Liv og virksomhet

Familien flyttet fra Mosjøen til Bergen i 1894. K. begynte tidlig å male; han gikk først på Asor Hansens malerskole og drog deretter til København og fikk undervisning av Krøyer og Tuxen. Etter to år kom han tilbake, og med unntak av et par lengre studieopphold i Paris, slo han seg til ro i Bergen. Hans tidlige bilder er ofte mørke og stemningsmettede landskaper som ligger nær opp til bilder av Nikolai Astrup og Bernt Tunold. Men fra tiden rundt 1912 endret hans kunst seg, og bildene fikk en helt annen fargerikdom og lysfylde. Hans opphold i Paris 1920–21 fikk avgjørende innflytelse på hans kunst. Som elev av bl.a. de moderate kubister Lhote og Araujo, ble han opptatt av deres gjennomtenkte og stramme komposisjon og vilje til forenkling og geometrisering av bildets enkeltelementer. Typiske eks. på denne tendensen er Gate i Triel (1920, Bergen Billedgalleri) og Slottet i Les Andelys (1921, Bergen Billedgalleri). Sansen for den klassisk veloverveide billedoppbygging mistet K. aldri, men den svekkes noe i hans senere kunst, parallelt med at bildene da fikk tilbake den fargerikdom de hadde hatt før hans møte med kubismen. Billedbyggeren K. har rimelig nok fått utfolde seg i noen romutsmykninger i hjembyen. Det gjelder to kafeer, Café Clou og Parkcafeen, og en skole, Nygård skole, der han har malt 11 veggfelt med bylandskaper og motiver fra næringsliv. For samtiden, så vel som for ettertiden, ble K. stående som selve bergensmaleren. Ikke fordi han fra 1920-årene av nok var den ledende maleren i miljøet, men fordi han tok opp den gamle prospektmaleritradisjonen, som hadde så sterke røtter i Bergen. K. malte også portretter og stilleben. Innenfor den sistnevnte genre dominerte fiolinen som motiv, noe som igjen viser hans kontakt med den franske kubisttradisjonen, om enn i dens moderate utforming. Det skal heller ikke glemmes at K. tross alt ikke bare valgte bymotiver i sin landskapskunst. Han reiste også mye rundt på Vestlandet og har malt en rekke bilder fra Sunnmøre, Nordfjord, Voss og Hardanger.

Familierelasjoner

Sønn av

  • F. Hyld Hustru
  • Johan Krantz

Utdannelse

Asor Hansens malerskole, Bergen; elev av Peter Severin Krøyer og Lauritz Tuxen, København 1905–06; elev av Pedro Araujo, Raoul Dufy og André Lhote, Paris 1920–21.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Houens legat 1924–25; Studieopphold i København 1905–06; Paris 1920–21 og 1925–27; studiereiser til Italia og England.

Stillinger, medlemskap og verv

Styremedlem Bergens Kunstforening 1920–24; medlem Bildende Kunstneres Forening Bergen, mangeårig styremedlem.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Romdekorasjoner Nygård skole (1926, al secco), Café Clou og Parkcafeen (1928), alle i Bergen
  • Bergen Billedgalleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Hilmar Rekstens samling, Bergen
  • Stavanger Faste Galleri

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Landsutstilling Trondheim, 1930

Kollektivutstillinger

  • Vestlandsutstilling, 1922
  • Vestlandsutstilling, 1929-1933
  • Vestlandsutstilling, 1935-1936
  • Vestlandsutstilling, 1938
  • Vestlandsutstilling, 1941
  • Vestlandsutstilling, 1947-1948
  • Vestlandsutstilling, 1952-1954
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Bergen i billedkunsten, Bergens Kunstforening, 1928
  • Trønder- og vestlandsmalere, Kunstnernes Hus, Oslo, 1930
  • Billedkunsten i Bergen. Status 70. Tilbakeblikk, Bergens Kunstforening, 1970

Separatutstillinger

  • Debut i Bergen, 1916
  • 1916
  • Bergens Kunstforening, 1936

Portretter

  • Tegning utført av Ragnvald Jørgensen, gjengitt i O. Rønning Johannesen: For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års jubileet 1963, Bergen 1963, s. 79

Litteratur

  • Lexow, E., Unge bergenske malere, Kunst og Kultur, 1923, s. 21, 24, 26–27 (ill.)
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 316–17 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 570
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 21, s. 427–28
  • Tidens Tegn, 03.09.1927, (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., Moderne norsk veggmaleri, Oslo, 1928, s. 110–11 (ill.), 129–30
  • Lexow, E., Bergen. Fortidsminder og Kunstverker, Bergen, 1930, s. 118
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register s. 196
  • Lexow, E., Kaland, M., Bergen Billedgalleri, Oslo, 1939, s. 40, 44, 64 (ill.), 76
  • Bøgh, C.G. (Red.), Fra Kvarven til Ulriken, Bergen, 1942, s. 54, 56 (ill.)
  • Bøgh, C.G.(Red.), Et kultursentrum. Bergen og bergenserne i norsk kunst og forskning, Bergen, [1946], s. 22–24 (ill.)
  • Bonytt, 1952, s. 135–36
  • Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 206
  • Jørgensen, R., Vestlandsprofiler: Nils Krantz, Bergens Kunstforening, Bergen, 1955, Småskrifter. nr. 1, s. 22–27 (ill.)
  • Grimelund, J.J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 141, 260
  • O Simonnæs: Vestlandsmaleren Nils Krantz, Kunst og Kultur, 1956, s. 85–93 (ill.)
  • Johannesen, O.Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register s. 160
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 11, spalte 670
  • Hordaland og Bergen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, s. 373
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des E. Bénézit: DictiPeintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 307
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 208, 230, 235, 257
  • Sogn og Fjordane, Bygd og by i Norge, Oslo, 1980, s. 373
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 276
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register s. 341