Liv og virksomhet

Selvportrett med sigarett, 1895. Nasjonalmuseet,

Munch, Edvard/Munch-Ellingsen-gruppen/Munch-museet/BONO. begrenset

Madonna, 1894-1895. Nasjonalmuseet,

Munch, Edvard/Munch-Ellingsen-gruppen/Munch-museet/BONO. begrenset

Skrik, 1893. Nasjonalmuseet,

Munch, Edvard/Munch-Ellingsen-gruppen/Munch-museet/BONO. begrenset

På farssiden tilhørte M. en gammel norsk embetsmannsslekt som talte mange intellektuelle og kunstnerisk begavete mennesker. En av Norges ledende historikere, P.A. Munch, var hans onkel, maleren Edvard Diriks hans fetter. M. vokste imidlertid opp i et isolert og ganske fattigslig embetsmannshjem. I mange år bodde familien på Grünerløkka hvor faren, temmelig mislykket, prøvde å etablere praksis som lege ved siden av sin stilling som militærlege med kapteins grad. Hans mor kom fra en praktisk betont skipperfamilie. M.s tidligste år ble formørket av dårlig helse, farens tungsinn og morens og søsteren Sophies sykdom og død. I sin kunst skulle han stadig vende tilbake til disse ulykkelige minnene. Da hans mor døde i 1868, overtok hennes yngre søster, Karen Bjølstad, husholdningen, og den sterke og uselviske kvinnen ble i alle år et samlende punkt for den lille familien. Etter å ha gått en tid på den tekniske skole i den hensikt å utdanne seg til arkitekt, bestemte M. seg i 1880 for å bli maler, tok tegneundervisning og var fra 1881 elev av Julius Middelthun på Tegneskolen. Fra høsten 1882 leide han atelier i "Pultosten" på Stortings Plads, hvor Chr. Krohg korrigerte en rekke unge malere. Av M.s arbeider fra denne tiden utmerker seg særlig en stor gruppe studiehoder som vitner om en utpreget evne til sikker karakteristikk. De unge kunstnerne i "Pultosten" tok gjerne inn modeller rett fra gaten, gamle menn og kvinner, merket av livet. De brukte også hverandre som modeller. Ved siden av Hans Heyerdahl ble Chr. Krohg, med sin bakgrunn i tidens mest avanserte tyske maleri, og Frits Thaulow med sin franskinspirerte naturalisme, M.s fremste forbilder. De første bildene M. utstilte, viser tydelig slike påvirkninger, men røper også vilje til å gi det tillærte et personlig preg. Før sine fylte 20 år deltok han for første gang i en utstilling, på Industri- og kunstutstillingen i Kristiania 1883, hvor han var representert med et studiehode. M. ble snart betraktet som den utvilsomt mest begavete blant de helt unge kunstnerne, men også som den mest ytterliggående når det gjaldt formspråk og malerisk utforming. Alt i 1883 malte M. studier som reflekterer tidens mest radikale internasjonale uttrykksform, impresjonismen, som med sin konsentrasjon om øyeblikksinntrykket syns å ha tiltrukket hans følsomme begavelse. Studiene viser utsikten mot Olaf Ryes plass. Fugleperspektivet, det dirrende lyset, de parallelt løpende penselstrøkene og de frekt innsatte fargeflekkene fører tankene direkte til det impresjonistiske maleriet. På Høstutstillingen 1884 utstilte M. Morgen (Rasmus Meyers Samlinger, Bergen), som viser en halvpåkledd pike på sengekanten en tidlig morgenstund. Det er i behandlingen av lyset at M. viser sin egenart; det faller inn gjennom vinduet til venstre, syns å immaterialisere karaffelen og glasset som står i vinduskarmen og former pikens kropp på en særpreget måte. Det skimrende lyset i værelset tilfører det ellers hverdagslige motivet et nesten sakralt preg.

En reise til Verdensutstillingen i Antwerpen i 1885 og deretter et besøk i Paris, brakte M. i direkte kontakt med de nyeste bevegelser i europeisk kunst. Hans penselstrøk ble friere og bredere, og han sammensmeltet på en for samtidens øyne frekk måte, impresjonistiske og naturalistiske elementer. Mest påtagelig er dette i helfigurportrettet av vennen Karl Jensen-Hjell (1885, privat eie), der, til kritikerens irritasjon, bare lysrefleksen i modellens lorgnett var gjengitt og ikke selve øyet. Portrettet reflekterer hele den internasjonale portrettradisjon fra Velázques og indikerer at M. hadde sett Edouard Manets portrettkunst i Paris. Bildet ble oppfattet som et eksempel på kunstens vrengbilde, impresjonismen. Men M. viste samtidig bestrebelser på å ville nå ut over en naturalistisk virkelighetsgjengivelse og uttrykke sterke individuelle følelser. Han malte sine første utgaver av Dagen derpå og Pubertet (begge 1886), som siden er gått tapt. Men det mest slående eksemplet på disse nye bestrebelsene er hans første hovedverk Det syke barn (1885–86, Nasjonalgalleriet, Oslo) som i et konsentrert formspråk og en høyst personlig teknikk formidler kunstnerens opplevelse av søsterens død åtte år tidligere, et ungt menneskes resignerte farvel til et ulevd liv. Hovedtendensen i M.s kunst i slutten av 1880-årene er imidlertid en virkelighetsnær kunst slik vi ser det i Vår (1889, Nasjonalgalleriet) og i det psykologiske portrettet av Hans Jæger (1889, Nasjonalgalleriet) som en allerede merket mann. Selv om ettertiden har sett en viss tilnærming i M.s kunst i disse årene mot det mer tradisjonelle naturalistiske formspråket, ble han i samtidens kritikk og av sine kunstnervenner alt mer ansett å være selve inkarnasjonen av den radikale kunstneren. Dette skyldtes nok dels at M.s kunst beholdt en malerisk frihet, mens den øvrige norske unge kunsten på dette tidspunkt tenderte mot en mer tørr, "fotografisk" realisme. I 1889 fikk M. et statsstipend som tillot ham å studere i Frankrike de tre følgende vintre. De fleste maleriene i denne perioden er preget av et impresjonistisk formspråk med direkte aner i Monets, Pissaros og Seurats kunst, slik vi bl.a. ser det i Vårdag på Karl Johan (1890, Bergen Billedgalleri). M. innså imidlertid at impresjonistenes krav om å gjengi selve øyeblikksinntrykket i prinsippet var en umulighet. Impresjonismen blir i siste instans en erindringskunst. Som M. selv uttrykte det: "Jeg maler ikke det jeg ser men det jeg så". Gradvis fremtrer nå et sterkere stemningsinnhold i hans arbeider, særlig i en del landskaps- og figurkomposisjoner, inspirert av omgivelsene i Åsgårdstrand hvor han oppholdt seg om somrene. Bilder som Stemmen (ca. 1893, Munch-museet), Rødt og hvitt (1894, Munch-museet) og Løsrivelse (1894 og ca. 1896, Munch-museet) er fylt av en suggererende og erotisk mystikk, ofte formidlet ved dype, blå toner og lange, melankolske rytmiske linjer som reflekterer den duvende strandkanten; arbeider hvor man aner forbilder som Whistler, Böcklin, van Gogh og Gauguin. I 1892 ble M. invitert til å stille ut i Berliner Künstlerverein, hvor hans bilder vakte slik skandale at utstillingen måtte stenges. M.s navn ble med ett det store samtaleemnet, og Berlins selskapsliv åpnet sine dører for ham (om ikke sin pengepung). Han kom etter hvert med i det radikale, litterære miljøet som samlet seg omkring August Strindberg og som hadde sitt faste tilholdssted i kafeen "Zum Schwarzen Ferkel". Kretsen omfattet bl.a. den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski, den tyske kunsthistorikeren Julius Meier-Graefe og den unge eksperimenterende forfatteren Richard Dehmel. Miljøet, med sin interesse for symbolisme og Nietzscheansk filosofi, sin opptatthet av erotiske problemer og dødsfantasier, forsterket grunnleggende trekk i M.s psyke og ideen om hans såkalte Livsfrise vokste fram. Den var tenkt som en serie bilder med motiver fra menneskets sjeleliv, først og fremst knyttet til kjærlighet og død: Kyss (Munch-museet), Angst (1894, Munch-museet), Skrik (1893, Nasjonalgalleriet og Munch-museet), Vampyr (1893, Göteborg Konstmuseum m.fl.), Madonna (1894–95, Nasjonalgalleriet og Munch-museet), Melankoli (1899, Munch-museet), Sjalusi (1895, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen), Aske (1894, Nasjonalgalleriet), Livets dans (1900, Nasjonalgalleriet), Døden i sykeværelset (1893, Nasjonalgalleriet og Munch-museet) osv. De uttrykker alle en dypt pessimistisk holdning til livet, er malt i et sterkt konsentrert "ekspresjonistisk" formspråk hvor fargen er brukt mer symbolsk og musikalsk enn beskrivende. Det var egen opplevelse av de dypere følelsesmessige sider av motivet, det sjelelige, han ville fremstille og formidle i disse billedene og ikke naturen selv. Den sterke uttrykkskraft i hovedverket Skrik er dels oppnådd ved intensiv bruk av de for l'art nouveau så betegnende rytmiske bølgelinjene og kontrasterende rette båndlinjer. Veien med rekkverket som skyter diagonalt inn og opp mot venstre, skaper et voldsomt perspektivistisk rom som nærmest bryter billedflaten og skyter fram mot betrakteren, mens landskapets myke og buete former gir fornemmelse av et stup i bildet. Den merkelige forgrunnsfiguren konkretiserer og personifiserer selve angsten. M. har beskrevet opplevelsen som ligger til grunn for bildet slik: "Jeg gik en aften utover en vei - paa den ene side laa byen og fjorden under mig. Jeg var træt og syk - jeg stod og saa udover fjorden - solen gik ned - skyene farvedes røde - som blod. - Jeg følte som et skrik gjennem naturen - jeg syntes at høre et skrik. - Jeg malte dette billede - malte skyene som virkelig blod. - Farvene skrek. - Det blev billedet Skrik i livsfrisen." Døden i sykeværelset kondenserer også en skjellsettende opplevelse - søsteren Sophies død. Dødens stillhet formidles ved bruk av enkle suggestive fargekontraster, aktørene har maskelignende ansikter, og handlingen utspiller seg på et påtrengende skrånende scenegulv. Dette kunstverket er det som enklest og mest umiddelbart markerer M.s relasjon til syntetismen og symbolismen som stilretning.

I 1894 forsøkte M. seg for første gang i grafiske teknikker, i begynnelsen mest for å variere og arbeide videre med de motiver han tidligere hadde utformet i maleri, men snart ble grafikken et mål i seg selv. Også på dette området viste han seg å være en nyskaper. Takket være en fullstendig beherskelse av de forskjellige teknikker, oppnådde han raskt en suveren uttrykkskraft. Kobberplaten ble hans første grafiske medium, og allerede hans tidligste portretter vakte allmenn respekt. Han beriket uttrykksmulighetene ved bruk av alle tilgjengelige etse- og skrapeteknikker. Gjennom serier av forsøkstrykk og tilstandstrykk, kan man på en enestående måte følge M. i sporet i arbeidet med å nå det kunstneriske uttrykket. Dette gjelder enten motivet er intenst ladet som i Det syke barn (1894) eller lyrisk og avslappet som i Badende piker (1895). I 1895 utvidet M. sitt grafiske repertoar med den litografiske steinen, som spesielt egnet seg til å gjenskape livsfrisemotivene i sort og hvitt. Disse motivene med sitt samspill av duvende linjer og store flater ble i det litografiske mediet forenklet på en tidstypisk, art nouveau-betont måte, slik vi eksempelvis ser det i den første litografiske versjonen av Aske (1896), hvor kvinnehodet materialiserer seg i røken fra et utbrent bål. I Paris, i 1896, tok Munch så endelig opp tresnittet, hvor forenklingsprosessen ble drevet ennå lengre, gjerne i en primitiviserende retning, slik vi tydeligst ser det i Kyss, hvor mann og kvinne er smeltet sammen i en sluttet form som var de ett vesen. Her ser vi også tydelig hvordan M. utnytter årene i langveden til å lage et egenartet dekorativt mønster, hjulpet av naturen selv. For motivets endelige utforming, saget M. paret ut av blokken, for å kunne trykke fellesformen mot forskjellige bakgrunner. I andre motiver som De ensomme (1899) eller Gammel og ung kvinne på stranden (1898) ble treblokken saget opp i flere biter, nærmest som et puslespill. Ved å farge de forskjellige delene med forskjellig farge kunne han på en enkel måte skape flerfargetrykk. Selv om M.s bruk av tresnittet hadde et utgangspunkt i Paul Gauguins tresnitt, skapte M. her et moderne uttrykk som hadde stor betydning for utviklingen av Brücke-gruppens ekspresjonistiske grafikk, slik den utviklet seg etter århundreskiftet omkring sentralfiguren Ernst Ludwig Kirchner. Selv om M. fortsatte å skape grafiske arbeider hele livet, står hans verker fra perioden 1894 til 1902 i en klasse for seg.

I årene 1896 til -98 var M. stort sett bosatt i Paris og ble integrert i et kunstner- og musikermiljø som bl.a. hadde beundringen for Paul Gauguins og Auguste Rodins kunst felles. M. fikk i oppdrag å illustrere Baudelaires Les Fleurs du Mal, et prosjekt som imidlertid ble kansellert fordi forleggeren døde. Han utførte også programplakater til oppførelser av Ibsens Peer Gynt og John Gabriel Borkmann for Theatre de L'Oeuvre. Han vakte også stor oppsikt gjennom flere utstillinger av sine hovedverker, bl.a. på Salon des Indépendants. Men hans eventuelle betydning for internasjonal kunst i denne perioden er fremdeles et åpent spørsmål. Imidlertid må Paris-oppholdet ha gitt ham en enorm stimulans, hvilket reflekteres i det store antall mesterverk fra årene omkring århundreskiftet, som det harmoniske og lyriske Pikene på broen (antagelig 1901, Nasjonalgalleriet), et pubertetsmotiv med sommernattens erotiske ladning. Bildets fine fransk-inspirerte koloritt lives opp av den gule fullmånen og pikenes hvite, grønne og røde kjoler. En lignende musikalitet preger også en rekke vinterlandskapsbilder, som Hvit natt (1901, Nasjonalgalleriet). Med sin rytmiske og lyriske tone i flater, farger og linjespill reflekterer disse maleriene M.s ønske om å utføre dekorative veggutsmykkinger. Andre fargesterke malerier fra denne perioden som Golgata (1900, Munch-museet), Melankoli (søsteren Laura i interiør, ca. 1899, Munch-museet), Livets dans (1900, Nasjonalgalleriet) og Rød villvin (ca. 1900, Nasjonalgalleriet) betegner en foreløpig avslutning av Livsfrisen. I Rød villvin er selve huset med de lysende vinduene blitt et symbol på den eksistensielle angst. I et slikt bilde knytter M. linjen tilbake til Skrik, til ønsket om å destruere virkelighetsbildet for å la uttrykket romme den mest desperate av menneskelige følelser. I 1902 ble M. invitert av Berliner-Secessionen til å utstille bl.a. hele sin Livsfrise. Dette samlebegrepet på M.s sentrale kjærlighets-, angst- og dødsmotiver er historisk sett et fleksibelt begrep, men denne utstillingen har fremstått som det viktigste utgangspunkt for å forstå hva M.s idéprosjekt egentlig skulle omfatte. Utstillingen markerte for øvrig M.s betydning for ung nordeuropeisk kunst og åpnet for en mer omfattende suksess på tysk jord. Fra nå av og fram til 1908 var M. nærmest permanent bosatt i Tyskland hvor han bl.a. utførte en rekke monumentale helfigurportretter som vakte allmenn respekt. Nevnes kan portrettene av Walter Rathenau, Hermann Schlittgen (Tyskeren) (1904, Munch-museet) og Marcel Archinard (Franskmannen) (1904, Nasjonalgalleriet). Modellene er fremstilt med dyp psykologisk innsikt og konsentrert styrke uten den forflatende heroiseringen som tradisjonelt kleber seg til denne genre. Han malte også en rekke barneportretter, påtok seg dekorative arbeider for bl.a. kunstmesénen Max Linde i Lübeck (1903/04) og for Max Reinhardts Kammerspiele i Berlin (1906/08), og fullførte en rekke landskaper og figurkomposisjoner. M. utstilte ofte i Tyskland, i Wien og Paris. I hvilken grad han øvde innflytelse på den moderne kunsts frembrudd i denne perioden er et problem som ennå ikke har fått sin definitive løsning. Men uomtvistelig er at de arbeidene han produserte i løpet av de 16 årene mellom 1892 og 1908 kom til å få avgjørende betydning for utviklingen av den ekspresjonistiske retning innen bildende kunst, i Tyskland, men også i Frankrike. I disse årene kom M. til å innta en mer utadvendt holdning til livet enn tidligere, hvilket det monumentale vitalistiske Badende menn (1907, Ateneum, Helsinki, utvidet 1908) vitner om. Samtidig var han plaget av en tiltagende nervøsitet og anfall av dyp fortvilelse, noe som viser seg i hans nye, febrilske bilder som Begjær, Hat og Sjalusi (alle 1907, Munch-museet) og i det deprimerte og tungsindige Selvportrett ved vinen (Munch-museet), malt i Weimar i 1906. Den sterkeste emosjonelle ladningen nådde M. i motivgruppen Marats død (1907, Munch-museet) hvor han fremstiller seg selv som en ofret Kristus, liggende på en seng. Kvinnen står stiv som en statue, strengt en face. Maleriet uttrykker så vel et hat som et ønske om kontakt som ikke kan oppfylles. I den endelige versjonen utarbeider M. en egenartet strekteknikk. Bildet er bygd opp av et strengt balansert spill av horisontaler og vertikaler som inkluderer penselstrøkene.

Etter år av rastløst liv, nervøse lidelser og alkoholmisbruk kom sammenbruddet høsten 1908, og de følgende åtte månedene tilbrakte M. på Dr. Jacobsons nerveklinikk i København. Da han vendte tilbake til Norge bosatte han seg først i Kragerø, og her begynte et fullstendig nytt kapittel i hans liv og i hans kunst. Han tok umiddelbart opp arbeidet med konkurranseutkast til utsmykkingen av Aulaen i Universitetet i Oslo. Til tross for betydelig motstand mot hans utkast vant han til slutt konkurransen, og dekorasjonene stod ferdig i 1916. De sentrale feltene i dette hovedverk i norsk monumentalmaleri - Historien, Solen og Alma Mater - viser tydelig de nye tendensene i hans kunst og vitner samtidig om betydningen av hans fornyede møte med den norske natur, som resulterte i en ny følelse for harmoni, klassisk enkelhet i komposisjon og friske, spontane penselstrøk. Den nye, frie og uvørne penselføringen ser vi kanskje tydeligst i Galopperende hest (1910/12, Munch-museet). Hesten sprenger seg fram gjennom snøen, feier bifigurene til side og springer med voldsom kraft ut mot tilskueren. Bevegelsesillusjonen er oppnådd ved hjelp av overdrevet forkorting, og inntrykket av dynamikk forsterkes av det tilsidekastede hodet. Parallelt med Aula-utkastene utviklet M. et landskapsmaleri av monumental karakter som Den gule tømmerstokken (1912, Munch-museet). Her finner vi et eksempel på hvordan han varierte bruken av det overdrevne perspektivet til nye formål i sin kunst. Følger vi den barkete tømmerstokkens løp inn i billedrommet, suges blikket lynraskt inn og fanges opp i et tre lenger inne. I denne perioden fremstod også en rekke portretter, badestudier og akter og en serie vinterbilder fra steder langs Oslofjorden. Nevnes kan Vinter i Kragerø (1912, Munch-museet) hvor den majestetiske furuen samler og fortetter det kraftfulle landskapet. I disse vinterlandskapene benyttet M. den rene hvitfargen på en usedvanlig djerv måte.

Ved den berømte Sonderbund-utstillingen i Köln 1912, der målet var å gi en full oversikt over de viktigste tendensene i moderne kunst, fikk M. en egen sal og ble derved presentert som den dalevende kunstneren som hadde hatt størst betydning for utformingen av den moderne kunsten. Neste år, ved høstutstillingen i Berlin, fikk han og Picasso, som eneste inviterte utlendinger, hver sin hovedsal. Hensikten var å markere deres altoverskyggende betydning for ung, tysk kunst. Men mens den videre utviklingen i det moderne maleriet særpreges ved frie konstruksjoner av virkelighetsfragmenter, slik vi ser det i kubismen og futurismen, eller, som hos Kandinsky, ved former uten direkte referanse til en ytre verden, forble den ytre virkelighet et bærende element i M.s kunst. Han skapte bl.a. en rekke bilder med arbeidermotiver, f.eks. Arbeidere i sne (1910–14, Munch-museet), Mannen i kålåkeren (1916, Nasjonalgalleriet) og fremfor alt hans komposisjon Arbeidere på hjemvei (1913, Munch-museet), som faktisk kan betraktes som symbol på en ny tids fremmarsj. Etter 1. verdenskrig levde M. tilbaketrukket på sin eiendom Ekely utenfor Oslo og unngikk all sosial omgang unntatt med noen få nære venner. Han var fullstendig oppslukt av sitt arbeide og var uhyre produktiv. I 1922 fullførte han en dekorasjonsoppgave for Freia Sjokoladefabrikk A/S i Oslo, en serie bilder som tildels var nye varianter av Livsfrisemotivene og vitner om en glad og positiv holdning til livet. Størsteparten av hans produksjon fra denne tiden omfatter landskap, portretter og komposisjoner som viser en intens fordypelse i den verden som omgav ham, parallelt med en kontinuerlig utvikling av formspråket. En gruppe motiver avbilder kunstneren og hans modell, hvor han analyserer forholdet mellom en eldre mann og en yngre kvinne. Disse interiørene står i kontrast til M.s tidligere, ofte kasselignende, lukkete rom. Rommene er ofte overfylt med ting og åpner seg suksessivt innover mot nye rom. I Modell ved kurvstolen (1919–21, Munch-museet) er kunstneren selv ikke avbildet. Modellen poserer naken foran stolen med bøyd hode og svai rygg. Bildet er kraftfullt koloristisk gjennomført. Han malte også en serie blåtonede vinternattsbilder av utsikten fra Ekely. De fleste av bildene er preget av harmoni og stabilitet. Forgrunnen opptas gjerne av lange menneskeskygger. Slik tilførte M. motivene et irrasjonelt og drømmeaktig preg. I Stjernenatt (1922–24, Munch-museet) faller et kraftig lys ut over snøen i mellomgrunnen. Over byen i bakgrunnen ligger et gult lyshav som møter himmelens blå i en fiolett stripe.

I perioden 1932–35 tok M. også opp igjen tidligere Livsfrise-motiver utført i en fargesprakende koloritt, f.eks. Sjalusi (Munch-museet). Han kalte selv slike gjentagelser for sine "radikale copier". Sannsynligvis var M. blitt påvirket av den store offisielle mønstringen av ung, tysk kunst i Kunstnernes Hus i Oslo i januar 1932. Her var bl.a. Brücke-kunstnerne representert, og særlig i Karl Schmidt-Rotluffs arbeider var koloritten brutalt oppdrevet. Spesielt bør nevnes den store gruppen av selvportretter fra de siste par decennier av M.s liv, hvor han år om annet fulgte sin utvikling psykisk og fysisk like inn mot døden. Hensynsløst, nesten hånsk, avslører han den gamle manns situasjon i malerier og akvareller. I enkelte av disse er dødsangsten til å ta og føle på. Med hovedverk som Selvportrett ved vinduet (ca. 1940, Munch-museet) og Selvportrett mellom klokken og sengen (ca. 1940–42, Munch-museet) avsluttet han sitt kunstneriske virke. Ved sin død i 1944 testamenterte M. alle sine arbeider i sitt eie til Oslo by, uten spesielle betingelser. Denne storslåtte gaven bestod av ca. 1200 malerier, 7500 tegninger, 18000 grafiske arbeider og seks skulpturer, i tillegg til litografiske steiner, tresnittplater, radérplater og en omfattende samling av notater, bøker, avisutklipp, fotografier og andre dokumenter, som i dag befinner seg i Munch-museet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Laura Cathrine Bjølstad (1837 - 1868)
  • Christian Munch, korpslege (1817 - 1889)

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole, innskrevet for aftenundervisning 16. desember 1880, frihåndsklassen fra august 1881, deretter modellklassen under Julius Middelthun; korreksjon av Chr. Krohg i atelieret "Pultosten", Kristiania vinteren 1882; Joseph-Léon Bonnats atelier i Paris 1889–90.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1884 og -85; Frits Thaulows stipend 1885; Statens stipend 1889, -90 og -91; Houens legat 1903; Reise til København sommeren 1888; til Nice 1892, hjem i slutten av mars, sommeren Åsgårdstrand, september Kristiania, november Berlin; til Dresden mai 1893, juni München, september Nordstrand, november København og videre til Berlin; til Berlin 1894, september Stockholm, tilbake til Berlin oktober, besøk Hamburg november; til Berlin 1895, juni Paris, 26. juni over Amsterdam til Kristiansand, tur til Skjeggedalstindene, 3. juli Nordstrand deretter Åsgårdstrand, september Paris, fra oktober Kristiania; til Berlin 1896, fra mars Paris; til Paris januar 1897, mars Brussel, tilbake til Paris, juli Åsgårdstrand, september Kristiania; til Berlin over København mars 1898, mai Paris, juni Kristiania, august - september Åsgårdstrand, høsten Kristiania; Berlin, Paris, Nice til Firenze april 1899, mai Roma og Sveits, til Åsgårdstrand over Paris, juni Nordstrand deretter Åsgårdstrand, høsten og vinteren Kornhaug sanatorium, Fåberg; Kornhaug januar 1900, mars Berlin, deretter til Firenze og Roma, videre til Sveits, juli Como, Italia, høsten Kristiania, vinteren Nordstrand; opphold Nordstrand vinteren 1901, sommeren Åsgårdstrand, september besøk på Kubberød, Moss, november Berlin; opphold i Berlin vinteren og våren 1902, sommeren Åsgårdstrand, senhøstes kort opphold i Lübeck; Berlin desember 1902 - vinteren 1903, reise 21. februar over Leipzig til Paris, slutten av april Hamburg deretter Berlin og Lübeck i mai, sommeren Åsgårdstrand, september Lübeck, vinteren Berlin, kort besøk Lübeck omkring nyttår 1903/04; opphold Berlin vinteren 1904, februar besøk Lübeck og Paris, mars opphold Weimar, april Lübeck og Travemünde, mai besøk Hamburg og hjemreise, opphold Drammen; sommeren Åsgårdstrand og Kristiania, august Lübeck og Travemünde, slutten av august København, september Åsgårdstrand, oktober Kristiania, november Berlin, 22. november Lübeck, desember besøk Hamburg; Berlin januar 1905, februar Praha, Hamburg, Berlin, mars besøk Hamburg og København, mai-juni Åsgårdstrand, juli-august Klampenborg ved København, oktober Chemnitz, Hamburg, november Bad Elgersburg, Thüringen; opphold Bad Kösen og Bad Ilmenau (Thüringen) vinteren, våren og sommeren 1906, Weimar, februar besøk Jena, korte turer til Berlin, november-desember Bad Kösen, flere opphold i Berlin; opphold Berlin vinteren 1907, mars og april besøk i Hamburg, april Stockholm og Lübeck, sommeren og høsten Warnemünde, besøk Berlin, oktober besøk Hamburg, desember Berlin og Warnemünde; opphold Berlin vinteren 1908, februar kort besøk Paris, fra mars til Warnemünde for våren og sommeren, september over Hamburg og Stockholm til København, vinteren Dr. Jacobsons klinikk samme sted; opphold København vinteren og våren 1909, mai hjem til Norge, besøk Arendal, bosatte seg ved Kragerø, juni besøk Kristiansand og Bergen, oktober snartur innom Oslo; Kragerø vinteren og våren 1910, flyttet til "Ramme", Hvitsten; vesentlig bosatt Hvitsten 1911, kort besøk Tyskland, høsten og vinteren Kragerø; opphold Kragerø vinteren 1912, mai over København til Paris og derfra til Köln, deretter til Hvitsten, september 8 dagers tur Köln; Grimsrød hovedgård, Jeløy 1913, april Berlin, over Frankfurt a. M., til Köln, derfra til Paris og London, august Stockholm, derfra til Hamburg, Lübeck og København, høsten vekselvis Kragerø, Hvitsten, Jeløy, oktober Berlin, desember besøk Göteborg; over København, Frankfurt a. M., Berlin til Paris januar 1914, februar igjen Berlin, derfra hjem, Kragerø, Hvitsten, Jeløy; Bergen februar 1915, våren og sommeren Hvitsten, august over Elverum til Trondheim, september Jeløy, november København; bosatte seg på Ekely, Skøyen 1916, februar Vestlandet, Bergen; besøk Bergen sommeren 1917; reise til Berlin og Paris 1920; til Berlin, Wiesbaden, Frankfurt a. M. 1921; over Bad Nauheim og Wiesbaden til Berlin april 1922, mai Zürich, hjem i juni; til Göteborg mai 1923, over Berlin til Zürich, hjem over Stuttgart; på fjellet sommeren 1924; gjennom Gudbrandsdalen til Åndalsnes og Molde august 1925, hjem over Vågådalen; mai 1926 Lübeck, Berlin, Venezia, München, Wiesbaden, sommeren Norge, oktober over København til Berlin, Chemnitz, Leipzig, Halle, Heidelberg, Mannheim til Paris, tilbake over Mannheim; Berlin februar 1927, mars over München til Roma og Firenze, april over Berlin, Dresden og hjem, sommeren Norge, oktober kort tur til Berlin, Köln, Paris; besøk Kragerø oktober 1931; opphold Åsgårdstrand vinteren 1933, sommeren Åsgårdstrand, Hvitsten, Kragerø; besøk Bergen høsten 1934; Göteborg høsten 1937.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Société des Artistes Indépendants, Paris 1903; medlem Berliner Secession 1904-1914; æresmedlem av kunstforeningen Manes, Praha 1909; medlem av det tyske Akademi 1923; æresmedlem Akademie der bildenden Künste, München 1925.

Priser, premier og utmerkelser

R1 St. Olavs Orden 1908; ungarsk gullmedalje 1931; Goethe-medaljen 1932; storkors av St. Olav 1933; kommandør av den franske æreslegion 1934.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Veggmalerier, Aulaen, Domus Media, Universitetet i Oslo (1916) etter engere konkurranse 1909/10, senere endret
  • Freiasalen, Freia Sjokoladefabrikk A/S, Oslo (1922)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Munch-museet
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Christianssands Kunstforenings Faste Galleri
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser
  • Stavanger Kunstforenings Faste Galleri
  • Oslo Bymuseum
  • Det Norske Selskap
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Det Naturhistoriske Museum på Fredriksberg, Hillerød
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Moderna Museet, Stockholm
  • Thielska Galleri, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Malmö Museum
  • Ateneum, Helsinki
  • Nationalgalerie, Berlin
  • Hamburger Kunsthalle
  • Kunsthalle Bremen
  • Hessisches Landesmuseum, Darmstadt
  • Museum Folkwang, Essen
  • Städelsches Kunstinstitut und Städtisches Galerie, Frankfurt a.M.
  • Niedersächsisches Landesgalerie, Hannove
  • Museum Ludwig, Köln
  • Wallraf-Richartz-Museum, Köln
  • Museum für Kunst und Kulturgeschichte der Hansastadt Lübeck
  • Museum Behnhaus, Lübeck
  • Museum St. Annen Kloster, Lübeck
  • Wilhelm Hach-Museum, Ludwigshafen
  • Städtische Kunsthalle, Mannheim
  • Städtische Graphische Sammlung, München
  • Bayerische Staatsgemäldesammlungen, München
  • Westfälisches Landesmuseum Moderne Galerie, Münster
  • Staatsgalerie, Stuttgart
  • Von der Heydt-Museum, Wuppertal
  • Märkisches Museum, Berlin
  • Staatliche Museum zu Berlin
  • Staatliche Kunstsammlungen, Dresden
  • Landesgalerie, Halle
  • Museum der bildende Künste, Leipzig
  • Städtisches Museum, Karl Marx Stadt
  • Pusjkin-museum, Moskva
  • Tate Gallery, London
  • British Museum, London
  • Rijksmuseum, Amsterdam
  • Museum Boymans van Beuningen, Rotterdam
  • Kunstmuseum, Basel
  • Kunstmuseum, Bern
  • Kunsthaus, Zürich
  • Narodni Gallery, Praha
  • Kunsthistorisches Museum, Wien
  • Graphische Sammlung Albertina, Wien
  • Musée Rodin, Paris
  • National Gallery of Art, Washington
  • Museum of Fine Arts, Boston
  • Museum of Modern Art, New York
  • Metropolitan Museum of Art, New York
  • Guggenheim Museum, New York
  • Brooklyn Museum, New York
  • Philadelphia Museum of Art
  • The Grunwald Center for the Graphic Arts, University of California, Los Angeles
  • The Minneapolis Institute of Arts
  • Sarah Campbell Blaffer Gallery, Houston
  • Museum of Fine Arts, Houston
  • Detroit Institute of Arts
  • Art Institute of Chicago
  • Fogg Art Museum og The Busch-Reissinger Museum, Harvard University Cambridge
  • Tel Aviv Museum
  • Nasjonalmuseum for vestens kunst, Tokyo
  • Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Stortinget
  • Universitetet i Oslo
  • Sandnes Kunstforening

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1883-1891
  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1977
  • Industri- og Kunstudst., Kristiania, 1883
  • Høstudst. (efterudst.), Bergen, 1890
  • Landsudst., Skien, 1891
  • Sort-Hvidt Udst., Dioramalokalet, Kristiania, 1897
  • Den Nye Udst., Dioramalokalet, Kristiania, 1903
  • Den norske Udst., Charlottenborgutstillingen, 1906
  • Fiskeriudst., Trondheim, 1908
  • Portrætudst., Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1910
  • Ateneum, Helsinki, 1911
  • Hagenbund, Wien, 1912
  • Sort-hvitt utstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1912
  • Sort-hvitt utstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1913
  • Sort-hvitt utstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1914
  • Valand, Göteborg, 1915
  • Den norske Udst., Charlottenborgutstillingen, 1915
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1916
  • Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1917
  • Kristiania Kunstforening, 1919
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1919
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1919
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920
  • Norske grafikere, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1922
  • Norske grafikere, Trondheim Kunstforening, 1922
  • Bergens Kunstforening, 1923
  • Stavanger Kunstforening, 1923
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1926
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1926
  • Royal Society of British Artists, London, 1928
  • Palacio del Arte Moderno, Barcelona, 1929
  • Landsutstilling, Trondheim, 1930
  • Jubileumsutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1931
  • Oslo Kunstforening, 1931
  • Budapest, 1931
  • Oslo Kunstforening, 1932
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Kronprinzen-Palais, Berlin, 1933
  • Riga, 1934
  • Oslo Kunstforening, 1934
  • New York, 1936
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1936
  • Kragerø Kunstforening, 1936
  • Stavanger Kunstforening, 1936
  • Kristiansand Kunstforening, 1936
  • Oslo Kunstforening, 1936
  • Stavanger Kunstforening, 1937
  • Mitt første billede på Høstutstillingen, Oslo Kunstforening, 1937
  • Wang, Oslo, 1938
  • City auksjon, Oslo, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Kunst og Ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Konstmuseum, Göteborg, 1942
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1942
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1945
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1947
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1948
  • Statens vandreutstilling, 1951
  • Bergen Billedgalleri, 1956-1957
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1957
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1958
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1958-1959
  • Gall. KB, 1959
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1960
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1960-1961
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1961
  • Gall. KB, 1962
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1962
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1964
  • Hammerlunds Kunsthandel, Oslo, 1965
  • Gall. KB, 1966, (auksjon)
  • Riksgalleriet, 1968
  • Gall. KB, 1968
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1968
  • Munch-museet, 1968-1969
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1969
  • Munch-museet, 1971
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1971
  • Munch-museet, 1972
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1972
  • Riksgalleriet, 1973
  • Munch-museet, 1973-1974
  • Bergen Billedgalleri, 1974
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1974-1975
  • Munch-museet, 1976
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1976
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1976-1977
  • Riksgalleriet, 1978
  • Munch-museet, 1978
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1980
  • Trondheim Kunstforening, 1981
  • Seljord Kunstforening, 1982
  • Løten folkebibliotek, 1982
  • Gall. F 15, Moss, 1982
  • Verdensutstillingen i Antwerpen, 1885
  • Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudst., København, 1888
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Münchener Jahresausstellung, 1891
  • Salon der Zurückgewiesenen, Berlin, 1893
  • Salon des Indépendants, Paris, 1896-1897
  • Salon des Indépendants, Paris, 1903-1906
  • Salon des Indépendants, Paris, 1908
  • Salon des Indépendants, Paris, 1910
  • Salon des Indépendants, Paris, 1912
  • Internationale Kunstausstellung, Berlin, 1896
  • La Libre Esthétique, Brussel, 1897
  • Almänna Konst- och Industri-utstilling, Stockholm, 1897
  • Den Frie Udstilling, 1898
  • Arno Wollframm, Dresden, 1898
  • Internationale Kunstausstellung, München, 1900
  • Internationale Kunstausstellung, München, 1901
  • Österreichs Secession, Wien, 1901
  • Österreichs Secession, Wien, 1902
  • Österreichs Secession, Wien, 1904
  • Österreichs Secession, Wien, 1931
  • Berliner Secession, 1902-1903
  • Berliner Secession, 1906-1910
  • Berliner Secession, 1912
  • Berliner Secession, 1916
  • Berliner Secession, 1919
  • Nordische Kunstausstellung, Krefeld, 1902
  • Esposizione Internationale di Bianco e Nero, Roma, 1902
  • Secession, München, 1903
  • Cassirer, Berlin, 1903
  • Graphische Ausstellung, Hamburg, 1903-1904
  • Internationale Kunstausstellung, Düsseldorf, 1904
  • Kunstverein für Böhmen, Praha, 1904
  • Cassirer, Hamburg, 1904
  • Cassirer, Berlin, 1904
  • Nationalmuseum, Stockholm, 1905
  • Cassirer, Berlin, 1905
  • Sächsischen Kunstverein, Dresden, 1906
  • Internationale Kunstausstellung, Bremen, 1906
  • Schulte, Berlin, 1906
  • Cassirer, Berlin, 1907
  • Internationale Kunstausstellung, Mannheim, 1907
  • Kunstverein, Köln, 1908
  • Kunsthalle, Bremen, 1909
  • Manes, Praha, 1909
  • Internationale Kunstschau, Wien, 1909
  • Charlottenborgutstillingen, 1909
  • Grafisk Kunstnersamfunds Udst., København, 1909
  • Mücsarnok, Budapest, 1909
  • Manes, Praha, 1910
  • Esposizione Internazionale, Venezia, 1910
  • Manes, Praha, 1911
  • Esposizione internazionale, Roma, 1911
  • Gal. Arnold, Breslau, 1912
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1912
  • Stedelijk Museum, Amsterdam, 1912
  • Internationale Kunstausstellung, Köln, 1912
  • Museum Folkwang, Hagen, 1912
  • Fritz Gurlitt, Berlin, 1912
  • Cassirer, Berlin, 1912
  • Hans Goltz, München, 1912
  • Contemporary Scandinavian Art, New York, 1912
  • Kupferstichkabinett, Berlin, 1913
  • Cassirer, Berlin, 1913
  • Gal. Miethke, Wien, 1913
  • Armory Show, New York, 1913
  • Armory Show, Chicago, 1913
  • Armory Show, Boston, 1913
  • Hans Goltz, München, 1913
  • Internationale Schwarz-Weiss-Ausstellung, Wien, 1913
  • Gal. Flechtheim, Düsseldorf, 1913
  • Herbstausstellung, Berlin, 1913
  • Das Tier in der neueren Graphik, Berlin, 1913
  • Internationale Ausstellung, Bremen, 1914
  • Peinkammer, Danzig, 1914
  • Obecn i Düm Mesta Prahy, Praha, 1914
  • Gal. Caspari, München, 1914
  • Nassauische Kunstverein, Wiesbaden, 1914
  • Beyer und Sohn, Leipzig, 1914
  • Fritz Gurlitt, Berlin, 1914
  • Secessione III Internazionale, Roma, 1915
  • Panama-Pacific International Exposition, San Francisco, 1915
  • Skandinavisk grafikkutstilling, Berlin, 1915
  • Kunstnernes Efteraarsudst., København, 1915
  • Lichtenberg, Breslau, 1916
  • Göteborgs Konstmuseum, 1917
  • Gal. Flechtheim, Berlin, 1917
  • Frauenbunde zur Förderung deutschen bildender Kunst, Hamburg, 1918
  • Kunsthalle, Bremen, 1918
  • Herbstausstellung, Berlin, 1919
  • Breslau, 1920
  • Munch und die Brücke, Bremen, 1920
  • Kupferstichkabinett, Berlin, 1921
  • Hagenbund, Wien, 1921
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
  • J. B. Neumann, Berlin, 1921
  • Nordische Kunstausstellung, Lübeck, 1921
  • Trondheim Kunstforening, 1922
  • J. B. Neumann, Berlin, 1922
  • Freie Secession, Gal. Lutz, Berlin, 1923
  • Nordisk Kunst, Göteborg, 1923
  • Max Liebermann, Berlin, 1923
  • Gal. Arnold, Dresden, 1923
  • Kupferstichkabinett, Stuttgart, 1924
  • Kunstsalon Abels, Köln, 1924
  • Künstler-Vereinigung, Dresden, 1924
  • Herbstausstellung, Berlin, 1924
  • Leihausstellung in der Kunsthalle, Hamburg, 1925
  • Den Rydengske Samling af moderne skandinavisk Malerkunst, Helsingør, 1925
  • Glaspalast, München, 1925
  • Internationale Kunstausstellung, Zürich, 1925
  • Pineus samlinger, Göteborg, 1925
  • Allgemeine Kunstausstellung, München, 1926
  • Internationale Kunstausstellung, Dresden, 1926
  • Rudolf Bangel, Frankfurt a. M., 1926
  • Carnegie Institute, Pittsburgh, 1926
  • Carnegie Institute, Pittsburgh, 1931
  • Carnegie Institute, Pittsburgh, 1933
  • Carnegie Institute, Pittsburgh, 1934
  • Carnegie Institute, Pittsburgh, 1937
  • Efteraarsudst., København, 1926
  • Esposizione internazionale dell'incisione moderna, Firenze, 1927
  • Esposizione internazionale dell'incisione moderna, Firenze, 1928
  • Gal. Thannhauser, Berlin, 1927
  • Gal. Caspari, München, 1927
  • Graphisches Kabinett, München, 1927
  • Flechtheim, Düsseldorf, 1927
  • Zentenarausstellung des Kunstvereins Europäische Kunst der Gegenwart, Hamburg, 1927
  • Vereinigung Zürcher Kunstfreunde, Zürich, 1927
  • Kupferstichkabinett, Berlin, 1928
  • P.H. Beyer & Sohn, Leipzig, 1928
  • New York, 1928
  • San Francisco, 1928
  • Kunst und Technik, Essen, 1928
  • Neue Secession, München, 1928
  • Graphisches Kabinett, Frankfurt a.M., 1928
  • Ausstellung Nordischer Kunst, Kiel, 1929
  • Künstler-Vereinigung, Dresden, 1929
  • Carl Sachs Sammlung, Breslau, 1929
  • Württemberger Kunstverein, Stuttgart, 1929
  • Reckendorfhaus, Berlin, 1930
  • Europa Galerie, Praha, 1931
  • Secession, Wien, 1931
  • Sammlung Hugo Borst, Stuttgart, 1931
  • Vom Abbild zum Sinnbild, Frankfurt a.M., 1931
  • Museumsverein, Duisburg, 1931
  • Deutscher Künstlerbund, Essen, 1931
  • Trondheim Kunstforening, 1931
  • Kunsthalle, Bern, 1931
  • Annual Exhibition of the Society of Scottish Artists, Edinburgh, 1931
  • Allmänna Konstfor. Stockholm, 1931
  • Konsthallen, Helsinki, 1931
  • Kunsthaus Zürich, 1932
  • St. Louis, 1932
  • Baltimore, 1932
  • Baltimore, 1935
  • Kunstverein, Düsseldorf, 1932
  • J. Goudstikker, Amsterdam, 1933
  • Kunstverein, Heidelberg, 1933
  • Toledo, 1933
  • Das Bild der Landschaft, Hamburg, 1934
  • Grönningen, København, 1934
  • Carl Meder & Co., Berlin, 1934
  • Universitetets Konstmuseum, Lund, 1936
  • Hamburg, 1936
  • Gal. Alex Vömel, Düsseldorf, 1936
  • Charlottenborgutstillingen, 1937
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Manes, Praha, 1937
  • Riksförbundet för Bildande Konst, vandreutstilling, 1938-1939
  • Golden Gate International Exposition, San Francisco, 1939
  • Museum of Modern Art, New York, 1939
  • Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1941
  • Kunsthaus, Zürich, 1943
  • V. Winkel & Magnussen, København
  • Allen Memorial Art Museum, Oberlin (Ohio), 1946
  • Kunstforening, København, 1946
  • Riksförbundet för Bildande Konst, Stockholm, vandreutstilling, 1946-1947
  • Nationalmuseum, Stockholm, 1949
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1949
  • Grønningen, København, 1949
  • Stedelijk Museum, Amsterdam, 1949
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Gemeentemuseum Haag, 1949-1950
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Palais des Beaux-Arts, Brussel, 1950
  • Kunsthalle Basel, 1950
  • Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1951
  • Museum National d'Art Moderne, Paris, 1952
  • Biennalen, Sao Paulo, 1953
  • Biennalen, Venezia, 1954
  • Palazzo delle Esposizioni, Roma, 1955
  • École des Beaux-Arts, Paris, 1956
  • Palais des Beaux-Arts, Brussel, 1956
  • Gemeentemuseum, Arnhem, 1956
  • Kunsthalle, Recklinghausen, 1956
  • Kunsthaus Zürich, 1957
  • Museum of Modern Art, New York, 1957
  • Kunsthalle, Recklinghausen, 1957
  • Stedelijk Museum, Amsterdam, 1957
  • Le Bateau-Lavoir, Paris, 1958
  • Palais des Beaux-Arts, Brussel, 1958
  • Kunstverein Hannover, 1958
  • Palais des Expositions, Charleroi, 1958
  • Carnegie Institute, Pittsburgh, 1958-1959
  • Kunsthalle, Recklinghausen, 1959
  • Staatliche Kunstsammlungen, Dresden, 1959
  • Museum zu Allerheiligen, Schaffhausen, 1959
  • Nationalgalerie, Berlin, 1959
  • St. Louis University, 1960
  • Palais des Beaux-Arts, Brussel, 1960
  • National Museum of Western Art, Tokyo, 1960
  • Museum of Modern Art, New York, 1960-1961
  • Recklinghausen, 1960
  • Staatsgal. Stuttgart, 1960
  • Museum National d'Art Moderne, Paris, 1960-1961
  • Göteborgs Konstmuseum, 1961
  • Staatliche Graphische Sammlung, München, 1961-1962
  • Das Künstlerhaus, Wien, 1962
  • Stedelijk Museum, Amsterdam, 1962
  • Museum de Rennes, 1962
  • Wallraf-Richartz Museum, Köln, 1962
  • Louisiana, Humlebæk, 1963
  • Frankfurter Kunstverein, Steinernes Haus, Frankfurt a.M., 1963
  • Palais des Beaux-Arts, Brussel, 1963
  • Mathildenhöhe, Darmstadt, 1963
  • Museum des 20. Jahrhunderts, Wien, 1963
  • Louisiana, Humlebæk, 1963
  • Marlborough-Gesson Galleri, New York, 1963
  • The Solomon R. Guggenheim Museum, New York, 1963-1964
  • Palais de Beaulieu, Lausanne, 1964
  • Karl-Ernst Osthaus-Museum, Hagen, 1964
  • Haus der Kunst, München, 1964
  • Palazzo Strozzi, Firenze, 1964
  • The Solomon R. Guggenheim Museum, New York, 1964
  • Kunsthalle zu Kiel, 1964
  • Documenta III, Kassel, 1964
  • Museum voor Schone Kunsten, Gent, 1964
  • Baltimore Museum of Art, 1964
  • Louisiana, Humlebæk, 1964
  • Moderna Museum, Stockholm, 1964
  • San Francisco Museum of Art, 1964-1965
  • Gall. of Modern Art, New York, 1965
  • Kunsthalle Bremen, 1965
  • Städtische Kunsthalle, Recklinghausen, 1965
  • Museum Cantini, Marseille, 1965
  • Carnegie Institute, Pittsburgh, 1965
  • Haus der Kunst, München, 1965-1966
  • Gal. Theo Hilt, Köln, 1965
  • Wallraf-Richartz-Museum, Köln, 1965-1966
  • Roman Norbert Ketterer, Campione, 1966
  • Kunstverein München, 1966
  • Vandreutstilling Städtische Kunsthalle, Recklinghausen, 1966
  • Kunstverein in Hamburg, 1966
  • Frankfurter Kunstverein, 1966
  • Frankfurt a.M., 1966
  • Charlottenburg Rathaus, Berlin, 1966
  • Svensk-franska Konstgalleri, Stockholm, 1966
  • Roman Norbert Ketterer, Campione, 1967
  • Museum of Modern Art, New York, 1967
  • Städtische Kunsthalle, Düsseldorf, 1967
  • International Fine Arts Exhibition Expo 67, Montreal, 1967
  • Städtische Kunsthalle, Recklinghausen, 1967
  • The Winnipeg Art Galleri, 1967
  • Kursaal, Ostende, 1967
  • Ernst Barlach Haus, Hamburg, 1967
  • Roman Norbert Ketterer, Campione, 1968
  • Gall. Civica d'Arte Moderna, Torino, 1968
  • Marlborough-Gerson Galleri, New York, 1968
  • Leonard Hutton Galleri, New York, 1968
  • Das Dommuseum, Lübeck, 1968
  • The National Museum of Modern Art, Tokyo, 1968
  • Nationalmuseum, Stockholm, 1968
  • Spencer A. Samuels Company Ltd., New York, 1968
  • The Arts Council of Great Britain, 1968-1969
  • Kunsthaus Lempertz, Köln, 1968
  • Roman Norbert Ketterer, Campione, 1969
  • Hamburger Kunsthalle, 1969
  • Beyeler Galerie, Basel, 1969
  • Gall. Civica d'Arte Moderna, Torino, 1969
  • Marlborough Fine Art Ltd., London, 1969
  • Cultureel Centrum Burgemeester A. Spinoy, Mechelen, 1969
  • Art Gall. of Ontario, Toronto, 1969
  • William Weston Galleri, London, 1969-1970
  • Garick Fine Arts Inc., Philadelphia, 1970
  • Museo Teatrale alle Scala, 1970
  • Haus der Kunst, München, 1970
  • Musée National d'Art Moderne, Paris, 1970
  • Statens Museum for Kunst, København, 1970
  • Kunsthalle Bremen, 1970
  • Musée d'Art Moderne, Strasbourg, 1970
  • Gal. Nierendorf, Berlin, 1970
  • Münchener Stadtmuseum, 1970
  • Kunstgalleri, Aichi-Prefektur, Tokyo, 1970
  • Kunsthalle zu Kiel, 1970-1971
  • Staatliche Museen Preussischer Kulturbesitz, Berlin, 1970-1971
  • Roman Norbert Ketterer, Campione, 1971
  • Zweite Internationale Kunstmesse, Basel, 1971
  • Cultureel Centrum Burgemeester A. Spinoy, Mechelen, 1971
  • Worcester Art Museum, 1971
  • Kunsthalle Bremen, 1971
  • Cropper Art Galleri, Cambridge, 1971
  • Haus der Kunst, München, 1971-1972
  • Wallraf-Richartz-Museum, Köln, 1971-1972
  • Roman Norbert Ketterer, Campione, 1972
  • Staatliche Museum, Berlin, 1972
  • Palazzo dell'Accademia, Genova, 1972
  • Washington Print Club, 1972
  • Biennalen, Venezia, 1972
  • Schloss Arenberg, Salzburg, 1972
  • Fuji Television Galleri, Tokyo, 1972
  • Haus der Kunst, München, 1972-1973
  • Kunsthalle Hamburg, 1973
  • Museum Behnhaus, Lübeck, 1973
  • Staatsgal. Stuttgart, 1973
  • Kunsthaus Zürich, 1973
  • Wallraf-Richartz-Museum, Köln, 1973-1974
  • Palazzo Reale, Milano, 1973-1974
  • Kunsthalle Bremen, 1975
  • Palazzo Strozzi, Firenze, 1974
  • Städtische Kunsthalle, Recklinghausen, 1974
  • Museum Poldi Pezzoli, Milano, 1974
  • Kunsthalle Bremen, 1974
  • Hamburger Kunsthalle, 1974
  • Palazzo Reale, Milano, 1974-1975
  • Gal. Günther Franke, München, 1974-1975
  • Städtische Kunsthalle, Recklinghausen, 1975
  • Kunsthalle Bremen, 1975
  • Museum of Modern Art, New York, 1975
  • Kunstgal. Esslingen, 1975
  • Kunsthalle Bern, 1975
  • Museum des Arts Decoratifs, Paris, 1975-1976
  • Malmö Konsthall, 1975-1976
  • Art Institute of Chicago, 1975
  • Gal. Beyeler, Basel, 1975
  • Kunstmuseum Winterthur, 1975
  • Museum Boymans/van Beuningen, Rotterdam, 1975-1976
  • Musées Royaux des Beaux-Arts de Belgique, Brussel, 1976
  • Staatliche Kunsthalle, Baden-Baden, 1976
  • Grand Palais, Paris, 1976
  • Städtische Kunsthalle, Recklinghausen, 1976
  • Nordjyllands Kunstmuseum, Aalborg, 1976
  • Kunsthalle Bremen, 1976
  • Städtisches Karl-Ernst-Osthaus-Museum, Hagen, 1976
  • Kunsthalle Bremen, 1976
  • Cultureel Centrum Burgemeester A. Spinoy, Mechelen, 1976
  • Helen Serger, New York, 1976
  • Mathildenhöhe, Darmstadt, vandreutstilling, 1976-1977
  • Hamburger Kunsthalle, 1976-1977
  • Walker Art Gallery, Liverpool, vandreutstilling, 1976-1977
  • Strindbergsmuseum, Stockholm, 1977
  • Kunstgal. Esslingen, 1977
  • Hamburger Kunsthalle, 1977
  • Kunsthalle Bremen, 1977
  • City Museum and Art Galleri, Portsmouth, vandreutstilling, 1978-1979
  • Kunstgal. Esslingen, 1978
  • Kunsthalle zu Kiel, 1978
  • Hamburger Kunsthalle, 1978
  • National Portrait Galleri, London, 1978
  • Elvehjem Museum of Art, University of Wisconsin, Madison, vandreutstilling, 1978-1979
  • Royal Academy of Arts, London, 1979-1980
  • Norman Mackenzie Art Galleri, Regina, vandreutstilling, 1980
  • Gal. Plaisiren, Hässelby slott, Stockholm, 1980
  • Museen für Kunst und Kulturgeschichte der Hansestadt Lübeck, 1980
  • Schloss Charlottenburg, Berlin, 1980
  • Nationalgalerie, Berlin, 1980
  • Staatliche Museen zu Berlin, 1980
  • Polytechnic Art Galleri, Newcastle-upon-Tyne, vandreutstilling, 1980-1981
  • Palagio de Parte Guelfa, Firenze, 1980
  • David Alfred Smart Galleri, Chicago, 1981
  • Corcoren Gall. of Art, Washington, vandreutstilling, 1982
  • Walker Art Center, Minneapolis, vandreutstilling, 1982
  • Cultureel Centrum Burgemeester A. Spinoy, Mechelen, 1982
  • Museum voor Schone Kunsten, Gent, 1982
  • Palazzo Reale, Milano, 1982

