D. fikk som barn tegneundervisning av Johan Christian Koren Wiberg, senere gikk han på Asor Hansens malerskole. Faren fikk ham imidlertid til å gå i lære hos en malermester og ta svennebrev, før han omkring 1910–11 tok skrittet fullt ut og satset på en fremtid som kunstner. D. debuterte med en separatutstilling i Bergens Kunstforening i 1921, som ble anerkjennende omtalt i Bergensavisene. Reisen til Sør-Frankrike i 1926–27 virket inspirerende på hans kunst og et maleri derfra, Landskap fra Cagnes, ble i 1931 innkjøpt til Nasjonalgalleriet. I 1930 slo D. seg ned i Bergen og åpnet malerskole. Han var en sentral skikkelse i Bergens kunstliv.
D. malte hele sitt liv i et forenklet naturalistisk formspråk med lyset som et viktig virkemiddel. Motivene var hovedsakelig landskaper og interiører med og uten figurer. Som så mange kunstnere i sin generasjon fikk han sterke inntrykk av fransk kunst, og man merker beundringen for Cézannes komposisjonsprinsipper og logiske oppbygging av fargeskalaen. D.s malerier er stillferdige med sterke lyriske innslag.
