Liv og virksomhet

Hvile ved bekken, 1860. Nasjonalmuseet,

. fri

Innseilingen til Christiania, 1874. Nasjonalmuseet,

. fri

Oban Bay, 1889. Nasjonalmuseet,

. fri

Høyfjell i soloppgang, 1854. Nasjonalmuseet,

. fri

Det var Johan Sebastian Welhaven som oppfordret G. til å slutte ved Møllers Institutt og reise til Tyskland før examen artium var avlagt. Han kom til Düsseldorf med ønske om å bli historiemaler, men ble i stedet elev av de to førende landskapsmalere Schirmer og Achenbach, som representerte henholdsvis den klassisistiske og romantiske tradisjon. Her lærte G. å basere sine malerier på grundige naturobservasjoner. Innsamlingen av studiemateriale foregikk i sommerhalvåret, og det er ytterst få vinterbilder vi har fra G.s hånd. I 1840-årene reiste G. sammen med malervenner fra akademiet i Düsseldorf bl.a. August Leu og Hjalmar Kjerulf, August Cappelen, Johan Fredrik Eckersberg og Bernt Lund. Det hendte imidlertid også at Halfdan Kjerulf og Jørgen Moe fikk være med, og reiseruten ble gjerne lagt om Nes i Hallingdal der G.s far var sorenskriver og etter 1852 til Lillesand, dit han var blitt forflyttet.

Allerede i 1844 stilte G. ut bilder i kunstforeningene i Christiania og Düsseldorf og på Den akademiske kunstutstilling i Berlin. Motivene som utgjorde hans gjennombrudd hjemme og på kontinentet var hentet fra norsk høyfjell. Typisk for de tidlige arbeidene er viljen til å fremstille storslått natur. G.s eklektiske billedkomposisjon røpes i et muntert brev til P. Chr. Asbjørnsen fra 1854: "– det Nye er da at jeg maler et Høifjeldsbillede fra Qvinherredskanten eller borte mod Moranger, jeg veed ikke rigtig hvor, for jeg var ikke der, det vil sige, jeg var baade i Qvinherred og i Moranger, men jeg saa det ikke nogetsteds der...", (Kunst og Kultur 1917, s. 166).

Høyfjellskomposisjonene er ofte i stort format. Ved hjelp av morgentåke, skygger eller uværsskyer skapes effektfull belysning med mørke forgrunnspartier. Små jegere betoner dimensjonene i panoramaet, og fjellkjedene forsvinner i gråblått luftperspektiv i det fjerne.

Undervisningssituasjonen ved Düsseldorferakademiet la forholdene til rette for samarbeide mellom forskjellige kunstnere. G. gikk under navnet "der Luftdoktor" fordi han ofte hjalp sine kolleger med fremstilling av atmosfæren. Han har samarbeidet med flere figurmalere, men fellesarbeidene med Adolph Tidemand har hatt størst betydning. Sammen utførte de mellom 1848 og 1859: Brudeferden i Hardanger, Aften på Krøderen, Lystringen, Likferd ved Sognefjorden og Fiskere i Havsnød.

Mange av bildene ble gjentatt i flere versjoner. Brudeferden nådde høyest i popularitet og ble malt en rekke ganger. Nasjonalgalleriets eksemplar ble bestilt til Christiania Kunstforenings utlodning i 1848. En strålende sommerdag kommer følget med felespilleren i baugen av båten, og bruden med krone sittende i akterstavnen. Alle er pyntet til fest, det avfyres salutt og vinkes med flosshatt til båtene i bakgrunnen, som akkurat har lagt fra land nedenfor kirken. Ingen stavkirke har visstnok hatt en slik beliggenhet, men G.s landskapsfremstilling gjengir nøyaktig fjellformasjonene omkring Sandvinsvannet ved Odda.

Brudeferden i Hardanger har hatt en plass i nordmenns bevissthet som innbegrepet av vår nasjonalromantiske kunst. Det skyldes ikke minst at motivet, som allerede hadde gjort stormende lykke i Düsseldorf året før, også ble vist som tableau vivant ved en veldedighetsforestilling Kunstnerforeningen arrangerte i Christiania Theater mars 1849. Dikt og toner av Andreas Munch og Halfdan Kjerulf fullkommengjorde høytidsstemningen og naturskjønnheten i bildet.

Av stor betydning for G.s status som kunstner var oppdraget han mottok fra kong Oscar 1. om å levere fire bilder til Oscarshall høsten 1849. De fire landskapene skildrer omgivelsene hvor kjærlighetshistorien mellom Fridtjof og Ingeborg utspiller seg, slik den er beskrevet av Esaias Tegnér. Komposisjonene bygger på studier fra Flesje, Framnes og Esefjorden sommeren før og viser Sognefjordens mektige fjellmassiver i storm og stille: En idyllisk bukt med rik vegetasjon, et drageskip i frisk bris bak gamle, forblåste eiketrær, kornhøst og en gravhaug fra vikingetiden under dystre skyer; stemningsbilder symptomatiske for tidsånden.

Selv om G. orienterte seg mot ulike landskapstyper i forskjellige perioder, eksisterer det en viss kontinuitet i hans store produksjon. I 1850-årene røper balansen i bildene og arrangementet av lys og skygge et sikrere grep på komposisjonen. Foruten høyfjellsmotivene med rensdyrjegere møter vi også folk og buskap i furuskog på vei til seters, tømmerfløtere o.l.

I Nasjonalgalleriets Høyfjell (1857) ser vi en ødslig fjelldal med nakne steinblokker i forgrunnen. Ensomt ved et vann ligger noen seterløer, og bak høysletten hever en fjellvegg seg mot horisonten. Fargene holdes i en skala av grått mot kjølig stålblått, som fortettes i skydekket. Man blir slått av fjellets alvor og velde. Det har vært trukket paralleller til Schirmers linjerene klassiske landskaper og Carl Friedrich Lessings dramatiske naturuttrykk.

Helt fra 1852, da faren ble forflyttet til Lillesand, hadde G. besøkt Sørlandskysten. Men først nærmere 1860, da marinemotiver ble høyere skattet hos düsseldorferpublikumet, forekommer hyppige sjøbilder fra G.s hånd. I f.eks. Utenskjærs (1860) og Brenninger (1862, begge i Nationalmuseum, Stockholm), er høyfjellets pathos flyttet ned i havkanten. Frådende brottsjøer slår mot klippene, seilbåter krenger over i bølgene, og uværsskyer farer over himmelen, som opptar meget store deler av billedflaten. Ikke bare egne naturobservasjoner, men også påvirkning fra brødrene Achenbach, må ha gått forut for slike komposisjoner.

Ved siden av landskapsklassene på akademiet tok G. imot privatelever. Det var den store arbeidsbyrden samt uoverensstemmelser med yngre landsmenn som gjorde at han søkte avskjed, av helbredshensyn, fra sin godt lønnede professorstilling i Düsseldorf. I sine livserindringer nevner G. dessuten at en engelsk kunsthandler og tidligere elev hadde forespeilet ham å kunne gjøre lykke også i Storbritannia. På mange måter ble Wales-oppholdet en fiasko. G. som i Düsseldorf hadde deltatt i det sosiale liv både ved akademiet, kunstnerforeningen Malkasten og i Den skandinaviske forening, følte seg nå isolert og uten kollegial kontakt med de engelske friluftsmalere på stedet, som hadde lite til overs for kontinental kunst. I Rhinbyen hadde G. fått god avsetning for sine arbeider, til og med til oversjøiske gallerier, men etter å ha blitt refusert ved den store vårutstillingen ved Royal Academy i London 1863, var det ikke store sjanser til å skaffe seg innpass på det engelske marked. Han fikk kallelse fra Karlsruhe til å overta professoratet i landskapsmaleri etter avdøde Schirmer, som han også hadde etterfulgt i Düsseldorf. Dette kom som en redning for familien G. etter at de oppsparte midler var brukt opp og etterlatte møbler og løsøre i Düsseldorf solgt på auksjon. Visse betenkeligheter mot å søke embete i Tyskland igjen etter krigen med Danmark lar G. komme til uttrykk i et fortrolig brev, men hensynet til kunsten og forsørgelsesbyrden veiet tyngst.

For G.s kunstneriske utvikling var imidlertid Wales-oppholdet en meget rik tid. Mildt klima tillot ham å arbeide utendørs vinteren igjennom. Her fant han frodige daler og elver, fjellegner og en kyst som kunne oppvise Atlanterhavsstormens dramatikk. Efeubroen (1863, Nasjonalgalleriet, Oslo) ble malt på bestilling av Christiania Kunstforening. Bildet har en intim charme med bladverkets vâre grønnyanser og bakgrunnens disige luftperspektiv. "Mine Skygger var allesammen graa før, men Skyggen er aldrig graa, den er farvet", uttalte G. til en god bekjent under Walesoppholdet. (Th. Kjerulf: Gudes Atelier i Wales, Ved Løvfaldstid, Christiania 1867). Denne erkjennelsen samt en ny troskap mot naturinntrykket, som gikk dypere enn hva man kunne finne hos Düsseldorferne, var kanskje det viktigste kunstneriske utbyttet, foruten skisser, studier og friluftsmalerier etter to år i flittig konsentrasjon.

Ved Storhertugen av Badens nylig opprettede kunstskole la administrasjonsplikter og reorganiseringen av undervisningen beslag på mye av G.s energi. Dette foregikk ikke uten rivninger, men G. bekledte flere år stillingen som skolens direktør og stod på svært god fot med institusjonens høye beskytter. G. gjenfant flere av Düsseldorfvennene i Karlsruhe. Hit kom også en rekke nordiske kunststuderende, og han videreførte de pedagogiske prinsipper fra Düsseldorfertiden i sin nye lærergjerning.

Likferd på Sognefjorden (1866, Göteborgs Konstmuseum) skaffet ham Nordstjerneordenens R.kors ved deltagelse på Den skandinaviske utstilling i Stockholm 1866. Gjentak av temaet fra fellesarbeidet med Tidemand (1853) vitner om G.s kunstneriske modning: I stedet for å male de pårørende som skal gå om bord, i sentimentalt nærbilde, lar kunstneren oss oppleve sørgestemningen nøkternt reflektert i det dystre landskapet med en himmel av tunge skyer. Lys og romvirkningen og alle detaljer er underordnet et større komposisjonelt hele.

G.s interesse for studiet av lysreflekser i vann startet ca. 1860 og har vært avgjørende for hans motiver senere. G. begav seg aldri ut på menneskeskildring på det psykologiske plan, men han befolket sine landskaper med fortreffelige staffasjefigurer. Ved nærmere iakttagelse kan man finne uriktige anatomiske detaljer og stillingsmotiver, men skikkelsene illuderer utmerket som fiskerfamilier i sin daglige dont ved hav eller innsjø.

Et typisk eksempel er Chiemsee (1868, privat eie), som av kunstneren omtales som et betydelig arbeide. Det innbrakte flere æresbevisninger og ble innkjøpt av galleriet ved Det keiserlige og kongelige akademi for bildende kunst i Wien. Som andre kjempelerreter ble også dette i mellomkrigsårene solgt fra offentlig samling. I forgrunnen sees 56 personer opptatt med fangsten og med å henge garn til tørk. Småbølgene skvulper rundt båten, høyre hjørne har det obligatoriske sivgress og i bakgrunnen sees Herreninsel og De bayerske alper. Et tordenvær trekker opp i det fjerne og bare her og der bryter solen igjennom. Fargene er typiske for en rekke bilder fra Karlsruhetiden. Det gråbrune i skyene reflekteres i vannflaten og dominerer fargekomposisjonen der fiskernes plagg i rødt og blått er forsiktig avdempet i tonen. G.s mesterskap i atmosfæriske virkninger vises ved et anstrøk av gulgrønt i tordenskyene og pastos penselføring i det hvite på himmelen.

For noen står G. mest som skildreren av Christianiafjorden i solgangsbris med småbåter og seilskuter. I et utall variasjoner av slike temaer, som tar til rundt 1870, perfeksjonerer maleren sine studier av vannflatens gjenskinn. Et representativt eksempel er Innseilingen til Christiania (1874, Nasjonalgalleriet). Solen skjules bak godværsskyer, og Akershus festning er synlig i bakgrunnen. Via et par tre småbåter krysser betrakterens øye lysglitrende bølger innover mot det dominerende seilskipet. En fullrigger for anker foran Kolsås i det fjerne danner komposisjonens diminuendo. Ytterst mot horisonten antyder en røykstripe at vi befinner oss i dampskipsalderen. Det har ganske riktig blitt påvist at G. oppnår sin kraftige lysvirkning ved å sette mørke billedelementer (robåter, mennesker o.l.) i kontrast mot de lyse flatene. Så tilforlatelig realistisk er helhetsvirkningen at man sjelden oppfatter et slikt bilde som en iscenesettelse.

Parallelt med marinemotivene fra Christianiafjorden blir uværsbildene til. Som eksempel kan nevnes Nødhavn (1873, Lillehammer Bys Malerisamling) og Skudesneshavn (1880), et lignende utsyn, men i kjempeformat (190 x 290 cm). Seilbåter for anker husker opp og ned i bølgene. Storhavet skimtes ute til siden, men bukten ligger i le av steile fjellblokker. Redningsmannskaper ror i småbåter og folk kjemper seg fram gjennom vind og skumsprøyt langs spinkle trekonstruksjoner som fører innover i bildet. Den sannferdige fremstillingsmåten som gav betrakteren anledning til innlevelse i kystbefolkningens harde virkelighet, kan forklare disse motivenes voldsomme popularitet.

G. var sin tids mest berømte og feirede norske maler, representert i private, fyrstelige og offentlige samlinger. Hans produksjon spenner over et langt tidsrom preget av forskjellige kunstretninger og hans landskapsrepertoar over et vidt geografisk område. G. beundret J.C. Dahls kunst, men gjennom Düsseldorferskolen tilegnet han seg ikke sin store forgjengers fargefriskhet og evne til både spontan og monumental naturgjengivelse. Ungdommens patetiske naturromantikk ble med årene utviklet til en mer nøktern og avdempet virkelighetsgjengivelse. G. oppgav tidlig eksperimentene med å fotografere billedmotiver. Han hadde i Walestiden forsøkt seg som friluftsmaler, men beholdt livet igjennom overbevisningen om at et ferdig arbeide skulle være en "erindringens kunst" snarere enn direkte reproduksjon av synsinntrykket. I G.s store oeuvre finnes også salongfähige park- og herregårdsmotiver og fargeglødende naturskisser. Svært mørke lerreter eller høyt oppdreven lysstyrke med en tørr, nesten krittaktig virkning kan også forekomme. Men i det store og hele var G. en kunstnerpersonlighet som kjente sin begrensning. Han stilte seg avvisende og uforstående til begreper som impresjonisme og symbolisme. Som en nestor bosatt i utlandet var G. hevet over 80-årenes heftige kunstdebatt. Han var prototypen på en akademisk kunstner som gjennom langsiktig strategi oppnådde høyborgerlig status. Som pedagog og menneske var han uforbeholdent respektert av tre norske kunstnergenerasjoner, og nettopp gjennom lærergjerningen fikk G. utfoldet sitt rike talent. Han formidlet til elevene sin rotfestede ærbødighet overfor naturen og lot samtidig hverenkelt utvikle sine særegne evner. Gjennom tilstrømningen av nordiske landskapsmalere betød G.s virksomhet også en blomstring for skolene i Düsseldorf og Karlsruhe.

Bevarte skissebøker forteller om våken iakttagerevne og mange duse akvareller om kjenslevâre naturinntrykk. I et brev datert Berlin 2.6.1895 (Universitetsbiblioteket, Manuskript fol. 1945 Kunstforeningen D) angående forberedelsene til den store maleriutstillingen i Christiania Kunstforening samme år uttaler G. beskjedent: "...der kunde da kanske findes Plads for Studierne og Tegningerne; jeg tror i det Hele taget mer paa at disse vil finde Interesse. De er ogsaa (desværre) af et større kunstnerisk værd.".

Liv og virksomhet

  • Andersen, H., Norge
  • Askevold, Anders Monssen, Norge (1855-58)
  • Beck, Johann S. van der
  • Becker, Ludwig Hugo, Wesel (1853-60)
  • Bergh, Anton Mathias, Norge (1850-51)
  • Bergh, Johan Edvard, Sverige (1854-55)
  • Bodom, Erik, Norge (etter 1850)
  • Bracht, Eugen, Morges (1862)
  • Campbell, Johan Georg Böhmer, Norge (1856-60)
  • Cappelen, Herman August, Norge (1845 og ca. 1850)
  • Chevalier, Ferdinand, Trier (1860)
  • Collett, Frederik J.L.B., Norge (1860-62)
  • Coutelle, Wilhelm Julius, Elberfeld (1855-57)
  • Frische, Heinrich Ludwig, Hannover (1858-62)
  • Hagen, Theodor, Düsseldorf (1862)
  • Heel, Karl August Theodor, Wolfenbüttel (1856 og 1859-62)
  • Hertervig, Lars, Norge (1852-54)
  • Herzog, Hermann, Bremen
  • Holmberg, Gustav Werner, Finland (1854-56)
  • Ireland, Eduard A., England
  • Irmer, Karl, Dessau (1855)
  • Jacobsen, Sophus, Norge (1854-56)
  • Kalckreuth, Graf Stanislaus von, Posen
  • Knoff, Wilhelm, Danzig (1854)
  • Kreutzer, Felix, Düsseldorf (1854)
  • Krogh, Charlotte Sofie Christiane Rosine von, Schleswig
  • Kützing, Kurt, Nordhausen am Harz (1859)
  • Lasinski, Johann P.
  • Lerche, Vincent Stoltenberg, Norge (1860-62)
  • Matthes, Alex, Wien (1858-59)
  • Meidell, Christopher Pritzier, Norge
  • Müller, Morten, Norge (1847-48)
  • Munsterhjelm, Hjalmar, Finland (1860-62)
  • Möller, Nils B., Norge (1855-57)
  • Mörner af Morlanda, Claes Warner Wilhelm von, Sverige (1855-60)
  • Nabert, Wilhelm, Braunschweig (1856-58)
  • Nielsen, Amaldus Clarin, Norge (1858-59)
  • Nilsen, Johan, Norge
  • Nordgren, Axel, Sverige (1851)
  • Pauly, Franz, Aldegund an der Mosel (1860-62)
  • Poeckh, Theodor, Braunschweig (1 1/2 md. i 1861)
  • Pohle, Hermann, Potsdam (1853-56)
  • Prösch, Karl, Hessen an der Weser (1860)
  • Ritterhausen, Ruhrort
  • Rodde, Carl Gustav, Danzig (1854-57)
  • Rötteken, Carl Johann Friedrich, Lemgo (1854)
  • Rydberg, Gustav F., Sverige (1859-61)
  • Schanche, Herman Garman, Norge
  • Schliecker, August Eduard, Hamburg (1856-58)
  • Schmitz, Carl Ludwig, Düsseldorf (1858-59)
  • Schönfeld, Eduard, Düsseldorf (1856)
  • Schubert, Ferdinand, Wiener Neustadt (10 dager i 1857)
  • Smith, Mathilde, Norge (1850-52)
  • Soldan, Augusta, Finland
  • Stiff, Mr., England
  • Strohmeyer, Fräulein, Hannover
  • Studer, Berhard, Solothurn i Sveits (1853-56)
  • Thurmann, Peder, Norge (1857-59)
  • Torsslow, Harald Sten, Sverige (14.3. - 31.5. 1860)
  • Trischer, Heinz L.
  • Wahlberg, Herman Alfred Leonard, Sverige (1857-58)
  • Wahlström, Lars Samuel, Sverige (1855-57)
  • Wetzel, Johan W., Barmen (1855-56)
  • Wexelsen, Christian Delphin, Norge (1855-59)
  • Winterfeldt von, Friedrich Wilhelm, Preussen (1854)
  • Wolf, Balduin, Schlesien (1853-56)
  • Ytterborg, Christian Fredrik, Norge (1858)
  • Zilke, Alexander
  • Åberg, Victoria, Finland.
  • Aders, Preussen
  • Biel, Antonie Fräulein, Stralsund
  • Bracht, Eugen, Darmstadt (1875-77)
  • Collett, Fredrik J.L.B., Norge (1867, 1873-74)
  • Dahl, Hans, Norge (1 md. i 1872)
  • Disen, Andreas Edvard, Norge (1871-76)
  • Düsterlok, Gräfin von
  • Frenius, Frankfurt
  • Geyer, Preussen
  • Gretsch, Fräulein von, Russland
  • Grimelund, Johannes Martin, Norge (1871-74)
  • Grönvold, Marcus Frederik Steen, Norge
  • Gude, Nils, Norge
  • Gyldin, Hof. fr. v., Finland
  • Hansteen, Nils Severin Lynge, Norge (1875-77)
  • Heeren, Braunschweig
  • Helen, C.v.d., Hannover
  • Hesse, Georg, Berlin (1867-71)
  • Hohe Preussen
  • Holm, Peter Daniel, Sverige (ca. 1866)
  • Holter, Iver Andreas Wilhelm Marinus, Norge (1873-75)
  • Kallmorgen, Friedrich, Altona (1877-80)
  • Keller, Ferdinand, Karlsruhe (1866)
  • Kielland, Kitty, Norge (1873-75)
  • Kleineh, Oscar Conrad, Finland 1867-69)
  • Kopp, Mathilde, Erlangen i Bayern
  • Krohg, Christian, Norge (1874)
  • Lessing, Konrad Ludwig, Karlsruhe
  • Lindheim, Hof. fr.v., Düsseldorf
  • Longworth, Mr., Amerika
  • Lugo, Emil, Freiburg
  • Lindhom, Berndt Adolf, Finland (1865)
  • Meckel von Hemsbach, Adolf, Berlin
  • Meier, Fräulein, Bremen
  • Mende, Oskar, Dessau
  • Meyerheim, Robert Gustav, Danzig (1866-67)
  • Micalicz-Radetzka, Celine von, Russland (senere fru Herman Wedel Jarlsberg)
  • Mitchell, Newcastle (sannsynligvis John Campbell Mitchell)
  • Muheim, Jost, Sveits (1867)
  • Nielsen, Amaldus Clarin, Norge (1867-68)
  • Nielsen, Carl Adolph, Norge
  • Nielssen, Johan Martin, Norge (1864)
  • Osterroth, Gustav, Preussen
  • Pain, Robert Tucker, England
  • Panzer, Fräulein, Danzig
  • Peterssen, Eilif, Norge (1871-73)
  • Plumpton, Mrs. (muligens A.W.), Amerika
  • Preyer, Ernst Julius, England
  • Rasch, Heinrich, Schleswig (1870)
  • Ravenstein, Paul von, Breslau
  • Redtenbacher, Fr., Karlsruhe
  • Reichmann, Nassau
  • Roman, Max Wilhelm, Karlsruhe
  • Rosteing (?), Baronesse
  • Schirm, Johann Wilhelm Carl Coven, Wiesbaden (1874)
  • Schmidt, Bayern
  • Schnee, Hermann, Potsdam
  • Schweizer, Karlsruhe
  • Schøyen, Carl, Norge (ca. 1872-74)
  • Seip, Fräulein, Strassburg
  • Sinding, Otto Ludwig, Norge (1869-73)
  • Smith-Hald, Frithjof, Norge (1871-73)
  • Sturm, Friedrich (Fritz) Ludwig Christian, Mecklenburg (1865-70)
  • Tenner, Eduard, Heidelberg (mellom 1868 og 1871)
  • Thaulow, Frits, Norge (1873-75)
  • Türckheim, Major von, Karlsruhe
  • Ulfsten, Nicolai, Norge (1875-77)
  • Waldenburg, Alfred Friedrich August von, Berlin (ca. 1874-77)
  • Weisser, Durlach
  • Wernicke, P., Dessau
  • Zardetti, Eugen, Sveits
  • Zittel, Fräulein, Heidelberg
  • Anker, Johan Caspar Herman Wedel, Norge (1881-84)
  • Arenhold, Lüder, Kiel (1886-88)
  • Barth, Carl Wilhelm Böckmann, Norge (1881-83)
  • Brandt, Fritz, Berlin (1886-88)
  • Brauer, Fritz, Berlin (1882-84)
  • Gscheidel, Martin, Berlin (1884-88)
  • Hamacher, Willy, Breslau (1890-94)
  • Hertling, Wilhelm Jakob, Nassau (1884)
  • Holmboe, Thorolf, Norge (1886-87)
  • Hünten, Richard, Hamburg (1890-93, 1897)
  • Kallmorgen, Friedrich, Hamburg (1880-81)
  • Kehrmann, Jean Louis, Koblenz (1889)
  • Kohnert, Heinrich, Königsberg (1895-97)
  • Kubierschky, Eric, Schlesien (1881-83)
  • Kuntz (1881)
  • Lämmerhirt, Otto, Berlin (1897)
  • Larssen, Johann, Norge
  • Leistikow, Walter, Preussen (1885-90)
  • Müller, Oldenburg (3 dager i 1894)
  • Müller vom Siel, Georg Bernhard, Oldenburg (1894-97)
  • Müller-Kaempff, Paul, Oldenburg (1886-89)
  • Müller-Kurzwelly, Konrad Alexander, Chemnitz (1881-85)
  • Nielssen, Johann, Norge (1881)
  • Niethe, Eugen (1883-85)
  • Possart, Felix, Berlin (1880-85)
  • Rademacher, Düsseldorf (1890)
  • Romin, Gotland (kort tid 1892)
  • Schleich, Hans (1884-90)
  • Schnars-Alquist, Carl Wilhelm Hugo, Hamburg (1886-90)
  • Schou, Olaf, Norge (1883-84)
  • Schubring, Richard, Dessau (1897)
  • Schweizer (1886)
  • Völcker, Hans, Stettin (1889-91)
  • Wentscher, Julius, Graudenz (1888-89)

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marie Elisabeth Brandt (1794 - 1880)
  • Ove Christian Gude, sorenskriver (1794 - 1860)

Gift med

  • Storhammer gård Hamar, 1850-1912 med Betsy Charlotte Juliane Anker (1830 - 1912)

Far til

Utdannelse

Privattimer hos Johannes Flintoe; aftenundervisning ved Den kgl. Tegneskole under Johannes Flintoe 1838-39; privatelev hos Andreas Achenbach 1841-42; elev i landskapsklassen ved kunstak. i Düsseldorf under prof. Johann Wilhelm Schirmer 1842-44; deretter et par år hjelpelærer i Schirmers privatatelier.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Han bodde i Düsseldorf fra 1841 til 1862 bortsett fra opphold i Norge 1845-46, 1848-50 og 1853-54; I tidsrommet 1862-64 var G. bosatt med sin familie i Bettws-y-Coed nær Conway i Wales, 1864-80 i Karlsruhe og 1880-1903 i Berlin; Den første studiereisen gikk gjennom Sogn til Bergen i sommerferien 1839 og året etter til Telemark; sommeren 1842 i skogene ved den belgiske grense og Taunusbergene ved Frankfurt a.M.; over Moss og Hallingdal til Sogn og Hardanger 1843; studier ved Rhinen og eikeskogene rundt Köln 1844; Sogn og Bergen 1845; langs Mjøsa, Gudbrandsdalen, Mysuseter 1846; Hallingdal og fjordarmene i Hardanger og Sogn 1849; Mjøsa, Hallingdal, Sogn 1850; Basel og Interlaken vår og sommer 1851; Kristiansand, Lillesand, Jarlsberg hovedgård og Gudbrandsdalen 1853; Telemark 1854; Siegfloden 1855; Starnberger See, Chiemsee, Salzburg, Ischl, Gmunden, Wien, Prag, Dresden, Berlin 1856; Lillesand, Grimstad, Oppegård og Ljan 1858; Allner an der Sieg 1859; Göteborg, Lillesand 1860; Vrengen, Kragerø, Larvik, Langesund og Labrofoss 1862, før overfarten til England om høsten; Fra Karlsruhe (1864-80) la G. ut på studieturer til Schwarzwald og Elsass, Chiemsee og Bodensee; Sommeren 1870 bodde han ved Mondsee, men besøkte også andre østerrikske sjøer; I 1866 reiste han i Hallingdal, Hemsedal, Sognefjord og Valdres og i 1869 for første gang til Jæren og Lista; I 1872 gjorde han skisser i Christianias omegn og reiste deretter til Jæren og Lista igjen. Året etter var G. i Romsdal og tilbrakte resten av sommeren på Snarøya i Christianiafjorden; Etter 1875 foretrakk han å være i ro sommeren igjennom, først i Drøbak, i slutten av 1880-årene ble Hankø et fast tilholdssted, tidlig på 90-tallet Feste ved Moss og i de seneste år eiendommen "Sølvkronen" ved Horten. Ved gjennomreise stanset han gjerne noen dager i København; G. foretok en utbytterik studiereise bl.a. til Tarbert, Oban og øya Arran ved den skotske vestkysten før Norgesbesøket i 1877, og året etter var han i Salzkammergut før han reiste til Wales og Skottland; I Berlinertiden ble Rügen og Den pommerske bukt yndete studiesteder; for øvrig var han i Farsund, Fredriksvern og Sandefjord 1884, ved Sognefjorden 1889 og i Molde, Levanger og Torekov i Sverige 1890.

Stillinger, medlemskap og verv

Professor i landskapsmaleri ved Det kongelige prøyssiske kunstakademi i Düsseldorf 1854-62; professor i landskapsmaleri ved Den storhertuglige badiske kunstskole i Karlsruhe 1864-80; direktør for kunstskolen i Karlsruhe 1866-67, 67-68, 69-70; professor ved Det kongelige kunstakademi i Berlin, som leder for et mesteratelier i landskapsmaleri 1880-1901; Blant initiativtagerne til Kunstnerforeningen i Chra. 1849; i Düsseldorf medlem av Künstler-Verein Malkasten fra 1850; norsk viseordfører ved Det nordiske kunstnermøtet i Göteborg 1869; medlem av en kongelig kommisjon av 1875 for utredning av spørsmålet "Om Den kongelige Tegneskoles Omdannelse til en Kunst og Tegneskole"; 2. visepresident i den internasjonale jury ved Verdensutst. i Paris 1878; tildelt medlemskap ved de kongelige kunstakademier i følgende byer: Amsterdam 1849, Stockholm1850, Rotterdam 1852, Wien 1868, København 1872 og Berlin 1876; i kraft av sitt professorembete Mitglied des Senats der Königliche Akademie der Künste, Berlin fra 1880; medlem av kommisjonen for Adolph Menzel Stiftung; Et fond til understøttelse av "trængende ældre Malere og Billedhuggere samt deres Efterladte" opprettet i anledningen mesterens 70-års dag, fikk navnet "Hans Gudes Legat af 13de Marts 1895".

Priser, premier og utmerkelser

Den lille prøyssiske gullmedalje, Berlin 1852; gullmedalje 2. kl., Verdensutst., Paris 1855, -67; sølvmedalje, Besançon 1860; den store prøyssiske gullmedalje, Berlin 1860; Rappel 2. kl., Salonen i Paris 1861; Storhertugen av Sachsen-Weimars gullmedalje, Köln 1861; gullmedalje, Verdensutst. Wien 1873; gullmedalje, Verdensutst. Philadelphia 1876; médaille commémoratif, Verdensutst. Paris 1878; diplom, Antwerpen 1881; gullmedalje, International Exhibition, London 1884; medalje, Antwerpen 1885; medalje 1. kl., Melbourne 1888; Ridder St. Olavs Orden 1855; Preussischer rother Adler Orden, 4. Cl. 1861; Ridder Nordstjerne Ordenen, 1866; Ridder Franz Joseph Ordenen 1868; R. Franske Æreslegion; Ridder Zähringer-Löwen Ordenen 1. Kl. 1868; Badisches Sanitätszeichen 1870-71, 1871; Deutsche Kriegsdenkmünze für Nicht-Combattanten 1870-71, 1872; R. Oldenburger Hausorden 1873; Leopold Orden 1886; Preussischer rother Adler Orden. 3. Cl. mit Sleife 1886; Kommandør av 1. St. Olavs Orden 1887; Das Ehren Comthurkreuz des Oldenburgischen Haus- und Verdienst Ordens des Herzogs Peter Friedrich Ludwig 1889; Preussischer Kronen Orden 2. Cl. 1892; Storkors. St. Olavs Orden 1893.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Oslo Bymuseum
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Trondheim Faste Galleri
  • Stav. Faste Galleri
  • Lillehammer Bys Malerisamling
  • Drammens Faste Galleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Skiens Billedgalleri
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Waldemarsudde, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Uddevalla museum
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Aarhus Kunstmuseum
  • Ateneum, Helsinki
  • Nationalgalerie Berlin, Øst-Berlin
  • Museum der bildenden Künste, Leipzig
  • Gemäldegalerie Neue Meister, Dresden
  • Staatliche Museen Preussischer Kulturbesitz, Kupferstichkabinett, Berlin
  • Akademie der Künste zu Berlin
  • Hamburger Kunsthalle, Kupferstichkabinett
  • Kunstmuseum Düsseldorf
  • Wallraf-Richartz Museum, Kupferstichkabinett, Köln
  • Staatliche Kunsthalle, Karlsruhe
  • Niedersächsische Landesgalerie, Hannover
  • Landesmuseum, Oldenburg
  • Städtische Kunsthalle, Mannheim
  • Staatsgalerie Stuttgart
  • Landesbildergalerie, Graz
  • Nationalgalleri, Praha
  • Musées des Beaux-Arts, Liège
  • Omell Galleries, London
  • Cornisch Collection, Hamstead Public Library
  • National Gallery, Melbourne

Illustrasjonsarbeider

  • G. har levert en rekke illustrasjoner til P.Chr. Asbjørnsens eventyr 1879
  • Bidratt med en akvarell til Schadow-mappen 1851
  • Utført enkelte raderinger, hvorav et par er offentliggjort i "Tidskrift för bildande Konst och Konstindustri", Stockholm 1876 og én ved "Verein für Original Radierungen zu Berlin" og i O. Berggrün: "Die graphische Künste" bd.11, Wien 1888

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Christiania Kunstforening, 1893, Weihnachten
  • Christiania Kunstforening, 1895
  • Christiania Kunstforening, 1904
  • 1904
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1925

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1884-1886
  • Høstutstillingen, 1894
  • Høstutstillingen, 1896
  • Høstutstillingen, 1897
  • Høstutstillingen, 1899
  • Høstutstillingen, 1900
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1844
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1846
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1848
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1852
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1856
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1860
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1864
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1868
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1872
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1874
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1876
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1878-1881
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1883
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1884
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1886-1890
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1892-1903
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1905
  • Berliner akademische Kunst-Ausstellung, 1913
  • Dresdener akademische Kunst-Ausstellung, 1848
  • Dresdener akademische Kunst-Ausstellung, 1861
  • Dresdener akademische Kunst-Ausstellung, 1876
  • Dresdener akademische Kunst-Ausstellung, 1882
  • Dresdener akademische Kunst-Ausstellung, 1883
  • Dresdener akademische Kunst-Ausstellung, 1885
  • Dresdener akademische Kunst-Ausstellung, 1888
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1849
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1851
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1859
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1860
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1870
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1883
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1895
  • Den skandinaviske utst., Christiania, 1852-1861
  • Schultes Düsseldorfer Kunst-Ausstellung, 1852
  • Kunst-Ausstellung in Hannover, 1853
  • Kunst-Ausstellung in Hannover, 1857
  • Kunst-Ausstellung in Hannover, 1861
  • Den belgiske nasjonalkunstutst, Antwerpen, 1855
  • Verdensutstillingen, Paris, 1855
  • Verdensutstillingen, Paris, 1867
  • Verdensutstillingen, Paris, 1878
  • Sachses Kunst-Ausstellung, Berlin, 1856
  • Sachses Kunst-Ausstellung, Berlin, 1867
  • Sachses Kunst-Ausstellung, Berlin, 1869
  • Münchener allgemeine deutsche Kunst-Ausstellung, 1858
  • Besançon, 1860
  • Grosse Ausstellung der deutschen Kunstgenossenschaft, Köln, 1861
  • Salonen, Paris, 1861
  • Salonen, Paris, 1863
  • Salonen, Paris, 1868
  • Verdensutstillingen, London, 1862
  • Bremer Ausstellung aus Privatbesitz, 1863
  • Bremer Ausstellung aus Privatbesitz, 1881
  • Den skandinaviske utst., Stockholm, 1866
  • 3. allgemeine deutsche Kunst-Ausstellung, Wien, 1868
  • Det nordiske kunstnermötet, Göteborg, 1869
  • Wiener internationale Kunst-Ausstellung, 1871
  • Nordisk Industri- og Kunstudst., København, 1872
  • Wiener Jahres-Ausstellung, 1872
  • Verdensutstillingen, Wien, 1873
  • Karfunkels Berliner Salon, 1873
  • Hannover Kunst-Ausstellung Kunst-Verein, 1875
  • Hannover Kunst-Ausstellung Kunst-Verein, 1882
  • Verdensutstillingen, Philadelphia, 1876
  • Kunst- und Kunstindustrie-Ausstellung, alter und neuer deutscher Meister sowie der deutschen Kunstschulen, Glaspalaste zu München, 1876
  • Kunstudst. paa Universitetet, 1877
  • Hamburger Ausstellung aus Privatbesitz, 1879
  • Internationale Kunst-Ausstellung, 1879
  • Internationale Kunst-Ausstellung, 1883
  • Blomqvists Kunsthandel, 1879
  • Blomqvists Kunsthandel, 1881
  • Blomqvists Kunsthandel, 1882
  • Düsseldorfer 4. allgemeine deutsche Kunst-Ausstellung, 1880
  • Kunstvennernes Samfund, 1881
  • Nordiske utst., 1881
  • Nordiske utst., 1886
  • Den skandinaviske udst., 1881
  • Kunst- og Industriudst., 1883
  • International Exhibition, 1884
  • Verdensutstillingen, 1885
  • Bremer allgemeine Kunst-Ausstellung, 1886
  • Bremer allgemeine Kunst-Ausstellung, 1890
  • Bremer allgemeine Kunst-Ausstellung, 1896
  • Kunstnerforeningens Vårudst., 1887
  • 1887
  • Dresdener Aquarell-Ausstellung, 1887
  • Dresdener Aquarell-Ausstellung, 1890
  • Münchener Jubiläums-Ausstellung, 1888
  • Nordiske utst., 1888
  • Wiener Jubiläums-Ausstellung, 1888
  • Glasgow-utst., 1890
  • Internationale Kunst-Ausstellung veranstaltet vom Verein Berliner Künstler anlässlich seines fünfzigjährigen Bestehens, 1891
  • Sort- og Hvidt-Udst., 1893
  • Verdensutstillingen, 1893
  • Berliner Ausstellung von Werken der lebenden in- und ausländischen Mitglieder der Akademie (Eliteutst.), 1893
  • Kunst-Ausstellung von graphischen Werken, Königliche Akademie der Künste zu Berlin, 1894
  • Wohltätigkeits Ausstellung und Verloosung veranstaltet von der Akademie der Künste zu Berlin zum Besten der Unglücklichen, 1894
  • Wohltätigkeits Ausstellung und Verloosung veranstaltet von der Akademie der Künste zu Berlin zum Besten der Unglücklichen, 1895
  • Internationale Kunst-Ausstellung, 1896
  • Jubileumsutstillingen, 1914
  • Kunstausstellung der Jubiläumsausstellungen, 1925
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, 1932
  • 100 Jahre Akademie, Die Lehrer, 1954
  • Kunstausstellung Nr. 444, 1957
  • Nordische Maler der Düsseldorfer Schule, Sonderausstellung, Gal. G. Paffrath, Düsseldorf, 1963
  • 150. Jahre Norwegische Malerei, Kunsthalle, 1964
  • Düsseldorf og Norden, 1975-1976
  • Romantische Zeichnungen und Aquarelle norwegischer Künstler, Kunsthalle, 1969
  • Romantische Zeichnungen und Aquarelle norwegischer Künstler, Statens Museum for Kunst, 1971
  • Norwegische Landschaftsmalerei von Dahl bis Munch, Kunsthalle Bremen, 1977
  • Kunst i Bærum, HOS, 1978
  • Die Düsseldorfer Malerschule, 1979

Portretter

  • Adolf Richter: brystbilde, blyanttegning, 1843, Stadtgeschichtliches Museum, Düsseldorf
  • Friedrich Boser: brystbilde, 1843, olje på treplate, Stadtgeschichtliches Museum, Düsseldorf, replikk, olje på papp, privat eie (gjengitt i Livserindringene s. 10 og J. Thiis: Norske Malere og Billedhuggere, Bergen 1904, bd. 1, s. 143)
  • Friedrich K.A. Boser: portrettmaleri sees på galleriveggen i gruppebildet Bilderschau der Düsseldorfer Künstler auf dem Galeriesaal, oljemaleri, 1844, Stadtgeschichtliches Museum, Düsseldorf
  • Selvportrett i profil, blyanttegning, 1846, (gjengitt i Wladimir Moe: Af Halfdan Kjerulfs efterlatte Papirer, bd. 1, Kristiania 1917, s. 138)
  • Hans G. og maleren Bernt Lund: dobbeltportrett i profil, oljemaleri, 1849, privat eie
  • Bernt Lund: Gude rører Pianoets Strenge, pennetegning, karikatur i brev til P.Chr. Asbjørnsen, 19.4.1852 (gjengitt Kunst og Kultur 1917 s. 164)
  • Bernhard Hoefling: brystbilde, tegning, Kunstmuseum Düsseldorf, (gjengitt i Illustreret Nyhedsblad 7.1.1854, s. 1 og Norsk Illustreret Kalender 1855, s. 12)
  • Henry Ritter: Hans og Betsy sittende i en armstol, blyanttegning 1851, (gjengitt i Hans og Betsy Gudes Brevveksling, Kristiania 1924)
  • Usignert: halvfigur, oljemaleri, ca. 1850, privat eie, Oslo
  • Olaf O. Glosimodt: bysteskulptur med skuldre, 1859 (originalmodell i gips Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • J. Roeting: oljemaleri, 1861 (gjengitt i S. Willoch: Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, Oslo 1936, s. 93)
  • E. Skill: brystbilde (gjengitt i Ny Illustrerad Tidning, Stockholm 1869, s. 225)
  • Frl. von Reck: oljemaleri, trolig fra 1860-årene (gjengitt i Johan H. Langaards minneartikkel Tidens Tegn 13.3.1925 og i A. Durbans artikkel om G. i Farmand 30.7.1977)
  • Chr. Krohg har utført flere tegninger av G., bl.a. i skissebok 1874, Nasjonalgalleriet, Oslo, gjengitt i Chr. Krohg: Kunstnere. Tegninger med Text, Kristiania [1892] og i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 188
  • Nils G. har gjentatte ganger portrettert sin far: Knestykke en face med pensler og palett, olje på lerret, 1889, Nasjonalgalleriet, Oslo, profilfremstilling i halvfigur med høyre hånd på magen (kopiert av Betsy G. Scholz)
  • Dessuten et knestykke med pensler og palett, olje på lerret, 1893, (gjengitt i H. Alsvik og L. Østby: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1951, bd. 1, s. 117)
  • Johan Nordhagen: Sittende halvfigur i gedigen armstol, radering 1900, trykket O. Felsing, Berlin
  • Ingebrigt Vik: bysteskulptur med skuldre, bronse, avduket på Kjerulfs plass, Oslo, 1912
  • A. Tidemand: tegning (Nasjonalgalleriet, Oslo)

Litteratur

  • Dietrichson,L., Af Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens Livserindringer, (Kristiania, 1898, (ill.)
  • Hans og Betsy Gudes Brevveksling, (Kristiania, 1924, (ill.) 1. del Forlovelsestiden, (ved Caren Lessing)
  • Kjerulf, Halfdan, Av hans efterlatte Papirer, Wladimir Moe, (Kristiania, 1917-1918, bd. 1: 1831-47 s. 72, 87, 88, 107-11, 123, 125, 126, 133-39, 141, 142, 148, 159-61, 163, 165, 166, 168, 171, 173, 174, 178, 180-83, 185, 189, 196, 199-201, 210, 211, 217-19, 224, 225, 229, 233, 236-38, 247, 252, 254, 266, 269-72, 275, 277-79, 281, 284, 285, 287, 291, bd. 2, 1847-68, s. 3-20, 46-49, 66-68, 99-105, 110-12, 146-49, 151-58
  • Breve fra Hans Gude til Jørgen Moe og P. Chr. Asbjørnsen, Kunst og Kultur, 1917, s. 148-67 (ill.), ved A. Krogvig
  • Kjerulf, Halfdan, Breve til professor Gude, Samtiden, (Kristiania, 1919, s. 33-48, 72-87, 188-200, 254-264, 312-323, ved A. Grønvold
  • Kugler, F., Kleine Schriften und Studien zur Kunstgeschicte, Stuttgart, 1854, s. 681, Dritter Teil
  • Müller Von Königswinter, W., Düsseldorfer Künstler aus den letzten fünfundzwanzig Jahren. Kunstgeschichtliche Briefe, Leipzig, 1854, s. 343-45
  • Tidemand, A., Norske Folkelivsbilleder, Chr. Tönsberg, Christiania, 1854, nr. XI, XII (ill.), 1. Række
  • Wiegmann, R., Die Königliche Kunstacademie in Düsseldorf, Düsseldorf, 1856, s. 388-92
  • Hagen, A., Die Deutsche Kunst in unserem Jahrhundert, Berlin, 1857, s. 318
  • Springer, A., Geschichte der bildende Künste im neunzehnten Jahrhundert, Leipzig, 1858, s. 173-74
  • Estlander, C.F., De bildande Konstneras Historia, Stockholm, 1867, register, s. XVII
  • Kjerulf,Th., Gudes Atelier i Wales, Ved Lövfaldstid, Christiania, 1867, s. 148-61, ved L. Dietrichson
  • Julius Lange, Nutids-Kunst, København, 1873, s. 387-95
  • Dietrichson, L., A. Tidemand, Stockholm, 1877, s. 17-21
  • Tidemand, A., Udvalgte Værker, Christiania, 1877-1879, I, (ill.), 24 Raderinger
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania, 1878, bd. 1 og 2, se innholdsfortegnelsene
  • Kaulen, W., Freud' und Leid im Leben deutscher Künstler, Frankfurt a.M., 1878, s. 65-69
  • Munch, A., En Brudefærd i Hardanger, Christiania, 1879, (ill.)
  • Dietrichson, L., Nationalgaleriets Samlinger af Malerier og Billedhuggerarbejder, Christiania, 1882, s. 209-14
  • F. Von Reber, Geschichte der neueren deutschen Kunst, Leipzig, 1884, bd. 2, register, s. 375, bd. 3, register, s. 486, 2. Auflage
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgaleri, dets Tilblivelse og udvikling, Christiania, 1887, s. 27, 28, 31, 34, 39, 41, 44 (ill.)
  • Berggrün, O., Die graphischen Künste, Wien, 1888, bd. 11, s. 4 (ill.)
  • Bögh, J., Bergens Kunstforening i femti Aar, Bergen, 1888, s. 21, 23, 24, 26, 27, 28
  • Rosenberg, A., Geschichte der modernen Kunst, Leipzig, 1889, register, bd. 3, s. 483
  • Rosenberg, A., Aus der Düsseldorfer Malerschule. Studien und Skizzen, Leipzig, 1890, s. 64, 65
  • Boetticher, F. Von, Malerwerke des Neunzehnten Jahrhunderts, Dresden, 1891-1901, nytrykk Hofheim am Taunus 1969, bd. 1, s. 449-52, bd. 2, s. 1015
  • Krohg, Chr., Kunstnere.Tegninger med Text, (Kristiania, 1892, s. 1-6, 2. Serie
  • Brockhaus, E.A., Konversations-Lexikon, Leipzig, 1893, bd. 8, s. 530, 14. Auflage
  • Muther, R., Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, München, 1893, register, bd. 3, s. 735
  • Bugge, M., Trondhjems Kunstforening 1845-95, Trondheim, 1895, s. 12, 13 (ill)
  • Wrede, R., H. Von Reinfels, Das geistige Berlin, Berlin, 1897, nytrykk Leipzig 1975, bd. 1, s. 155-56
  • Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1899-1917, bd. 1-4, bd. 1, s. 170, 175, 179, bd. 2, s. 140, 223 f., 228 ff., 237, 244, 246 f., 249, bd. 3, s. 177, 239, 242, 344, bd. 4, s. 188-89, 205
  • Rolfsen, N., Werenskiold, E., Norge i det nittende Aarhundrede, (Kristiania, 1902, bd. 2, register s. 464 og fortegnelse s. 468 (ill.), (hovedred.)
  • Schaarschmidt, F., Zur Geschichte der Düsseldorfer Kunst insbesondere im XIX. Jahrhundert, Düsseldorf, 1902, register
  • Oechelhäuser, A. Von, Geschichte der Grossherzoglichen Badischen Akademie der Bildende Künste, Karlsruhe, 1904, s. 55, 56, 132-34, 154
  • Thiis, J., Norske Malere og Billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 141-94 (ill.)
  • Thommessen, R., Norsk Billedkunst, (Kristiania, 1904, register s. 184
  • Bettelheim, A., Biographisches Jahrbuch und deutscher Nekrolog, Berlin, 1905, bd. 8
  • Bettelheim, A., Biographisches Jahrbuch und deutscher Nekrolog, Berlin, 1903, s. 43
  • Thommessen, R., August Cappelen og hans Samtid, (Kristiania, 1906, s. 20, 25, 28-30, 33, 36, 39, 42, 44, 47, 50, 52, 61
  • Aubert, A., Die Norwegische Malerei im XIX. Jahrhundert, Leipzig, 1910, s. 18-22 (ill.)
  • Thommessen, R., Christiania Kunstforening 1836-1911, s. 20, 31 (ill.)
  • Werner, A. Von, Erlebnisse und Eindrücke 1870-90, Berlin, 1913, register s. 603
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1920, bd. 10, s. 341-42
  • Singer, H.W., Müller, H.A., Allgemeines Künstler-Lexikon, Frankfurt a/M, 1921, bd. 2, s. 99, 5. Auflage
  • Beringer, J.A., Badische Malerei 1770-1920, Karlsruhe, 1922, s. 79 (ill.), 2. Auflage
  • Thiis, J., Laurin, C., Hannover, E., Scandinavian Art, New York, 1922, register, s. 651 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1922, bd. 15, s. 189-90
  • Laurin, C.G., Nordisk Konst, Stockholm, 1923-1926, bd. 2-4, bd. 2, register, s. 451 (ill.), bd. 3, register, s. 411, bd. 4, register, s. 605
  • Dresdner, A., Schwedische und norwegische Malerei seit der Renaissance, Breslau, 1924, register, s. 115 (ill.)
  • Thiis, J., Malerkunsten i det 19. og 20. Aarhundrede, Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register, s. 675
  • Willoch, S., August Cappelen og den romantiske landskapskunst, Oslo, 1928, s. 24, 30, 62, 63, 72, 74-78, 84, 90, 92, 93, 102-04, 106, 125, 130, 132, 135, 136, 138, 144-46 (ill.)
  • Michel, A., Histoire de l'Art, Paris, 1929, register s. 31
  • H. Koht, Dedekam, H., Hans Gude, Vore Høvdinger, Trondheim, 1929, bd. 2, s. 74-79, i, (red.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5, s. 50-53
  • Enciclopedia Italiana, Milano, 1933, bd. 18, s. 48
  • Gyldendals Konversasjons Leksikon, Oslo, 1933, bd. 5, s. 818-19 (ill.)
  • Asbjørnsen, P. Chr., Moe, J., Samlede Eventyr, Oslo, 1936, bd. 1-3 (ill.), billedutgave
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, Oslo, 1936, register, s. 218 (ill.)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register, s. 190 (ill.)
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838-1938, Bergen, 1938, register, s. 196 (ill.)
  • Kaland, M., Lexow, E., Bergens Billedgalleri, Oslo, 1939, s. 26, 38, (ill.)
  • Jansen, Ebba, Slekten Gude i Norge, Bergen, 1940, register, s. 193
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 32, 33 (ill.)
  • Gudenrath, E., Norske malere fra J.C. Dahl til Edvard Munch, Oslo og Berlin, 1943, s. 15, 16, 27 (ill.)
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 1800-1880, Trondheim, 1948, s. 97-109 (ill.)
  • Forleggeren og maleren. Brev fra J.F. Eckersberg til P.F. Steensballe, Oslo, 1948, register, s. 197, ved S. Willoch og E. Smith
  • Refsum, T., Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948, s. 44, 45, 48-50 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennom hundre år, Oslo, 1949, register, s.148 (ill.), 3. rev. utg
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 137-41, 186-91, 194 (ill.)
  • L'orange, H.P., Bildende Kunst, Oslo, 1952, s. 379, 404, 378, (ill.), (hovedred.)
  • August Cappelens brev, Oslo, 1952, register, s. 126 (ill.), ved E. Østvedt
  • Sundseth, A.B., Melhus, A.C ., Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, Oslo, 1952, s. 51, 57 (ill.)
  • Barnhart, C.L., The New Century Cyclopedia of Names, New York, 1954, bd. 2, s. 1856
  • Grimelund, J.J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845-1945, Trondheim, 1955, register, s. 275 (ill.)
  • Norske Portretter, Forfattere, Oslo, 1956, bd. 1, register s. 276
  • Kunstens Verden, Oslo, 1959, spalte 1403, ved K.B. Sandved
  • Wirulf, B., Lexikon för konst, Stockholm, 1957, bd. 1, s. 466, (hovedred.)
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, (utsendt 1962), s. 13, 19, 20, 22, 83, 84,124-27 (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register, s. 655
  • Darmstaedter, R., Künstlerlexikon, Bern, 1961, s. 198
  • Østby, L., Norsk Tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. X, XI, 26, 27, IV (ill.)
  • Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, Lillehammer, 1964, s. 11, 12 (ill.)
  • Hütt, W., Die Düsseldorfer Malerschule 1819-69, Leipzig, 1964, s. 17, 19, 77, 138, 139, 170 (ill.)
  • Moe, O.H., Norsk Billedkunst, 4. Det romantiske Norge, Oslo, 1964, s. 24, 25
  • Moen, A., Gullalderens Mestere, Oslo, 1964, s. 41-52 og s. 2, 3 (ill.)
  • Svensk Uppslagsbok, Malmö, 1964, spalte 229-30 (ill.)
  • Encyclopedia of World Art, New York, 1965, bd. 10 spalte 724
  • Askeland, J., Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1966, register, s. 112 (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen, 1967, register, s. 284 (ill.)
  • Nasjonalgalleriet, Katalog over norsk malerkunst, Oslo, 1968, s. 130-40 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 8, s. 259 (ill.)
  • Østby, L., Med kunstnarauge, Oslo, 1969, register, s. 217 (ill.)
  • Markowitz, I., Die Düsseldorfer Malerschule. Kataloge des Kunstmuseums Düsseldorf. Malerei, Düsseldorf, 1969, s. 112 (ill.)
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon, Oslo, 1972, bd. 2, spalte 3522-23 (ill.)
  • Appel, H., Trier, E., Düsseldorfer Landschaftsmalerei im 19. Jahrhundert, Zweihundert Jahre Kunstakademie Düsseldorf, Düsseldorf, 1973, s. 94-96 (ill.), i, (red.)
  • Die Lebenserinnerungen von Eugen Bracht, Karlsruhe, 1973, register, s. 288, ved R. Theilmann
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register, s. 437 (ill.)
  • Kristiansen, H., Trondhjems Kunstforening 1945-70, Trondheim, 1973
  • Meyers Enzyklopädisches Lexikon, Mannheim, 1974
  • Düsseldorf og Norden, Bergen, 1975, s. 38-40, 84, 85 (ill.), katalog
  • Klose, O., Martinus, L., Skandinavische Landschaftsbilder, Neumünster, 1975, register, s. 259, (Studien zur schleswigholsteinischen Kunstgeschichte, Band 13)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, bd. 5, s. 261
  • Caplan, H.H., The Classified Directory of Artists Signatures Symbols & Monograms, London, 1976, s. 159
  • Bauer, H., Die grosse Encyklopädie der Malerei, Freiburg, 1977, bd. 4, s. 1170
  • Busse, J., Internationales Handbuch aller Maler und Bildhauer des 19. Jahrhunderts, Wiesbaden, 1977, s. 514
  • Norman, G., Nineteenth-Century Painters and Painting: a Dictionary, London, 1977, s. 101,102 (ill.)
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 1, s. 40-44 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register, s. 278 (ill.)
  • Gyldendals Tibinds Leksikon, København, 1978, bd. 4, s. 205
  • Hjelde, G., Oscarshall, Oslo, 1978, register, s. 166 (ill.)
  • Theilmann, R., Shirmer und die Düsseldorfer Landschaftsmalerei, s. 139 og Die Schülerlisten der Landschaftsklassen von Shirmer bis Dücker, s. 146, Die Düsseldorfer Malerschule, Kunstmuseum Düsseldorf, 1979, (utstillingskatalog)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s. 342
  • Deutsches Kunstblatt, Leipzig, 1851, s. 335, 343-44
  • Deutsches Kunstblatt, Leipzig, 1852, s. 408
  • Deutsches Kunstblatt, Leipzig, 1853, s. 70, 379
  • Asbjørnsen, P. Chr., Illustreret Nyhedsblad, 1854, s. 1, 37-38
  • Deutsches Kunstblatt, Berlin, 1854, s. 388
  • Asbjørnsen, P. Chr., Norsk Illustreret Kalender, Christiania, 1855, s. 6-16 (ill.)
  • Deutsches Kunstblatt, Berlin, 1856, s. 7, 406-07
  • Cincinnati Gazette, 30.04.1868
  • Cincinnati Gazette, 29.06.1868
  • The Cincinnati Commercial, 20.09.1868
  • Almuevennen, 1869, s. 297, 307, 315, 323
  • Dietrichson, L., Ny Illustrerad Tidning, Stockholm, 1869, s. 225-27
  • Dietrichson, L., Illustreret Tidning, 1869-1870, s. 300-03
  • Aftenposten, 22.07.1871
  • Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1871, s. 246
  • Aftenposten, 13.07.1872
  • Aftenposten, 16.11.1872
  • Fraa by og bygd, 1875, s. 33
  • Illustreret Nyhedsblad, 1875, s. 329
  • Dietrichson, L., Tidsskrift för bildande Konst och Konstindustri, Stockholm, 1876, s. 139, 196 (ill.)
  • Aftenbladet, 25.06.1877
  • Rasch, J., Aftenposten, 26.10.1880
  • Aftenbladet, 01.02.1881
  • Aftenbladet, 01.09.1881
  • Dagbladet, 01.02.1881
  • Morgenbladet, 08.07.1881
  • Morgenbladet, 22.09.1881
  • Rasch, J., Aftenposten, 31.01.1881
  • Rasch, J., Aftenposten, 14.09.1881
  • Rasch, J., Aftenposten, 28.09.1881
  • Rasch, J., Aftenposten, 03.06.1882
  • Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1882, s. 272
  • Aftenposten, 21.04.1883
  • Aftenposten, 28.04.1883
  • Aftenposten, 02.05.1883
  • Morgenbladet, 22.10.1884
  • Skeibrok, M., Dagbladet, 13.11.1884
  • Morgenbladet, 03.06.1885
  • Morgenbladet, 18.11.1885
  • Morgenbladet, 19.11.1885
  • Aftenposten, 05.11.1885
  • Aftenposten, 24.11.1885
  • Aftenposten, 12.12.1885
  • Rosenberg, A., Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1885, s. 40
  • Aftenposten, 13.06.1886
  • Aftenposten, 23.10.1886
  • Aftenposten, 01.11.1886
  • Dagbladet, 12.09.1886
  • Morgenbladet, 24.10.1886
  • Morgenbladet, 26.10.1886
  • Morgenbladet, 28.10.1886
  • Morgenbladet, 04.11.1886
  • Die Kunst für Alle, München, 1886, s. 62
  • Morgenbladet, 01.05.1887
  • Aftenposten, 02.05.1887
  • Krohg, Chr., Dagbladet, 11.06.1887
  • Aubert, A., Dagbladet, 18.09.1887
  • Moderne Kunst in Meisterholzschnitten nach Gemälden und Skulpturen Berühmter Meister der Gegenwart, Berlin, 1887, bilde 9
  • Skilling-magazin, 1887, s. 17
  • Dagbladet, 16.07.1888, Dansk Nationaltidende sitert
  • Aftenposten, 17.07.1888, Dansk Nationaltidende sitert
  • Aubert, A., Dagbladet, 19.11.1888
  • Søndags-avisen, 1890, s. 25
  • Hjemmets og arbeiderens ven, 1891, s. 14
  • Aftenposten, 21.07.1892
  • Autografier och Porträtt af framstående Personer, Stockholm, 11.1892, ved P. Lindell
  • Aftenposten, 15.04.1893
  • Wochenbericht für Kunst, Kunsthandel und Kunstgewerbe, Berlin, 30.12.1893
  • Dietrichson, L., Folkebladet, 1894, s. 1-3
  • Verdens Gang, 27.03.1894
  • Die Kunst für Alle, München, 1894, s. 318
  • Aftenposten, 01.04.1894
  • Aftenposten, 15.03.1895
  • Aftenposten, 18.03.1895
  • Aftenposten, 30.09.1895
  • Aftenposten, 04.10.1895
  • Aftenposten, 05.10.1895
  • Aftenposten, 06.10.1895
  • Aftenposten, 01.11.1895
  • Verdens Gang, 26.01.1895
  • Verdens Gang, 02.10.1895
  • Dagbladet, 06.10.1895
  • Claussen, K., Juleblus, 1895
  • Aftenposten, 19.07.1896
  • Aftenposten, 28.04.1898
  • Tyrihans, 1898, s. 161
  • Vaarsol, 1898, s. 217
  • Allers familie-journal, 1899, s. 369
  • Allers familie-journal, 1900, tillegg nr.35
  • Illustreret familieblad, 1899-1900, s. 329
  • Folkebladet, 1900, s. 237-38
  • Norby, C., For kirke og kultur, 1900, s. 477
  • Illustreret maanedsblad, 1900, s. 113
  • Norsk familie-journal, 1900, s. 257
  • Farnes, T., Signal, 1900, s. 37
  • Aubert, A., Verdens Gang, 25.07.1900
  • Göthe, G., Hans Gude's Lebenserinnerungen, Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1902, s. 70-74 (ill.), Neue Folge
  • Müller, S., Illustreret Tidning, 1902-1903
  • Die Kunst für Alle, München, 1902-1903, s. 573-74
  • Allers familie-journal, 1903, tillegg nr. 36
  • Folkebladet, 1903, s. 287-88
  • Hjemmet, 1903, s. 398
  • Husmoderen, 1903, s. 255
  • Norsk familie-journal, 1903, s. 274
  • Bing, L.H., Norsk Ungdom, 1903, s. 273
  • Bing, J., Samtiden, 1903, s. 289-93
  • Signal, 1903, s. 545
  • Symra, 1903, nr. 32
  • Bing, L.H., Urd, 1903, s. 421
  • Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1903, s. 538, Neue Folge
  • Folkebladet, 1912, s. 261
  • Bojer, J., Adresseavisen, 02.07.1912
  • Dresdner, A., Düsseldorfer Zeitung, 07.12.1919
  • Haug, K., Aftenposten, 13.03.1925
  • Korsvold, P., Bergens Tidende, 16.04.1925
  • Korsvold, P., Bergens Tidende, 27.04.1925
  • Jappe Nilssen, Dagbladet, 13.03.1925
  • Harbitz, A., Morgenbladet, 13.03.1925
  • Langaard, J.H., Tidens Tegn, 13.03.1925
  • Willoch, S., Hans Gude 1825-1925. Den store mindeutstilling hos Blomqvist, Kunst og Kultur, 1925, s. 69-75 (ill.)
  • Haug, K., Juleglæde, 1925
  • Allers familie-journal, 1937, nr. 12, s. 34
  • Onsager, S., Aftenposten, 10.03.1945
  • Onsager, S., Deutsche Monatshefte in Norwegen, Oslo, 03.1945, s. 8-12 (ill.)
  • Bentsen, T., Fritt Folk, 12.03.1945
  • Bentsen, T., Den norske skole, 03.1945, s. 81-84 (ill.)
  • Nationen, 15.08.1953
  • Anker, P.B., Norges Handels og Sjøfartstidende, 22.04.1954
  • Anker, P.B., Norges Handels og Sjøfartstidende, 28.04.1954
  • Tintelnot, H., Über die Wirkung norwegischer Maler des 19. Jahrhunderts in Deutschland, Nordelbingen, Flensburg, 1965, s. 205-08 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 39, 86, 202
  • Bleie, J., "Brudeferden i Hardanger". Kvar har Tidemand og Gude motivet frå?, Hardanger, 1974, s. 461-82
  • Arneberg, A., Dagbladet, 29.07.1974
  • Eliassen, B.T., Oscar I's Norska triumf, Kunst og Kultur, Oslo, 1974, s. 239-49 (ill.)
  • Kratz, E, Nordische Maler der Düsseldorfer Schule, Malkastenblätter, Düsseldorf, 06.1976, s. 3 (ill.)
  • Willoch, S., Med romantiske kunstnere i Sogn. II Baleasken og Frithjofsteinen, Kunst og Kultur, 1976, s. 31-46
  • Durban, A., Farmand, 30.07.1977, s. 35-37 (ill.)
  • Westergaard, H., Bournonville og Norge, Kunst og Kultur, 1979, s. 227-44 (ill.)
  • K. Aarstad Wildhagen, Aftenposten, 18.01.1980, aftenutgave
  • Haverkamp, F., Brudeferden nok en gang, Kunst og Kultur, 1980, s. 223-236
  • Morgenbladet, bd. 1: 1819-68, bd. 2: 1869-78 (uten paginering og utgivelsesår), Bibliografi, (utarb. T. Aalheim)

Arkivalia

  • Håndskriftsamlingen, Universitetsbiblioteket Oslo
  • Universitetsbiblioteket, Bergen
  • Håndskriftsamlingen, Kgl. Bibl. København
  • Oslo, Riksarkivet
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv
  • Düsseldorf, Hauptstaatsarchiv
  • Akademie der Künste zu Berlin
  • Familiens etterlatte brev og minnealbum
  • HANS GUDES ELEVER:Düsseldorf: Andersen, H., Norge; Askevold, Anders Monssen, Norge (1855-58); Beck, Johann S. van der; Becker, Ludwig Hugo, Wesel (1853-60); Bergh, Anton Mathias, Norge (1850-51); Bergh, Johan Edvard, Sverige (1854-55); Bodom, Erik, Norge (etter 1850); Bracht, Eugen, Morges (1862); Campbell, Johan Georg Böhmer, Norge (1856-60); Cappelen, Herman August, Norge (1845 og ca. 1850); Chevalier, Ferdinand, Trier (1860); Collett, Frederik J.L.B., Norge (1860-62); Coutelle, Wilhelm Julius, Elberfeld (1855-57); Frische, Heinrich Ludwig, Hannover (1858-62); Hagen, Theodor, Düsseldorf (1862); Heel, Karl August Theodor, Wolfenbüttel (1856 og 1859-62); Hertervig, Lars, Norge (1852-54); Herzog, Hermann, Bremen; Holmberg, Gustav Werner, Finland (1854-56); Ireland, Eduard A., England; Irmer, Karl, Dessau (1855); Jacobsen, Sophus, Norge (1854-56); Kalckreuth, Graf Stanislaus von, Posen; Knoff, Wilhelm, Danzig (1854); Kreutzer, Felix, Düsseldorf (1854); Krogh, Charlotte Sofie Christiane Rosine von, Schleswig; Kützing, Kurt, Nordhausen am Harz (1859); Lasinski, Johann P.; Lerche, Vincent Stoltenberg, Norge (1860-62); Matthes, Alex, Wien (1858-59); Meidell, Christopher Pritzier, Norge; Müller, Morten, Norge (1847-48); Munsterhjelm, Hjalmar, Finland (1860-62); Möller, Nils B., Norge (1855-57); Mörner af Morlanda, Claes Warner Wilhelm von, Sverige (1855-60); Nabert, Wilhelm, Braunschweig (1856-58); Nielsen, Amaldus Clarin, Norge (1858-59); Nilsen, Johan, Norge; Nordgren, Axel, Sverige (1851); Pauly, Franz, Aldegund an der Mosel (1860-62); Poeckh, Theodor, Braunschweig (1 1/2 md. i 1861); Pohle, Hermann, Potsdam (1853-56); Prösch, Karl, Hessen an der Weser (1860); Ritterhausen, Ruhrort; Rodde, Carl Gustav, Danzig (1854-57); Rötteken, Carl Johann Friedrich, Lemgo (1854); Rydberg, Gustav F., Sverige (1859-61); Schanche, Herman Garman, Norge; Schliecker, August Eduard, Hamburg (1856-58); Schmitz, Carl Ludwig, Düsseldorf (1858-59) ; Schönfeld, Eduard, Düsseldorf (1856); Schubert, Ferdinand, Wiener Neustadt (10 dager i 1857); Smith, Mathilde, Norge (1850-52); Soldan, Augusta, Finland; Stiff, Mr., England; Strohmeyer, Fräulein, Hannover; Studer, Berhard, Solothurn i Sveits (1853-56); Thurmann, Peder, Norge (1857-59); Torsslow, Harald Sten, Sverige (14.3. - 31.5. 1860); Trischer, Heinz L.; Wahlberg, Herman Alfred Leonard, Sverige (1857-58); Wahlström, Lars Samuel, Sverige (1855-57); Wetzel, Johan W., Barmen (1855-56); Wexelsen, Christian Delphin, Norge (1855-59); Winterfeldt von, Friedrich Wilhelm, Preussen (1854); Wolf, Balduin, Schlesien (1853-56); Ytterborg, Christian Fredrik, Norge (1858); Zilke, Alexander; Åberg, Victoria, Finland. Karlsruhe: Aders, Preussen; Biel, Antonie Fräulein, Stralsund; Bracht, Eugen, Darmstadt (1875-77); Collett, Fredrik J.L.B., Norge (1867, 1873-74); Dahl, Hans, Norge (1 md. i 1872); Disen, Andreas Edvard, Norge (1871-76); Düsterlok, Gräfin von; Frenius, Frankfurt; Geyer, Preussen; Gretsch, Fräulein von, Russland; Grimelund, Johannes Martin, Norge (1871-74); Grönvold, Marcus Frederik Steen, Norge; Gude, Nils, Norge; Gyldin, Hof. fr. v., Finland; Hansteen, Nils Severin Lynge, Norge (1875-77); Heeren, Braunschweig; Helen, C.v.d., Hannover; Hesse, Georg, Berlin (1867-71); Hohe Preussen; Holm, Peter Daniel, Sverige (ca. 1866); Holter, Iver Andreas Wilhelm Marinus, Norge (1873-75); Kallmorgen, Friedrich, Altona (1877-80); Keller, Ferdinand, Karlsruhe (1866); Kielland, Kitty, Norge (1873-75); Kleineh, Oscar Conrad, Finland 1867-69); Kopp, Mathilde, Erlangen i Bayern; Krohg, Christian, Norge (1874); Lessing, Konrad Ludwig, Karlsruhe; Lindheim, Hof. fr.v., Düsseldorf; Longworth, Mr., Amerika; Lugo, Emil, Freiburg; Lindhom, Berndt Adolf, Finland (1865); Meckel von Hemsbach, Adolf, Berlin; Meier, Fräulein, Bremen; Mende, Oskar, Dessau; Meyerheim, Robert Gustav, Danzig (1866-67); Micalicz-Radetzka, Celine von, Russland (senere fru Herman Wedel Jarlsberg); Mitchell, Newcastle (sannsynligvis John Campbell Mitchell); Muheim, Jost, Sveits (1867); Nielsen, Amaldus Clarin, Norge (1867-68); Nielsen, Carl Adolph, Norge; Nielssen, Johan Martin, Norge (1864); Osterroth, Gustav, Preussen; Pain, Robert Tucker, England; Panzer, Fräulein, Danzig; Peterssen, Eilif, Norge (1871-73); Plumpton, Mrs. (muligens A.W.), Amerika; Preyer, Ernst Julius, England; Rasch, Heinrich, Schleswig (1870); Ravenstein, Paul von, Breslau; Redtenbacher, Fr., Karlsruhe; Reichmann, Nassau; Roman, Max Wilhelm, Karlsruhe; Rosteing (?), Baronesse; Schirm, Johann Wilhelm Carl Coven, Wiesbaden (1874); Schmidt, Bayern; Schnee, Hermann, Potsdam; Schweizer, Karlsruhe; Schøyen, Carl, Norge (ca. 1872-74); Seip, Fräulein, Strassburg; Sinding, Otto Ludwig, Norge (1869-73); Smith-Hald, Frithjof, Norge (1871-73); Sturm, Friedrich (Fritz) Ludwig Christian, Mecklenburg (1865-70); Tenner, Eduard, Heidelberg (mellom 1868 og 1871); Thaulow, Frits, Norge (1873-75); Türckheim, Major von, Karlsruhe; Ulfsten, Nicolai, Norge (1875-77); Waldenburg, Alfred Friedrich August von, Berlin (ca. 1874-77); Weisser, Durlach; Wernicke, P., Dessau; Zardetti, Eugen, Sveits; Zittel, Fräulein, Heidelberg. Berlin: Anker, Johan Caspar Herman Wedel, Norge (1881-84); Arenhold, Lüder, Kiel (1886-88); Barth, Carl Wilhelm Böckmann, Norge (1881-83); Brandt, Fritz, Berlin (1886-88); Brauer, Fritz, Berlin (1882-84); Gscheidel, Martin, Berlin (1884-88); Hamacher, Willy, Breslau (1890-94); Hertling, Wilhelm Jakob, Nassau (1884); Holmboe, Thorolf, Norge (1886-87); Hünten, Richard, Hamburg (1890-93, 1897); Kallmorgen, Friedrich, Hamburg (1880-81); Kehrmann, Jean Louis, Koblenz (1889); Kohnert, Heinrich, Königsberg (1895-97); Kubierschky, Eric, Schlesien (1881-83); Kuntz (1881); Lämmerhirt, Otto, Berlin (1897); Larssen, Johann, Norge; Leistikow, Walter, Preussen (1885-90); Müller, Oldenburg (3 dager i 1894); Müller vom Siel, Georg Bernhard, Oldenburg (1894-97); Müller-Kaempff, Paul, Oldenburg (1886-89); Müller-Kurzwelly, Konrad Alexander, Chemnitz (1881-85); Nielssen, Johann, Norge (1881); Niethe, Eugen (1883-85); Possart, Felix, Berlin (1880-85); Rademacher, Düsseldorf (1890); Romin, Gotland (kort tid 1892); Schleich, Hans (1884-90); Schnars-Alquist, Carl Wilhelm Hugo, Hamburg (1886-90); Schou, Olaf, Norge (1883-84); Schubring, Richard, Dessau (1897); Schweizer (1886); Völcker, Hans, Stettin (1889-91); Wentscher, Julius, Graudenz (1888-89)