Separatutstillinger

  • Studentersamfundets Lille Sal, Kristiania, 1889
  • Juveler Tostrups Gaard, Kristiania, 1892
  • Verein Berliner Künstler, 1892
  • Eduard Schulte, Düsseldorf, 1892
  • Eduard Schulte, Köln, 1892
  • Equitable-palast, Berlin, 1892-1893
  • Georg Kleis, København, 1893
  • Lichtenberg, 1893
  • Breslau, 1893
  • Dresden, 1893
  • München, 1893
  • Unter den Linden 19, Berlin, 1893
  • Rudolf Bangel, Frankfurt a. M., 1894
  • L. Bock und Sohn, Hamburg, 1894
  • Pietro del Vecchio, Leipzig, 1894
  • Konstföreningens Lokal, Stockholm, 1894
  • Ugo Barroccio, Berlin, 1895
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1895
  • Bergens Kunstforening, 1895
  • Stavanger Kunstforening, 1896
  • Salon de l'Art Nouveau, S. Bing, Paris, 1896
  • Dioramalokalet, Kristiania, 1897
  • Keller und Reiner, Berlin, 1898
  • Arno Wollfram, Dresden, 1900
  • Dioramalokalet, Kristiania, 1900
  • Trondheim Kunstforening, 1901
  • Hollændergaarden, Kristiania, 1901
  • Bergens Kunstforening, 1902
  • Auksjon, Bergen, 1902
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1902
  • Jurylokalet, Drammen, 1902
  • P. H. Beyer & Sohn, Leipzig, 1903
  • Cassirer, Berlin, 1903
  • Cassirer, Hamburg, 1903
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1903
  • Den Frie Udstilling, København, 1904
  • Dioramalokalet, Kristiania, 1904
  • Winkel & Magnussen, København, 1905
  • Cassirer, Berlin, 1905
  • Manes, Praha, 1905
  • Amager-torv, København, 1905
  • Commeter, Hamburg, 1905
  • Leonhard Bolt, Berlin, 1906
  • Kunstverein, Magdeburg, 1906
  • Commeter, Hamburg, 1906
  • Kunsthütte, Chemnitz, 1906
  • Kunstverein, Jena, 1906
  • Grossherzogliches Museum für Kunst und Kunstgewerbe, Weimar, 1906
  • Kunst-Salons Fischer, Bielefeld, 1907
  • Salon Clematis, Hamburg, 1907
  • Kunstsalon Bock, Hamburg, 1908
  • Kunstverein, Mannheim, 1908
  • Kupferstich-Kabinett, Kunsthalle, Bremen, 1908
  • Franz Hancke, Breslau, 1908
  • Die Moderne Kunsthandlung, München, 1908
  • Kunstforening, København, 1908
  • Ateneum, Helsinki, 1909
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1909
  • Trondheim Kunstforening, 1909
  • Bergens Kunstforening, 1909
  • Stavanger Kunstforening, 1909
  • Kristiansand Kunstforening, 1909
  • Amsler und Ruthardt, Berlin, 1910
  • Dioramalokalet, Kristiania, 1910
  • Dioramalokalet, Kristiania, 1911
  • Dioramalokalet, Kristiania, 1911
  • Aulaen, Kristiania, 1911
  • Thannhauser Moderne Galerie, München, 1912
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1912
  • J. B. Neumann, Berlin, 1912
  • Barmen Ruhmeshalle, Wuppertal, 1912
  • Kunstverein Volkshaus, Jena, 1912
  • Valand, Göteborg, 1912
  • Kristiania Kunstforening, 1913
  • Salon Joël, Stockholm, 1913
  • Gal. Arnold, Dresden, 1913
  • Gal. Arnold, Breslau, 1913
  • Konstnärhuset, Stockholm, 1913
  • Commeter, Hamburg, 1913
  • Nationalmuseum, Stockholm, 1913
  • J. B. Neumann, Berlin, 1913
  • Kunstverein, Frankfurt a. M., 1914
  • Fritz Gurlitt, Berlin, 1914
  • Kestner-Museum, Hannover, 1914
  • Amsler und Ruthardt, Berlin, 1914
  • Utstillingen til inntekt for trengende sjøfolk, Kragerø, 1914
  • Gal. Flechtheim, Düsseldorf, 1914
  • Tivoli Festivitetslokale, Kristiania, 1914
  • Commeter, Hamburg, 1915
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1915
  • Bergens Kunstforening, 1915
  • Haugesund Kunstforening, 1915
  • Stavanger Kunstforening, 1915
  • Trondheim Kunstforening, 1915
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1915
  • J. B. Neumann, Berlin, 1915
  • Bergens Kunstforening, 1916
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1916
  • Nya Konstgalleri, Stockholm, 1916
  • Gall. Interiør, Kristiania, 1916
  • Hamburger Kunsthalle, 1916
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1917
  • Georg Kleis, København, 1917
  • Königliches Kupferstichkabinett, Dresden, 1917
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1918
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1918
  • Valand, Göteborg, 1918
  • Gal. Arnold, Dresden, 1918
  • Gummesons Konsthall, Stockholm, 1918
  • Nya Konstgalleri, Stockholm, 1918
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1919
  • Bourgeois Galleri, New York, 1919
  • Cassirer, Berlin, 1920
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1921
  • Cassirer, Berlin, 1921
  • Gal. Arnold, Dresden, 1921
  • Gerstenberger, Chemnitz, 1921
  • Commeter, Hamburg, 1921
  • Gal. Caspari, München, 1921
  • Kunstkabinett Kollock, Hagen, 1921
  • Manes, Praha, 1922
  • Zürich, 1922
  • Bern, 1922
  • Basel, 1922
  • Neue Galerie, Wien, 1924
  • Kunstverein für Böhmen, Praha, 1924
  • Gal. Caspari, München, 1924
  • Roemer-Museum, Hildesheim, 1924
  • Commeter, Hamburg, 1924
  • Kunsthalle, Mannheim, 1926
  • Commeter, Hamburg, 1926
  • Kronprinzen-Palais, Berlin, 1927
  • Gal. Arnold, Dresden, 1927
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1927
  • Commeter, Hamburg, 1928
  • Graphische Kabinett, München, 1928
  • Graphische Kabinett, Bremen, 1928
  • Krönungsgang des Schlosses, Königsberg, 1928
  • Kunstsalon Abels, Köln, 1928
  • Gal. Arnold, Dresden, 1929
  • Nationalmuseum, Stockholm, 1929
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1929
  • Kunstverein, Kassel, 1929
  • Kestner-Gesellschaft, Hannover, 1929
  • Kunsthütte, Chemnitz, 1929
  • Kunstverein, Leipzig, 1929
  • Neue Museum, Wiesbaden, 1930
  • Kunstverein, Hamburg, 1930
  • Gall. Gauguin, Oslo, 1930
  • Commeter, Hamburg, 1930
  • Kunsthaus, Bielefeld, 1931
  • Flechtheim, Berlin, 1931
  • Flechtheim, Düsseldorf, 1931
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1931
  • Elberfelden Städtischen Museum, Wuppertal, 1931
  • Wallraf-Richartz-Museum, Köln, 1931
  • Wallraf-Richartz-Museum, Köln, 1932
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1932
  • Kunstverein, Heidelberg, 1933
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1933
  • Günther Franke, München, 1933
  • Gal. Möller, Berlin, 1933-1934
  • Commeter, Hamburg, 1934
  • Barmer Ruhmeshalle, Wuppertal-Barmen, 1934
  • Museum der Stadt, Mülheim (Ruhr), 1935
  • Samlerens Kunstudst., København, 1935
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1935
  • Wang auksjon, Oslo, 1936
  • The London Galleri, 1936
  • Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1937
  • Stedelijk Museum, Amsterdam, 1937
  • Bergens Kunstforening, 1937
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1938
  • City auksjon, Oslo, 1938
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1938
  • Wang auksjon, Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1939
  • Trondheim Kunstforening, 1939
  • Skiens Kunstforening, 1940
  • Brooklyn Museum, 1942
  • Nationalmuseum, Stockholm, 1944
  • Göteborgs Konstmuseum, 1944
  • Buchholz Galleri, New York, 1944
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1944
  • Fogg Art Museum, Cambridge, 1946
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1946
  • Raadhushallen, København, 1946
  • Tokanten, København, 1946
  • Norske kunstforeningers Landsforbund, vandreutstilling, 1946-1947
  • Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1947
  • Göteborgs Konstmuseum, 1947
  • Palazzo Strozzi, Firenze, 1949
  • Maison de UNESCO, Paris, 1949
  • Institute of Contemporary Art, Boston, 1950
  • Vandreutstilling, 1950-1951
  • Arts Council of Great Britain, vandreutstilling, 1950-1951
  • Köln, 1951
  • Hamburg, 1951
  • Lübeck, 1951
  • Brighton Art Galleri, 1951
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1951
  • Haags Gemeentemuseum, 1951-1952
  • Petit Palais, Paris, 1952
  • Hammerlunds Kunsthandel, Oslo, 1952
  • Kunsthaus, Zürich, 1952
  • Palais des Beaux-Arts, Brussel, 1952
  • Württemberg Kunstverein, Stuttgart, 1953
  • Museum am Ostwall, Dortmund, 1953
  • Johannesburg Art Galleri, National Galleri, Cape Town, 1954
  • Haghfelts Kunstsalon, København, 1954
  • Haus der Kunst, München, 1954-1955
  • Wallraf-Richartz-Museum, Köln, 1954-1955
  • Kunstforening København, 1955
  • Fyns Stiftsmuseum, Odense, 1955
  • Akademie der Bildenden Künste, Wien, 1956-1957
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1958
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1958
  • Kunstmuseum Bern, 1958
  • Museum Boymans/van Beuningen, Rotterdam, 1958-1959
  • Groninger Museum voor Stad en Land, Groningen, 1959
  • Gall. KB, Oslo, 1959
  • Mali Calemegdan, Beograd, 1959
  • Národni Galerie, Praha, 1959
  • Akademie der Bildenden Künste, Wien, 1959
  • Kongresshalle, Berlin, 1959
  • Muz. Narodowe, Warszawa, 1959
  • Sandefjord og Tønsberg Kunstforening, 1959
  • Museum d'Art Wallon, Liège, 1959
  • Institut National Supérieur des Beaux-Arts, Antwerpen, 1959
  • Charlottenborgutstillingen (Corner), 1959-1960
  • Muzeul de Art , Bucuresti, 1960
  • Puschkin-museum, Moskva, 1960
  • Eremitasjen, Leningrad, 1960
  • Bezalel National Museum, Jerusalem, 1960
  • Tel-Aviv Museum, 1960
  • Sofia, 1960
  • Peking, 1960
  • Shanghai, 1961
  • Thalia Clubräume, Graz, 1961
  • Umetnosta Galerie, Maribor, 1961
  • National Museum of Western Art, Tokyo, 1961
  • Sala de Exposiciones, Madrid, 1961
  • Allan Frumkin Galleri, New York, 1962
  • National Gall. of Canada, Ottawa, 1962
  • Ernst Múz., Budapest, 1962
  • Riksförbundet för Bildande Konst, Stockholm vandreutstilling, 1962
  • Steinernes Haus, Frankfurt a. M., 1962-1963
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1963
  • Riksgalleriet vandreutstilling, 1963
  • Munch-museet, 1963
  • Thielska Galleri, Stockholm, 1963
  • Munch-museet, 1963-1964
  • Städtisches Kunsthaus Bielefeld, 1963-1964
  • Kupferstichkabinett, Berlin, 1963-1964
  • Munch-museet, 1964
  • Kunstverein Ulm, 1964
  • Scottish National Gall. of Modern Art, Edinburgh vandreutstilling, 1964-1965
  • Städtisches Museum Mühlheim an der Ruhr, 1965
  • Rådhuset i Århus, 1965
  • Städtisches Museum, Flensburg, 1965
  • Föroya Listafelag, Tórshavn, 1965
  • Sundsvalls Museum, 1965
  • Västerbotten läns museum, Umeå, 1965
  • Beyeler, Basel, 1965
  • The Solomon R. Guggenheim Museum, New York, 1965-1966
  • Addis Abeba, 1966
  • The Worth Ryder Galleri, University of California, Berkeley, 1966
  • Graphische Sammlung Albertina, Wien, 1966
  • Neue Gal. am Landesmuseum Joanneum, Graz, 1966
  • Amos Andersons Konstmuseum, Helsinki, 1966
  • Kunstverein Braunschweig (Haus Salve Hospes), 1967
  • Munch-museet, 1967
  • Gall. KB, Oslo, 1967
  • Montreal Museum of Fine Arts, 1967
  • Beaverbrook Art Galleri, Fredericton, 1967
  • Stavanger Kunstforening, 1967
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1967
  • Kunstpavillonen (Esbjerg Kunstforening), Esbjerg, 1967
  • Trondheim Kunstforening, 1968
  • The Minneapolis Institute of Arts, 1968
  • Gall. KB, Oslo, 1968
  • Museum zu Allerheiligen, Schaffhausen, 1968
  • Ernst Barlach Haus, Hamburg, 1968
  • Vandreutstilling, 1968-1970
  • Phillips Collection, Washington D.C., 1969
  • Los Angeles County Museum of Art, 1969
  • Museum des Arts Décoratifs, Paris, 1969
  • Festspillene i Nord-Norge, Harstad, 1969
  • Gall. KB, Oslo, 1969
  • Centro de Artes Visuales del Instituto Torcuato Di Tella, Buenos Aires, 1969
  • Duke University Art Museum, Durham (North Carolina), 1969
  • Vandreutstilling USA, 1969-1972
  • Vandreutstilling Canada, 1969-1972
  • Umetnostna Galerie, Maribor, 1969-1970
  • Gal. Doma jugoslovenske narodne armije, Beograd, 1969-1970
  • Listahátid i Reykjavik, 1970
  • Tromsø Museum, 1970
  • Gall. KB, Oslo, 1970
  • Kunsthalle Bremen, 1970
  • Vandreutstilling, 1970-1972
  • Kanagawa Prefectural Modern Art Museum, Kamakura, 1970
  • Vandreutstilling, 1970-1971
  • De Lakenhal, Leiden, 1970-1971
  • Vandreutstilling, 1970-1971
  • Munch-museet, 1971
  • Konsthallen (Uplands Konstförening), Uppsala, 1971
  • Haus der Kunst, München, 1973
  • Hayward Galleri, London, 1973
  • Museum National d'Art Moderne, Paris, 1973
  • Munch-museet, 1974
  • Gall. F 15, Moss, 1974
  • Atelier Lofoten, Svolvær, 1974
  • Gall. KB, Oslo, 1974
  • Gal. der Stadt Esslingen, 1974
  • Gal. 42, Barcelona, 1975
  • Malmö Konsthall, 1975
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, Bergen, 1975
  • Gall. KB, Oslo, 1975
  • Trondheim Kunstforening, 1975
  • Aarhus Kunstmuseum, 1975
  • Farsund Kunstforening, 1975
  • Lyngby Kunstforening, 1975
  • Vandreutstilling Sammenslutningen af Danske Kunstforeninger, 1975-1976
  • Louisiana, Humlebæk, 1975-1976
  • Kunsthaus Zürich, 1976
  • Campbell, Sarah Blaffer Galleri, The University of Houston, 1976
  • The Smithsonian Institution, Washington Travelling Exhibition Service, vandreutstilling USA, 1976-1977
  • Singer Museum, Laren, 1976
  • Reimann-gården, Grimstad, 1976
  • Muz. Narodowe, Krakow, 1976-1977
  • Muz. Narodowe, Warszawa, 1976-1977
  • Liljevalchs Konsthall, 1977
  • Kulturhuset, Stockholm, 1977
  • Strindbergsmuseum, Stockholm, 1977
  • Isetan, Tokyo, 1977
  • Puschkin-museum, Moskva, 1977
  • Gall. KB, Oslo, 1977
  • Kunstmuseum Luzern, 1977
  • Kunsthalle Tübingen, 1977
  • The Seibu Museum of Art, Tokyo, 1977
  • Vandreutstilling, 1977-1978
  • Nationalgalerie, Berlin, 1978
  • Steensland Galleri, St. Olaf College, Northfield (Minnesota), 1978
  • Vandreutstilling i Nord-Trøndelag, 1978
  • Kunstverein in Hamburg, 1978
  • Vandreutstilling, 1978-1979
  • National Gall. of Art, Washington DC, 1978-1979
  • Kunsthalle zu Kiel, 1979
  • Munch-museet, 1979
  • Anneberg-Samlingerne, Nyköbing, 1979
  • Kastrupgårdsamlingen, Kastrup, 1979
  • Amos Andersons Konstmuseum, Helsinki, 1979
  • Library Concourse, University of East Anglia, Norwich, 1979
  • Vandreutstilling, 1979-1980
  • Kunstforening, København, 1979
  • Museum Folkwang, Essen, 1980
  • Husets Galleri, Aalborg, 1980
  • Kunsthalle Bielefeld, 1980
  • Vandreutstilling, 1980-1981
  • Sammenslutningen av Danske Kunstforeninger, vandreutstilling, 1980-1981
  • Nordens Hus, Reykjavik, 1981
  • The Virginia Museum, Richmond, 1981
  • De Zonnehof, Amersfoort, 1981
  • Bibliotheque Royale Albert I, Brussel, 1981
  • Munch-museet, 1981
  • Notodden Kunstforening, 1981
  • Aldis Browne Fine Arts, New York, 1981
  • The National Museum of Modern Art, Tokyo, 1981
  • Vandreutstilling, 1981-1982
  • Interversa, Hamburg, 1982
  • Eremitasjen, Leningrad, 1982
  • Kunstakademiet, Moskva, 1982
  • Národni Galerie, Praha, 1982
  • Elvehjem Museum of Art, University of Wisconsin, Madison, 1982
  • Vandreutstilling, 1982
  • Neue Gal. der Stadt Linz, 1982
  • Bank für Arbeit und Wirtschaft, Wien, 1982
  • Gall. Bellman, New York, 1982

Portretter

  • Selvportretter: Selvportrett fra Fossveien 7 (olje 1881/82, Munch-museet)
  • Selvportrett (olje 1882/83, Oslo Bymuseum)
  • Selvportrett (olje 1886, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Under kvinnemasken (olje 1891/92, Munch-museet)
  • Med knokkelarm (litografi 1895, Schiefler 31)
  • Med sigarett (olje 1895, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Salomeparafrase (blandet teknikk 1894/98, Munch-museet)
  • Selvportrett med lyre (blandet teknikk 1896/97, Munch-museet)
  • I helvete (olje 1903, Munch-museet)
  • I profil til livet (olje ca. 1904, Munch-museet)
  • Mot blå himmel (olje 1903/04, Munch-museet)
  • Med pensler (olje 1904, Munch-museet)
  • Selvportrett (olje ca. 1904, privat eie)
  • Med bredbremmet hatt og barter (olje 1905?, Munch-museet)
  • Selvportrett (pastell og akvarell 1905, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Studie (ca. 1905) gjengitt i Edvard Munchs selvportretter, katalog Munch-museet 1963–64 s. 6
  • Ved vinen (olje 1906, Munch-museet)
  • Foran husveggen i måneskinn (tresnitt 1906?, Munch-museet)
  • I halvfigur (olje 1906, Munch-museet)
  • En face (fargekritt 1907/10) gjengitt katalog Munch-museet 1963–64, s. 6
  • Med sigarett (blyant 1908/09, Munch-museet)
  • Selvportrett (olje 1909, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen)
  • Sammen med Torvald Stang (olje ca. 1910, Munch-museet)
  • Selvportrett (tresnitt 1911, Schiefler 352)
  • Med hånd under kinn (olje 1911, Munch-museet)
  • Hode (litografi 1912, Schiefler 358)
  • Med hatt og ytterfrakk, halvfigur (olje ca. 1913, Munch-museet)
  • Selvportrett (tresnitt 1914/16, Oslo kommunes kunstsamlinger G/t 695)
  • Hode (tresnitt ca. 1915, Oslo kommunes kunstsamlinger G/t 698)
  • Helfigur i lys ytterfrakk (olje ca. 1915, Munch-museet)
  • Naken (olje ca. 1915, Munch-museet)
  • Selvportrett (tresnitt ca. 1915, Oslo kommunes kunstsamlinger G/t 700)
  • Inne med hatt og ytterfrakk (olje ca. 1915, Munch-museet)
  • I halvfigur og halvprofil (olje ca. 1915, Munch-museet)
  • Dødsdans (litografi 1915, Schiefler 432)
  • Foran Nykirken, Bergen (olje 1916, Munch-museet)
  • Hode (tresnitt 1918?, Oslo kommunes kunstsamlinger G/t 699)
  • Etter spanskesyken (olje 1919, Munch-museet og Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • I spanskesyken (olje 1919, Munch-museet)
  • I indre opprør (olje ca. 1919, Munch-museet)
  • Nattevandreren (olje 1923/24, Munch-museet)
  • Med hendene i lommene (olje 1923/26, Munch-museet)
  • Med en hånd i bukselommen (olje 1925/26, Munch-museet)
  • Ved vinen (litografi 1925/26, Oslo kommunes kunstsamlinger G/1 492)
  • Ved bord med flaske (olje 1925/26, Munch-museet)
  • Foran husveggen, Ekely (olje 1926, Munch-museet)
  • Med palett (olje 1926, Munch-museet)
  • Med hatt og frakk (olje ca. 1930, Munch-museet)
  • Med hatt (litografi 1927?, Oslo kommunes kunstsamlinger G/1 456)
  • Med briller og fullskjegg (akvarell 1934, privat eie)
  • Sittende naken (akvarell og blyant 1933/34, Munch-museet)
  • Nattlig aktivitet (akvarell og fettstift ca. 1939) gjengitt katalog Munch-museet 1963–64, s. 7
  • Ved vinduet (olje ca. 1940, Munch-museet)
  • "Klokken 2 og en kvart nat" (gouache 1940/44, Munch-museet)
  • Torskemiddag (olje ca. 1940, Munch-museet)
  • Mellom klokken og sengen (olje 1940/42, Munch-museet)
  • Med pastellstift (pastell 1943, Munch-museet)
  • Se for øvrig: Edvard Munchs selvportretter, katalog Munch-museet 1963–64 og for illustrasjoner: J.H. Langaard: Edvard Munchs selvportretter, Oslo 1947
  • Pastell utført av Asta Nørregaard (1885, Munch-museet)
  • Bronseskulptur utført av Jo Visdal (1886, Nasjonalgalleriet, Oslo og Munch-museet)
  • Tegning utført av Gudmund Stenersen (1889) gjengitt i Kunst og Kultur 1963 s. 249
  • Blyanttegning utført av Karl Dørnberger (1889, Nasjonalgalleriet, Oslo) gjengitt i Kunst og Kultur 1963 s. 247
  • Tegning utført av Torleiv Stadskleiv (1880-årene, privat eie)
  • Tegning utført av Andreas Bloch (privat eie København, 1880-årene) gjengitt i Kunst og Kultur 1963 s. 248
  • Grisaille utført av Christian Krohg (1892, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Maleri utført av Axel Gallén (1895, Ateneum, Helsinki) gjengitt i Kunst og Kultur 1963 s. 250
  • Tegning utført av Olaf Krohn (1895) gjengitt i Tyrihans 1895 og Kunst og Kultur 1963 s. 249
  • Litografi i mappen "Kunstnere" utført av Henrik Lund (1918) gjengitt i Kunst og Kultur 1963 s. 243
  • Tegning utført av Olav Engebrigtsen (1919) gjengitt i Tegnerforbundets årshefte 1919 og Kunst og Kultur 1963 s. 249
  • Litografi utført av Henrik Lund (1923, bl.a. Theatercaféen) gjengitt i Trondhjems Adresseavis 12.12.1923
  • Tegning utført av Olaf Gulbransson (1923, privat eie) gjengitt i Kunst og Kultur 1963 s. 253
  • Tegning utført av Mika (?) (1925) gjengitt i Aftenposten 1925
  • Blyanttegning utført av Arne Kavli (1928)
  • Relieff utført av Jac. Nevdal (1936) gjengitt i Tønsbergs Blad 16.5.1936

Eget forfatterskap

  • Middelhavets Dronning, Verdens Gang, 11.02.1891
  • Universitetets Festsal. Fra Edv. Munch, Ørebladet, 09.08.1911
  • Universitetets Festsal. Fra Edv. Munch, Aftenposten, 09.08.1911
  • Universitetets Festsal. Fra Edv. Munch, Tidens Tegn, 09.08.1911
  • Universitetets Festsal. Fra Edv. Munch, Morgenbladet, 09.08.1911
  • Munchs Festsalsbilleder. En erklæring fra Edvard Munch, Dagbladet, 24.05.1914
  • Munchs Festsalsbilleder. En erklæring fra Edvard Munch, Tidens Tegn, 24.05.1914
  • Min venn Przybyszewski, Oslo Aftenavis, 30.01.1929
  • Den Tyske Utstilling, Dagbladet, 03.02.1932
  • Freskomaleri kontra oljemaleri, Dagbladet, 14.09.1938
  • Alfa og Omega, København, 1908-1909, begge trykt i Alfa og Omega, katalog Munch-museum
  • Den fri kjærligheds by, 1981, begge trykt i Alfa og Omega, katalog Munch-museum
  • Livsfrisen, (Kristiania, 1918
  • Livsfrisens tilblivelse, (Kristiania, 1929

Litteratur

  • Muller, H. B., Edvard Munch. A Bibliography, Oslo kommunes kunstsamlinger årbok, 1946-1951, særtrykk
  • Munch-bibliografi. Et supplement, Oslo kommunes kunstsamlinger årbok, 1952-1959, særtrykk
  • Grisebach, L., Munch-Bibliographie. Se Edvard Munch. Probleme - Forschungen - Thesen, s. 227–36
  • Krohg, Chr., Kunstnere, (Kristiania, 1892, bind 2, s. 21–25
  • Selber, W., Leistikow, W., Die Affaire Munch, Freie Bühne, Berlin, 31.08.1892, s. 1296–1300, pseud.
  • i Samtiden, 1893, s. 38–47, på norsk
  • Servaes, F., Von der "freien" Kunstausstellung, Die Gegenwart, Berlin, 1893, s. 398, 43 B
  • Springer, J., Die freie Berliner Kunstausstellung, Kunst für Alle, München, 15.05.1893, s. 314–15
  • Das Werk des Edvard Munch. Vier Beiträge von Stanislaw Przybyszewski, Dr. Franz Servaes, Willy Pastor, Julius Meier-Graefe, Berlin, 1894
  • Hals, H., Edvard Munch, Tidssignaler, (Kristiania, 23.11.1895
  • Meier Graefe, J., [Introduksjon til mappe med 8 raderinger], Berlin, 1895
  • Obstfelder, S., Edvard Munch. Et forsøg, Samtiden, 1896, s. 17–22
  • Strindberg, A., L'exposition d'Edvard Munch, Revue Blanche, Paris, 1896, s. 525–26
  • Gérard, E., [Om Munchs utstilling på Salon des Indépendants], La Presse, Paris, 05.1897
  • Quickborn, Berlin, 1899, hefte 4, tekst av Strindberg, ill. av E. Munch
  • Linde, M., Edvard Munch und die Kunst der Zukunft, Berlin, 1902, (ill.)
  • Heilbut, E., Die Sammlung Linde in Lübeck, Kunst und Künstler, Berlin, 10.1903
  • Heilbut, E., Die Sammlung Linde in Lübeck, Kunst und Künstler, Berlin, 05.1904
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bind 2, s. 411–42 (ill.)
  • Esswein, H., Edvard Munch, München, 1905, (ill.)
  • Milos, M., Edvard Munch, Praha, 1905
  • Ritter, W., Études d'Art Étranger, Paris, 1906, s. 81–122
  • Schiefler, G., Verzeichnis des graphischen Werks Edvard Munchs bis 1906, Berlin, 1907, (bind 2 se 1928)
  • Dedekam, H., Edvard Munch, Studier og afhandlinger Lorentz Dietrichson tilegnet fra Kunsthistorisk forening, (Kristiania, 1908, s. 288–310
  • Struck, H., Die Kunst des Radierens, Berlin, 1908, (ill.)
  • Muther, R., Geschichte der Malerei, Leipzig, 1909, bind 3, register
  • Aubert, A., Universitetets nye festsal, Kunst og Kultur, 1911, s. 166–80 (ill.)
  • Munchs konkurranceutkast til Universitetets festsal, (Kristiania, 1911, katalog Dioramalokalet
  • Thiis, J., Kunstutstilling i Köln, Kunst og Kultur, 1911-1912, s. 234–37
  • Lexow, E., Edvard Munch og Tyskland, Kunst og Kultur, 1913, s. 125–28
  • Glaser, C., Edvard Munchs Wandgemälde für die Universität in Kristiania, Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1914, særtrykk
  • Glaser, C., Edvard Munch, Berlin, 1917, (ill.)
  • Krohg, Chr., Kampen for tilværelsen, København, 1920, bind 1, s. 186–205
  • Schiefler, G., Edvard Munchs graphische Kunst, Dresden, 1923, (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bind 27, s. 404–05
  • Broby Johansen, R., Edvard Munch, Samleren, København, 1926, hefte 10, s. 173–78
  • Justi, L., Edvard Munch, Berlin, 1927, s. 3–9, i katalog Nationalgalerie
  • Meier Graefe, J., Kunst og Kultur, 1927, s. 111–28, m.fl., Edvard Munch i tysk kunstkritikk. Av
  • Schiefler, G., Das graphische Werk 1906–26, Berlin, 1928, (bind 1 se 1907)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bind 25, s. 265–68
  • Gauguin, Pola, Edvard Munch, Oslo, 1933, (ill.)
  • Thiis, J., Edvard Munch og hans samtid. Slekten, livet og kunsten, geniet, Oslo, 1933, (ill.)
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, s. 125–34 (ill.)
  • Ekelöf, G., Edvard Munch. Reflexioner i anledning av utställningen i Konstakademien, Konstrevy, Stockholm, 1937, s. 79–83
  • Blomberg, E., Munch flyttar hem från Tyskland, Konstrevy, Stockholm, 1939, hefte 1, s. 14–16
  • Filla, E., Tsjekkerne og Edvard Munch, Kunst og Kultur, 1939, s. 65–71
  • Hedberg, T., Konst och litteratur. Uppsatser och kritiker i Dagens Nyheter, åren 1921–31, Stockholm, 1939, s. 95–98
  • Hodin, J. P., Ett möte med Edvard Munch, Konstrevy, Stockholm, 1939, s. 9–13
  • Hoppe, R., Hos Edvard Munch på Ekely, Nutida Konst, Stockholm, 1939, hefte 1, s. 8–19
  • Spala, V., Et minne om Edvard Munch, Kunst og Kultur, 1939, s. 72–75
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bind 9, s. 408–30
  • Huntley, G. H., Munch and Ensor, Gazette des Beaux Arts, New York, 1943, hefte 922, s. 363–74
  • Skredsvig, C., Dager og netter blandt kunstnerne, Oslo, 1943, s. 147–54
  • Stenersen, R., Edvard Munch. Närbild av ett geni, Stockholm, 1944
  • Stenersen, R., Edvard Munch. Närbild av ett geni, Oslo, 1946
  • Wartmann, W., Edvard Munch, der Graphiker, Graphis, Zürich, 01.1945-01.03.1945, s. 3–27 (ill.)
  • Bang, E. H., Edvard Munch og Nilssen, Jappe. Etterlatte brev og kritikker, Oslo, 1946
  • Gauguin, Pola, Grafikeren Edvard Munch, Trondheim, 1946, bind 1–2 (ill.)
  • Stenerud, K., Rygg, N., Pedersen, E., Romdahl, A., Gierløff, Chr., Gauguin, Pola, Langaard, J. H., Dahl, C., Prestøe, B., Edvard Munch. Mennesket og kunstneren, Oslo, 1946, (ill.), Kunst og Kulturs serie med bidrag fra
  • Prestøe, B., Stenerud, K., Rygg, N., Pedersen, E., Langaard, J. H., Dahl, C., Gauguin, Pola, Romdahl, A., Gierløff, Chr., Edvard Munch som vi kjente ham. Vennene forteller, Oslo, 1946, (ill.), med bidrag fra
  • Myre, O., Edvard Munch og hans boksamling, Oslo, 1946
  • Krantz, L., Edvard Munch och Jugendstilen, Paletten, Göteborg, 1947, hefte 2, s. 19–20
  • Langaard, J. H., Edvard Munchs selvportretter, Oslo, 1947, (ill.)
  • Nordenfalk, C., Apropos Munch-utställningen, Konstperspektiv, Stockholm, 1947, hefte 1, s. 3–7
  • Romdahl, A., Edvard Munch som expressionist, Tidskrift för Konstvetenskap, Stockholm, 1947, s. 165–68
  • Selz, J., E. Munch, Paris, 1947, (ill.)
  • Hodin, J. P., Der Genius des Nordens, Stockholm, 1948, (ill.)
  • Langaard, J. H., Om Edvard Munchs bekjentskap med August Strindberg, Vinduet, Oslo, 1948, s. 595–601 (ill.)
  • Edvard Munchs brev. Familien. Et utvalg av Inger Munch, Oslo, 1948, Munch-museum skrifter 1
  • Sarvig, O., Edvard Munchs grafik, København, 1948
  • Sarvig, O., Edvard Munchs grafik, København, 1965
  • Sarvig, O., Edvard Munchs grafik, København, 1980, (ill.)
  • Langaard, J. H., Edvard Munchs formler, Samtiden, 1949, hefte 1, s. 50–60 (ill.)
  • Deknatel, F., Edvard Munch, New York, 1950, (ill.)
  • History of Modern Art, Genève, 1949-1950, bind 2 (ill.)
  • Willoch, S., Edvard Munchs raderinger, Oslo, 1950, Munch-museum skrifter 2(ill.)
  • Gran, H., Munch gjennom Werenskiolds briller, Kunsten idag, 1951, hefte 1 (ill.)
  • Vriesen, G., Munch und die Brücke, Die Schanze, Münster, 1951, hefte 1, s. 5–7 (ill.)
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bind 1, s. 369–408
  • Kokoschka, O., Edvard Munchs ekspresjonisme, Kunst og Kultur, 1952, s. 129–50
  • Gierløff, C., Edvard Munch selv, Oslo, 1953
  • Svenæus, G., Idé och innehåll i Edvard Munchs konst, Oslo, 1953, (ill.), Kunst og Kulturs serie
  • Hofmann, W., Zu einem Bildmittel Edvard Munchs, Alte und Neue Kunst, Wiener Kunstwissenschaftliche Blätter, 1954, hefte 1, s. 20–40
  • Edvard Munchs brev. Fra dr. med. Max Linde, Oslo, 1954, Munch-museets skrifter 3
  • Weiss, Joseph, Steinberg, S., The art of Edvard Munch and its function in his mental life, The Psychoanalytic Quarterly, New York, 1954, s. 409–503
  • Digby, G. W., Meaning and Symbol in Three Modern Artists, London, 1955, s. 25–58
  • Gerlach, H. E., Edvard Munch, sein Leben und sein Werk, Hamburg, 1955, (ill.)
  • Hals, H., Edvard Munch og byen, Oslo, 1955, (ill.)
  • Lindström, G., E. Munch i Strindbergs "Inferno", Ord och Bild, Stockholm, 1955, s. 129–43
  • Boe, R., "Jealousy", an important painting by Edvard Munch, The Minneapolis Institute of Arts Bulletin, 01.1956-01.02.1956, (ill.)
  • Heise, C., Die vier Söhne des Dr. Max Linde, Stuttgart, 1956, (ill.)
  • Hodin, J. P., Edvard Munch and depth psychology, The Norseman, London, 1956, hefte 1, s. 27–37 (ill.)
  • Moen, A., Edvard Munch. Samtid og miljø, Oslo, 1956, (ill.)
  • Moen, A., Edvard Munch. Kvinnen og Eros, Oslo, 1957, (ill.)
  • Valsecchi, M., Maestri moderni, Milano, 1957, s. 154–65 (ill.)
  • Huggler, M., Die Überwindung der Lebensangst im Werk von Edvard Munch, Confinia Psychiatrica, Bern, 1958, hefte 1, s. 3–16
  • Langaard, J. H., Revold, R., Edvard Munch som tegner, Oslo, 1958, (ill.)
  • Moen, A., Edvard Munch. Landskap og dyr, Oslo, 1958, (ill.)
  • Haugholt, K., Omkring Edvard Munchs tegninger fra Maridalen, St. Hallvard, 1959, s. 220–24
  • Oslo kommunes kunstsamlinger årbok, 1952-1959
  • Revold, R., Omkring en motivgruppe hos Edvard Munch, Oslo kommunes kunstsamlinger årbok, 1952-1959, s. 38–50 (ill.)
  • Benesch, O., Edvard Munch, Köln, 1960, (ill.)
  • Langaard, I., Edvard Munch. Modningsår, Oslo, 1960, (ill.)
  • Revold, R., Langaard, J. H., Edvard Munch. Auladekorasjonene, Oslo, 1960, (ill.)
  • Mohr, O. Lous, Edvard Munchs Auladekorasjoner i lys av ukjente utkast og sakens akter, Oslo, 1960, (ill.)
  • Langaard, J. H., Revold, R., Edvard Munch fra år til år, Oslo, 1961
  • Maler des Expressionismus in Briefwechsel mit Eberhard Grisebach, Hamburg, 1962, (ill.)
  • Perls, H., Erindringer om Edvard Munch, Kunst og Kultur, 1962, s. 27–46
  • Bang, E. Holmboe, Edvard Munchs kriseår. Belyst i brever, Oslo, 1963
  • Böttger, H., Edvard Munch und Dr. Max Linde, Bayerische Therapeutische Berichte, Leverkusen, 1963, s. 99–102
  • Gløersen, I., Den Munch jeg møtte, Oslo, 1963, (ill.)
  • Gran, H., Edvard Munchs møte med norsk kritikk, Kunst og Kultur, 1963, s. 205–26
  • Greve, E., Liv og verk i lys av tresnittene, Oslo, 1963
  • Langaard, J. H., Revold, R., Edvard Munch. Mesterverker i Munch-museet, Oslo, 1963, (ill.)
  • Read, H., Cassou, J., Benesch, O., Hauptmann, I., Svenæus, G., Bisanz, H., Oslo kommunes kunstsamlinger årbok 1963. Edvard Munch 100 år, Oslo, 1963, med bidrag fra
  • Rohde, H. P., Edvard Munch på klinikk i København, Kunst og Kultur, 1963, s. 259–70 (ill.)
  • Østby, L., Edvard Munch slik samtiden så ham, Kunst og Kultur, 1963, s. 243–56 (ill.)
  • Heise, C., Der Augenartzt und der Maler, Merian, Lübeck, 06.1964, s. 28–33
  • Kisch Arndt, R., A portrait of Felix Auerbach by Munch, The Burlington Magazine, London, 03.1964, s. 131–33
  • Nummelin, R., Edvard Munch och traditionen, Finsk tidskrift, Åbo, 1964, hefte 1, s. 42–50
  • Burkhardt, H., Angst und Eros bei Edvard Munch, Deutsches Ärtzteblatt, Köln, 1965, s. 1098–2101
  • Przybyszewski, S., Erinnerungen an das literarische Berlin, München, 1965, register s. 309
  • Rave, P. O., Kunst in Berlin, Berlin, 1965, s. 176–85
  • Smith, J. B., Edvard Munch og Frederick Delius, Kunst og Kultur, 1965, s. 137–58 (ill.)
  • Askeland, J., Angstmotivet i Edvard Munchs kunst, Kunsten idag, 1966, hefte 4 (ill.)
  • Krieger, P., Zum Lebensfries von Edvard Munch 1907, Stiftung preussischer Kulturbesitz Jahrbuch 1966, s. 220–25 (ill.)
  • Revold, R., Edvard Munch und Deutschland, Jahrbuch der Stiftung Preussischer Kulturbesitz, Berlin, 1966, s. 225–36
  • Timm, W., Edvard Munch. Graphik, Leipzig, 1966
  • Timm, W., Edvard Munch. Graphik, Leipzig, 1969, (ill.)
  • Østby, L., Et Edvard Munch-motiv, Kunst og Kultur, 1966, s. 151–58 (ill.)
  • Barilli, R., Hodler e Munch dal naturalismo al misticismo, L'Arte Moderna, Milano, 1967, s. 201–40 (ill.)
  • Nergaard, T., Edvard Munchs visjon. Et bidrag til Livsfrisens historie, Kunst og Kultur, 1967, s. 69–92 (ill.)
  • Svenæus, G., Strindberg och Munch i Inferno, Kunst og Kultur, 1967, s. 1–30 (ill.)
  • Hougen, P., Farge på trykk, 1968, Munch-museet, katalog utarb. av
  • Heller, R., Strømpefabrikanten Van de Velde og Edvard Munch, Kunst og Kultur, 1968, s. 89–104
  • Hougen, P., Kunstneren som stedfortreder, Höjdpunkter i norsk konst, Årsbok för Svenska statens konstsamlingar 15, Stockholm, 1968, s. 123–40 (ill.)
  • Kruskopf, E., Edvard Munch och Finland, Oslo, 1968, Munch-museets skrifter 4
  • Nordhagen, P. J., Impresjonismen og det moderne bymenneske, Kunst og Kultur, 1968, s. 129–50 (ill.)
  • Svenæus, G., Edvard Munch. Das Universum der Melancholie, Lund, 1968, (ill.)
  • Heller, R., Edvard Munchs Life Frieze, its Beginnings and Origins, Indiana University, 1969, dr. avh.
  • Linde, B., Ernest Thiel och hans konstgalleri, Stockholm, 1969, register s. 272
  • Midbøe, H., Max Reinhardts iscenesettelse av Ibsens "Gespenster" i Kammerspiele des Deutschen Theaters in Berlin 1906 - Dekor: Edvard Munch, Trondheim, 1969
  • Svedfelt, T., Strindberg, Munch og Quickborn, Bokvännen, Stockholm, 1969, hefte 3, s. 51–56
  • Boe, R., Edvard Munch, his Life and Work from 1880 to 1920, New York University, 1970, dr. avh.2 bind
  • Foy, J., Griffith, R. M. (Red.), Strauss, E. W., Aisthesis and Aesthetics, Pittsburgh, 1970, s. 286–321, Psychotic painting and psychotic painters, i
  • Gløersen, I., Lykkehuset, Oslo, 1970, (ill.)
  • Heller, R., The Iconography of Edvard Munch's The Sphinx, Artforum, New York, 1970, hefte 2, s. 72–80 (ill.)
  • Hamberg, L., Edvard Munchs läsupplevelser, Finsk Tidskrift, Åbo, 1970, s. 445–55
  • Løchen, R., Skikkelser i Bohemetiden, Byminner, 1970, hefte 1, s. 3–23
  • Hougen, P., Edvard Munch. Das zeichnerische Werk, Bremen Kunsthalle, 03.05.1970-28.06.1970, (ill.), katalog utarb. av
  • Nordhagen, P. J., L'Art officiel og Skandinavia, Kunst og Kultur, 1970, s. 235–50 (ill.)
  • Schmoll, J. A., Gen. Eisenwerth, Malerei nach Fotografie, München, 1970, s. 125–31
  • Løchen, R., Nytt om Edvard Munch og hans krets, Byminner, 1971, hefte 4, s. 5–29
  • Torjusen, B., Edvard Munch og den tsjekkiske kunst, 27.02.1971-30.04.1971, (ill.), Munch-museet, katalog utarb. av
  • Torjusen, B., Edvard Munchs utstilling i Praha 1905, Kunsten idag, 1971, hefte 3 s. 4–51 (ill.)
  • Stang, N., Edvard Munch, Oslo, 1971, (ill.)
  • Brenna, A., Hans Jægers fengselsfrise, St. Hallvard, 1972, s. 238–66
  • Hodin, J. P., Edvard Munch, London, 1972, (ill.)
  • Huneker, J., Masters of hallucinations, Kubin, Munch, Gauguin, The Armory Show, International exhibition of modern art 1913, New York, 1972, bind 3
  • Jaworska, W., Munch and Przybyszewski, Polish Perspectives, Warszawa, 1972, hefte 12, s. 61–72
  • Stubbe, W., Den sørgende pike var ikke sørgmodig. Edvard Munch og hans modell, Kunst og Kultur, 1972, s. 105–08 (ill.)
  • Heller, R., Edvard Munch's vision and the symbolist swan, The Art Quarterly, Detroit, 1973, hefte 3, s. 209–49 (ill.)
  • Heller, R., Edvard Munch: The Scream, London, 1973, (ill.)
  • Messer, T., Edvard Munch, New York, 1973, (ill.)
  • Bock, H., Svenæus, G., Jaworska, W., Gerkens, G., Gen. Eisenwerth, Heise, C. G., Rasch, W., Busch, G., Dobai, J., Stubbe, W., Schmoll, J. A., Schultze, J., Edvard Munch. Probleme - Forschungen - Thesen, München, 1973, (ill.), Herausgegeben von Bock, H. und Busch, G.med bidrag fra
  • Hougen, P., Edvard Munch. Tegninger, skisser og studier, 14.02.1973-29.04.1973, (ill.), Munch-museet, katalog utarb. av
  • Næss, T., Edvard Munch og "Den fri Kjærligheds by", Kunst og Kultur, 1973, s. 145–60 (ill.)
  • Stabell, W., Edvard Munch og Eva Mudocci, Kunst og Kultur, 1973, s. 209–36 (ill.)
  • Svenæus, G., Edvard Munch. Im männlichen Gehirn, Lund, 1973, (ill.), 2 bind
  • Thue, O., Edvard Munch og Christian Krohg, Kunst og Kultur, 1973, s. 237–56 (ill.)
  • Wilson, M., Edvard Munch - A Study of his Form Language, Northwestern University, Evanstone, 1973, (ill.), dr. avh.
  • Kultermann, U., La bataille des sexes. Le Theme du baiser dans l'oeuvre d'Edvard Munch, Art Press, Paris, 1974, hefte 11, s. 3–7
  • Lindtke, Gustav, Edvard Munch - Dr. Max Linde, Briefwechsel 1902–1928, Lübeck, 1974, Herausg. von
  • Nergaard, T., Kunsten som det evig kvinnelige - en vampyrgåte, Kunst og Kultur, 1974, s. 251–62 (ill.)
  • Plather, L., Det syke barn og Vår. En røntgenundersøkelse av to Munch-bilder, Kunst og Kultur, 1974, s. 103–15 (ill.)
  • Werenskiold, M., Die Brücke und Edvard Munch, Zeitschrift des deutschen Vereins für Kunstwissenschaft, Berlin, 1974, hefte 1–4, s. 140–52
  • Deknatel, F., A selection of color prints of Edvard Munch with excerpts from Edvard Munch, Print Review, New York, 1975, s. 4–7 (ill.)
  • Kress, A., Van Gogh and Munch, Bulletin of the Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam, 1975, hefte 3, s. 27–40
  • Louisiana Revy, København, 1975, hefte 1 (ill.), med bidrag fra Sarvig, O., Nergaard, T., Eggum, A., Hougen, P., ø. Hjort
  • Rosenblum, R., Munch and Hodler, Modern Painting and the Northern Romantic Tradition, London, 1975, s. 101–28 (ill.)
  • Sherman, I., Edvard Munchs "Alma Mater". Tretti år i kamp med et motiv, Kunst og Kultur, 1975, s. 137–54 (ill.)
  • Brenna, A., Hans Jæger og Edvard Munch, Nordisk tidskrift, Stockholm, 1976, s. 89–115, 188–215
  • Dorra, H., Munch, Gauguin and Norwegian painters in Paris, Gazette des Beaux Arts, New York, 11.1976, s. 175–80 (ill.)
  • Fisenne, O. V., Edvard Munch in Travemünde, Schleswig-Holstein Monatschrift, 1976, hefte 2, s. 35–36
  • Hougen, P. (Red.), Edvard Munch. Handzeichnungen, Berlin, 1976, (ill.)
  • Hougen, P., Edvard Munch og Henrik Ibsen, Ibsen Yearbook, 1975-1976, s. 216–45
  • Guenther, P. W., Campbell, Sarah, Edvard Munch, Houston, 09.04.1976-23.05.1976, (ill.), cat. by, Blaffer Galleri
  • Hougen, P., Munch und Ibsen, 29.02.1976-11.04.1976, Kunsthaus Zürich, katalog utarb. av
  • Sherman, I., Edvard Munchs "Pubertet" og Felicien Rops, Kunst og Kultur, 1976, s. 243–58 (ill.)
  • Busch, G., Hinweis zur Kunst, Hamburg, 1977, s. 138–45
  • Hamberg, K., Bildande konst og drama. Några reflexioner kring Edvard Munch, Finsk tidskrift, Åbo, 1977, s. 406–17
  • Edvard Munch 1864–1944, Stockholm, 25.03.1977-15.05.1977, Tekst av Eggum, A. og Woll, G. (ill.), katalog Liljevalchs Konsthall __ Kulturhuset
  • Smith, J. B., Munch, Oxford, 1977, (ill.)
  • Stang, R., Edvard Munch. Mennesket og kunstneren, Oslo, 1977, (ill.)
  • Brenna, A., Edvard Munchs arbeiderbilder, Kunst og Kultur, 1978, s. 197–220 (ill.)
  • Eggum, A., Die Brücke - Edvard Munch, 16.10.1978-26.11.1978, (ill.), Munch-museet, katalog utarb. av
  • Heller, R., Edvard Munch's Night, the aesthetics of decadence and the content of biography, Arts Magazine, New York, 1978, hefte 2, s. 80–105 (ill.)
  • Krieger, P., Edvard Munch. Der Lebensfries für Max Reinhardts Kammerspiele, Berlin, 24.02.1978-15.04.1978, (ill.), Nationalgalerie, Katalog von
  • Edvard Munch. Arbeiterbilden 1910–1930, Hamburg, 11.05.1978-09.07.1978, Text von U. M. Schneede und Woll, G. (ill.), Katalog Kunstverein in
  • Eggum, A., Frederick Delius og Edvard Munch, 02.04.1979-13.05.1979, (ill.), Munch-museet, katalog utarb. av
  • Krause Zimmer, H., Edvard Munch im Hause Linde, Die Drei, Stuttgart, 1979, s. 713–19
  • Roth, M., Kringlen, E., Cowie, V. (Red.), Psychiatry, genetics and pathography. A tribute to Eliot Slater, London, 1979, s. 75–84, Edvard Munch. A psychiatric outline, i
  • Lathe, C., Edvard Munch and the concept of "psychic naturalism", Gazette des Beaux Arts, New York, 1979, s. 135–46 (ill.)
  • Edvard Munch. Symbols & Images, Washington, 11.11.1978-19.02.1979, Introd. by Robert Rosenblum. Essays by Eggum, A., Heller, R., Nergaard, T., Stang, R., Torjusen, B., Woll, G. (ill.), cat. National Gallery of Art
  • Edvard Munch og hans billeder fra Eventyrskogen, København, 16.09.1979-14.10.1979, Tekst av Eggum, A. (ill.), katalog Kastrupgårdsamlingen
  • Lathe, Carla, Edvard Munch and his literary associates, University of East Anglia, 06.10.1979-28.01.1979, (ill.), cat. by
  • Schjeldahl, P., Munch: the missing master, Art in America, 05.1979-01.06.1979, s. 80–95 (ill.)
  • Varnedoe, K., Christian Krohg and Edvard Munch, Arts Magazine, New York, 04.1979, (ill.)
  • Werner, A., Graphic works of Edvard Munch, New York, 1979, (ill.)
  • Carstensen, R., Edvard Munchs Kinderbilder. Der Wagen, Lübeck, 1980, s. 44–62 (ill.), årbok
  • Eggum, A., Edvard Munchs tidlige barneportretter, Kunst og Kultur, 1980, s. 241–56 (ill.)
  • Forssman, E., "Alpha und Omega", Edvard Munch als Erzähler, Bild und Gedanke, Festschrift für Gerhart Baumann zum 60. Geburtstag, München, 1980
  • Inadomi, M., Edvard Munch, Tokyo, 1980, (ill.)
  • Edvard Munch. Liebe. Angst. Tod, Bielefeld Kunsthalle, 1980, Text von Eggum, A., Heller, R., Hofer, G., Woll, G., Torjusen, B., Guenther, P. W., Heere, H., Winther, G., Weisner, U., Feller, G. U.(ill.), Katalog
  • Edvard Munch's late landscapes, Newcastle, 09.1980, Essay by Eggum, A. (ill.), cat. Polytechnic Art Gallery
  • Wylie, M., Wylie, H., Edvard Munch, American Imago, Detroit, 1980, s. 413–43
  • Berg, K., Maleriet 1870–1914, Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bind 5, s. 228–42 (ill.)
  • Dedichen, J., Tulla Larsen og Edvard Munch, Oslo, 1981, (ill.)
  • Eggum, A., Edvard Munch. Alfa & Omega, 25.03.1981-31.08.1981, Inneholder E. Munchs fabel "Alfa & Omega" og skuespill "Den fri Kjærligheds by". Tekst av Eggum, A. og Woll, G. (ill.), Munch-museet, katalog utarb. av
  • Edvard Munch. Peintures 1900–1906, Oeuvre gravé, Brussel, 09.05.1981-07.06.1981, Essais par Eggum, A. et Woll, G. (ill.), cat. Bibliotheque Royale
  • Munch Exhibition, 09.10.1981-23.11.1981, Essays in English by Berg, K., Eggum, A., Woll, G. (ill.), cat. The National Museum of Modern Art
  • Russel, J., The Meaning of Modern Art, New York, 1981, s. 74–80 (ill.)
  • Sørensen, G., Vitalismens år?, Cras, København, 1981, hefte 26, s. 26–42
  • Skedsmo, T., i Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 90–98
  • Dittmann, R., Eros and Psyche, Strindberg and Munch in the 1890's, Ann Arbor, 1982
  • Eggum, A., James Ensor og Edvard Munch, masken og virkeligheten, James Ensor, 1982, katalog Munch-museums. 37–51 (ill.)
  • Eggum, A., Der Linde-Fries. Edvard Munch und sein erster deutscher Mäzen, Dr. Max Linde, Lübeck, 1982, (ill.), Amt für Kultur, Veröffentlichung XX
  • Friedman, M., Eggum, A., The Frozen Image, Minneapolis, 1982, s. 108–15 (ill.), Munch and photography, i
  • Nordhagen, P. J., I grenseland. Edvard Munchs Dansemoro, Kunst og Kultur, 1982, s. 47–53 (ill.)
  • Eggum, A., Litteraturen om Edvard Munch gjennom nitti år, Kunst og Kultur, 1982, s. 270–79 (ill.)

Arkivalia

  • Brev i, Munch-museet, Håndskriftssamlingen Universitetsbiblioteket, Oslo
  • E. Munchs egne opptegnelser, Munch-museet
  • Bisanz, H., Edvard Munch und seine Bedeutung für den mitteleuropäischen Expressionismus, 1959, dr. avh.
  • Nergaard, T., Refleksjon og visjon. Naturalismens dilemma i Edvard Munchs kunst 1889–1894, 1968, magistergradsavhandling
  • Skåtun, H., "You shall write your own life". A study of Edvard Munch's Frieze of life and its literary sources, 1970, thesis M.A.
  • Eggum, A., Edvard Munchs Linde-frise, 1972, manuskript i Munch-museum (Forkortet og omarb. trykt 1982)
  • Lathe, C., The group Zum schwarzen Ferkel. A study in early modernism, 1972, s. 266–359, dr. avh.
  • Woll, G., Edvard Munch's arbeider-frise, 1972, (ill.), magistergradsavhandling
  • Sherman, I., Edvard Munch - The evolution of the Alma Mater mural, 1973, (ill.), thesis M.A.
  • Cochran, B. R., The artistic depiction of man-woman relationships by Sigbjørn Obstfelder and Edvard Munch, 1976, thesis M.A.
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv