Faktaboks

Harald Sohlberg
Sohlberg, Harald Oscar
Født
29. november 1869, Christiania
Død
19. juni 1935, Oslo

Sommernatt. Harald Sohlberg. 1899. Digitalt Museum

/Nasjonalmuseet.

En blomstereng nordpå. Harald Sohlberg. 1905. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Gate i Røros. Harald Sohlberg. 1903. Digitalt Museum

/Nasjonalmuseet.

Vinternatt i Rondane. Harald Sohlberg. 1914. Digitalt Museum

/Nasjonalmuseet.

Utdannelse og tidlige år

Harald Sohlberg var en norsk maler. Han vokste opp i et velstående hjem og bestemte seg tidlig for å bli kunstner, men faren ville han skulle lære et håndverk. Han ble da elev av dekorasjonsmaleren Wilhelm Krogh på Tegneskolen. Sommeren 1889 begynte han å male på egen hånd under et opphold på Nordtorp i Valdres, bl.a. en Sommeraften, i en myk og fyldig koloritt. Formidlet av Erik Werenskiold ble han i sommerhalvåret 1890 elev av Sven Jørgensen i Slagen, men kom snart i motsetningsforhold til læreren. Imidlertid viser hans bilder tydelig påvirkning av Jørgensens kunst, ikke minst i noen ypperlige figurtegninger (Fattigguten).

Vinteren og våren 1891 tilbrakte han i Nittedal. Hans første kjente verk med en helt personlig stil er Natteglød (1893, Nasjonalgalleriet, Oslo), debutarbeidet på Høstutstillingen 1894. De spinkle tresilhouetter mot den flammende røde solnedgang ble fra nå av et kjært tema i hans kunst. "Sikkert er det", skriver han, "at dette motiv med de mørke detaljer mot den strålende, brennende solnedgang preget seg så sterkt og uforglemmelig i mitt sinn at jeg ikke fikk fred for denne skjønne opplevelse, men et par år efter malte den — . Det er begynnelsen til min senere linje — ".

Flere andre bilder ble til disse somrene da han holdt til på Nordre Langøya i Bunnefjorden: Solstreif (1894) med de tydelige reminisenser av J. F. Willumsen, Mystikk (1894), en sløret sommernattstemning med to drømmende kvinneskikkelser i forgrunnen, Ettermiddagssol (1895), Landstedet (1896) og Stille natt (1896, gjentatt som radering 1921). Modne jorder (privat eie) ble malt i Paris 1895 etter studier fra 1891.

Kosmiske opplevelsen

Etter to år i utlandet fant han tilbake til sin gamle motivkrets med Sommernatt (1899, Nasjonalgalleriet). Utsikten fra en villa på Nordstrand over fjorden mot Bærumsåsene tegner seg i klar kontur mot den uendelig dype himmel. Det er den kosmiske opplevelsen av himmelrommet han vil uttrykke, ikke det atmosfæriske som impresjonismen var opptatt av, "denne "halvtimes-hengivelse" i arbeidet også ikke orke mere — ", som han uttrykker det. "Jeg har en utpreget følelse av at jeg står på en tung, fast klode og at jeg fra denne ser ut i et uendelig verdensrom".

Dybdevirkningen forsterkes ved kontrasten mellom forgrunnens inntrengende studerte detaljer og den fjerne bakgrunn der han, som han sier, har søkt å få åslinjen "likesom uendelig og hel og levende, veldig og melodiøs". Bildet rommer også den ensomhetsfølelse som er selve klangbunnen i hans kunst, stillheten etter at mennesker nettopp har forlatt scenen.

Vinternatt i Rondane

Mange år senere tok han temaet opp igjen i Fra et hjem (skisse 1912, det store bildet en del endret 1919), denne gang med utsikt fra hans egen bolig mot Vestre Aker kirke og åsene bakenfor. Like etter nyttår 1900 tok Sohlberg fatt på studiene til det bildet som kom til å bli hans hovedverk, Vinternatt i Rondane (1911—14, Nasjonal-galleriet). Han hadde under en påsketur opplevd Rondane i måneskinn, og det var en opplevelse "fremmed, ny og veldig som en åpenbaring, der efterlot et inntrykk i meg som jeg aldri siden kunne glemme". Han utarbeidet under vintrene 1900—02 en lang rekke studier i olje, akvarell, kull og fargestift (trolig 10—11 i alt, derav en i Nationalmuseum, Stockholm).

Så måtte han legge arbeidet bort, og først 1911 kunne han ta fatt på det endelige bilde. Bildet bryter fullstendig med hele den naturalistiske tradisjon i norsk landskapsmaleri. Motivet er tolket som en visjon, fjellene hever seg overjordisk fjerne og hemmelighetsfulle over snøvidda og forgrunnens strittende grenverk.

Røros

I årene 1902—05 bodde Sohlberg i og nær Røros, og tiden der ble hans rikeste som kunstner, tross sykdom og dårlig økonomi. Selve byen inspirerte ham til noen av hans kraftigste og mest robuste bilder, som de to gatebildene med kirketårnet (1902 og –03, begge Nasjonalgalleriet) og et tredje, Storgaten (1904, privat eie). Det lille Snøfokk (1905) formidler ekte Røros-vinter, mens Sohlberg i Elegi (1903) med to svermende par under fullmånen, viser seg som humorist, en evne han ellers bare la for dagen i groteske tegninger og karikaturer.

En blomstereng nordpå (1905, Nasjonalgalleriet) er en blond og kjølig nordisk sommernattstemning under en blek fullmåne, der den mykt bølgende prestekraveengen i forgrunnen mildner den strenge tegning. Hovedverket fra Røros er imidlertid det store kirkegårdsbildet Natt (1904 Trøndelag Kunstgalleri, oljestudie og tusjtegning Nasjonalgalleriet, forarbeid til radering 1922 Nasjonalgalleriet). Også her har en intens, visjonspreget visuell opplevelse funnet en malerisk form av sjelden strenghet og monumentalitet.

Koloristisk er bildet rikere en Rondane-bildet, fine rødlige og fiolette toner bryter monotonien i alt det blå, og Sohlberg spesielle lasurteknikk med tynn farge i lag på lag er brukt med stor virkning for å øke fargenes lyskraft, slik vi også ser det i Landeveien (1905).

Senere år

I de senere år malte Sohlberg mest i og omkring hovedstaden og i de små fiskerleiene og loshavnene på vestsiden av fjorden, Slagen, Kjerringvik, Nevlunghavn, Helgeroa og Viksfjord. Her fant han motivene til bilder som Et hus ved kysten (to utgaver 1906—07), Blomstrende kirsebærtre (1907), det stemningsfulle Andante (1908, Drammens Kunstforenings Faste Galleri), Fra Kjerringvik og Midnatt (begge 1910). Fra høsten 1911 bodde han fast i Kristiania, og motiver fra byen og dens nærmeste omegn ble nå vanlige. Til de betydeligste hører Vårlys aften i Vestre Aker (1911), Fra Sagene (1911, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen) og Våraften, Akershus (1913, Oslo Rådhus).

Han oppsøkte også de fattigslige strøk langs Akerselva. Rønner og fabrikker (1912, Göteborgs Konstmuseum) er preget av en ram realisme i pakt med den nyvakte interesse for slike motiver hos mange yngre kunstnere etter 1900. Han gjentok bildet i 1933 (Oslo Handelsstands Forening), men nå er realismen dempet, den rykende fabrikkpipen borte. Etter ca 1914 endret hans kunst karakter, han eksperimenterte med en ny form for stilisering som ofte endte i manér. Enkelte arbeider, som Markens grøde (1916) og Utsikt over Mjøsa (1928) har likevel noe av den gamle fasthet og stramhet i behold. Sohlberg var en ypperlig tegner, med en sikker og uttrykksfull strek.

Som grafiker kom han sent i gang. Han tok undervisning i radering på Tegneskolen høsten 1906 og årene 1911—17, og utførte i årene 1912—31 til sammen 10 blad. Et stort fargelitografi etter Vinternatt i Rondane ble etter tre års arbeid ferdig i 1917.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johanne Viker (1837 - 1902)
  • Johan W. Sohlberg, pelsvarehandler (1831 - 1909)

Gift med

  • 1901 med Lilli Rachel Hennum (f. 1878)

Utdannelse

  • Den kgl. Tegneskole under Wilhelm Krohg 1885 - 90, aftenskolen under Johan Nordhagen høsten 1906, 1911 - 17
  • elev av Sven Jørgensen i Slagen sommeren 1890
  • elev av Erik Werenskiold og Eilif Peterssen høsten 1891
  • elev av Kristian Zahrtmann, København 3 måneder vinteren 1891 - 92
  • elev av Harriet Backer og Eilif Peterssen malerskole 4 mndr 1894
  • kunstakademi Weimar under Frithjof Smith 1896 - 97

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Houens legat 1895 og -96
  • Henrichsens legat 1905 og -06
  • Opphold i København 1891 - 92
  • Paris 1895 - 96
  • Tyskland (Hamburg, Berlin, Weimar) 1896 - 97
  • reise til Nederland, Belgia og Paris våren 1906
  • København, Venezia våren 1907

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre. Varamann Nasjonalgalleriets innkjøpskomité 1922 - 24
  • medlem monumentkomiteen for Gustav Vigelands fontene fra 1907

Priser, premier og utmerkelser

  • Gull æresmedalje San Francisco 1915
  • mention honorable Barcelona 1929

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Hilmar Rekstens samling, Bergen
  • Drammens Kunstforenings Faste Galleri
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Oslo kommunes kunstsamlinger

Illustrasjonsarbeider

  • Årsmapper Norsk Forening for Grafisk Kunst 1912, -13, -26

Portretter

  • Byste utført av Gustav Vigeland (1892, Vigelandsmuseum)
  • En rekke selvportretter gjengitt i A. Stenseng: "Harald Sohlberg", Oslo 1963, s. 196 - 209 (nr. 49, 94 - 98, 276, 278), frontispis (ca. 1895), s. 53, 54 (1894), s. 175 (ca. 1895), s. 185 (ca 1920)
  • Granittbyste utført av Hans Holmen reist på Røros 1981