maler

Hjalmar Kjerulf

Faktaboks

Hjalmar Kjerulf
Født
17. september 1815, Christiania
Død
25. april 1847, Bonn

Artikkelstart

Familien ønsket at K. skulle ha en militær utdannelse før han fikk lov til å utdanne seg til maler. I 1844 søkte han permisjon fra sin brigade og reiste til Düsseldorf. Her arbeidet han noen måneder på egen hånd i nær tilknytning til vennene Bernt Lund, Fritz Jensen og Hans Gude. Han malte sammen med Gude i Norge sommeren 1845 og begynte antagelig på kunstakademiet i Düsseldorf høsten 1845. I Norge pådrog han seg imidlertid en forkjølelse som siden utartet til tuberkulose og som endte hans liv to år etter i Bonn. K. etterlot seg en del akademiarbeider, samt studier og tegninger fra Sogndal og Nes i Hallingdal, utført sommeren 1845. Blant disse er to portrettegninger, 6 års gammel gutt fra Sogn og Hallingdøl, gjengitt i Halfdan Kjerulf, Av hans efterlatte papirer 1831 - 1847, Kristiania 1917.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Peder Kjerulf, riksherold, expeditionssekretær
  • Betzy Lasson

Utdannelse

  • Artilleri- og ingeniøreksamen ved Den militære høyskole i Christiania 1843
  • kunstak. i Düsseldorf under Carl F. Sohn 1845–46

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens stipend 1845–47 (innvilget juni 1846)
  • Kuropphold i Schlesien juni-juli 1844
  • opphold i Düsseldorf 1844–46
  • studiereise til Sognefjorden og Hallingdal sammen med Hans Gude sommeren 1845
  • kuropphold i Ems og Honnef, Tyskland sommeren og høsten 1846
  • bosatt i Bonn fra desember 1846

Litteratur

  • Tønsberg, N. C., Norge fremstillet i tegninger, Christiania, 1848, s. 86/87
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1878, s. 39
  • Moe, W. (Red.), Halfdan Kjerulf, Av hans efterlatte papirer 1831–1847, (Kristiania, 1917, (ill.)
  • Hans og Betzy Gudes brevveksling, (Kristiania, 1924
  • Knutsen, A., Bunaden, Norske bygder, Sogn, Bergen, 1937, s. 174 (ill.)
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, s. 40, 271

Arkivalia

  • Hansson, H., Maleren Hjalmar Kjerulfs skjebne, Universitetsbiblioteket, Oslo, 1964
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv