Liv og virksomhet

Lucy Vidil, kunstnerens første hustru, 1911. Nasjonalmuseet,

Krohg, Per/BONO. Begrenset gjenbruk

To verdener, 1933. Nasjonalmuseet,

Krohg, Per/BONO. Begrenset gjenbruk

Cabaret, 1913 eller 1914. Nasjonalmuseet,

Krohg, Per/BONO. Begrenset gjenbruk

Det må tidlig ha blitt sett som naturlig at K. skulle bli billedkunstner. Hans barnetegninger ble omfattet med mer enn alminnelig foreldreoppmerksomhet. K. forteller selv at moren ivrig stimulerte hans fantasi og tok vare på hans tegninger alt fra 4-årsalderen. I 1897 eller -98 sendte foreldrene inn et stort utvalg til en barnetegningskonkurranse i Petit Palais, der han ble premiert og der Auguste Rodin skal ha uttrykt forventninger til hans fremtid som kunstner. Fra omkring 1900 fikk han korrektur av faren sammen med hans øvrige elever, og en rekke tegninger til farens artikler i Verdens Gang alt sommeren og høsten 1901 stammer åpenbart fra K.s hånd. Fra 1904, da han også debuterte med tegninger på en utstilling sammen med faren i Kunstforeningen, signerte han eller ble uttrykkelig nevnt som opphavsmann for avisillustrasjonene. Som avistegner og illustratør vant han tidlig en solid posisjon og hadde på disse områder en meget omfattende og variert produksjon. På Tegnerforbundets utstillinger var han ofte den helt dominerende kunstner. Som plakatkunstner var han den eneste virkelig nyskapende i norsk miljø. Med sin allsidige begavelse og fantasirikdom ble K., like fra de tidligste arbeider for Chat Noirs cabaret, en betydelig inspirator for norsk scenografi med impulser, og etter hvert erfaringer, fra moderne fransk teater. Helt fra barndommen var K. fortrolig med kunstnermiljøene i Paris. Bortsett fra ett år i Norge (1905–06) med påbegynte gymnasstudier, fikk han hele sin utdannelse i Frankrike. Med sin franske bakgrunn kunne han langt lettere enn de øvrige norske malere som strømmet til de parisiske kunstskoler, forstå hva tidens kunstdebatt dreide seg om og få en bedre kontakt med alle sider av det kosmopolitiske liv som preget byen både før og etter 1. verdenskrig. Han var den eneste norske kunstner som vant en betydelig posisjon innen Paris-skolens maleri, utstilte ofte sammen med skolens fremste kunstnere og hadde i mange år kontrakter med ledende gallerier.

Før tiden på Matisse-akademiet er det vanskelig å spore innflytelse fra franske kunstnere. Desto tydeligere er påvirkningen fra Chr. K., som han hele livet omtalte med den største respekt og beundring. Debutbildet på Høstutstillingen, Etter solnedgang (1907), som viser en ung kvinne og en eldre mann som folder sammen et norsk flagg, fikk en meget god mottagelse av kritikken og ble innkjøpt av Kong Haakon 7. Så vel motivutsnitt som formspråk og fargeholdning er sterkt preget av farens kunst. Selv om K.s uttrykksformer senere er meget vekslende, kan vi se en varig innflytelse fra naturalismen i hans hang til anekdotisk fortelling i bildene. Innholdet er imidlertid ofte formidlet med en viss ironisk distanse, som lar det personlige engasjement tre i bakgrunnen for de artistiske virkemidlene. Denne holdningen syns å springe ut av et karaktertrekk hos K. Selv om han levde i et urolig bohemmiljø, vitner hans store produksjon om en meget streng arbeidsdisiplin. Både i samtidige omtaler og i den ganske åpenhjertige memoarlitteraturen fra hans omgangskrets i Paris-tiden er det sjelden man kommer ham særlig nær inn på livet. Som stadig gjenstand for offentlig oppmerksomhet og meget yndet intervjuobjekt, behersket han en form med paradoksale, vittige og poengterte formuleringer som fanget interessen samtidig som den vedlikeholdt en diskret avstand. Den store presse- og publikumsinteressen for K.s utstillinger var ofte blandet med en interesse for K. som det moderne storbymenneske. Elegant kledd ankom han til de skandinaviske hovedsteder og introduserte de nyeste motedanser på scener og restauranter. Denne tvetydigheten gjør seg også gjeldende i den hjemlige kritikk fram til begynnelsen av 20-årene. Man fant at K.s modernisme og formale eksperimenter, som de fleste stod fremmede overfor, tross alt hadde forsonende trekk i den oppfinnsomme innfallsrikdom og humor. Men den frihet til eksperimenter han slik ble innrømmet som etablert enfant terrible i norsk kunst, var samtidig ofte et hinder for at de kunstneriske premisser for eksperimentene ble tatt alvorlig.

Virkningen av Matisses undervisning viser seg først og fremst i en klarere og renere farge med bevisst bruk av kontraster, et grunnere billedrom og i det hele en mer dekorativ flateholdning (Nana, 1910). En tendens til ornamental linjeføring gjør seg også gjeldende (Sven Elvestad, 1911). Alt i portrettet Lucy (1911, Nasjonalgalleriet, Oslo) av modellen Lucy Vidil, som han senere giftet seg med, kan man merke K.s interesse for kubismen i en viss geometrisering av formen og bruk av brutte plan og fasetter. I andre bilder viser kubistinteressen seg i en mer dempet jordfargekoloritt der forholdet mellom belysning og skygge spiller hovedrollen, som i det meget poetiske Natt (1911, J.F. Willumsens Museum, Danmark). I et lignende bilde av en modell sittende i en seng, Skyggen (1912), er slagskyggen sammen med en ornamental linjeføring paradoksalt utnyttet som de viktigste romskapende midler. Linjeføringen kan også nyttes til å understreke bevegelser i bildene, dramatisk som i En ulykke (1912, Bergen Billedgalleri), eller arabeskaktig elegant som i Café Wéber (1912, Lyngby-Tårbæk kommune, Danmark). I et intervju i 1911 uttalte K. at "linjen må ikke drukne i farger, den skal hevde og fremheve formen og bevegelsen der er likeså viktig som fargen. Når man maler mennesker, så er ikke psykologien, men bevegelsen hovedsaken". K. oppsøkte i denne perioden med forkjærlighet utfordringer i uvante eller kontrastrike fargekombinasjoner som han behandlet med stor koloristisk følsomhet. I Cabaret (1912, Nasjonalgalleriet) er det sterke prosjektørlyset presist definert i forholdet mellom de gråhvite aktene og den sorte grunnen. Kraftige aksenter av rødt, blått og gult sammen med figurenes kubistisk pregede fortegning og skarpe vinkler gir en suggererende følelse av jagende rytme. Figurene er rykket fram i billedplanet og romdybden sterkt redusert. Denne flatemessige holdningen videreførte han i enkelte bilder nesten til det plakataktige i de følgende årene, som er preget av en hektisk eksperimentering. Foruten Picasso, som K. hevdet lenge hadde en dominerende innflytelse på ham, er det en rekke andre kunstnere fra Raoul Dufy til André Lhote, Robert Delaunay og Roger de la Fresnaye, som etterlater seg spor i K.s produksjon. Men K. ble aldri epigon eller ensidig bundet til noen bestemt retning. Bildene er gjerne bygd opp av fargeplan som ligger sjiktvis i rommet med glidende passasjer. Tegningen, som forenkles mot det naivistiske eller ornamentale, kan forholde seg ganske fritt til fargeplanene eller danne nesten collage-aktige skarpe konturer mellom dem (Cagnes 1915, Søndag ettermiddag 1915, Malmö Museum, De dydige damer 1917). Eksperimentene retter seg ofte mot grensene for tradisjonelle maleriske oppgaver. Han forsøker å fange selve det flyktige i bevegelsen (Kvinner som leker med hund, Hockey), eller å finne billedlige ekvivalenter for lydinntrykk. I disse bestrebelsene nærmer han seg futurismen. Det kan vi særlig se i bilder som har sin bakgrunn i hans tjeneste i en norsk skiløperambulanse i Vogeserne i 1915–16, f.eks. Kanonen, Pang!!!, Granaten (1916, Trøndelag Kunstgalleri) og en enakter trykket i Klingen, Nærvøsitet eller en stille nat ved fronten der de fleste "replikkene" kommer fra geværer, mitraljøser og kanoner. Krigsbildene er sterkt fransk-patriotiske, men på grunn av den karakteristiske ironiske distanse, blir de ikke uttrykk for noen alminnelig krigsbegeistring som hos de italienske futuristene. I 1918–19 arbeidet K. med en rekke bilder der forholdet mellom figurer og rom, og mellom rom og billedflate har hovedinteressen. Store sceneaktige rom med små figurer, som i Konstruksjon (1919), veksler med bilder der krumme og rette flater av forskjellige former tvetydig spiller på forholdet mellom plan og romdybde, Kvinne som går ut av bildet, Mann som går inn i sin skygge. Motivkretsen er omfattende, fra familiebilder, portretter og modellstudier til gatebilder og landskap. Figurene er som regel dominerende i bildene, og ofte er oppslag og synsvinkel ganske overraskende, som i portrettet av Bjarne Eide med hodet under armen eller i halvakten En varm dag, der en kvinne lener seg ut av vinduet med kjolen dratt opp over hoftene. I overensstemmelse med den alminnelige tendens i Paris-skolens maleri avtok den hektiske eksperimenteringen omkring 1920. Også K. vendte seg mot mer tradisjonelle maleriske verdier. Tegningen og fargen møtes i et friere strøk som samtidig fremhever fargens sensuelle, stofflige kvaliteter og lar figurene forenes med rommet som deres handlingsrom. Et sentralt arbeid, som viser en overgangsfase til K.s 20-årsmaleri, er Vedhuggere (1922, Nasjonalgalleriet). Figurenes sylinderformer og den stiliserte granskogen viser til kubismen, og forgrunnen fremtrer som en scene med prosjektørlys. Men den enhetlige, følsomme fargebehandlingen fremhever rommets kontinuitet og antyder noe av den koloristiske rikdom som preger K.s arbeider i de følgende årene.

Det blir ofte hevdet at K.s nye formspråk i 20-årene har sammenheng med hans arbeid med dekorasjonene i Sjømannsskolen i Kristiania. Det seirende utkast vakte stor diskusjon fordi enkelte fant at det moderne og dels naivistiske formspråk ikke passet til monumentalmaleri. De fullførte dekorasjonene ble imidlertid gjenstand for en nesten unison hyllest og bidrog til å grunnfeste K.s posisjon som en av de ledende norske malere i sin generasjon. Det var alminnelig lettelse og begeistring over at K. hadde arbeidet seg fram til større realisme og en mer enhetlig stil uten å miste sin humor og oppfinnsomhet. Fra 1923–24 begynte K. en meget rik produksjon. Den preges av en ny interesse for naturstudium og en nærmest ubegrenset motivkrets, som spenner fra intime barneskildringer (Hornblåseren 1924, Gutter (Guy og Serge) 1927, Trøndelag Kunstgalleri), til landskaper og motiver fra de forskjelligste miljøer (Kamelenes inntog i Nefta 1924, Nasjonalgalleriet, Garnbindersker 1925, Welcome Bar 1926). Formspråket og behandlingen av fargen utvikles i denne perioden til en nesten barokk frodighet, som nådde et høydepunkt i årene 1927–28 med bilder som Seileren mellom Charybdis og Scylla (1927, Nasjonalgalleriet), Tankenes reise (1927), Hundeslagsmål (1927, Nationalmuseum, Stockholm), Modellenes påkledning (1927, Nationalmuseum, Stockholm), Naturen (1927, freske, Hersleb skole) og Kiki (1928, Nasjonalgalleriet). Som hos mange av hans venner og kolleger innen Paris-skolen utgjorde selve kunstnermiljøet på Montparnasse en meget viktig motivkrets. Men karakteristisk nok for K. gikk han aldri helt opp i miljøet og dets livsformer. Bildene beholdt en viss distanse som hever dem opp over det tidstypiske og gjør dem til tidsbilder i beste forstand. De har ofte et ironisk eller kritisk moment som f.eks. i Perlehandleren (1928, Nationalmuseum, Stockholm), der modellenes opptatthet av sin egen sensualitet og skjønnhet, mot en kaféscene med krigsinvaliden i bakgrunnen, blir et bilde på avstanden og isolasjonen mellom Montparnasse-miljøet med dets l'art pour l'art-idealer og det omgivende samfunn. Omkring 1930 inntrådte et markant omslag i K.s liv og kunst. I memoarene fremhever han at møtet med Ragnhild Andersen, som han giftet seg med i 1934, betød innledningen til et nytt liv etter de siste Paris-årenes uro og usikkerhet. I maleriet sluttet han seg nærmere til hovedstrømningen i den norske kunsten, til de idealer han så og beundret hos Axel Revold, Alf Rolfsen og Henrik Sørensen. En opptakt kan vi se i Lofoten-bildene fra 1929, Fra Svolvær, Lofotfiske, Malstrømmen. Han ble også, som han skriver i memoarene, "sterkt opptatt av en bevegelse som kaltes "sosial kunst". Jeg mente som mange andre at "l'art pour l'art" ikke var tilstrekkelig, skjønnheten var ikke det vesentlige, men derimot sannheten". Et klart utslag av denne holdningen er bildet To verdener (1933, Nasjonalgalleriet), men den viser seg også på andre plan. Formspråket ble strammet opp i en bevisst søken etter monumentalitet, sikkert i sammenheng med de store dekorative oppgavene han holdt på med i disse årene: Grand Café, Oslo (1928–32), Oslo Lysverker (1930–32), Kunstnernes Hus (1932) og Universitetsbiblioteket (1933). I staffelimaleriet kan vi se utviklingen tydelig i bilder som Ragnhild med hund (1931), Gate i Hamburg (1932) og Rimfrost (1933). Det siste har med sitt stramme, nesten ornamentale grep på formen og samtidig lysende kraftige farge, kvaliteter som K. utnytter på det beste i dekorasjonen i ekspedisjonshallen i Oslo Lysverker, og som peker fram mot hovedverket innen hans dekorative maleri i Oslo Rådhus (1939–49). Selv om han etablerte seg bevisst innen et realistisk formspråk, som i sin monumentale streben av og til preges av en litt anstrengt tyngde i konturer og figurtegning, hadde han stadig en ledig og oppfinnsom evne til å finne overraskende løsninger på vanskelige oppgaver. Dekorasjonene til Universitetet på Blindern (1936–38), der to sammenhengende vindusrekker levner bare smale striper av murvegg, gir han en helhetlig løsning ved å kombinere fresko med glassmaleri. Selv en så forterpet genre som representasjonsportrettet vendte han til sin fordel i det stort anlagte bildet Regjeringsadvokat Kristen Johanssen (1943). Bildet er samtidig en ironisk kommentar til selve idealforestillingen om juristen i rettssalen. Karakteristisk for K.s senere produksjon er en konsentrasjon om de nære ting, gleden ved de mangfoldige detaljer og viljen til å se det store i det små. Familielivet var midtpunktet i tilværelsen, som man kan se av en rekke bilder som Familien (1938), Maleren i sitt atelier (1941–56) og Haven (1948). Den monumentale hyllest til markblomster og ugress i Frognerjordet (1940) er malt i kraftige strøk som bestemt tegner den individuelle karakter i de nærmeste vekstene, mens et lett blomsterslør leder mot bakgrunnen der tette treklynger stopper bevegelsen. De rosa skyenes flukt leder tankene ut over horisonten. Det er nesten påfallende hvordan den tidligere krigsmaler her, i det første krigsåret, holdt oppmerksomheten festet ved det nære. I en stor komposisjon fra samme år, Fred (1940, Nasjonalgalleriet), samler han hele familien på engen mellom markblomstene. Motivet plasserte han senere sentralt i den store dekorasjonen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen, New York (1952). Slik han i Blindern-dekorasjonens midtfelt, i et universelt perspektiv, hadde sammenlignet kjernefamilien med atomkjernen, lot han i FN-bygningen den harmoniske familie stå som bilde på forhåpningen om fred mellom alle mennesker. Den retning hans kunst tok i 1930-årene fulgte K. opp med en omfattende produksjon like fram til sin død. Noen ganger kunne en litt bastant tyngde både i form og farge ta overhånd. Den må ses som et utslag av stilvilje og streben etter monumentalitet. Men ofte lot han sin rike maleriske erfaring spille i et fritt, beveget strøk på et vidt register fra finstemte gråtoner til kraftfullt klingende kontraster. Selv om han hadde meget bestemte meninger om tidens kunst og dens utvikling, kom han som lærer ikke til å danne noen skole. Til det var K., i likhet med sin far, for meget individualist og gjennomført liberal i hele sin personlighet.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • Paris, 1915 med Lucy Vidil (f. 1891)
  • Oslo, 1934 med Ragnhild Helene Andersen

Utdannelse

Grunnleggende undervisning av foreldrene; visstnok elev av Armand Point omkring 1904; Académie Colarossi, periodevis 1902–05 og fast 1906–09, under Chr. K. til 1908 og Jules Renard fra 1908; elev av Henri Matisse fra våren 1910 til våren 1911.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Finnes legat 1908–09; Hielmstierne Rosencrones legat 1910, -13; Schäffers legat 1912, -13; Houens legat 1916, -17; Bosatt i Frankrike i perioden 1897–1930, med nesten årvisse opphold i Norge; Studiereiser til Italia 1919 og -27, Tunis 1923; hyppige besøk i Danmark og Sverige; reiser til Tyskland, England, Sveits og USA 1951–52.

Stillinger, medlemskap og verv

Lærer Académie Scandinave, Paris 1926–27; overlærer Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1934–46; professor Statens Kunstakademi, Oslo 1946–58; Medlem Kungl. Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, fra 1947; Sveriges akademi för de sköna konsterna fra 1947; medlem Académie Septentrionale, Paris fra 1952; medlem Sociétaire, Salon d'automne, Paris; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, formann 1937–39; Medlem Den faste Jury 1918, 1934–37; medlem Tilsynsrådet for Kunstnernes Hus, Oslo 1934–42 og 1945–57; styremedlem Kunstnerforbundet, Oslo 1934–37; komitémedlem for utstillingsplanen av 1940.

Priser, premier og utmerkelser

7 premier i plakatkonkurranse, A/S Universalreklame 1916; 1. premie og innkjøp i plakatkonkurranse, Schous bryggeri; premiert sammen med A. Revold og H. Sørensen i konkurranse om utsmykking av Bergen Børs 1918; 1. premie sammen med Alf Rolfsen i konkurransen om utsmykking av Sjømannsskolen, Kristiania 1921; premiert sammen med Axel Revold i konkurransen om utsmykking av Vestre krematorium, Oslo 1932; 1. premie sammen med Aage Storstein i konkurransen om utsmykking av Universitetet på Blindern 1935; innkjøp i konkurransen om utsmykking av Oslo Rådhus 1938; Prins Eugen-medaljen, 1948; Kongens fortjenstmedalje i gull; K St. Olavs Orden 1955.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Dekorasjoner, Chat Noir, Kristiania (1913, gjengitt i Chat Noirs billedbok)
  • Dekorasjoner, Chat Noir, Bergen (1918, Vestre Torggt. 7, senere Komedia teatret, tapt)
  • Sjømannsskolen, Oslo (1921–24)
  • Relieffer Frogner kino, Oslo (1926)
  • Naturen, Hersleb skole (1927)
  • Industrien, presseutstillingen, Köln (1928)
  • Kjærlighet, likegyldighet, hat, Ullevål sykehus, Oslo (1929)
  • Dykkeren, Restaurant Preunier, Paris (1931)
  • Norge, Restaurant Chez les Vikings, Paris (1931, tapt)
  • Grand Café, Oslo (1928–32)
  • Kunstnernes Hus, Oslo (1932)
  • Oslo Lysverkers gård, Oslo (1930–32)
  • Ragnarok, Universitetsbiblioteket, Oslo (1933)
  • Frokost i det grønne (sammen med Isaac Grünewald og Mogens Lorentzen), Restaurant Frascati, København (1934)
  • Universitetet på Blindern (1936–38)
  • Oslo Håndverks- og Industriforening (1937)
  • M/S Oslofjord (1938)
  • Oslo Rådhus (1939–49)
  • M/S Venus (1947–48)
  • M/S Oslofjord (1949)
  • Sikkerhetsrådets sal, FN-bygningen, New York (1951–52)
  • M/S Leda (1953)
  • M/S Bergensfjord (1955–56)
  • Krematoriet, Sandefjord (1960)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Lillehammer Bys Malerisamling
  • Stavanger Faste Galleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Skiens Faste Galleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Tromsø Museum
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Willumsens Museum, Frederikssund
  • Atheneum, Helsinki
  • Gösta Serlachius' Konststiftelse, Mänttä
  • Moderna Museet, Stockholm
  • Malmö Museum
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Museet för dekorativ konst, Lund
  • Musée d'Art Moderne, Paris
  • Mannheim
  • Zürich
  • Phillips Galleri, Washington D.C.
  • San Francisco Museum of Fine Arts
  • Chicago
  • Tidligere også i Dresden og Köln (utrensket i 30-årene)
  • Riksgalleriet
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Den Nationale Scene, Bergen
  • Sarpsborg Kunstforening

Illustrasjonsarbeider

  • Fluesoppen, 1903 hefte 3 og 1911 hefte 4
  • Chr. Krohg: Dissonantser, København og Kristiania 1906
  • Chat Noirs billedbok, Kristiania 1914
  • Ei hulder hjå Homer. Umsett ved A. Garborg, Julehelg 1916
  • Kongelig norsk Automobilklubb 1907–17, Kristiania 1917
  • F. Crommelynck: Sept dessins du "Cocu Magnifique", L'Oeuvre, Paris 15.5.1921
  • T. Dardel: Konfektasken, Stockholm 1924
  • L.-L. Martin: Le Trio en sol majeur, Paris 1926
  • M. Bedel: Jerome au 60° latitude nord, Paris 1929
  • N. Rolfsen: Lesebok for folkeskolen, Oslo 1926–29
  • S. Elvestad: 13 mennesker, Oslo 1932
  • K. Hamsun: Benoni, Oslo 1933
  • O. Kullmann: Nekt krigstjeneste!, Oslo-arbeidernes aksjonskomité mot krig og fascisme, Oslo 1933
  • L. Holberg: Jeppe på berget, nynorsk umskrift ved Oskar Braaten, Oslo 1934
  • O. Kullmann: Norden hvilken vei? Krig eller fred?, Oslo 1935
  • P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe: Samlede eventyr, Oslo 1936, bd. 3
  • F. Bull: Tretten taler på Grini, Oslo 1945
  • H. Ibsen: Peer Gynt, Oslo 1955. En rekke illustrasjoner i dagspressen, Verdens Gang 1901–10, Dagens Nyt 1908–11, Tidens Tegn 1910–33 og senere i Dagbladet der han en lang periode bl.a. leverte tegninger hver uke
  • En rekke plakater bl.a. for Brightonutstilling 1913, Bokken Lasson og Chat Noir 1913–14, Dagbladet 1917, Schous øl 1917, Jean Börlin 1920
  • Teaterdekorasjoner: Chat Noir 1913
  • Dekorasjoner for Rolf de Marés Ballet Suédois, Paris 1920
  • Djevelen i klokketårnet, ballett etter novelle av Edgar Allan Poe, L'Opera de Paris 1927
  • Ben Jonson og Stephan Zweig: Volpone, Nationaltheatret 1929
  • Marc Connelly: Guds grønne enger, Det Norske Teatret 1933
  • Giacomo Puccini: Kappen, Søilen teater, Oslo 1934
  • Ludvig Holberg: Jeppe på berget, Det Norske Teatret 1934
  • André Obey: Vold mot Lucrezia, Den Nationale Scene, Bergen 1937

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1907-1914
  • Høstutstillingen, 1917-1918
  • Høstutstillingen, 1932-1933
  • Høstutstillingen, 1936
  • Høstutstillingen, 1939-1940
  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1947
  • Høstutstillingen, 1952
  • Høstutstillingen, 1959
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1912
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1915
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1916
  • Tegnerforbundet, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1917
  • Tegnerforbundet, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1918
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
  • Fra J. B. Stangs, Arnold Ræstads og J. Sejersted Bødtkers samlinger, Kunstnerforbundet, Oslo, 1925
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1927
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1928
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1929
  • Landsutstilling, Trondheim, 1930
  • Kunstnerforbundet i de siste 20 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1931
  • Tendens, Kunstnerforbundet, Oslo, 1934
  • Kvinneligaens utstilling Krig - Fred, Kunstnerforbundet, Oslo, 1935
  • Illustrasjoner til Asbjørnsen og Moe, Kunstnerforbundet, Oslo, 1936
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, Oslo, 1940
  • Utstillingrevy 1930–50, Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Trondheim Kunstforening, 1951
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1956
  • Permanenten, Kunstnernes Hus, Oslo, 1958
  • Jub.utstilling 1814–1964, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1964
  • Plakat 1880–1967, Kunstnernes Hus, Oslo, 1967
  • Matisse-elevene, ekspresjonismens gjennombrudd i Norge 1908–14, Oslo, Trondheim, Lillehammer og Bergens kunstforeninger, 1970
  • Matisse og noen av hans norske elever, Riksgalleriet, 1978
  • De 13s 2. utstilling, København, 1910
  • Roma, 1911
  • Les Indépendents, Paris, 1911-1914
  • Les Indépendents, Paris, 1920-1923
  • Les Indépendents, Paris, 1925
  • Trente Ans d'Art Indépendent, Rétrospective, Paris, 1926
  • Salon de l'Union des Beaux Arts et des Lettres, Paris, 1911
  • Hagenbund, Wien, 1912
  • Sonderbund, Köln, 1912
  • Brighton-utst., 1913
  • The Scandinavian Exhibition, New York, 1912-1913
  • Glaspalast - Ausstellung, München, 1913
  • Norsk målarkonst, Göteborgs Konstför., 1915
  • Den Norske Kunstudst. Charlottenborgutstillingen, København, 1915
  • Efteraarsudst., Den frie, København, 1916
  • Verdensutstillingen i Paris, 1916
  • Nutida norsk konst, Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1917
  • Unge franske malere, Mansard Galleri, London, 1919
  • Salon d'automne, Paris, 1919-1921
  • Maison Watteau, Paris, 1920
  • Maison Watteau, Paris, 1923
  • Genève, 1921
  • Das Schwedische Ballett, Berlin, 1922
  • Nordisk konst, Göteborg, 1923
  • Salon des Tuileries, Paris, 1923-1927
  • Kunsthaus, Zürich, 1925
  • Secession Herbstausst., Berlin, 1926
  • Zürich, Dresden, Madagaskar, 1926
  • Unionalen, Stockholm, 1927
  • Unionalen, Oslo, 1928
  • Unionalen, København, 1929
  • L'Expressionisme Français, Gal. Alice Manteau, Paris, 1928
  • Norwegian Art, The Royal Society of British Artists Galleries, London, 1928
  • Nordische Kunst, Kiel, 1929
  • Barcelona-utstilling, 1929
  • Secession Norwegischer Kunst, Wien, 1931
  • Zeitgenössische Norwegische Malerei, Zürich og Berlin, 1933
  • Den norske utstilling, Riga, 1934
  • Contemporary Norwegian Painting, New York, 1936
  • Nyare norskt monumentalmåleri, Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1937
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1939
  • Nordisk utstilling, Stockholm, 1941
  • Nordisk utstilling, Den Frie Udstilling, København, 1947
  • Fresko Bröderna, Skånska Konstmuseum, Lund, 1947
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Nordisk utstilling, Reykjavik, 1948
  • Grønningen, København, 1949
  • Hunderd jaar noorse schilderkunst, Haag og Brussel, 1950
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • L'Art mural norvégien, Museum national d'art moderne, Paris, 1951
  • Esposição de Pintura e Gravura Norueguesa, Rio de Janeiro, 1952
  • Biennale di São Paulo, 1953
  • Nordisk utstilling, Reykjavik, 1954
  • Arte Nordica Contemporanea, Roma, 1955
  • Norsk nutidskonst, Sverige, 1958
  • Nordisk utstilling, Gentofte, 1961
  • 150 Jahre Norwegische Malerei, Kunsthalle Kiel, 1964
  • Nordisk utstilling, København, 1971

Separatutstillinger

  • Christiania Kunstforening, 1904
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1909
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1911
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1912
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1916
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1924
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1935
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1955
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1957
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1963
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1979
  • København, 1915
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1918
  • Dansk Kunsthandel, København, 1918
  • Århus, 1918
  • Gal. E. Drouet, Paris, 1919
  • Gal. La Licorne, Paris, 1921
  • Gal. Wiltscheck, Berlin, 1927
  • Gal. Georges Bernheim, Paris, 1929
  • Berthe Weill, 1922-1930
  • Marcel Bernheim
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1930
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1949
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1966
  • Kgl. Akademien för de fria konsterna, Stockholm, 1949
  • USA, 1954
  • Hamar Kunstforening, 1962
  • Christianssands Kunstforening, 1962
  • Porsgrunn Kunstforening, 1964
  • Bergens Kunstforening, 1965
  • Trondheim Kunstforening, 1965
  • København Kunstforening, 1966
  • Bergen Billedgalleri, 1979

Gruppeutstillinger

  • Stockholm, 1926

Portretter

  • Malerier utført av Chr. K. (1889, 1891, 1893, 1895, 1897) gjengitt i Per K.: Memoarer. Minner og meninger, Oslo 1966, s. 14–16, 18, 20
  • Se for øvrig: O. Thue: Christian Krohgs portretter, Oslo 1971, register s. 229
  • Malerier utført av Oda K. ca. 1896 (foto i Norsk portrettarkiv) og ca. 1905 gjengitt i Memoarer. Minner og meninger, s. 72
  • Tresnitt utført av Arne Kavli ca. 1903 (foto i Norsk portrettarkiv)
  • Tresnitt utført av Ørnulf Salicath 1914 gjengitt i Verdens Gang 31.5.1914
  • Café de la Rotonde 1915, akvarellert tegning med bl.a. K., Modigliani, Ortis og Picasso (Nationalmuseum, Stockholm 270/1943), Café-interiør, akvarell med bl.a. K. (Nationalmuseum, Stockholm 86/1923) og Från Matisses ateljé, pennetegning gjengitt i G. Lilja: Det moderna måleriet i svensk kritik 1905–1914, Malmö 1955, omslag og s. 115, alle utført av Arild Fougstedt
  • Tegninger utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Tidens Tegn 28.2.1918 og Aftenposten 17.6.1959
  • Tegninger utført av Yngve Anderson gjengitt i T. Tegn 8.12.1919 og 28.2.1928
  • Tegning utført av Adolf Hallman (?) gjengitt i Dagbladet 15.10.1920
  • Tegning utført av Anton Hansen gjengitt i Tidens Tegn 16.10.1920
  • L'Accordeoniste, steinskulptur utført av Chana Orloff (privat eie Paris), gjengitt i katalog Kunstnerforbundet, Oslo 1979, nr. 84
  • Blyanttegning utført av Modigliani (privat eie) gjengitt i katalog Kunstnerforbundet, Oslo 1979, nr. 83
  • Pennetegning utført av Pascin (privat eie) gjengitt i katalog Kunstnerforbundet, Oslo 1979, nr. 82
  • Tegning utført av Odd Nansen 1943 gjengitt i O. Nansen: Fra dag til dag, Oslo 1947, bd. 2, s. 240
  • Tegning utført av Joachim Grøgaard 1943 gjengitt i J. Grøgaard: Tre år under Kunze, Oslo 1945, s. 65
  • Tegning utført av Hans Bendix 1960 gjengitt i Dagbladet 3.2.1961
  • Selvportretter: tegning, gjengitt i avisen København 4.11.1916
  • En lykkelig familie (1918) gjengitt som tegning i Tidens Tegn 6.3.1918
  • Familien (1919, privat eie) gjengitt i katalog Kunstnerforbundet, Oslo 1979, nr. 9
  • Maleri ca. 1923 gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1953, bd. 2, s. 138
  • Maleri 1930 gjengitt i Dagbladet 8.9.1934
  • Maleri 1948 gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1953, bd. 2, s. 158
  • Fred (1940, Nasjonalgalleriet, Oslo) gjengitt i Per Krohg, Norske malere, Oslo 1947, s. 45
  • Maleri 1950 (foto i Norsk portrettarkiv)

Eget forfatterskap

  • Kubisterne på høstsalonen i Paris, Tidens Tegn, 15.11.1912
  • Skulpturmaleri og maleriskulptur, Tidens Tegn, 23.03.1914, (med egne ill.)
  • Nervøsitet eller En stille Nat ved Fronten. Skuespil i 1 Akt, Klingen, København, 05.1918, Krigsnummer (ill.)
  • Isaac Grünewald, Tidens Tegn, 19.12.1917
  • Krigens ansigt, (Kristiania, 1918, (med egne ill.)
  • Freskene i Sjømannsskolen og Herslebs skole, Kunst og Kultur, 1927, s. 201–10 (ill.)
  • Betragtninger om kunst, Morgenbladet, 08.05.1928
  • Grand Café og Per Krohgs dekorasjoner. Tale ved avsløringen, Byggekunst, 1933, s. 34–35 (ill.)
  • Willumsens utstilling i Kunstnernes Hus, Tidens Tegn, 10.03.1934
  • I Paris igjen. Skumringstimer for kunst og teater, Dagbladet, 05.01.1935, (med egne ill.)
  • Tilsvar til Jens Thiis, Dagbladet, 28.01.1938
  • L. Swane: Matisse, Stockholm, 1944, i
  • Foredrag om malerkunst på brakke 12, Oslo, 1945, (med egne ill.)
  • Østre galleri. Alle veggene og taket, i C. Just: Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2, s. 137–38
  • FN-maleriet med Per Krohgs beskrivelse, Kunsten idag, 1952, hefte 2, s. 4–12 (ill.)
  • Oda Krohg. Tale ved Krohg, Chr.s fest 18. november 1952, Kunst og Kultur, 1953, s. 5–10 (ill.)
  • Christian Krohg. Den høyreiste, rake, milde og store personlighet, Morgenposten, 06.07.1957, (ill.)
  • Memoarer. Minner og meninger, Oslo, 1966, (ill.)
  • Malerbok for barn, Oslo, [u.å.]

Litteratur

  • Hvem er hvem, (Kristiania, 1912, s. 153
  • Salmon, A., Paris, 1919, (ill.), katalog Gal. E. Drouet
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1923, bd. 14, s. 729
  • Thiis, J., Nordisk kunst idag, (Kristiania, 1923, s. 99–102 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 21, s. 563–64
  • Thiis, J., Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, register (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., Moderne norsk veggmaleri, Stavanger, 1928, s. 54, 70–86 (ill.), 87, 101–04 (ill.), 106, 128–32 (ill.), 141 (ill.)
  • Langaard, J. H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, register (ill.)
  • Langaard, J. H., Per Krohg, Gyldendals små kunstbøker, Oslo, 1931
  • Leffler, B., Langaard, J. H., Moderne Norwegische Malerei, Malmö, 1931, s. 20, 56 (ill.)
  • Papazoff, G., Pascin! ... Pascin! ... C'est moi! ..., Paris, 1932, rev.utg. Paris 1959, s. 44–77
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1938, bd. 8, s. 80–84
  • Kloster, R., Bergens kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register (ill.)
  • Lasson, Bokken, Livet og lykken, Oslo, 1940, s. 135, 138, 151–52, 177–78
  • Dardel, T., Jag for till Paris, Stockholm, 1941, s. 17, 126, 133, 149–50, 235–42
  • Østby, L., Mellomkrigstid, i E. Lexow: Norges kunst, Oslo, 1942, s. 343, 356, 358–61 (ill.), 364, 367
  • Segerstad, U. H. Af, Otte Sköld, Stockholm, 1945, s. 68, 73
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst, Trondheim, 1946, register (ill.)
  • Per Krohg, Norske malere, Oslo, 1947, forord av J. H. Langaard
  • Nansen, O., Fra dag til dag, Oslo, 1947, bd. 1, s. 108–09, 242, 251, 280, bd. 2, s. 45, 56–57, 75–76, 81–82, 116, 120, 130, 135, 168, 171, 185–86, 188–92, 196, 201, 207–08, 211, 215, 217, 220–21, 226, 233–34, 240, 242, 244–45, 247, 251, 256–61, 272, 274–75, 278, 281
  • Østby, L., Malerkunst, Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Oslo, 1948, s. 54, 58, 64–66, 67 (ill.), 68, 73
  • Sørensen, H., Kunstnernes Hus, Oslo, 1949, (ill.), katalognr. 119
  • Sköld, O., Stockholm, 1949, (ill.), katalog Kgl. akademien
  • Just, C., Rådhuset i Oslo, Oslo, 1950-1952, bd. 1 s. 222, 230, bd. 2 s. 46–47, 54 (ill.), 137–50 (ill.)
  • Rom, P., Utsmykningen av Oslo Rådhus, Oslo, 1952, (red.)
  • Rom, P., Utsmykningen av Oslo Rådhus, Oslo, 1956, (ill.), fransk utg. 1952, (red.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 124–39, 159 (ill.)
  • Melhus, A. C., Sundseth, A. B., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 97–98, pl. 33, s. 345–56
  • Hølaas, O., USA, 1954, (ill.), katalog vandreutstilling
  • Fels, F., L'Art Vivant de 1900 à nos jours 1914–1950, Genève, 1956, s. 114, 132, 134, 135–36 (ill.)
  • Asplund, K., Nils Dardel, Stockholm, 1957, bd. 1 og 2, register
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 112–28 (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register (ill.)
  • Bal Teshuva, J., Art treasures of the United Nations, New York, 1964
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1964, s. 348–49
  • Askeland, J., Freskoepoken. Studier i profant norsk monumentalmaleri 1918–1950, Bergen, 1965, register (ill.)
  • Bull, F., Tretten taler på Grini, Oslo, 1965, s. 127–28 (ill.)
  • Sinding Larsen, H., Kunstnernes Hus, Oslo, 1966, (ill.), katalog nr. 288
  • Söderberg, R., Otte Sköld, Stockholm, 1968, s. 21, 23, 71, 96, 99, 119, 162, 168
  • Thue, O., Christian Krohg. En bibliografi, Oslo, 1968, Norsk bibliografisk bibliotek, bd. 32, register
  • Thue, O., Statens kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 13, 26–27, 30, 46, 96 (ill.), katalog Nasjonalgalleriet
  • Mæhle, O., Jens Thiis. En kunstens forkjemper, Oslo, 1970, s. 294, 296–98
  • Parmann, Ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1970, s. 296, 301
  • Werenskiold, M., De norske Matisse-elevene. Læretid og gjennombrudd 1908–1914, Oslo, 1972, register (ill.)
  • Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by - Akersamlingen, Oslo, 1974, s. 82–84 (ill.), katalog Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1978, bd. 2, register (ill.)
  • Krohg, Guy, Oslo, 1979, (ill.), katalog Kunstnerforbundet
  • Gjessing, S., Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 43, 47, 59, 67, 74, 79, 91, 146, 160 (ill.), (red.)
  • Lindahl, I., Visit hos excentrisk herre. En bok om Nils Dardel, Stockholm, 1980, register
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 318
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register
  • Verdens Gang, 05.11.1909
  • Verdens Gang, 14.10.1910
  • Aftenposten, 08.05.1911
  • Aftenposten, 18.09.1911
  • Aftenposten, 03.10.1911, (ill.)
  • Aftenposten, 04.11.1911
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 03.10.1911
  • Verdens Gang, 19.09.1911
  • Verdens Gang, 21.09.1911
  • Verdens Gang, 24.09.1911
  • Morgenbladet, 22.10.1911
  • Aftenposten, 02.09.1912
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 30.05.1912
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 08.09.1912
  • Tidens Tegn, 29.05.1912
  • Tidens Tegn, 02.10.1912, (ill.)
  • Dagbladet, 30.03.1913
  • Folkestad, B., Tidens Tegn, 21.12.1913, (ill.)
  • Aftenposten, 23.03.1914, (ill.)
  • Aftenposten, 09.04.1914
  • Aftenposten, 10.05.1914, (ill.)
  • Verdens Gang, 31.05.1914
  • Petersen, C. V., Per Krohg, Tilskueren, København, 1915, s. 389–91
  • Morgenbladet, 08.06.1915
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 13.11.1915
  • Nationaltidende, København, 10.11.1915, (ill.)
  • Politiken, København, 11.11.1915
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 22.02.1916
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 23.10.1916, (ill.)
  • Morgenbladet, 25.10.1916, (ill.)
  • Morgenbladet, 13.12.1916
  • Tidens Tegn, 22.10.1916, (ill.)
  • København, København, 04.11.1916, (ill.)
  • Vore Herrer, København, 30.11.1916, (ill.)
  • Aftenposten, 11.05.1917, (ill.)
  • Ukens Revy, (Kristiania, 13.04.1917, (ill.)
  • Hoppe, R., Norsk konst i Stockholm, Ord och Bild, Stockholm, 1917, s. 337–52 (ill.)
  • Dagens Nyheter, Stockholm, 20.03.1917
  • Folkestad, B., Per Krohg, Kunst og Kultur, 1918-1919, s. 239–60 (ill.)
  • Haug, K., Aftenposten, 06.03.1918
  • Tidens Tegn, 28.02.1918, (ill.)
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 06.03.1918
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 05.04.1918
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 05.10.1918
  • Morgenbladet, 08.10.1918
  • Verdens Gang, 08.10.1918
  • Lexow, E., Børskonkurrancen i Bergen, Kunst og Kultur, 1918-1919, s. 187–207 (ill.)
  • Lexow, E., Konkurrancen om Børshallen i Bergen. Historikk, program og bedømmelse, Kunst og Kultur, 1918-1919, s. 262–70 (ill.)
  • Haug, K., Aftenposten, 28.11.1918, (ill.)
  • Haug, K., Aftenposten, 01.12.1918, (ill.)
  • Haug, K., Aftenposten, 10.12.1918
  • Haug, K., Aftenposten, 24.01.1919
  • Lexow, E., Arbeidet, 09.11.1918
  • Korsvold, P., Bergens Tidende, 21.11.1918
  • Thiis, J., Bergens Tidende, 09.04.1919
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 25.11.1918
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 27.11.1918
  • Øverland, A., Verdens Gang, 01.12.1918
  • Brunius, A., Göteborgs Handels- och Sjøfartstidning, 27.10.1919
  • Smith, M., Tidens Tegn, 08.12.1919, (ill.)
  • Smith, M., Tidens Tegn, 12.12.1919
  • Verdens Gang, 05.11.1919
  • Verdens Gang, 01.12.1919
  • Aftenposten, 15.10.1920, (ill.)
  • Aftenposten, 16.10.1920, (ill.)
  • Dagbladet, 15.10.1920
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 19.10.1920
  • Dagbladet, 09.12.1920
  • Morgenbladet, 16.10.1920
  • Botten Soot, P., Morgenposten, 18.10.1920
  • Lone, E., Nationen, 21.10.1920
  • Smith, M., Refleks, (Kristiania, 18.04.1920
  • Smith, M., Refleks, (Kristiania, 23.05.1920
  • Smith, M., Tidens Tegn, 16.10.1920, (ill.)
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 20.10.1920
  • Ramm, F., Verdens Gang, 31.01.1920
  • Verdens Gang, 16.10.1920
  • Haug, K., Aftenposten, 18.02.1921
  • Haug, K., Aftenposten, 02.09.1921, (ill.)
  • Langaard, J. H., Aftenposten, 19.11.1921
  • Langaard, J. H., Aftenposten, 02.12.1921
  • Langaard, J. H., Aftenposten, 06.05.1922
  • Langaard, J. H., Aftenposten, 02.09.1924, (ill.)
  • Langaard, J. H., Aftenposten, 03.10.1924
  • Arbeiderbladet, 23.09.1924, (ill.)
  • Dagbladet, 11.02.1921
  • Dagbladet, 03.09.1921
  • Dagbladet, 05.10.1921
  • Thiis, J., Dagbladet, 17.12.1921, (ill.)
  • Dagbladet, 08.04.1922
  • Dagbladet, 05.05.1922
  • Dagbladet, 24.03.1923
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 29.09.1924
  • Harbitz, A., Morgenbladet, 23.09.1924
  • Morgenbladet, 03.10.1924
  • Morgenposten, 03.09.1921, (ill.)
  • Morgenposten, 13.09.1921, (ill.)
  • Johnsen, B. Moss, Morgenposten, 23.09.1924
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 16.02.1921
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 18.02.1921
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 25.02.1921
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 01.03.1921
  • Social-Demokraten, 19.11.1921
  • Social-Demokraten, 27.02.1922, (ill.)
  • Tidens Tegn, 12.02.1921
  • Tidens Tegn, 15.02.1921, (ill.)
  • Tidens Tegn, 19.02.1921, (ill.)
  • Tidens Tegn, 02.03.1921
  • Tidens Tegn, 03.09.1921
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 23.09.1921
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 16.11.1921
  • Thiis, J., Tidens Tegn, 23.09.1924
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 23.09.1924, (ill.)
  • Øverland, A., Verdens Gang, 19.02.1921
  • Øverland, A., Verdens Gang, 10.09.1921
  • Øverland, A., Verdens Gang, 22.10.1921
  • Thiis, J., Verdens Gang, 12.11.1921
  • Thiis, J., Verdens Gang, 17.11.1921
  • Vor Tid, 09.10.1924, (ill.)
  • Thiis, J., Die Fresken von Per Krohg in der Seemannsschule zu Oslo, Der Cicerone, Leipzig, 1925, s. 242–49 (ill.)
  • Brunius, A., Svenska balletten och dens gästspel i Stockholm, Ord och Bild, Stockholm, 1922, s. 441 (ill.)
  • Dagbladet, 15.04.1922
  • Romdahl, A. L., Måleriet på Göteborgs-utställningen 1923, Kunst og Kultur, 1923, s. 203–04 (ill.)
  • Lorentzen, M., Norsk dekorationskunst, Kunstbladet, København, 1924, s. 147–51 (ill.)
  • Aftenposten, 01.10.1924, (ill.)
  • Haug, K., Aftenposten, 03.10.1924
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 03.10.1924
  • Dagbladet, 04.10.1924
  • Harbitz, A., Morgenbladet, 03.10.1924
  • Morgenposten, 02.10.1924
  • Tidens Tegn, 02.10.1924
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 03.10.1924, (ill.)
  • Langaard, J. H., Tidens Tegn, 25.08.1925, (ill.)
  • Gauguin, Pola, La décoration à l'étranger. Fresques de Per Krohg à Kristiania, Art Vivant, Paris, 1925, hefte 3, s. 11 (ill.)
  • Grieg Müller, J., Dagbladet, 10.03.1926, (ill.)
  • Fels, F., La place de Per Krohg dans la peinture moderne, Le Centaure, Brussel, 1927, s. 145–47
  • Fels, F., L'Amour de l'Art, Paris, 1927, s. 202–04
  • Fåhræus, K., Per Krohgs freskomålningar, Konstrevy, Stockholm, 1927, s. 3–6 (ill.)
  • Fåhræus, K., Nya konstkritiska essayer, Stockholm, 1929, s. 55–60 (ill.), opptrykt i
  • Grevenor, H., Freskene i Herslebs skole, Kunst og Kultur, 1927, s. 255–64 (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., Moderne norsk freskomaleri, Kunst og Kultur, 1927, s. 221–54 (ill.)
  • Thiis, H., Dekorasjonene i Hersleb skole, Byggekunst, 1927, s. 155–57 (ill.)
  • Blomberg, E., Danskar och norrmän på Unionalen i Konsthallen, Konstrevy, Stockholm, 1927, hefte 2, s. 5, 8 (ill.)
  • Storm, J., Tidens Tegn, 19.04.1927
  • Langaard, J. H., Oslo Aftenavis, 05.05.1927
  • Werner, B. E., Deutsche Allgemeine Zeitung, Berlin, 31.05.1927
  • Osborn, Max, Vossische Zeitung, Berlin, 27.05.1927
  • Zeitbilder, 29.05.1927, (ill.), bilag til Vossische Zeitung
  • Lhote, A., L'Expressionisme français, La nouvelle revue française, Paris, 1928, s. 880–83
  • Petersen, C. V., Norsk Monumentalmaleri. Dets Tilblivelse og Relationer, Tilskueren, København, 1928, s. 397–406 (ill.)
  • Rolfsen, A., Unionalen i Oslo, Konstrevy, Stockholm, 1928, s. 93
  • Aftenposten, 25.08.1928, (ill.)
  • Morgenbladet, 25.08.1928
  • Langaard, J. H., Tidens Tegn, 25.08.1928, (ill.)
  • Aulie, R., Dagbladet, 09.12.1929, (ill.)
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 11.06.1929
  • Langaard, J. H., Morgenbladet, 18.06.1929
  • Mahrt, H. Bugge, Morgenbladet, 23.11.1929
  • Konstutställningar i Stockholm, Konstrevy, Stockholm, 1929, s. 106
  • Paris Montparnasse, Paris, 15.11.1929
  • Mahrt, H. Bugge, Per Krohg, Konstrevy, Stockholm, 1930, s. 26–33 (ill.)
  • Blomberg, E., Per Krohg, Konstrevy, Stockholm, 1930, s. 196–98 (ill.)
  • Moselius, C. D., Norska målare i Svensk-Franska, Konstrevy, Stockholm, 1930, s. 141–42 (ill.)
  • Guenne, J., Portraits d'artistes: Per Krohg, Art Vivant, Paris, 1930, s. 136–42 (ill.)
  • Dagbladet, 07.11.1930, (ill.)
  • Morgenbladet, 01.11.1930
  • Langaard, J. H., Morgenbladet, 10.11.1930
  • Bedel, M., Per Krohg, Art Vivant, Paris, 1931, s. 195–96
  • Duve, H., Moderne norwegische Monumentalmalerei, Die Kunst für Alle, München, 1931, s. 300–08 (ill.)
  • Dagbladet, 07.05.1931
  • Dagbladet, 06.11.1931
  • Langaard, J. H., Morgenbladet, 29.09.1931
  • Morgenbladet, 19.10.1931, (ill.)
  • Hoppe, R., Herman Gotthardts konstsamling, Konstrevy, Stockholm, 1932, s. 159 (ill.), 167
  • Langaard, J. H., Nye monumentalverk i norsk malerkunst, Konstrevy, Stockholm, 1932, s. 87–91 (ill.)
  • Langaard, J. H., A new fresco by Per Krohg, American Scandinavian Review, New York, 1932, s. 154–57 (ill.)
  • Langaard, J. H., Konkurransen om krematoriets kunstneriske utsmykning i Oslo, Konstrevy, Stockholm, 1932, s. 169–73 (ill.)
  • Langaard, J. H., American Scandinavian Review, New York, 1932, s. 195–97
  • Morgenbladet, 04.02.1932
  • Folkestad, B., T. Tegn, 05.02.1932
  • Aftenposten, 14.10.1932
  • Aftenposten, 22.08.1932, (ill.)
  • Gauguin, Pola, Dagbladet, 12.10.1932
  • Langaard, J. H., Morgenbladet, 14.10.1932
  • Grevenor, H., Norwegens neue Monumentalmalerei, Congrès international d'histoire de l'art, 13 Actes, Stockholm, 1933, s. 228–34 og 243–45
  • Dagbladet, 29.04.1933
  • T. Tegn, 19.08.1933
  • Grevenor, H., Norges nye monumentalmaleri, Ord och Bild, Stockholm, 1934, s. 177–89 (ill.)
  • Aftenposten, 07.05.1934
  • Dagbladet, 10.09.1934
  • Tidens Tegn, 06.09.1934
  • Zahle, E., Nye vægmalerier i Oslo, Tilskueren, København, 1935, s. 1–12 (ill.)
  • Østby, L., Aftenposten, 04.11.1935
  • Gauguin, Pola, Dagbladet, 14.09.1935
  • Gauguin, Pola, Dagbladet, 11.11.1935
  • Morgenbladet, 13.09.1935
  • Kielland, E. Christie, Norsk Tidend, 24.09.1935
  • Tidens Tegn, 13.09.1935
  • Blomberg, E., Nyare norskt monumentalmåleri, Konstrevy, Stockholm, 1937, nr. 1, s. 35–41 (ill.), nr. 2, s. 107–18 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1938, s. 183–208 (ill.)
  • Blomberg, E., Nutida norska målare, Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 230–34 (ill.)
  • Rydbeck, I., Konst på norsk amerikabåt, Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 150–52 (ill.)
  • Rydbeck, I., Oslo nya rådhus. Tävlingen om utsmyckningen, Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 184–89 (ill.)
  • Willoch, S., Oslokrønika, Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 200–01 (ill.)
  • Thiis, J., Det moderne monumentalmaleri i Norge, St. Hallvard, 1938, s. 217–56 (ill.)
  • Aftenposten, 30.05.1938
  • Aftenposten, 04.06.1938
  • Willoch, S., Aftenposten, 07.10.1938
  • Dagbladet, 25.05.1938
  • Gauguin, Pola, Dagblad, 26.09.1938
  • Morgenbladet, 24.05.1938
  • Bergens Tidende, 16.06.1939
  • Eskeland, A., Morgenbladet, 17.06.1939
  • Langaard, J. H., Morgenbladet, 10.11.1939
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 17.06.1939
  • Tidens Tegn, 17.06.1939
  • Langaard, J. H., Ett nytt storverk av Per Krohg, Konstrevy, Stockholm, 1940, s. 166–68 (ill.)
  • Svenska Dagbladet, 18.02.1944
  • Dagbladet, 05.10.1946
  • Dagbladet, 27.11.1946
  • Dagbladet, 31.03.1947
  • Dagbladet, 12.04.1947
  • Dagbladet, 02.09.1947
  • Dagbladet, 06.11.1947
  • Hodin, J. P., Three Norwegian mural painters, The Studio, London, 1948, s. 58–59 (ill.)
  • Holm, A. E., Bonytt, 1948, hefte 1, s. XII
  • Varden, 10.01.1948
  • Aulie, R., Per Krohg, Kunsten idag, 1949, hefte 2, s. 2–29 (ill.)
  • Erixson, S., Per Krohg i Konstakademien, Konstrevy, Stockholm, 1949, s. 307–13 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Aftenposten, 12.11.1949, (ill.)
  • Aftenposten, 18.06.1949
  • Moen, A., Arbeiderbladet, 18.06.1949
  • Moen, A., Arbeiderbladet, 12.11.1949, (ill.)
  • Mæhle, O., Dagbladet, 18.06.1949
  • Mæhle, O., Dagbladet, 12.11.1949, (ill.)
  • Morgenbladet, 18.06.1949
  • Michelet, J. F., Morgenbladet, 11.11.1949
  • Johnsen, B. Moss, Morgenposten, 10.11.1949
  • Gauguin, Pola, Verdens Gang, 18.06.1949
  • Revold, R., Verdens Gang, 16.11.1949
  • Borgen, J., Kunsten i Oslo Rådhus, Kunsten idag, 1950, s. 9–126 (ill.)
  • Lassen, E., Bramsen, H., Raadhuset i Oslo og dets malede dekorationer, Aarstiderne, København, 1950, s. 71–88 (ill.)
  • Mæhle, O., Utsmyckningen av Oslo Rådhus, Konstrevy, Stockholm, 1950, s. 173–89 (ill.)
  • Salto, A., Det nye rådhus i Oslo, Gutenberghus: Årsskrift, København, 1950, s. 20–40 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Kunsten i Rådhuset, Bonytt, 1950, hefte 8–9, s. 145–55 (ill.)
  • Stabell, W., Interior decoration in ships, The Norseman, London, 1951, s. 323–26 (ill.)
  • Dagbladet, 12.08.1952
  • Morgenbladet, 09.02.1952, (ill.)
  • Verdens Gang, 12.08.1952
  • Dagbladet, 21.01.1954, (ill.)
  • Verdens Gang, 21.01.1954
  • Aftenposten, 03.01.1955
  • Aftenposten, 04.02.1955
  • Aas, A. J., Aftenposten, 11.02.1955
  • Bonytt, 1956, s. 186 (ill.)
  • Morgenbladet, 16.02.1956, (ill.)
  • Hølaas, O., Per Krohg, The Norseman, London, 1957, s. 259–61 (ill.)
  • Mæhle, O., Dagbladet, 15.03.1957, (ill.)
  • Morgenbladet, 09.03.1957, (ill.)
  • Nationen, 09.03.1957, (ill.)
  • Arbeider-Avisa, 20.06.1958
  • Bendix, H., Dagbladet, 03.02.1961
  • Hamar Stiftstidende, 04.10.1962
  • Sinding Larsen, H., Aftenposten, 29.12.1962, (ill.)
  • Anker, P., Arbeiderbladet, 28.10.1963
  • Mæhle, O., Dagbladet, 25.10.1963
  • Moe, O. H., Aftenposten, 17.06.1964
  • Morgenposten, 18.07.1964
  • Telemark Arbeiderblad, 29.02.1964
  • Telemark Arbeiderblad, 11.03.1964
  • Rolfsen, A., Per Krohg in memoriam, 18. juni 1889 - 3. mars 1965, Kunst og Kultur, 1965, s. 65–72 (ill.), opptrykt i A. Rolfsen: Kunsten skifter ham, Oslo 1974, s. 254-59, pl. 31
  • Moe, O. H., Aftenposten, 17.03.1965, (ill.)
  • Nationen, 05.03.1965
  • Billedkunst, Hvidovre, 1966, hefte 2, s. 48–49 (ill.)
  • Mæhle, O., Dagbladet, 18.02.1966, (ill.)
  • Durban, A., Morgenposten, 15.02.1966
  • Røed, H., En norsk fabeldigter, Kunst, København, 1967-1968, s. 127–29 (ill.)
  • Aulie, R., Per Krohg, Trondhjems Kunstforening. Årsberetning, 1972, s. 2–10 (ill.)
  • Cappelens musikkleksikon, Oslo, 1978, bd. 2, s. 519 (ill.)
  • Norges Kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 299, register bd. 7
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 100, 217
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 62–63
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 41, 235
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16, 66
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 111
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 171–72, 179
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 26, 30
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 67
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 125
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 41, 177
  • Kunsten idag, 1947, hefte 2 s. 41–42, hefte 4 s. 4, 50 (ill.), 54
  • Kunsten idag, 1948, hefte 7 s. 14
  • Kunsten idag, 1949, hefte 10 s. 2–29 (ill.)
  • Kunsten idag, 1950, hefte 13–14 s. 11, 19–21 (ill.), hefte 16 s. 15
  • Kunsten idag, 1952, hefte 21 s. 9, 18, 53 (ill.), hefte 22 s. 4–11 (ill.)
  • Kunsten idag, 1954, hefte 26 s. 30–32, 41–43, 58 (ill.), hefte 29–30 s. 22–24 (ill.)
  • Kunsten idag, 1955, hefte 31 s. 42 (ill.), hefte 34 s. 18, 22 (ill.)
  • Kunsten idag, 1957, hefte 39 s. 8
  • Kunsten idag, 1959, hefte 47 s. 47, hefte 49 s. 12, 33
  • Kunsten idag, 1963, hefte 63 s. 25, hefte 66 s. 48 (ill.)
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 43–44, hefte 74 s. 59 (ill.)
  • Kunsten idag, 1970, hefte 91 s. 16
  • Kunsten idag, 1972, hefte 99 s. 28
  • Kunsten idag, 1973, hefte 103 s. 12, hefte 105–06 s. 20, 81

Arkivalia

  • Werenskiold, M., De norske Matisse-elevene - læretid og gjennombrudd, Universitetet i Oslo, 1970, magistergradsavhandling
  • Werenskiold, M., Ekspresjonisme-begrepets opprinnelse og forvandling, Universitetet i Oslo, 1981, dr.avh.
  • Stort kildemateriale i familiens eie
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv