Liv og virksomhet

Desemberdag ved Drøbak, 1890. Nasjonalmuseet,

. fri

Selvportrett, 1909. Nasjonalmuseet,

. fri

Rue Casette, Paris. Nasjonalmuseet,

. fri

Fra Vestre Aker, 1881. Nasjonalmuseet,

. fri

D. tilhørte en familie med mange fremtredende medlemmer. Hans mor var søster av P.A. Munch, en annen av hans onkler var den kjente tegner Carl Frederik D. ("Fyrdiriks"), Edvard Munch var hans fetter, og også Frits Thaulow hørte til slekten. En tid bodde D.-familien i Christiania i samme hus som familien Sars, som hadde tilknytning til Welhaven-kretsen. Lysten til å tegne og male våknet tidlig hos D. Han tilbrakte det meste av sin barndom i det gamle Bakkehuset (revet 1893), og har tegnet og malt det gang på gang, ut- og innvendig. Andre blad er fra Sandefjord, Gjerpen, Telemark, fra Danmarks-turen 1872 og fra hans tjenestereiser som offiser Christiania-Trondheim 1874–77. Hans klassekamerat Erik Werenskiold på Aars og Voss skole har vel også stimulert hans kunstneriske interesser. Da han var arkitektstudent i Karlsruhe vinteren 1874–75 kom han i kontakt med jevnaldrende norske og tyske malere som Chr. Krohg, Frits Thaulow og Max Klinger, og han fulgte Krohg og Klinger til Berlin høsten 1875, foreløpig som elev ved Bauacademie. Da han høsten 1877 igjen drog sørover, var det imidlertid via Berlin til Weimar for å bli maler. Som kunstner prøvde han seg i flere genrer. Det finnes blant hans ungdomsarbeider tyske byprospekter og landskaper i olje og akvarell, mange av dem dyktig gjort. I Berlin-tiden tegnet han flere av sine kunstnervenner (Chr. Krohg, Wilhelm Holter, Max Klinger), og bevarte utkast til norske eventyrillustrasjoner tyder på at han prøvde å komme med i arbeidet med å illustrere Asbjørnsens eventyrutgave av 1879. Som maler debuterte han med Weimar-motiver i Christiania Kunstforening 1879 og på München-utstillingen samme år, dette siste sted med et nå forsvunnet bilde som i sitt motiv peker fremover mot et senere yndlingsmotiv, et dampskip i uvær og høy sjø.

Høsten 1879 slo han seg ned i Christiania og ble nå i en lang årrekke en trofast skildrer av sin fødeby og dens nærmeste omegn. Fra en forsiktig detaljrealisme (Fra Slaveriet, Akershus, 1879, Nasjonalgalleriet, Oslo), arbeidet han seg langsomt fram mot en noe friere behandling, men stadig med sterk vekt på detaljene og med sans for det maleriske motiv. Det er bilder som Majorstuen (1881) og Fra Skovveien (1886, begge Oslo Bymuseum), Fra Vestre Aker (Rasmus Meyers Samlinger, Bergen), Fra Oscarshal (1889). Disse bildene vitner om arkitektens sans for byens gamle bebyggelse, som det er gjort omhyggelig rede for, og i bilder som Josefinegaten (1881) og Fra Piperviken (1886) er der også en livfull og karakteristisk figurstaffasje. Ved siden av Thaulow er D. i 1880-årene vår mest solide hovedstadsskildrer, men han malte også utenfor byen. Drøbak oppdaget han alt omkring 1880 og malte der et av sine beste arbeider, Skrivergården i Drøbak (1882). Likeså kom han ofte til Åsgårdstrand og Fredriksvern, han malte i strøket rundt Arendal, på Jæren (Ogne), og i 1886 nådde han helt til Finnmark og Murmansk. Få norske kunstnere har kjent Norge så godt som D., han hevdet selv at han hadde besøkt alle norske byer.

På sin første Parisreise 1882–83 hadde han stiftet bekjentskap med impresjonismen, særlig hadde Monets store utstilling i mars 1883 gjort sterkt inntrykk på ham. Han malte et stort gatebilde, La Rue de Rome (bildet selv er forsvunnet, men en penneskisse viser motivet), med en livlig fremstilling av ferdselen helt i Monets ånd, og med det slapp han inn på Salonen i 1883. Andre bilder viser påvirkning fra Alfred Sisley. Et minne fra dette Paris-oppholdet er bildet av Hansteen og Thaulow som maler ved Seinen (1883, før feilaktig datert 1893). Etter hjemkomsten i august 1883 ble det impresjonistiske element i hans kunst noen år fremover igjen mindre merkbart, selv om et bilde som Vårsol (1888, Nasjonalgalleriet) viser en større sans for lys og farge enn tidligere. Utover i 1890-årene utviklet han imidlertid det brede, løse penselstrøk og den særegne fargeskala som innleder hans senere franske periode. Han giftet seg i 1892, slo seg ned i Drøbak og innredet sitt eget hus der. Motiver fra Oslofjorden ble nå dominerende i hans maleri. Men utlandet lokket mer og mer, han brøt opp i 1894 og drog, etter et opphold i Bergen, januar 1895 ut på en lengre reise som foruten Paris førte ham til Spania, Italia, Tyskland og Østerrike. I 1899 bosatte han seg for godt i Paris etter oppfordring av den franske publisist Julien Leclercq. Alt samme år hadde han sin første utstilling der, og forbausende snart hadde han skapt seg en posisjon i det franske kunstliv. Også en utstilling i Antwerpen 1901 vakte atskillig oppmerksomhet. En artikkel om ham i La Grande France skrevet av Marius Leblond hadde som tittel "Le peintre du vent" (oktober 1902). Denne betegnelsen (vindens maler) kom til å følge D. resten av livet. I mai 1903 fikk hans franske venner, O. Mirbeau, Paul Fort, E. Verhaeren o.a., i stand en atelierutstilling som ble D.s endelige gjennombrudd i Paris. Han fulgte opp sin suksess med stor energi, den ene separatutstilling avløste den annen i Frankrike, Tyskland, Danmark og Norge, og han stilte regelmessig ut på de parisiske Saloner: Salon des Indépendants, Salon des Beaux-Arts, Salon d'Automne. D.s hjem ble et møtested også for mange fremmede kunstnere, bl.a. Picasso og Modigliani. Hans posisjon ble ikke minst befestet gjennom innkjøp av den franske stat (Maisons au Fjord 1905, Nuages 1906, Marine 1908, Barques dansantes 1909). Vanskeligere hadde han for å slå gjennom her hjemme. Først med Desemberdag ved Drøbak (1890) slapp han 1893 inn i Nasjonalgalleriet, og hans auksjonsutstilling hos Wang desember 1898 gav et magert resultat. Men hans utstilling hos Blomqvists Kunsthandel høsten 1909 ble en seier. Galleriet kjøpte både Dvergbjørk i Storm, en frisk opplevelse fra hans Nordlands-reise i 1907, Selvportrett og Vuggende båter (begge 1909), og fremfor alt det svære lerretet Isle de France (1908). Et mindre, noe lignende landskap finnes i Trøndelag Kunstgalleri. På en utstilling i Paris samme år talte denne serien hele 23 nummer. D. stod ved denne tiden på høyden som maler. Impresjonismen hadde lært ham å se helt og stort, hans franske landskaper har dybde og rom, med den høye skyflukt over det vide sletteland. Han sier selv at "hovedvekten er lagt på atmosfæriske forhold og slettelandskapets lange svinnende horisonter". I landskapene fra Bretagne, ofte med en værslitt furu i silhuett mot sjøen, er det en lignede dramatikk. Gunnar Reiss-Andersen har i sitt katalogforord 1930 gitt en fin karakteristikk av denne side ved D.s kunst, som nok var det vesentlige grunnlag for hans suksess i Frankrike: "Der foregår stadig noe i hans billeder, merkelige hendelser i skyene, voldsomme scener mellem havet og vindene. - - Der er henrivende dialoger mellem luft og land, store masseoptrinn av skyer i skinnet av havets røde kvelder, av mektige poplers lange tog over sletten, hvor skygger og lys klær landskapet av og på". I en annen billedserie han kalte Skyer og hav, som den franske stat kjøpte en versjon av, skildret han like dramatisk og med bred pensel den glitrende havflate under opptårnende skyer, bare med et seil eller to som blikkfanger. Endelig hentet han gjerne sine motiver fra franske byer, særlig da Paris. Av hans tallrike franske bymotiver eier Nasjonalgalleriet Rue Casette, Paris, (1901), Februarmorgen (1907), Septemberdag ved Fontainebleau, Fra Marlotte og I solveggen (alle 1908), det siste nok det fineste med en koloritt som kan minne om Edouard Vuillard.

I krigsårene var D. for det meste i Paris, men malte 1917 i Cancale i Normandie og 1918 i Collioure, nær den spanske middelhavskyst. I 1921 var han for første gang på ni år igjen i Norge og slo seg 1922 for godt ned i Drøbak. Hans siste lengre opphold hjemme før krigen (januar 1909 - november 1910) hadde aktualisert hans interesse for norske motiver, og han samlet seg mer og mer om skildringen av vårt nordiske vintervær med snødrev og ulende vind, dampskipsrøyk som fyker i stormkastene og båter som bakser i sjøen. Men friskheten gikk etter hvert tapt, og hans etterkrigsbilder er gjennomgående svake. Han gjentok seg selv, og med sin raske malemåte ble han lokket til overproduksjon. Av D.s fåtallige portretter kan foruten selvportrettet fra 1909 nevnes de av filosofen Mecistas Golberg (1908), skolestyrer Olaf Storm (1911, Stavanger Kunstforenings Faste Galleri) og Nils Collett Vogt (1920, to utgaver, en av dem i Aschehougs forlag).

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christian Ludvig Diriks, generalauditør (1802 - 1873)
  • Benedicte Henriette Munch (1823 - 1912)

Gift med

Utdannelse

Etter artium i 1872 elev av Krigsskolen 1873-74, ulønnet sekondløytnant fra 1874; arkitektelev på Polytechnicum, Karlsruhe høsten 1874; Bauacademie, Berlin 1875–76; elev av maleren Theodor Hagen ved kunstak. i Weimar høsten 1877 og vinteren 1878–79, bosatt i Christiania fra august 1879; Volontør på arkitektkontor hos Paul Due våren 1874; hos Henrik Nissen vinteren 1876–77.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reiser til Telemark 1871; København oktober 1872; Tyskland 1874–79; Frankrike (Paris, Bretagne) 1882–83; Spania 1883; Paris, Spania, Italia (Firenze, Roma, Napoli), Tyskland og Østerrike 1895; Bosatt i Frankrike 1899–1921 (Paris, Bretagne, Provence); inntil 1912 med omtrent årvisse opphold hjemme, dels i Drøbak, dels på studiereiser rundt omkring i landet.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett BKS; Medlem BKRK 1889-91; Medgrunnlegger og medlem fra 1903 av Société des peintres du Paris moderne. Sociétaire Salon d'Automne 1906.

Priser, premier og utmerkelser

R1. St. O.O.; Ridder av Æreslegionen 1907, kommandør (officier) 1920; Sølvmedalje San Francisco 1915; Statens kunstnerlønn fra 1927.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet (13 malerier, 4 skissebøker 1877–79 og 2 tegninger)
  • Oslo Bymuseum
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Stavanger Faste Galleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Moss, Christianssands og Tromsø Faste Galleri
  • Den franske stat 4 ganger
  • Til Rodins samling
  • Museum i Lyon
  • Folkwang-Museum, Essen

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Kristiania Kunstforening, 1893
  • Stockholm, 1896
  • Wangs Kunsthandel, Kristiania, 1898
  • Gal. Vollard, Paris, 1899
  • Salle Verlat, Antwerpen, 1901
  • Atelierutstilling, Paris, 1903
  • Gal. Le Peletier, Paris, 1904
  • Gal. des Beaux-Arts, Paris, 1904
  • L'Indépendance Artistique, Paris, 1905
  • Trondheim Kunstforening, 1905
  • Kölnischer Kunst-Verein, 1907
  • Gal. Bernheim jeune, Paris, 1908
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1909
  • Drammens Kunstforening, 1909
  • Gal. Druet, Paris, 1909
  • Frankfurt a.M., 1910
  • Gal. Préaubert, Nantes, 1910
  • Kunstnerforbundet, 1911
  • Keller u. Reiner, Berlin, 1911
  • Keller u. Reiner, Zürich, 1911
  • Gal. Marseille & Vildrac, Paris, 1911
  • V. Kleis, København, 1912
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1912
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1914
  • Gal. Boutet de Monvel, Paris, 1913
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1915
  • Stavanger Kunstforening, 1918
  • Trondheim Kunstforening, 1919
  • Salon d'Automne, 1919
  • Salon d'Automne, 1920
  • Gal. Georges Petit, Paris, 1920
  • Gal. Povolozky, Paris, 1921
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1921
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1922
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1923
  • Stavanger Kunstforening, 1922
  • Trondheim Kunstforening, 1923
  • Fredrikstad Kunstforening, 1925
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1925
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1927
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1928
  • Oslo Kunstforening, 1930
  • Trondheim Kunstforening, 1931
  • Salon d'Automne, 1931
  • Oslo Kunstforening, 1964
  • Gall. Cassandra, Drøbak, 1975

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1882-1892
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1894
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1896-1898
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1917
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1919
  • München, 1879
  • Kristiania Kunstforening, 1879
  • Drammens Kunstforening, 1880-1884
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1881
  • Salonen, Paris, 1883
  • Nordisk utstilling, København, 1888
  • Verdensutstillingen, Paris, 1889
  • Verdensutstillingen, Chicago, 1893
  • Verdensutstillingen, Paris, 1900
  • Salon des Indépendants, 1901-1911
  • Salon des Beaux-Arts, 1901-1909
  • Salon de Champs de Mars, 1901-1907
  • Salon d'Automne, 1903-1913
  • Salon des peintres du Paris moderne, 1903
  • Impresjonistutstillingen, München, 1904
  • Norsk utstilling, Helsingfors, 1911
  • Nordisk utstilling, Roma, 1911
  • Norsk utstilling Hagenbund, Wien, 1912
  • Internasjonal utstilling, Köln, 1912
  • Scandinavian Exhibition, New York, 1912-1913
  • Scandinavian Exhibition, Chicago, 1912-1913
  • Scandinavian Exhibition, Boston, 1912-1913
  • Scandinavian Exhibition, Toledo, 1912-1913
  • Scandinavian Exhibition, Buffalo, 1912-1913
  • Kunstnerforbundet høstutstilling, 1914
  • Kunstnerforbundet vårutstilling, 1915
  • Kunstnerforbundet vårutstilling, 1916
  • Norsk utstilling, Charlottenborgutstillingen, København, 1915
  • Valand, Göteborg, 1915
  • San Francisco, 1915
  • Stockholm, 1917
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1917
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1919
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920
  • Kristiania Kunstforening, 1922
  • Stavanger Kunstforening, 1922
  • Les Fauves et les Fauvistes, Paris, 1927
  • Norsk utstilling, London, 1928
  • Nordisk kunst, Kiel, 1929
  • Norsk utstilling, Barcelona, 1929
  • Landsutstilling, Trondheim, 1930
  • Høstutstillingen gjennom de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Oslo Kunstforening jub.utstilling, 1961
  • Christiania-motiver, Oslo Kunstforening, 1966

Portretter

  • Axel Ender: Tegning (1870-årene). Diriks Scrapbooks I, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Chr. Krohg: Tusjtegning (ant. 1876) Diriks Scrapbooks III, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • To blyanttegninger (begge 1877, NG)
  • En rekke andre portretter av Diriks, alene eller sammen med andre, er katalogisert i O. Thue: Christian Krohgs portretter, Oslo 1971 (nr. 85, 86, 89–93, 95, 96)
  • Chr. Krohg: Crepuscule, oljemaleri (1882), gjengitt hos O. Thue, pl. 14
  • Th. Kittelsen: Oljemaleri, (Paris 1883) gjengitt i Aftenposten 7.4.1923
  • Chr. Krohg: Blyanttegning, gjengitt i Kunstnere I, Kristiania 1891, og oljemaleri (1892), gjengitt hos O. Thue pl. 52
  • Olaf Gulbransson: Tegning (ca. 1898), gjengitt i 24 karikaturer, Kristiania 1901
  • Tegning (1923), gjengitt i Dagny Gulbransson: Olaf Gulbransson, Oslo 1969, s. 57
  • L.W. Hawkins: Tegning (1903), gjengitt i L'Ermitage august 1903, s. 306
  • Oda Krohg: Oljemaleri (antagelig 1909), Bergen Billedgalleri
  • Selvportrett, oljemaleri (1909), NG
  • Øyvind Sørensen: Tegning (1911), gjengitt i Aftenposten 2.11.1911
  • Selvportrett, tegning (1912), gjengitt i T.Tegn 9.6.1915
  • Øyvind Sørensen: Tegninger 1920, gjengitt i Aftenposten 23.10.1920
  • Henrik Sørensen: Tegning (1921), gjengitt i Nationen 4.4. 1921
  • Ørnulf Salicath: Tegning (1921), gjengitt i Socialdemokraten 6.4.1921
  • Th. Lerdal: Tegning (1921), gjengitt i Aftenposten 10.4.1921
  • Per Krohg: Veggmaleri i Grand kafé, Oslo (1928) (D. midt i bildet helt forrest)

Eget forfatterskap

  • I Kunstens Navn, Morgenbladet, 1893, nr. 530
  • Fjærkræavl, Verdens Gang, 13.04.1897
  • En Idyl i Krigens Land, Morgenbladet, 23.09.1914, (av et brev)
  • Kjære minder fra Bakkehuset, Julen, 1922, s. 24–30 (ill.)
  • Josephson, Aftenposten, 07.04.1923
  • Mit Fødselssted og Familien Sars, Julen, 1924, s. 15–18 (ill.)
  • Erindringer fra krigens aar, Aftenposten, 28.06.1924-31.01.1925, (7 artikler, ill.)

Litteratur

  • Morgenbladet, 24.06.1879
  • Morgenbladet, 03.11.1881
  • Fra vore Kunstneres Atelierer, Dagbladet, 22.02.1885
  • Aubert, A., Kunstnernes fjerde høstudst., Morgenbladet, 1885, s. 26, særtrykk
  • Aubert, A., Kunstnernes femte Høstudst., Morgenbladet, 1886, s. 24–25, særtrykk
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti år, Bergen, 1888, s. 39
  • Krohg, Chr., Kunstnere, (Kristiania, 1891, I, s. 37–40 (ill.)
  • Folkebl., 1896, s. 114
  • Studenterne fra 1872, (Kristiania, 1897
  • Gude, H., Erindringer, (Kristiania, 1899, s. 61
  • Chronique des Arts, Paris, 1899, s. 166
  • Chronique des Arts, Paris, 1903, s. 179
  • Chronique des Arts, Paris, 1908, s. 215
  • Krohg, Chr., Norske Kunstnerhjem, Jul, (Kristiania, 1900
  • La Norvège à l'exposition universelle de 1900 à Paris, (Kristiania, 1900, s. 117
  • L'Opinion, Antwerpen, 14.01.1901
  • Mephisto, Antwerpen, 19.01.1901
  • Morgenbladet, 13.02.1901
  • Gulbransson, O., 24 karikaturer, (Kristiania, 1901
  • Collection d'Oeuvres par E.D., Paris, 1901, (18 kort)
  • Leblond, M., Le Peintre du Vent, La Grande France, 10.1902, s. 203–07
  • Morgenbladet, 05.04.1903
  • Morgenbladet, 11.07.1903
  • Carré, J., i La Grande France, 06.1903, s. 361–63
  • L'Européen, 06.06.1903
  • La Fronde, 20.06.1903
  • Merrill, Stuart, i La Grande France, 07.1903, s. 441–42
  • L'Ermitage, 08.1903, s. 306–09
  • La Plume, 12.1903, s. 606–08 (ill.)
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 170
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 82–83
  • Leblond, M., i L'Aurore, 31.03.1904
  • Forthuny, P., i Le Journal des Arts, 02.04.1904
  • Dagbladet, 09.04.1904
  • Dagsposten, 09.04.1904
  • Riotor, L., i L'Art Décoratif, 09.1904, s. 113–17 (ill.)
  • La Presse, 13.12.1904
  • Verdens Gang, 26.03.1905
  • Claussen, Soph., i Politiken, 09.07.1907
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, reg.
  • Morgenbladet, 10.06.1908
  • Mercure de France, 16.06.1908
  • Zepelin, F. Von, i Verdensspeilet, København, 28.06.1928
  • Hver 8de Dag, (Kristiania, 1908-1909, s. 296
  • Leblond, M., Peintres de races, Bruxelles, 1909
  • Dreyfus, A., i Morgenbladet, 11.02.1909
  • Kjær, Nils, i Verdens Gang, 24.07.1909
  • Nordisk Ill. Tidende, 18.11.1909, (ill.)
  • Alexandre, Arsène, i Comoedia, 04.12.1909
  • Morice, Ch., i Paris-Journal, 09.12.1909
  • Morice, Ch., i Mercure de France, 16.12.1909, s. 725–26
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 06.11.1910
  • Aftenposten, 24.02.1911
  • Aftenposten, 02.11.1911, (ill.)
  • Aftenposten, 04.11.1911
  • Neue Züricher Zeitung, 28.04.1911
  • Pica, V., Norsk kunst i Rom, Aftenposten, 19.05.1911
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 03.11.1911
  • Studentene fra 1872, (Kristiania, 1912
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, (Kristiania, 1912, (ill.)
  • Kjær, Nils, i Aftenposten, 29.01.1912
  • Verdens Gang, 18.04.1912
  • Verdens Gang, 10.10.1912
  • La Vie, 04.05.1912
  • København, 22.09.1912
  • Vort Land, København, 24.09.1912
  • Politiken, 05.10.1912
  • Aftenposten, 18.10.1912
  • Aftenposten, 09.11.1912
  • Krag, Th., Riget, København, 06.11.1912
  • Brinton, Chr., Scandinavian Painters of to-day, Scribner's Mag., 12.1912, s. 659
  • Th. B., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1913, bd. 9
  • Morgenbladet, 06.04.1913
  • Morgenbladet, 30.04.1913
  • Francois, E., i La Vie, 26.04.1913
  • Dagbladet, 06.09.1914
  • Dagbladet, 04.11.1914
  • Dagbladet, 19.11.1914
  • Dagbladet, 19.04.1915
  • i Dagbladet, 09.06.1915
  • i Dagbladet, 30.10.1915
  • Aftenposten, 08.06.1915
  • Aftenposten, 29.10.1915
  • Tidens Tegn, 09.06.1915, (ill.)
  • Tidens Tegn, 29.10.1915
  • Dagbladet, 26.04.1916
  • Salmonsen, København, 1917, bd. 7
  • Bugge, A., i Kulturens historie, (Kristiania, 1917, bd. 1, s. 414
  • Bull, E., Akers historie, (Kristiania, 1918, s. 454 (ill.)
  • I en norsk kunstnarheim i Paris, Den 17de mai, 24.11.1919
  • Dagbladet, 26.11.1919
  • Bourdelle, E., Edvard Diriks, Atlantis, 1919-1920, s. 521–32
  • Lone, E., i Nationen, 30.04.1920
  • Smith, Mona, Norske malere i Paris, Reflex, 23.05.1920
  • Lone, E., i Nationen, 30.04.1920
  • Morgenbladet, 30.04.1920
  • Morgenbladet, 15.10.1920
  • Morgenbladet, 30.10.1920
  • T.Tegn, 01.05.1920
  • Ramm, F., i Verdens Gang, 16.10.1920
  • Sørensen, ø., i Aftenposten, 23.10.1920
  • Norske hjem i Frankrike, T.Tegn, 06.11.1920, (lørdagen)
  • Nationen, 03.12.1920
  • Morgenbladet, 22.03.1921
  • Nilssen, Jappe, Ukens portrett, Dagbladet, 02.04.1921
  • Gauguin, Pola, i T.Tegn, 05.04.1921
  • Aftenposten, 10.12.1921, (intervju)
  • Vidalenc, G., L'Art Norvégien contemporain, Paris, 1921, s. 95–96
  • Studentene fra 1872 - 50 år, (Kristiania, 1922
  • Julehelg, 1922
  • Dagbladet, 16.10.1922, (intervju)
  • Dagbladet, 17.10.1922
  • Nationen, 17.03.1923, intervju
  • T.Tegn, 12.04.1924, (intervju)
  • Laurin, C.G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, bd. 3, reg. (ill.)
  • Sørensen, ø., Diriks, Fredriksstad Blad, 23.05.1925
  • Aftenposten, 06.06.1925
  • Aftenposten, 09.06.1925
  • Nilssen, Jappe, 09.06.1925
  • Lexow¨, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 276
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1926, bd. 3
  • Fredriksvern og Stavern, Fredriksvern, 1926, (ill.)
  • Maleren Edvard Diriks, Akershus Amtstidende, 01.04.1926
  • Thiis, J., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, reg. (ill.)
  • Salmon, A., i L'Art Vivant, 01.05.1927
  • Munch, E., Werenskiold, E., i Edvard Dirik, Oslo, 1928, katalog Blomqvists Kunsthandel
  • Hølaas, O., i Dagbladet, 21.03.1928
  • Hjemme hos kjente folk, Aftenposten A-mag., 26.04.1928
  • Langaard, J.H., Samtida konst i Norge, Malmó, 1929, reg. (ill.)
  • Aftenposten, 17.03.1930, nekrolog
  • Dagbladet, 17.03.1930, nekrolog
  • Hølaas, O., i T.Tegn, 18.03.1930, nekrolog
  • Nationen, 18.03.1930, nekrolog
  • Morgenbladet, 18.03.1930, nekrolog
  • Morgenposten, 18.03.1930, nekrolog
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 18.03.1930, nekrolog
  • Nidaros, 18.03.1930, nekrolog
  • Gjengangeren, 18.03.1930, nekrolog
  • Morgenbladet, 24.03.1930
  • Salmon, A., i Gringoire, 1931
  • Seland, H., Aar og dagar, Oslo, 1931, s. 192–93
  • Aftenposten, 31.10.1931
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Oslo, 1932, (ill.), (katalog)
  • Thiis, J., Edvard Munch og hans samtid, Oslo, 1933, s. 83–84 (ill.)
  • Nicolette, Dirikshuset, T.Tegn, 12.08.1933
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, s. 43–44
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, reg. (ill.)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 149
  • Amundsen, O. Delphin, Den kgl. norske Sankt Olavs orden 1847–1947, Oslo, 1947, s. 320
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, pl. 14
  • Oslo Bymuseum. Fra dets samlinger, Oslo, 1949, hefte 1, s. 10, hefte 7, s. 105 (ill.)
  • Noreng, H., Nils Kjær, Oslo, 1949, s. 199
  • Skavlan, E., Gunnar Heiberg, Oslo, 1950, reg.
  • Egge, P., Minner..., Oslo, 1950, s. 222, 229
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 243, 245, 247, 254, 258–60, 266, 268
  • Kunsten idag, 1951, hefte 17, s. 21
  • Det gamle Drøbak, Drøbak, 1953, s. 30, 34, 35, 41 (ill.)
  • Flønes, O., Grimelund, J.J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, reg. (ill.)
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, reg. (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, reg. (ill.)
  • Thingnæs, M., Florø, Florø, 1960, s. 12, 18, 27–29, 115 (ill.)
  • Drammen, Drammen, 1961-1972, bd. 3, reg.
  • Dagbladet, 27.08.1964
  • Nationen, 28.08.1964
  • Arbeiderbladet, 04.09.1964
  • K. idag, 1965, hefte 71, s. 49
  • Krohg, Per, Memoarer - Minner og meninger, Oslo, 1966, s. 68
  • Coldevin, A., Bodø by 1816–1966, Bergen, 1966, reg.
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, reg.
  • Gulbransson, Dagny Bjørnson, Olaf Gulbransson, Oslo, 1969, reg. (ill.)
  • Thue, O., Chr. Krohgs portretter, Oslo, 1971, reg. (ill.)
  • Ytreberg, N.A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, reg.
  • Registre til Kunst og Kultur årgang I–L, Oslo, 1971, s. 75, 191
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, reg.
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 3

Arkivalia

  • Universitetsbiblioteket, Oslo