Liv og virksomhet

M.s far var en vel ansett stempelskjærer ved Den kgl. Mynt på Kongsberg, og M. fikk tidlig øvelse i gravering og tegning ved stempelverkstedet. Foreldrene døde tidlig, og M. kom i huset til sin fadder, myntmester Johan M. Kruse. Skolegangen ble mer enn mangelfull, og M. følte senere sin dårlige grunnutdannelse som en belastning. I 1836 drog M. til Christiania og ble samme år oppført som gullsmeddreng. I 1839 arvet han en større pengesum etter Kruses søster og om høsten skrev han seg inn på Den kgl. Tegneskole. Allerede våren 1840 reiste han til København og ble tatt opp på akademiet. Hans lærer H. W. Bissen var Thorvaldsen-elev og oppdrog sine elever til respekt for naturen, antikken og Thorvaldsen. M. mottok bestemmende inntrykk fra Bissens kunst. Særlig betydningsfull ble påvirkningen fra Bissens karakterfulle portrettbyster med trekk av tidlig realisme.

Ved akademiet i København hadde man fra slutten av 1700-tallet arbeidet med å finne et fyldestgjørende billeduttrykk for personer og hendelser i den nordiske mytologi, som en parallell til den klassiske mytologiens billedverden. M. kastet seg over studier av Nordens gudelære og historie og leste Oehlenschläger og Grundtvig, men man kjenner bare en blyantskisse av M. som antyder hans interesser for nordiske emner disse årene. Bortsett fra elevtegninger på akademiet laget han bare statuetten av Tordenskiold (1846) til kunstforeningen i Christiania og statuetten Amor med due (1847, Nasjonalgalleriet, Oslo), som minner om Bissens tidligere småfigurer. M. slet med forsøkene på å kombinere det konservative og akademisk pregede senklassisistiske formspråk med de nasjonalromantiske emner han ønsket å formidle. I tillegg kom dårlig helbred og vanskelig økonomi, og han stilte bare ut et eneste arbeid under studieårene i København. Han hadde knyttet en nær forbindelse med den svenske billedhuggeren Johan Peter Molin, og denne overtalte ham i 1851 til å reise med ham over Brussel og Paris til Roma. I 1850-årene var Thorvaldsens kunst toneangivende i nord-europeisk skulptur, og Roma ble i realiteten Europas billedhuggerskole. Selv om en forsiktig realisme begynte å gjøre seg gjeldende i Roma, var det bare som en bestanddel av en idealkunst preget av klassisismens regler og en idyllisk-romantisk tendens. M. hadde sett noe av samtidens franske skulptur i Paris. Samtidig ble han opptatt av italiensk renessanse og antikkens ånd og formspråk. M. var lett påvirkelig, og disse inntrykk fikk ham til å tvile på sine egne evner. Dette utviklet seg etter hvert til en overdreven selvkritikk. En rekke tegninger viser impulser fra både Thorvaldsen og nazarenerne, men også selvstendige studier, bl.a. flere raskt oppfattede italienske folkelivsscener.

Flere krefter ble satt i sving for å hjelpe M., og i 1852 fikk han den representative oppgave å utsmykke Universitetets festsal. Verken dette eller det senere oppdraget om utsmykking av gavlfeltet i Domus Media ble utført. M.s planer antydes bare i en liten stående Idun i brent leire for festsalen og noen mindre skisser til gavlfeltet. I 1859 utførte han sitt eneste større arbeid i Roma, dåpsengelen til Trefoldighetskirken (gips 1859, marmor 1865). Døpefonten røper impulser fra Thorvaldsens dåpsengler og er følsomt gjennomarbeidet, men har et litt alminnelig, jordnært preg. Tross manglende produksjon var det likevel i Roma-årene M. ble formet som kunstner.

