Galleri
  • Moss Kunstgalleri
  • Rolf Stenersens Samling Oslo og Bergen
  • Det Kgl. Slott
  • Hilmar Rekstens samling, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindistrimuseum, Trondheim.
  • Moderna museum, Stockholm
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Musée National d'Art Moderne, Paris
  • Musei e Gallerie Pontificio, Vatikanet
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Namsos og Tønsberg kunstforeninger
  • Universitetet i Oslo

Illustrasjonsarbeider

  • Kjærlighetens Evangelium, Oslo 1968
  • W. (red.): Jeg velger meg Bjørnson, Oslo 1971

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1948-1949
  • Høstutstillingen, 1951-1952
  • Høstutstillingen, 1958
  • Nord-norske kunstutst., 1970
  • Akademielevenes utst., 1941
  • Unge Kunstneres Samfunn jubileumsutst., 1946
  • Rolf Stenersens samling, 1946
  • Rolf Stenersens samling, 1946
  • Rolf Stenersens samling, 1948
  • Statens vandreutstilling, 1948
  • Fire malere, 1949
  • Utst.revy, 1950
  • Statens vandreutstilling 20 av etterkrigstidens unge, 1951
  • Norsk kunst i privateie, 1951
  • Ung norsk konst, 1950
  • Ung norsk konst, 1951
  • Norsk nutidskonst, 1951
  • 4 malere og 6 billedhuggere, 1951
  • Ung norsk kunst, 1952
  • Den norske utst., 1952
  • Høstutstillingen, 1952
  • Tre malere, 1953
  • 6 malere, 1954
  • Contemporary Art in Scandinavia, 1955
  • Moderne kunst i moderne rammer, 1955
  • Norsk maleri i de siste 25 år, 1956
  • Lage Lindell och Jakob Weidemann, Färg och form, 1956
  • Form, farve og linje, 1957
  • Form, farve og linje, 1957
  • Nordisk abstrakt kunst, 1958
  • Tegninger i privateie, 1958
  • Norsk nutidskonst, 1958
  • Vårutst., 1959
  • Skuter og kunst, 1959
  • Biennalen i São Paulo, 1959
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassens 10-års jubileumsutst., 1960
  • Fra J. C. Dahl til idag, 1961
  • Norsk utst., 1961
  • Moderne kunst i 15 år, 1961
  • Eight Painters from Norway, 1961
  • Eight Painters from Norway, 1962
  • Yngre norsk kunst, 1961
  • Nordisk konst, 1962
  • Nordisk utst., 1962
  • Den Frie Udstilling, 1962
  • Den Frie Udstilling, 1967
  • Norsk utst., 1962
  • Stenersens samling, 1962
  • Stenersens samling, 1962
  • 150 Jahre Norwegische Malerei, 1964
  • Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser samling, 1963
  • Norsk utst., 1964
  • Moderne kunst, 1965
  • Norsk kunst, 1966
  • Moderne norwegische Kunst, 1966
  • UNICEF-utst., 1967
  • Modern Art in Norway, 1968
  • Rolf Stenersens samling, 1970
  • Sonja Henie Niels Onstad Collection, 1971
  • Rolf Stenersens gave til Oslo by, 1974-1975
  • Den Frie Udstilling, 1978
  • 50-årene, et gjennombrudd, 1982

Separatutstillinger

  • 33. Biennale di Venezia, 1966

Portretter

  • Baugen, M/S Borgny og M/S Botticelli (1958)
  • Selvportrett (akvarell 1943) gjengitt i Egeland, E.: Jakob Weidemann, Oslo 1978, s. 29
  • Tegnet selvportrett (1944) gjengitt samme sted s. 17
  • Byste utført av Arnold Haukeland (bronse 1957)

Litteratur

  • The Norseman, 16.05.1946
  • i katalog Blomqvists Kunsthandel, 1946
  • Konstrevy, 1946, s. 311
  • Konstrevy, 1948, s. 96
  • Konstrevy, 1949, s. 114
  • Konstrevy, 1951, s. 98
  • Konstrevy, 1952, s. 27
  • Bonytt, 1947, s. 27, 29, nr. 11/12 s. XX
  • Bonytt, 1949, nr. 11/12 s. XVI
  • Bonytt, 1950, nr. 6/7 s. IV
  • Bonytt, 1951, s. 218
  • Bonytt, 1953, s. 109, 208
  • Bonytt, 1965, s. 299, 302
  • Bonytt, 1967, s. 243-44, 246, nr. 7 før s. I
  • Kunsten idag, 1948, hefte 7 s. 61 (ill.)
  • Kunsten idag, 1960, hefte 52 s. 24–25 (ill.)
  • Kunsten idag, 1962, hefte 60 s. 49, hefte 62 s. 7
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 14
  • Kunsten idag, 1966, hefte 76 s. 48–53 (ill.)
  • Kunsten idag, 1967, hefte 82 s. 6
  • Kunsten idag, 1968, hefte 83 s. 24-29 (ill.), hefte 85 s. 8, 56 (ill.)
  • Kunsten idag, 1970, hefte 91 s. 21, 25 (ill.), hefte 92 s. 25
  • Kunsten idag, 1973, hefte 103 s. 5
  • Ung norsk malerkunst, 1949, register
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 314
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, 1956, s. 278, 282 (ill.)
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, 1958, s. 15 (ill.)
  • Moderne norsk kunst, 1959, nr. 4–6, s. 33, 50, 119 (ill.), særnr. A-5. Meningsblad for unge arkitekter
  • Jakob Weidemann, Kunsten idag, 1959, hefte 49 omslagsill. s. 4–29 (ill.)
  • Norsk malerkunst i norsk samfunn, 1960, register
  • Streiftog og glimt, 1960, register
  • Byggekunst, 1960, nr. 7
  • i katalog Kunstnernes Hus, 1961
  • Jakob Weidemann i Norsk Hydros nybygg, Kunsten idag, 1961, hefte 55 s. 24–33 (ill.)
  • Paletten, 1961, s. 69
  • Paletten, 1962, s. 77
  • Dekorative Naturmystik. Jakob Weidemann ein Pan aus dem Norden, Die Kunst und das schöne Heim, 1962, nr. 4
  • Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. 34, pl. 120
  • For den bildende kunst, 1963, register
  • i katalog Viland & Galanis, 1963
  • Øyne som ser. Et galleri av kunstnere, 1964
  • Jakob Weidemann, Paletten, 1965, nr. 3, s. 160-61 (ill.)
  • Jakob Weidemann, Paletten, nr. 4 s. 198-201 (ill.)
  • The way of Weidemann, The Norseman, 1965, nr. 5
  • Kunst i betong, 1965
  • i katalog Bergens Kunstforening, 1965
  • i Studio International, 03.1965
  • Jakob Weidemann, Kunst og Kultur, 1966, s. 65–73 (ill.)
  • Storfuglen letter, Bonytt, 1966, nr. 2
  • Jakob Weidemann ein norwegischer Maler, Bogawus, 1966, nr. 5/6
  • i Aktuell, 1966, nr. 4
  • i katalog 33.Biennale di Venezia, 1966
  • i Look at Norway, 1967, nr. 13 (ill.), bilag Norwegian Shipping News
  • Norsk kunst i dag, 1967, register
  • Pariscope, 1967, nr. 85
  • Weidemann. Une vision universelle de la nature, La Galerie des Arts, 1967, nr. 45
  • Modern Art in Norway, Studio International, 04.1968
  • Jakob Weidemanns fargesymfoni i Maihaugsalen, Kunsten idag, 1968, hefte 83 s. 24–29 (ill.)
  • i Aktuell, 1969, nr. 44
  • Jakob Weidemann, Prisma, 1970, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelsernr. 1
  • i katalog Moss og Stavanger kunstforeninger og Lillehammer Bys malerisamling, 1970
  • Jakob Weidemann, Landslaget Kunst i Skolen skrifter, 1971
  • Norske kyrkjer, 1971, register
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 44, 140-41, 258
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 58, 181, 193
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 63
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16, 66
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 125, 195
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 143
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 121
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 25, 200
  • Kunst og Kultur, 1980, s. 113
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 245, 253
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 283
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1972, bd. 3, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 19, spalte 968 (ill.)
  • i katalog Bergens Kunstforening, 1973
  • Atten år etter, Kunsten idag, 1973, hefte 105/06 s. 85, 87, 91, 95 (ill.)
  • Den kunstneriske utsmykningen av Alfaset kapell, Arkitektnytt, 05.1973
  • Noen nyere utsmykninger i Oslo, Kunsten idag, 1973, hefte 104 s. 28–29 (ill.)
  • Fra sidelinjen, 1974
  • Gudbrandsdalen. Bygd og by i Norge, 1974, register
  • i Kvinner og klær, 1974, nr. 46
  • i Rolf E. Stenersens gave til Oslo by, 1974, katalog Munch-museum
  • i katalog Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1975
  • Jakob Weidemann, 1975, teksthefte Statens Filmsentral
  • Kapital, 07.05.1975
  • Kapital, 07.06.1975
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 627
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1977, bd. 18, s. 376–83
  • Lillehammer. By og bygd - gate og grend, 1977, s. 186
  • Norges kunsthistorie, 1977, register (ill.)
  • Norsk kunst i bilder, 1977, bd. 1, s. 14–18 (ill.)
  • Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-65, 1978, (ill.)
  • Jakob Weidemann, 1978, (ill.)
  • Kunstnernes Hus 1930-1980, 1980, s. 101, 175–86 (ill.)
  • Norsk maleri 70-tallet, 1980, s. 90–93 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1980, bd. 12, s. 551 (ill.)
  • Norsk malerkunst, 1981, register
  • Norges kulturhistorie, 1981, bd. 7, s. 300–01 (ill.)
  • i Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 144–45 (ill.)
  • Kongens slott, 1983, register
  • i Norges kunsthistorie, 1983, bd. 7, register
  • Oslo. Bygd og by i Norge, 1984, register
  • Hvem er hvem?, 1984
  • i Morgenavisen, 07.11.1942
  • i Bergens Tidende, 12.11.1942
  • Adresseavisen, 16.10.1943
  • Adresseavisen, 21.10.1943
  • Nord-Trøndelag og Inntrønderen, 20.10.1943
  • i Dagbladet, 10.05.1946
  • i Dagbladet, 14.05.1946
  • Morgenposten, 11.05.1946
  • Morgenposten, 05.10.1947
  • i Arbeiderbladet, 16.05.1946
  • i Morgenbladet, 16.05.1946
  • Aftenposten, 21.05.1946
  • i Friheten, 21.05.1946
  • i Morgenposten, 22.05.1946
  • i Morgenposten, 05.11.1947
  • i Verdens Gang, 24.05.1946
  • i Verdens Gang, 04.11.1947
  • i Dagbladet, 23.10.1947
  • i Dagbladet, 04.11.1947
  • i Friheten, 05.11.1947
  • Aftenposten, 05.11.1947
  • Aftenposten, 11.10.1948
  • i Morgenbladet, 06.11.1947
  • i Arbeiderbladet, 06.11.1947
  • Morgenbladet, 17.01.1948
  • i 1ste Mai, 10.11.1948
  • i Stavanger Aftenblad, 12.11.1948
  • i Stavangeren, 16.11.1948
  • Dagbladet, 14.04.1950
  • Dagbladet, 22.04.1950, (ill.)
  • Morgenposten, 15.04.1950
  • i Morgenbladet, 19.04.1950
  • i Morgenposten, 20.04.1950
  • i Vårt Land, 22.04.1950
  • i Aftenposten, 24.04.1950
  • i Arbeiderbladet, 26.04.1950
  • Oppland Arbeiderbladet, 25.05.1950
  • Expressen, 19.08.1950
  • Information, 06.02.1951
  • Aftenposten, 06.10.1951
  • Aftenposten, 17.01.1952
  • i Verdens Gang, 23.01.1952
  • i Vårt Land, 23.01.1952, (ill.)
  • i Vårt Land, 27.02.1953
  • i Dagbladet, 24.01.1952
  • i Aftenposten, 24.01.1952
  • i Arbeiderbladet, 24.01.1952
  • i Morgenposten, 24.01.1952
  • Morgenavisen, 31.01.1952
  • Dagbladet, 19.02.1953
  • Dagbladet, 25.02.1953
  • i Aftenposten, 28.02.1953
  • i Morgenbladet, 04.03.1953
  • Svenska Dagbladet, 05.12.1956
  • Dagens Nyheter, 16.12.1956
  • Aftenposten, 02.03.1957
  • i Dagbladet, 05.03.1957
  • i Verdens Gang, 07.03.1957
  • i Aftenposten, 07.03.1957
  • i Morgenbladet, 09.03.1957
  • Adresseavisen, 23.03.1957, (ill.)
  • Arbeider-Avisa, 30.03.1957, (ill.)
  • Verdens Gang, 07.09.1957
  • Arbeiderbladet, 28.09.1957
  • i Verdens Gang, 28.09.1957
  • Aftenposten, 22.08.1958
  • Morgenbladet, 24.08.1958
  • Dagbladet, 03.12.1958
  • Arbeiderbladet, 01.06.1960
  • Aftenposten, 06.12.1960
  • Aftenposten, 21.12.1960
  • Aftenposten, 07.04.1961
  • Dagbladet, 07.04.1961-08.01.1961
  • Arbeiderbladet, 08.04.1961
  • Morgenposten, 08.04.1961
  • i Frisprog, 08.04.1961, (ill.)
  • i Verdens Gang, 12.04.1961
  • Bergens Tidende, 14.04.1961
  • i Dagbladet, 14.04.1961
  • Verdens Gang, 15.04.1961
  • i Morgenbladet, 15.04.1961
  • i Morgenposten, 15.04.1961
  • i Vårt Land, 17.04.1961
  • i Tønsbergs Blad, 20.04.1961
  • i Aftenposten, 25.04.1961
  • i Arbeiderbladet, 29.04.1961
  • Dagbladet, 25.05.1961
  • Washington Post, 08.10.1961
  • Sunday Star, 08.10.1961
  • Dagbladet, 07.03.1962
  • Dagbladet, 10.04.1962
  • Arbeiderbladet, 02.04.1962
  • Arbeiderbladet, 07.04.1962
  • i Aftenposten, 10.04.1962
  • i Vårt Land, 12.04.1962
  • i Arbeiderbladet, 18.04.1962
  • Bergens Arbeiderblad, 22.05.1962, (ill.)
  • Aftenposten, 15.05.1963
  • Aftenposten, 29.10.1963
  • Combat, 28.10.1963
  • Lettres Françaises, 31.10.1963
  • L'Information, 01.11.1963
  • i Morgenbladet, 11.08.1964
  • Dagbladet, 31.12.1964
  • Trønder-Avisa, 22.03.1965
  • i Morgenbladet, 27.03.1965
  • i Morgenbladet, 12.04.1965
  • Bergens Tidende, 19.05.1965
  • Verdens Gang, 21.05.1965
  • i Morgenbladet, 22.05.1965
  • i Bergens Arbeiderblad, 22.05.1965
  • i Aftenposten, 22.05.1965
  • i Bergens Tidende, 22.05.1965, (ill.)
  • i Dagbladet, 25.05.1965
  • Arbeiderbladet, 26.05.1965
  • i Bergens Arbeiderblad, 04.06.1965
  • Aftenposten, 22.06.1965
  • i Aftenposten, 08.06.1965, (ill.)
  • Bergens Tidende, 09.06.1965
  • Aftenposten, 10.06.1965
  • i Arbeiderbladet, 23.10.1965
  • Münstersche Zeitung, 22.01.1966
  • Dagbladet, 24.01.1966
  • Arbeiderbladet, 29.04.1966
  • i Dagbladet, 03.05.1966
  • i Morgenbladet, 09.05.1966, (ill.)
  • i Vårt Land, 11.05.1966
  • i Verdens Gang, 13.05.1966
  • i Aftenposten, 06.06.1966
  • i A.-magasinet, 23.09.1966, (ill.)
  • Lettres Françaises, 12.06.1967
  • i Dagbladet, 02.09.1967, (ill.)
  • i Dagbladet, 07.09.1967
  • i Dagbladet, 18.05.1968, (ill.)
  • i Morgenbladet, 07.09.1967
  • i Aftenposten, 07.09.1967, (ill.)
  • i Morgenbladet, 21.05.1968, (ill.)
  • i Morgenposten, 22.05.1968
  • i Verdens Gang, 24.05.1968
  • i Aftenposten, 27.05.1968
  • i Arbeiderbladet, 30.05.1968
  • i Arbeiderbladet, 21.11.1968
  • i Arbeiderbladet, 04.11.1969
  • i Nationen, 31.05.1968
  • Bergens Tidende, 06.02.1970
  • Arbeiderbladet, 08.04.1970
  • Arbeiderbladet, 22.04.1970
  • Arbeiderbladet, 31.08.1970
  • Morgenbladet, 10.04.1970
  • Morgenbladet, 16.04.1970
  • i Aftenposten, 20.04.1970
  • i Bergens Tidende, 20.04.1970, (ill.)
  • i Morgenposten, 26.04.1970
  • i Nationen, 02.05.1970
  • i Stavanger Aftenblad, 23.05.1970, (ill.)
  • i Rogalands Avis, 28.05.1970, (ill.)
  • Arbeiderbladet, 21.09.1970
  • Arbeiderbladet, 10.04.1971
  • Arbeiderbladet, 08.10.1971
  • Aftenposten, 10.04.1971, (ill.)
  • i Dagbladet, 02.11.1971
  • Le Figaro, 23.11.1971
  • Le Monde, 24.11.1971
  • i Dagbladet, 10.06.1972
  • i Dagbladet, 16.09.1972, (ill.)
  • i Vårt Land, 12.07.1972, (ill.)
  • i Arbeiderbladet, 30.08.1972
  • i Arbeiderbladet, 15.09.1972
  • Akers Avis, 20.09.1972
  • Bergens Tidende, 23.11.1972
  • Stavanger Aftenblad, 23.11.1972
  • i Morgenavisen, 23.11.1972
  • Bergens Arbeiderblad, 02.03.1973
  • Bergens Arbeiderblad, 02.06.1973
  • Dagbladet, 06.05.1973
  • Dagbladet, 06.06.1973, (ill.)
  • i Aftenposten, 19.05.1973
  • i Aftenposten, 30.05.1973
  • i Aftenposten, 13.06.1973
  • Bergens Tidende, 23.05.1973
  • Bergens Tidende, 26.05.1973
  • Bergens Tidende, 30.05.1973
  • Morgenavisen, 23.05.1973
  • Morgenavisen, 26.05.1973
  • Morgenavisen, 02.06.1973
  • Rogalands Avis, 14.06.1973
  • Arbeiderbladet, 14.06.1973
  • Dagningen, 14.06.1973
  • i Sunnmørsp., 14.06.1973, (ill.)
  • i Morgenbladet, 15.06.1973, (ill.)
  • i Verdens Gang, 03.09.1973, (ill.)
  • i Vårt Land, 05.09.1973
  • i Arbeiderbladet, 07.09.1973
  • i Morgenbladet, 08.09.1973
  • i Adresseavisen, 29.09.1973
  • Dagbladet, 01.03.1974
  • Aftenposten, 01.03.1974
  • Dagbladet, 22.03.1974
  • Verdens Gang, 20.04.1974
  • i Arbeiderbladet, 27.07.1974
  • Dagningen, 30.11.1974
  • i Dagbladet, 05.04.1975, (ill.)
  • i Norges Handels og Sjøfartstidende, 18.04.1975
  • i Aftenposten, 18.04.1975
  • Asker og Bærums Budstikke, 29.04.1975
  • i Verdens Gang, 05.05.1975, (ill.)
  • i Verdens Gang, 05.06.1975
  • i Verdens Gang, 19.06.1975
  • Dagbladet, 06.05.1975
  • Dagbladet, 19.06.1975
  • i Morgenbladet, 09.05.1975
  • i Morgenbladet, 31.08.1978
  • Østlendingen, 10.05.1975
  • Rogalands Avis, 31.05.1975
  • i Arbeiderbladet, 04.06.1975
  • i Verdens Gang, 02.04.1977
  • i Dagbladet, 09.08.1978
  • Politiken, 10.08.1978
  • Verdens Gang, 23.08.1978
  • Vårt Land, 28.09.1978
  • i Dagbladet, 11.11.1978
  • i Dagbladet, 02.12.1978
  • Fædrelandsvennen, 14.03.1980
  • i Arbeider-Avisa, 14.03.1980
  • i Arbeider-Avisa, 23.12.1980, (ill.)
  • Aftenposten, 01.08.1981
  • Aftenposten, 06.04.1982
  • i A.-magasinet, 1981, nr. 39 (ill.)
  • Dagbladet, 21.04.1982
  • Dagbladet, 29.04.1982
  • Nationen, 23.04.1982
  • Nationen, 11.05.1982
  • Morgenbladet, 29.04.1982
  • i Verdens Gang, 07.05.1982
  • i Arbeiderbladet, 07.05.1982
  • Asker og Bærums Budstikke, 11.05.1982
  • i Dagningen, 14.05.1982
  • Dag og Tid, 21.05.1982
  • i Morgenbladet, 15.06.1982
  • i Aftenposten, 11.11.1982
  • i Dagbladet, 14.06.1983
  • Adresseavisen, 23.06.1983, (ill.)
  • i Verdens Gang, 13.09.1983
  • The New York Times, 15.06.1984, weekendnr.

Arkivalia

  • Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, 1977, magistergradsavhandlingbd. 1–2