maler

Hans Gude

Faktaboks

Født
13. mars 1825
Fødested
Christiania
Død
17. august 1903
Dødssted
Berlin
Alternative navn
Gude, Hans Fredrik

Hvile ved bekken, 1860. Nasjonalmuseet,

. fri

Innseilingen til Christiania, 1874. Nasjonalmuseet,

. fri

Illustrasjon til "Matthias Skytters Historier" i P. Chr. Asbjørnsen, Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg, Kjøbenhavn 1879. Nasjonalmuseet,

. fri

Høyfjell i soloppgang, 1854. Nasjonalmuseet,

. fri

Oban Bay, 1889. Nasjonalmuseet,

. fri

Det var Johan Sebastian Welhaven som oppfordret G. til å slutte ved Møllers Institutt og reise til Tyskland før examen artium var avlagt. Han kom til Düsseldorf med ønske om å bli historiemaler, men ble i stedet elev av de to førende landskapsmalere Schirmer og Achenbach, som representerte henholdsvis den klassisistiske og romantiske tradisjon. Her lærte G. å basere sine malerier på grundige naturobservasjoner. Innsamlingen av studiemateriale foregikk i sommerhalvåret, og det er ytterst få vinterbilder vi har fra G.s hånd. I 1840-årene reiste G. sammen med malervenner fra akademiet i Düsseldorf bl.a. August Leu og Hjalmar Kjerulf, August Cappelen, Johan Fredrik Eckersberg og Bernt Lund. Det hendte imidlertid også at Halfdan Kjerulf og Jørgen Moe fikk være med, og reiseruten ble gjerne lagt om Nes i Hallingdal der G.s far var sorenskriver og etter 1852 til Lillesand, dit han var blitt forflyttet.

Allerede i 1844 stilte G. ut bilder i kunstforeningene i Christiania og Düsseldorf og på Den akademiske kunstutstilling i Berlin. Motivene som utgjorde hans gjennombrudd hjemme og på kontinentet var hentet fra norsk høyfjell. Typisk for de tidlige arbeidene er viljen til å fremstille storslått natur. G.s eklektiske billedkomposisjon røpes i et muntert brev til P. Chr. Asbjørnsen fra 1854: "– det Nye er da at jeg maler et Høifjeldsbillede fra Qvinherredskanten eller borte mod Moranger, jeg veed ikke rigtig hvor, for jeg var ikke der, det vil sige, jeg var baade i Qvinherred og i Moranger, men jeg saa det ikke nogetsteds der...", (Kunst og Kultur 1917, s. 166).

Høyfjellskomposisjonene er ofte i stort format. Ved hjelp av morgentåke, skygger eller uværsskyer skapes effektfull belysning med mørke forgrunnspartier. Små jegere betoner dimensjonene i panoramaet, og fjellkjedene forsvinner i gråblått luftperspektiv i det fjerne.

Undervisningssituasjonen ved Düsseldorferakademiet la forholdene til rette for samarbeide mellom forskjellige kunstnere. G. gikk under navnet "der Luftdoktor" fordi han ofte hjalp sine kolleger med fremstilling av atmosfæren. Han har samarbeidet med flere figurmalere, men fellesarbeidene med Adolph Tidemand har hatt størst betydning. Sammen utførte de mellom 1848 og 1859: Brudeferden i Hardanger, Aften på Krøderen, Lystringen, Likferd ved Sognefjorden og Fiskere i Havsnød.

Mange av bildene ble gjentatt i flere versjoner. Brudeferden nådde høyest i popularitet og ble malt en rekke ganger. Nasjonalgalleriets eksemplar ble bestilt til Christiania Kunstforenings utlodning i 1848. En strålende sommerdag kommer følget med felespilleren i baugen av båten, og bruden med krone sittende i akterstavnen. Alle er pyntet til fest, det avfyres salutt og vinkes med flosshatt til båtene i bakgrunnen, som akkurat har lagt fra land nedenfor kirken. Ingen stavkirke har visstnok hatt en slik beliggenhet, men G.s landskapsfremstilling gjengir nøyaktig fjellformasjonene omkring Sandvinsvannet ved Odda.

Brudeferden i Hardanger har hatt en plass i nordmenns bevissthet som innbegrepet av vår nasjonalromantiske kunst. Det skyldes ikke minst at motivet, som allerede hadde gjort stormende lykke i Düsseldorf året før, også ble vist som tableau vivant ved en veldedighetsforestilling Kunstnerforeningen arrangerte i Christiania Theater mars 1849. Dikt og toner av Andreas Munch og Halfdan Kjerulf fullkommengjorde høytidsstemningen og naturskjønnheten i bildet.

Av stor betydning for G.s status som kunstner var oppdraget han mottok fra kong Oscar 1. om å levere fire bilder til Oscarshall høsten 1849. De fire landskapene skildrer omgivelsene hvor kjærlighetshistorien mellom Fridtjof og Ingeborg utspiller seg, slik den er beskrevet av Esaias Tegnér. Komposisjonene bygger på studier fra Flesje, Framnes og Esefjorden sommeren før og viser Sognefjordens mektige fjellmassiver i storm og stille: En idyllisk bukt med rik vegetasjon, et drageskip i frisk bris bak gamle, forblåste eiketrær, kornhøst og en gravhaug fra vikingetiden under dystre skyer; stemningsbilder symptomatiske for tidsånden.

Selv om G. orienterte seg mot ulike landskapstyper i forskjellige perioder, eksisterer det en viss kontinuitet i hans store produksjon. I 1850-årene røper balansen i bildene og arrangementet av lys og skygge et sikrere grep på komposisjonen. Foruten høyfjellsmotivene med rensdyrjegere møter vi også folk og buskap i furuskog på vei til seters, tømmerfløtere o.l.

I Nasjonalgalleriets Høyfjell (1857) ser vi en ødslig fjelldal med nakne steinblokker i forgrunnen. Ensomt ved et vann ligger noen seterløer, og bak høysletten hever en fjellvegg seg mot horisonten. Fargene holdes i en skala av grått mot kjølig stålblått, som fortettes i skydekket. Man blir slått av fjellets alvor og velde. Det har vært trukket paralleller til Schirmers linjerene klassiske landskaper og Carl Friedrich Lessings dramatiske naturuttrykk.

Helt fra 1852, da faren ble forflyttet til Lillesand, hadde G. besøkt Sørlandskysten. Men først nærmere 1860, da marinemotiver ble høyere skattet hos düsseldorferpublikumet, forekommer hyppige sjøbilder fra G.s hånd. I f.eks. Utenskjærs (1860) og Brenninger (1862, begge i Nationalmuseum, Stockholm), er høyfjellets pathos flyttet ned i havkanten. Frådende brottsjøer slår mot klippene, seilbåter krenger over i bølgene, og uværsskyer farer over himmelen, som opptar meget store deler av billedflaten. Ikke bare egne naturobservasjoner, men også påvirkning fra brødrene Achenbach, må ha gått forut for slike komposisjoner.

Ved siden av landskapsklassene på akademiet tok G. imot privatelever. Det var den store arbeidsbyrden samt uoverensstemmelser med yngre landsmenn som gjorde at han søkte avskjed, av helbredshensyn, fra sin godt lønnede professorstilling i Düsseldorf. I sine livserindringer nevner G. dessuten at en engelsk kunsthandler og tidligere elev hadde forespeilet ham å kunne gjøre lykke også i Storbritannia. På mange måter ble Wales-oppholdet en fiasko. G. som i Düsseldorf hadde deltatt i det sosiale liv både ved akademiet, kunstnerforeningen Malkasten og i Den skandinaviske forening, følte seg nå isolert og uten kollegial kontakt med de engelske friluftsmalere på stedet, som hadde lite til overs for kontinental kunst. I Rhinbyen hadde G. fått god avsetning for sine arbeider, til og med til oversjøiske gallerier, men etter å ha blitt refusert ved den store vårutstillingen ved Royal Academy i London 1863, var det ikke store sjanser til å skaffe seg innpass på det engelske marked. Han fikk kallelse fra Karlsruhe til å overta professoratet i landskapsmaleri etter avdøde Schirmer, som han også hadde etterfulgt i Düsseldorf. Dette kom som en redning for familien G. etter at de oppsparte midler var brukt opp og etterlatte møbler og løsøre i Düsseldorf solgt på auksjon. Visse betenkeligheter mot å søke embete i Tyskland igjen etter krigen med Danmark lar G. komme til uttrykk i et fortrolig brev, men hensynet til kunsten og forsørgelsesbyrden veiet tyngst.

For G.s kunstneriske utvikling var imidlertid Wales-oppholdet en meget rik tid. Mildt klima tillot ham å arbeide utendørs vinteren igjennom. Her fant han frodige daler og elver, fjellegner og en kyst som kunne oppvise Atlanterhavsstormens dramatikk. Efeubroen (1863, Nasjonalgalleriet, Oslo) ble malt på bestilling av Christiania Kunstforening. Bildet har en intim charme med bladverkets vâre grønnyanser og bakgrunnens disige luftperspektiv. "Mine Skygger var allesammen graa før, men Skyggen er aldrig graa, den er farvet", uttalte G. til en god bekjent under Walesoppholdet. (Th. Kjerulf: Gudes Atelier i Wales, Ved Løvfaldstid, Christiania 1867). Denne erkjennelsen samt en ny troskap mot naturinntrykket, som gikk dypere enn hva man kunne finne hos Düsseldorferne, var kanskje det viktigste kunstneriske utbyttet, foruten skisser, studier og friluftsmalerier etter to år i flittig konsentrasjon.

Ved Storhertugen av Badens nylig opprettede kunstskole la administrasjonsplikter og reorganiseringen av undervisningen beslag på mye av G.s energi. Dette foregikk ikke uten rivninger, men G. bekledte flere år stillingen som skolens direktør og stod på svært god fot med institusjonens høye beskytter. G. gjenfant flere av Düsseldorfvennene i Karlsruhe. Hit kom også en rekke nordiske kunststuderende, og han videreførte de pedagogiske prinsipper fra Düsseldorfertiden i sin nye lærergjerning.

Likferd på Sognefjorden (1866, Göteborgs Konstmuseum) skaffet ham Nordstjerneordenens R.kors ved deltagelse på Den skandinaviske utstilling i Stockholm 1866. Gjentak av temaet fra fellesarbeidet med Tidemand (1853) vitner om G.s kunstneriske modning: I stedet for å male de pårørende som skal gå om bord, i sentimentalt nærbilde, lar kunstneren oss oppleve sørgestemningen nøkternt reflektert i det dystre landskapet med en himmel av tunge skyer. Lys og romvirkningen og alle detaljer er underordnet et større komposisjonelt hele.

G.s interesse for studiet av lysreflekser i vann startet ca. 1860 og har vært avgjørende for hans motiver senere. G. begav seg aldri ut på menneskeskildring på det psykologiske plan, men han befolket sine landskaper med fortreffelige staffasjefigurer. Ved nærmere iakttagelse kan man finne uriktige anatomiske detaljer og stillingsmotiver, men skikkelsene illuderer utmerket som fiskerfamilier i sin daglige dont ved hav eller innsjø.

Et typisk eksempel er Chiemsee (1868, privat eie), som av kunstneren omtales som et betydelig arbeide. Det innbrakte flere æresbevisninger og ble innkjøpt av galleriet ved Det keiserlige og kongelige akademi for bildende kunst i Wien. Som andre kjempelerreter ble også dette i mellomkrigsårene solgt fra offentlig samling. I forgrunnen sees 56 personer opptatt med fangsten og med å henge garn til tørk. Småbølgene skvulper rundt båten, høyre hjørne har det obligatoriske sivgress og i bakgrunnen sees Herreninsel og De bayerske alper. Et tordenvær trekker opp i det fjerne og bare her og der bryter solen igjennom. Fargene er typiske for en rekke bilder fra Karlsruhetiden. Det gråbrune i skyene reflekteres i vannflaten og dominerer fargekomposisjonen der fiskernes plagg i rødt og blått er forsiktig avdempet i tonen. G.s mesterskap i atmosfæriske virkninger vises ved et anstrøk av gulgrønt i tordenskyene og pastos penselføring i det hvite på himmelen.

For noen står G. mest som skildreren av Christianiafjorden i solgangsbris med småbåter og seilskuter. I et utall variasjoner av slike temaer, som tar til rundt 1870, perfeksjonerer maleren sine studier av vannflatens gjenskinn. Et representativt eksempel er Innseilingen til Christiania (1874, Nasjonalgalleriet). Solen skjules bak godværsskyer, og Akershus festning er synlig i bakgrunnen. Via et par tre småbåter krysser betrakterens øye lysglitrende bølger innover mot det dominerende seilskipet. En fullrigger for anker foran Kolsås i det fjerne danner komposisjonens diminuendo. Ytterst mot horisonten antyder en røykstripe at vi befinner oss i dampskipsalderen. Det har ganske riktig blitt påvist at G. oppnår sin kraftige lysvirkning ved å sette mørke billedelementer (robåter, mennesker o.l.) i kontrast mot de lyse flatene. Så tilforlatelig realistisk er helhetsvirkningen at man sjelden oppfatter et slikt bilde som en iscenesettelse.

Parallelt med marinemotivene fra Christianiafjorden blir uværsbildene til. Som eksempel kan nevnes Nødhavn (1873, Lillehammer Bys Malerisamling) og Skudesneshavn (1880), et lignende utsyn, men i kjempeformat (190 x 290 cm). Seilbåter for anker husker opp og ned i bølgene. Storhavet skimtes ute til siden, men bukten ligger i le av steile fjellblokker. Redningsmannskaper ror i småbåter og folk kjemper seg fram gjennom vind og skumsprøyt langs spinkle trekonstruksjoner som fører innover i bildet. Den sannferdige fremstillingsmåten som gav betrakteren anledning til innlevelse i kystbefolkningens harde virkelighet, kan forklare disse motivenes voldsomme popularitet.

G. var sin tids mest berømte og feirede norske maler, representert i private, fyrstelige og offentlige samlinger. Hans produksjon spenner over et langt tidsrom preget av forskjellige kunstretninger og hans landskapsrepertoar over et vidt geografisk område. G. beundret J.C. Dahls kunst, men gjennom Düsseldorferskolen tilegnet han seg ikke sin store forgjengers fargefriskhet og evne til både spontan og monumental naturgjengivelse. Ungdommens patetiske naturromantikk ble med årene utviklet til en mer nøktern og avdempet virkelighetsgjengivelse. G. oppgav tidlig eksperimentene med å fotografere billedmotiver. Han hadde i Walestiden forsøkt seg som friluftsmaler, men beholdt livet igjennom overbevisningen om at et ferdig arbeide skulle være en "erindringens kunst" snarere enn direkte reproduksjon av synsinntrykket. I G.s store oeuvre finnes også salongfähige park- og herregårdsmotiver og fargeglødende naturskisser. Svært mørke lerreter eller høyt oppdreven lysstyrke med en tørr, nesten krittaktig virkning kan også forekomme. Men i det store og hele var G. en kunstnerpersonlighet som kjente sin begrensning. Han stilte seg avvisende og uforstående til begreper som impresjonisme og symbolisme. Som en nestor bosatt i utlandet var G. hevet over 80-årenes heftige kunstdebatt. Han var prototypen på en akademisk kunstner som gjennom langsiktig strategi oppnådde høyborgerlig status. Som pedagog og menneske var han uforbeholdent respektert av tre norske kunstnergenerasjoner, og nettopp gjennom lærergjerningen fikk G. utfoldet sitt rike talent. Han formidlet til elevene sin rotfestede ærbødighet overfor naturen og lot samtidig hverenkelt utvikle sine særegne evner. Gjennom tilstrømningen av nordiske landskapsmalere betød G.s virksomhet også en blomstring for skolene i Düsseldorf og Karlsruhe.

Bevarte skissebøker forteller om våken iakttagerevne og mange duse akvareller om kjenslevâre naturinntrykk. I et brev datert Berlin 2.6.1895 (Universitetsbiblioteket, Manuskript fol. 1945 Kunstforeningen D) angående forberedelsene til den store maleriutstillingen i Christiania Kunstforening samme år uttaler G. beskjedent: "...der kunde da kanske findes Plads for Studierne og Tegningerne; jeg tror i det Hele taget mer paa at disse vil finde Interesse. De er ogsaa (desværre) af et større kunstnerisk værd.".

Hans Gudes elever

Düsseldorf

  • Andersen, H., Norge
  • Askevold, Anders Monssen, Norge (1855-58)
  • Beck, Johann S. van der
  • Becker, Ludwig Hugo, Wesel (1853-60)
  • Bergh, Anton Mathias, Norge (1850-51)
  • Bergh, Johan Edvard, Sverige (1854-55)
  • Bodom, Erik, Norge (etter 1850)
  • Bracht, Eugen, Morges (1862)
  • Campbell, Johan Georg Böhmer, Norge (1856-60)
  • Cappelen, Herman August, Norge (1845 og ca. 1850)
  • Chevalier, Ferdinand, Trier (1860)
  • Collett, Frederik J.L.B., Norge (1860-62)
  • Coutelle, Wilhelm Julius, Elberfeld (1855-57)
  • Frische, Heinrich Ludwig, Hannover (1858-62)
  • Hagen, Theodor, Düsseldorf (1862)
  • Heel, Karl August Theodor, Wolfenbüttel (1856 og 1859-62)
  • Hertervig, Lars, Norge (1852-54)
  • Herzog, Hermann, Bremen
  • Holmberg, Gustav Werner, Finland (1854-56)
  • Ireland, Eduard A., England
  • Irmer, Karl, Dessau (1855)
  • Jacobsen, Sophus, Norge (1854-56)
  • Kalckreuth, Graf Stanislaus von, Posen
  • Knoff, Wilhelm, Danzig (1854)
  • Kreutzer, Felix, Düsseldorf (1854)
  • Krogh, Charlotte Sofie Christiane Rosine von, Schleswig
  • Kützing, Kurt, Nordhausen am Harz (1859)
  • Lasinski, Johann P.
  • Lerche, Vincent Stoltenberg, Norge (1860-62)
  • Matthes, Alex, Wien (1858-59)
  • Meidell, Christopher Pritzier, Norge
  • Müller, Morten, Norge (1847-48)
  • Munsterhjelm, Hjalmar, Finland (1860-62)
  • Möller, Nils B., Norge (1855-57)
  • Mörner af Morlanda, Claes Warner Wilhelm von, Sverige (1855-60)
  • Nabert, Wilhelm, Braunschweig (1856-58)
  • Nielsen, Amaldus Clarin, Norge (1858-59)
  • Nilsen, Johan, Norge
  • Nordgren, Axel, Sverige (1851)
  • Pauly, Franz, Aldegund an der Mosel (1860-62)
  • Poeckh, Theodor, Braunschweig (1 1/2 md. i 1861)
  • Pohle, Hermann, Potsdam (1853-56)
  • Prösch, Karl, Hessen an der Weser (1860)
  • Ritterhausen, Ruhrort
  • Rodde, Carl Gustav, Danzig (1854-57)
  • Rötteken, Carl Johann Friedrich, Lemgo (1854)
  • Rydberg, Gustav F., Sverige (1859-61)
  • Schanche, Herman Garman, Norge
  • Schliecker, August Eduard, Hamburg (1856-58)
  • Schmitz, Carl Ludwig, Düsseldorf (1858-59)
  • Schönfeld, Eduard, Düsseldorf (1856)
  • Schubert, Ferdinand, Wiener Neustadt (10 dager i 1857)
  • Smith, Mathilde, Norge (1850-52)
  • Soldan, Augusta, Finland
  • Stiff, Mr., England
  • Strohmeyer, Fräulein, Hannover
  • Studer, Berhard, Solothurn i Sveits (1853-56)
  • Thurmann, Peder, Norge (1857-59)
  • Torsslow, Harald Sten, Sverige (14.3. - 31.5. 1860)
  • Trischer, Heinz L.
  • Wahlberg, Herman Alfred Leonard, Sverige (1857-58)
  • Wahlström, Lars Samuel, Sverige (1855-57)
  • Wetzel, Johan W., Barmen (1855-56)
  • Wexelsen, Christian Delphin, Norge (1855-59)
  • Winterfeldt von, Friedrich Wilhelm, Preussen (1854)
  • Wolf, Balduin, Schlesien (1853-56)
  • Ytterborg, Christian Fredrik, Norge (1858)
  • Zilke, Alexander
  • Åberg, Victoria, Finland.

Karlsruhe

  • Aders, Preussen
  • Biel, Antonie Fräulein, Stralsund
  • Bracht, Eugen, Darmstadt (1875-77)
  • Collett, Fredrik J.L.B., Norge (1867, 1873-74)
  • Dahl, Hans, Norge (1 md. i 1872)
  • Disen, Andreas Edvard, Norge (1871-76)
  • Düsterlok, Gräfin von
  • Frenius, Frankfurt
  • Geyer, Preussen
  • Gretsch, Fräulein von, Russland
  • Grimelund, Johannes Martin, Norge (1871-74)
  • Grönvold, Marcus Frederik Steen, Norge
  • Gude, Nils, Norge
  • Gyldin, Hof. fr. v., Finland
  • Hansteen, Nils Severin Lynge, Norge (1875-77)
  • Heeren, Braunschweig
  • Helen, C.v.d., Hannover
  • Hesse, Georg, Berlin (1867-71)
  • Hohe Preussen
  • Holm, Peter Daniel, Sverige (ca. 1866)
  • Holter, Iver Andreas Wilhelm Marinus, Norge (1873-75)
  • Kallmorgen, Friedrich, Altona (1877-80)
  • Keller, Ferdinand, Karlsruhe (1866)
  • Kielland, Kitty, Norge (1873-75)
  • Kleineh, Oscar Conrad, Finland 1867-69)
  • Kopp, Mathilde, Erlangen i Bayern
  • Krohg, Christian, Norge (1874)
  • Lessing, Konrad Ludwig, Karlsruhe
  • Lindheim, Hof. fr.v., Düsseldorf
  • Longworth, Mr., Amerika
  • Lugo, Emil, Freiburg
  • Lindhom, Berndt Adolf, Finland (1865)
  • Meckel von Hemsbach, Adolf, Berlin
  • Meier, Fräulein, Bremen
  • Mende, Oskar, Dessau
  • Meyerheim, Robert Gustav, Danzig (1866-67)
  • Micalicz-Radetzka, Celine von, Russland (senere fru Herman Wedel Jarlsberg)
  • Mitchell, Newcastle (sannsynligvis John Campbell Mitchell)
  • Muheim, Jost, Sveits (1867)
  • Nielsen, Amaldus Clarin, Norge (1867-68)
  • Nielsen, Carl Adolph, Norge
  • Nielssen, Johan Martin, Norge (1864)
  • Osterroth, Gustav, Preussen
  • Pain, Robert Tucker, England
  • Panzer, Fräulein, Danzig
  • Peterssen, Eilif, Norge (1871-73)
  • Plumpton, Mrs. (muligens A.W.), Amerika
  • Preyer, Ernst Julius, England
  • Rasch, Heinrich, Schleswig (1870)
  • Ravenstein, Paul von, Breslau
  • Redtenbacher, Fr., Karlsruhe
  • Reichmann, Nassau
  • Roman, Max Wilhelm, Karlsruhe
  • Rosteing (?), Baronesse
  • Schirm, Johann Wilhelm Carl Coven, Wiesbaden (1874)
  • Schmidt, Bayern
  • Schnee, Hermann, Potsdam
  • Schweizer, Karlsruhe
  • Schøyen, Carl, Norge (ca. 1872-74)
  • Seip, Fräulein, Strassburg
  • Sinding, Otto Ludwig, Norge (1869-73)
  • Smith-Hald, Frithjof, Norge (1871-73)
  • Sturm, Friedrich (Fritz) Ludwig Christian, Mecklenburg (1865-70)
  • Tenner, Eduard, Heidelberg (mellom 1868 og 1871)
  • Thaulow, Frits, Norge (1873-75)
  • Türckheim, Major von, Karlsruhe
  • Ulfsten, Nicolai, Norge (1875-77)
  • Waldenburg, Alfred Friedrich August von, Berlin (ca. 1874-77)
  • Weisser, Durlach
  • Wernicke, P., Dessau
  • Zardetti, Eugen, Sveits
  • Zittel, Fräulein, Heidelberg

Berlin

  • Anker, Johan Caspar Herman Wedel, Norge (1881-84)
  • Arenhold, Lüder, Kiel (1886-88)
  • Barth, Carl Wilhelm Böckmann, Norge (1881-83)
  • Brandt, Fritz, Berlin (1886-88)
  • Brauer, Fritz, Berlin (1882-84)
  • Gscheidel, Martin, Berlin (1884-88)
  • Hamacher, Willy, Breslau (1890-94)
  • Hertling, Wilhelm Jakob, Nassau (1884)
  • Holmboe, Thorolf, Norge (1886-87)
  • Hünten, Richard, Hamburg (1890-93, 1897)
  • Kallmorgen, Friedrich, Hamburg (1880-81)
  • Kehrmann, Jean Louis, Koblenz (1889)
  • Kohnert, Heinrich, Königsberg (1895-97)
  • Kubierschky, Eric, Schlesien (1881-83)
  • Kuntz (1881)
  • Lämmerhirt, Otto, Berlin (1897)
  • Larssen, Johann, Norge
  • Leistikow, Walter, Preussen (1885-90)
  • Müller, Oldenburg (3 dager i 1894)
  • Müller vom Siel, Georg Bernhard, Oldenburg (1894-97)
  • Müller-Kaempff, Paul, Oldenburg (1886-89)
  • Müller-Kurzwelly, Konrad Alexander, Chemnitz (1881-85)
  • Nielssen, Johann, Norge (1881)
  • Niethe, Eugen (1883-85)
  • Possart, Felix, Berlin (1880-85)
  • Rademacher, Düsseldorf (1890)
  • Romin, Gotland (kort tid 1892)
  • Schleich, Hans (1884-90)
  • Schnars-Alquist, Carl Wilhelm Hugo, Hamburg (1886-90)
  • Schou, Olaf, Norge (1883-84)
  • Schubring, Richard, Dessau (1897)
  • Schweizer (1886)
  • Völcker, Hans, Stettin (1889-91)
  • Wentscher, Julius, Graudenz (1888-89)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg