Etter studieårene i København vendte K. tilbake til Norge og fikk borgerskap i Christiania 15. desember 1854. Fra 1864 var han ansatt som teatermaler Peter Frederik Wergmanns assistent på Christiania Theater. Dekorasjonene til Halte-Hulda og De Nygifte var hans første selvstendige oppgave for teatret. Ved Wergmanns død i 1868 ble han fast ansatt og virket i stillingen til 1878. Da hadde han alt påtatt seg krevende oppgaver som arrangør av utstillinger, den første i København i 1872. Samtidig drev han sin store håndverksbedrift, som han utviklet til den ledende på sitt område i byen. Han importerte de nyeste preparater fra utlandet og fulgte nøye med i utviklingen av moderne teknikker. Like til sin død var han medarbeider ved en rekke utstillinger og større arrangementer både ute og hjemme, f.eks. feiringen av 50-årsdagen for unionen mellom Norge og Sverige 4. november 1864 og tusenårsfesten i 1872. K. var også knyttet til alle store utstillinger og arrangementer i siste halvdel av 1800-årene, f.eks. Kunst- og Industriutstillingen på Tullinløkken i 1883, der han bl.a. illuminerte utstillingen med gass i kulørte "Lamper i rige Guirlander og Festons". K. hadde også en mengde private innredningsoppdrag, f.eks. på Aulestad. Rokokkosalen på Grand Hotell, Oslo (1894), var fritt bearbeidet etter franske rokokko-forbilder. Alle panelene ble malt av hans medarbeider maleren Aasmund Stray. Rokokkosalen ble ødelagt ved en brann 1957, men en rekke fotografier er bevart på Oslo Bymuseum. K. var en dyktig tegner og malte akvareller og oljemalerier i tidens Düsseldorfer-stil.