Det ble innen portrettkunsten M. skulle gjøre sine beste arbeider. Etter hjemkomsten fra Italia i 1860 fikk M. bestilling på portrettbyster av Henrik Wergeland og Johan S. Welhaven til Studentersamfundet. Marmorbysten av Welhaven er et av de sentrale portretter i norsk skulptur. Hermeformen, den hvite marmoren og preget av klassisk likevekt og harmoni karakteriserer i seg selv dikterens idealer. M. har samtidig formidlet inntrykket av følsomhet og autoritet i modellens kompliserte personlighet. I 1867 laget han en mer intim byste av Welhaven, utført i terrakotta, med hodet lett lutende og trekkene preget av større uro og resignasjon. Den realistiske tendens er her tydeligere. Blant M.s senere byster kan nevnes portrettene av den unge maleren Johan Jørgen Broch (gips, 1869), komponisten og sangerhøvdingen J.S. Behrends (marmor, 1870, Den Norske Studentersangforening) og Eidsvollsmannen Jacob Aall (marmor, 1871, Nasjonalgalleriet). Disse arbeider viser M.s evne til individuell psykologisk tolkning.

Tiåret 1860–70 ble M.s gjennombruddsår. Han hadde dokumentert seg som vår ledende portrettkunstner og mottok en rekke bestillinger. Høsten 1869 ble Den kgl. Tegneskole omorganisert. M. ble ansatt som lærer i frihåndsklassen og bosatte seg i Christiania. Bortsett fra et par usedvanlig raskt modellerte kolossalbyster, bl.a. til Studentersamfundets sørgefest over A.M. Schweigaard, arbeidet M. meget sent. Særlig var hans arbeid med bysten av Halfdan Kjerulf (1871–74) preget av tekniske uhell og kunstnerisk tvil. Først i 1874 ble det tredje forsøket anvendt som forarbeid til et ferdig monument, støpt i bronse og reist på et høyt granittpostament som det første plastiske minnesmerket i Christiania. Arbeidet med bysten aksentuerte de realistiske trekk i M.s kunst. Bysten er konsollformet, avskåret i bue over brystet og iført tidens drakt. Komponistens forfinede og nervøse ansikt syns å lytte til indre toner. Statuen av A.M. Schweigaard i bronse foran Universitetet i Oslo betegnes som M.s hovedverk og ble den eneste større skulptur han maktet å fullføre. Han fikk oppdraget i 1870, men fullførte arbeidet først i 1883. De første leirskisser ble godkjent i 1874. Den første nakne leirmodellen ble ødelagt, og leiren i den neste frøs og falt sammen. Den tredje modellen ble ferdig i 1877, og M. arbeidet deretter med stadig nye draktmodelleringer. I 1883 kunne han endelig sende statuen til støping. Det store formatet passet egentlig dårlig for M.s lyriske temperament. Schweigaard-statuen har imidlertid en plastisk ro og et fint formet hode med en forsiktig realisme i den klassiske utførelsen som virker overbevisende. Fra 1875 og til sin død fullførte han for øvrig bare en Barde i terrakotta (ca. 1880), som tyder på at han ikke hadde glemt ønsket om en gang å skape en nordisk skulptur.

I M.s beste arbeider gir de grundige modellstudier en personlig karakter til det klassiske formspråk han hele tiden holdt fast ved. De tidlige interesser for nasjonalromantikken og de senere realistiske trekk påvirket aldri grunntrekkene i hans klassiske form. Han nød stor anseelse og var aktivt med i hovedstadens kunstliv, men han deltok aldri i konkurranser og etter 1866 stilte han heller ikke ut. Fra 1869 til -86 ledet han undervisningen i frihåndstegning og modellering ved Den kgl. Tegneskole, og blant hans mange elever var Wilhelm Peters, Axel Ender, Eilif Peterssen, Christian Skredsvig, Chr. Krohg, Erik Werenskiold, Theodor Kittelsen og Edvard Munch.

Familierelasjoner

Sønn av

Utdannelse

Opplæring som stempelskjærer i Den kgl. Mynt, Kongsberg; gullsmeddreng i Christiania fra 1846, hos gullsmed Hansen 1837–40; Den kgl. Tegneskole høsten 1839; kunstakademiet, København under Hermann Wilhelm Bissen 1840–51.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i København 1840–51; Paris 5 uker våren 1851 og Roma 1851–60, -65; sporadisk bosatt i København 1860–66.

Stillinger, medlemskap og verv

Lærer i frihåndsklassen Den kgl. Tegneskole 1869–86; medlem Nasjonalgalleriets styre 1869–86; medlem av tilsynskomiteen for utsmykkingen av Jacobskirken og Johanneskirken i Oslo; kunstnernes representant i Skulpturmuseets byggekommisjon; medlem av kommisjonen for utredning av forholdene vedrørende omorganiseringen ved utvidelse på Den kgl. Tegneskole 1871; en av innbyderne til opprettelse av Håndverks- og Industriforeningen 1870, styremedlem av samme forening 1871 og medlem av sentralkomiteen ved Norges deltagelse på den Nordiske kunst- og industriutstilling i København 1872; medlem av komiteen for Norges deltagelse på Verdensutstillingen i Wien 1873; en av innbyderne til opprettelse av Kunstindustrimuseet i Christiania 1876, styremedlem ved museet 1876-86.

Priser, premier og utmerkelser

Lille sølvmedalje 1845, store sølvmedalje 1846, kunstakademiet, København; R St. O. O. 1883.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • J.S. Welhaven, byste Universitetsbiblioteket, Oslo (gips, 1861)
  • Henrik Wergeland, byste, Universitetsbiblioteket, Oslo (gips, 1861)
  • Otto Thott Fritzner, byste, Trondhjems katedralskole (marmor, 1862)
  • Henrik Wergeland, byste, hugd av B. Bergslien under M.s tilsyn, Studentersamfundet i Oslo (marmor, 1862/63)
  • Engel som bærer muslingskall, statue, Trefoldighetskirken, Oslo (marmor, 1865/66)
  • E.C. Werlauff, portrettmedaljong, to eks., Det Kgl. Bibliotek, København og Universitetsbiblioteket, Oslo (gips, 1865)
  • Johan Daniel Behrends, byste, Den Norske Studentersangforening, Oslo (marmor, 1870)
  • Anton Martin Schweigaard, byste, Oslo Handelstands Forening (marmor, 1872)
  • Anton Martin Schweigaard, byste, Universitetet i Oslo (marmor, 1874)
  • Halfdan Kjerulf, byste, Halfdan Kjerulfs plass, Oslo (bronse, 1874)
  • Anton Martin Schweigaard, byste, Stortinget, Oslo (marmor, 1875)
  • Anton Martin Schweigaard, statue, Universitetsplassen, Oslo (bronse, 1883)
  • Anton Martin Schweigaard, byste, Kragerø (bronse, 1885)
  • Statsminister Frederik Stang, byste, Statsministerens kontor, Regjeringsbygget, Oslo (marmor, fullført av C. Jacobsen 1886/87 ?)
  • Jørgen Moe, byste, Vestre Aker kirkegård, Oslo (marmor, fullført av C. Jacobsen 1887)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Norsk Folkemuseum
  • Bergen Billedgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Theaterhistorisk Museum, København
  • Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg Slot, Hillerød
  • Ribe Stiftsmuseum, Ribe
  • Det Kgl. Bibliotek, København

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Charlottenborgutstillingen, 1845
  • Christiania Kunstforening, 1862
  • Christiania Kunstforening, 1865
  • Skandinaviska Konstexpositionen, Stockholm, 1866
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Norsk tegnekunst gjennem hundrede aar, Christiania Kunstforening, 1915

Portretter

  • Selvportrett (blyant, 1850-årene, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Tegning utført av Amalia Lindegren (blyant, 1854)
  • Tegning utført av sorenskriver Schønheyder (1883)
  • Alle gjengitt i H. Gran: Julius Middelthun, Oslo 1946, s. 63, 79, 263

Litteratur

  • Sinding Larsen, A., Julius Middelthun, (Kristiania, 1886
  • Thiis, J., Billedhugger Middelthun, Skilling-Magazin, (Kristiania, 1886, s. 338, 354, 374, 406, 446
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgaleri, (Kristiania, 1887, (ill.)
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, register
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1905, bd. 3, register (ill.)
  • Thiis, J., Billedhugger Middelthun, Kringsjaa, (Kristiania, 1905, s. 606–12
  • Wallem, F. B., Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar, (Kristiania, 1916, register s. 1203
  • Laurin, C. G., Nordisk konst. Från och med Thorvaldsen till och med von Rosen, Stockholm, 1923, s. 169–71 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bd. 16, s. 1104–05
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 226–28
  • Stemann, H., F. Meldahl og hans venner, København, 1926, bd. 1–2, register
  • Nygård Nilssen, A., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 677 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1930, bd. 25, s. 535
  • Thiis, J., Edvard Munch og hans samtid, Oslo, 1933, s. 64–66
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register s. 220 (ill.)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register s. 190
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bd. 9, s. 238–40
  • Gran, H., Et "hyrdebrev" til en norsk billedhugger, Kunst og Kultur, 1941, s. 128–31 (ill.)
  • Gran, H., Welhaven på klassisk grunn, Oslo, 1942, register (ill.)
  • Durban, A., Norsk skulptur gjennom hundre år, Oslo, 1942, s. 10, 22–25 (ill.)
  • Gran, H., Den norske skulpturens første Wessel-portrett. Omkring Julius Middelthuns Wessel-byste, Boken om bøker, Oslo, 1942, bd. 5, s. 203–07 (ill.)
  • Gran, H., Schweigaard-statuens historie, St. Hallvard, 1943-1944, s. 101–16 (ill.)
  • Gran, H., Et påtenkt kunstverk til Universitetet og et brev om dette fra Welhaven. Et bidrag til den gamle festsals historie, Festskrift til Anders Bugge på 55-årsdagen, Oslo, 1944, s. 118–28 (ill.)
  • Gran, H., St. Hallvard, 1945, s. 1–13 (ill.)
  • Rostrup, H., Billedhuggeren H. W. Bissen 1798–1868, København, 1945, bd. 1, s. 259–60, bd. 2, s. 49
  • Aftenposten, 11.07.1945, (ill.)
  • Gran, H., Billedhuggeren Julius Middelthun og hans samtid, Oslo, 1946, (ill.)
  • Amundsen, O. Delphin (Red.), Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, Oslo, 1947, register (ill.)
  • Bull, F., Julius Middelthun, Kunst og Kultur, 1947, s. 137–56 (ill.)
  • Weilbach Kunstnerleksikon, København, 1949, bd. 2, s. 380
  • Svarstad, C., i Morgenbladet, 24.11.1950, (ill)
  • Kunsten idag, 1952, hefte 42 s. 13
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 331–38 (ill.)
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register s. 278 (ill.)
  • Bull, F., Norsk kunstnerliv i Roma, Oslo, 1960, register
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Sandberg, I., Schweigaardstatuen, Byminner, 1960, nr. 4 s. 31–33 (ill.)
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. VI, XIX, pl. 4, biografi s. VII
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register s. 394 (ill.)
  • Brenna, A., Ingebrigt Vik, Bergen, 1967, register
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Oslo, 1967, register (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 13, spalte 525–26 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 226
  • Parmann, Ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 195, 205–06, 210, 218–20, 221–23, 233–41
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 7, s. 397
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 280 (ill.)
  • Wennberg, B., French and scandinavian sculpture in the nineteenth century, Stockholm, 1978, s. 46–47, 65 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 8, s. 258
  • Thue, O., Norsk skulptur 1814–1870, Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 295, 310__-;20 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 135

Arkivalia

  • Mørstad, E., Fra politikk til politur. Carl Johan-monumentet og det offentlige monuments funksjon og betydning på 1800-tallet, Universitetet i Oslo, 1980, magistergradsavhandling
  • Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv