Familien flyttet fra Mosjøen til Bergen i 1894. K. begynte tidlig å male; han gikk først på Asor Hansens malerskole og drog deretter til København og fikk undervisning av Krøyer og Tuxen. Etter to år kom han tilbake, og med unntak av et par lengre studieopphold i Paris, slo han seg til ro i Bergen. Hans tidlige bilder er ofte mørke og stemningsmettede landskaper som ligger nær opp til bilder av Nikolai Astrup og Bernt Tunold. Men fra tiden rundt 1912 endret hans kunst seg, og bildene fikk en helt annen fargerikdom og lysfylde. Hans opphold i Paris 1920–21 fikk avgjørende innflytelse på hans kunst. Som elev av bl.a. de moderate kubister Lhote og Araujo, ble han opptatt av deres gjennomtenkte og stramme komposisjon og vilje til forenkling og geometrisering av bildets enkeltelementer. Typiske eks. på denne tendensen er Gate i Triel (1920, Bergen Billedgalleri) og Slottet i Les Andelys (1921, Bergen Billedgalleri). Sansen for den klassisk veloverveide billedoppbygging mistet K. aldri, men den svekkes noe i hans senere kunst, parallelt med at bildene da fikk tilbake den fargerikdom de hadde hatt før hans møte med kubismen. Billedbyggeren K. har rimelig nok fått utfolde seg i noen romutsmykninger i hjembyen. Det gjelder to kafeer, Café Clou og Parkcafeen, og en skole, Nygård skole, der han har malt 11 veggfelt med bylandskaper og motiver fra næringsliv. For samtiden, så vel som for ettertiden, ble K. stående som selve bergensmaleren. Ikke fordi han fra 1920-årene av nok var den ledende maleren i miljøet, men fordi han tok opp den gamle prospektmaleritradisjonen, som hadde så sterke røtter i Bergen. K. malte også portretter og stilleben. Innenfor den sistnevnte genre dominerte fiolinen som motiv, noe som igjen viser hans kontakt med den franske kubisttradisjonen, om enn i dens moderate utforming. Det skal heller ikke glemmes at K. tross alt ikke bare valgte bymotiver i sin landskapskunst. Han reiste også mye rundt på Vestlandet og har malt en rekke bilder fra Sunnmøre, Nordfjord, Voss og Hardanger.