Liv og virksomhet

Den svenske maler Ivar Arosenius, antagelig 1905. Nasjonalmuseet,

. fri

Kunstnerinnen Asta Hansteen, antagelig 1903. Nasjonalmuseet,

. fri

Japansk lykt, 1886. Nasjonalmuseet,

. fri

Forfatterinnen Rota Margrethe Vullum, antagelig 1906. Nasjonalmuseet,

. fri

K. fikk lite formell utdannelse, men levde fra 1885 i kunstnermiljøer og fikk inntrykk og kunnskaper fra avant-garde kunst i Kristiania, Paris og andre steder. Hennes kunstneriske virksomhet kan deles i to faser. Den første fra debuten i 1886 og til begynnelsen av 90-årene, den andre fra ca. 1900 til ca. 1915. K. vakte oppsikt ved sin debut på Høstutstillingen i 1886 med pastellen Ved Christianiafjorden (Japansk lykt, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Gutten min, det første en myk sommernattsstemning, det andre en kvikk øyeblikksskildring. I sistnevnte foretok hun et originalt artistisk grep, idet guttens leker er avbildet, forgylte, på selve rammen. Ved debuten anslo K. både motivkrets og de to stiltendensene som kjennetegnet bildene hennes i de følgende år. Hun valgte oftest sine søstre eller barn som motiver i intime genrebilder, som enten er stemningsbilder, gjerne sommernetter ved Oslofjorden, eller impresjonistiske malerier. Til sommernattsbildene hører Sommeraften, malt på Filtvedt 1887 (tilhørte Nasjonalgalleriet 1903–31) og Kinesisk lykt, malt i Åsgårdstrand 1889 (Oslo kinematografer). I det siste er en tent kulørt lykt hovedelement i et uhyre enkelt, dekorativt preget maleri. Bare den runde lykten og en spinkel busk avtegner seg mot et summarisk antydet landskap. Både stil og motiv viser at hun som en av de første norske malere må ha hatt kontakt med japansk kunst. De impresjonistiske bildene viser impulser fra Chr. Krohg, men hun går enda lenger enn ham i dristighet i avskjæring av motivet og i en tynn, fri bredpenslet teknikk. Aftenposten (1887, Christianssands Faste Galleri), en liten gutt som klipper i en avis, er ett eksempel på disse sjarmerende og ukonvensjonelle øyeblikksskildringene. Også de impresjonistiske bildene utviklet seg i dekorativ retning. I Solflekker (Hengekøyen, Rekonvalescent) (1891), danner et nett av blader og skyggene de kaster, et dekorativt mønster over billedflaten. Dristig komposisjon, raffinerte fargesammensetninger og et uhyre tynt fargelag kjennetegner hennes malerier i den første fasen, mens tegningen ofte viser mangler. Den originale innsats K. gjorde med sitt maleri, spesielt i årene 1886–92, er ofte kommet i skyggen av forestillingen om henne som bohemens prinsesse og femme fatale, skildret bl.a. i Hans Jægers romaner Syk kjærlihet (1893), Bekjendelser (1902), Fængsel og fortvilelse (1893). K. malte lite i årene 1892 til 1900, da hun dessuten beskjeftiget seg med produksjon av farget og dekorert lær. I 1901 stilte hun ut "7 dekorerede Skind" på Høstutstillingen. I perioden 1900 til 1915 malte K. nesten utelukkende portretter. Det bredt malte, dynamiske Gunnar Heiberg (1900, Nationalmuseum, Stockholm) innleder serien av portretter av kunstnere og kulturpersonligheter: Randi Blehr (1902), Aasta Hansteen (1903, Nasjonalgalleriet), Edv. Diriks (Bergen Billedgalleri), Bjarne Eide, Thomas Krag (alle før 1904), Chr. Krohg (1904, Oslo Bymuseum), Ivar Arosenius (1905, Nasjonalgalleriet), Margrethe Vullum, Lul Krag, Bokken Lasson, Johanne Dybwad (1912, Nationaltheatret), Johan Bojer (1925). K. utviklet en personlig portrettstil på bakgrunn av 90-årenes ekspressive tendenser og mystisisme. Varme farger, koloristiske spenninger, et dramatisk spill av lys og skygge i ansiktene, diffuse mørke bakgrunner kjennetegner hennes portretter før 1910. Best er hun der man merker at hun har et varmt og engasjert forhold til modellen som i portrettet av Bjarne Eide hvis bleke ansikt lyser mystisk fram fra den mørke bakgrunnen, av Aasta Hansteen der den gamle kvinnens temperament og sterke følelser avsløres, og i den intense Ivar Arosenius. Derimot har hun ikke lykkes så godt med Christian Krohg på Karl Johan, det er tørt og stivt i holdning og farge. Etter 1910 ble paletten lysere og penselstrøket friere, som i portrettet av Johanne Dybwad.

Familierelasjoner

Datter av

  • Alexandra Cathrine Henriette von Munthe Af Morgenstierne (1838 - 1881)
  • Christian Lasson, regjeringsadvokat (1830 - 1893)

Gift med

  • 1881-1888 med Jørgen Marianus Flood Engelhart
  • (Kristiania med Christian Krohg

Utdannelse

Elev av Chr. Krohg fra 1884; Chr. Krohg, Hans Heyerdahl og Erik Werenskiolds malerskole, Kristiania fra 1885; W. Geets i Mechelen 1885; Académie Julian og Académie Colarossi, Paris antagelig i slutten av 1890-årene.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1906; studieopphold i Mechelen 1885; kortere opphold i Paris 1888 (1887?); Skagen 1888; København 1889–90; Berlin 1893; København 1894; Hovedsakelig bosatt i Paris ca. 1895 til ca. 1907; flere opphold i Paris også senere; studiereiser til Italia 1920/21.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Stavanger Faste Galleri (tegninger)
  • Oslo Bymuseum
  • Christianssands Faste Galleri
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Oslo Kinematografer
  • Nationaltheatret

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Studentersamfundet, Kristiania, 1890
  • Grimstad, 1890
  • Fritzners Pavillion, Kristiania, 1892
  • Nygt. 2, Kristiania, 1893
  • Wangs Kunsthandel, Kristiania, 1900
  • Trondheim Kunstforening, 1905
  • Christiania Kunstforening, 1906
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1909
  • Valand, Göteborg, sammen med Chr. Krohg og Th. Holmboe

Kollektivutstillinger

  • München, 1888
  • Verdensutstillingen i Chicago, 1893
  • Norska konstnärers arbeten, Kungl. Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1904
  • Internationale Kunst-Ausstellung, Düsseldorf, 1904
  • Christiania Kunstforening, 1905-1915
  • Bergens Kunstforening, 1905
  • Den norske utstilling, Charlottenborgutstillingen, København, 1906
  • Biennalen, Venezia, 1907
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1908
  • Malerindeforbundets portrettutstilling, 1910
  • Jub.utstilling 1836–1911, Christiania Kunstforening, 1911
  • Drammens Kunstforening, 1911
  • Helsinki, 1911
  • Esposizione internationale di Roma, 1911
  • Modern Norwegian Artists, Brighton, 1913
  • Glaspalast-Ausstellung, München, 1913
  • Jubileumsutstillingen Kristiania, 1914
  • Malerindeforbundets portrettutstilling Kristiania, 1914
  • Göteborg, 1915
  • Den Norske Kunstudst. København, 1915
  • Juleutstilling Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1917
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Kunstnerforbundet gjennem 20 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1930
  • Bildende kunstnerinders utstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1932
  • Høstutstillingen gjennem de første 50 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • For 40 år siden, Kunstnerforbundet, Oslo, 1951
  • Kvinnen og kunsten, Kunstnernes Hus, Oslo, 1975

Ikke Angitt

  • Høstutstillingen, 1886-1887
  • Høstutstillingen, 1889
  • Høstutstillingen, 1891-1892
  • Høstutstillingen, 1895
  • Høstutstillingen, 1897
  • Høstutstillingen, 1901-1902
  • Høstutstillingen, 1904-1905
  • Høstutstillingen, 1907-1909
  • Høstutstillingen, 1911-1913
  • Høstutstillingen, 1915
  • Høstutstillingen, 1930
  • Nordisk utstilling, København, 1888
  • Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin, 1896

Portretter

  • Chr. Krohg har malt en lang rekke portretter av K. fra 1884 til 1919 (Jfr. O. Thue: Christian Krohgs portretter, Oslo 1971, s. 227–29), bl.a. Fotografiet (1884) gjengitt i O. Thue, plansje 21
  • Portrett malt på paletten (ca. 1885, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Profilportrett (1888, Skagens Museum)
  • K. med armene i siden (1888, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • K. leser Verdens Gang (1889) gjengitt i O. Thue, plansje 39
  • K. med bredbremmet hatt (1905) gjengitt i O. Thue, plansje 85
  • Videre bilder av K. med barn, bl.a. Østenfor sol og vestenfor måne (1887), gjengitt i O. Thue, plansje 42
  • I baljen (1889, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen og Statens Museum for Kunst, København)
  • En nødløgn (1919) gjengitt i Pola Gauguin: Christian Krohg, Oslo 1932, s. 247
  • Tegning utført av P.S. Krøyer (Oda og Chr. Krohg, 1888)
  • Maleri utført av Per Krohg (1911) gjengitt i P. Krohg: Memoarer. Minner og meninger, Oslo 1966, s. 73
  • Veggmaleri utført av Per Krohg (1928, Grand Café, Oslo)
  • Tegninger utført av Per Krohg gjengitt i P. Krohg: Memoarer. Minner og meninger, Oslo 1966, s. 48, 118
  • Tegning utført av Olaf Gulbransson (ca. 1900) gjengitt i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 568

Eget forfatterskap

  • Maaneskin (Et fragment), Af Dagens Krønike, København, 1890, s. 528–34

Litteratur

  • Kunstutstillingen 1889, Folkebladet, (Kristiania, 1889, nr. 22, s. 343
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 161, s. 365–67 (ill.)
  • Hvem er hvem, (Kristiania, 1912, s. 152–53
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1923, bd. 14, s. 729
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 21, s. 563
  • Madsen, K., Skagens malere og Skagens Museum, København, 1929, s. 138
  • Hvem er hvem, Oslo, 1930, s. 247
  • Rönnberg, H., Konstnärsliv i slutet av 1880-talet, Helsinki, 1931, s. 31–32
  • Kunst og Kultur, 1933, s. 118 (ill.)
  • Hvem er hvem, Oslo, 1934, s. 283
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, s. 55, 61, 138
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, s. 182, 213
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Lasson, B., Slik var det dengang, Oslo, 1938, s. 85, 112
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 45–50, pl. 56
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Trondheim, 1946, register s. 255 (ill.)
  • Skavlan, E., Gunnar Heiberg, Oslo, 1950, register s. 450
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 413 (portr.), 416–17 (ill.)
  • Krohg, P., Oda Krohg, Kunst og Kultur, 1953, s. 5–10 (ill.)
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 134
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bd. 3, s. 122
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1959, s. 30 (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register s. 657
  • Krohg, P., Memoarer. Minner og meninger, Oslo, 1966, (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 100, 217
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Mentze, E., Skagens guldalder, København, 1967, s. 58, 96
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 11, spalte 785
  • Thue, O., Christian Krohgs portretter, Oslo, 1971, register s. 249
  • Thue, O., Christian Krohg og Edv. Munch, Kunst og Kultur, 1973, s. 246
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des E. Bénézit: DictiPeintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 319
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 318
  • Aftenposten, 27.10.1886, Aviser
  • Morgenbladet, 07.11.1886
  • Aftenposten, 12.11.1886
  • Morgenbladet, 14.11.1886
  • Morgenbladet, 20.11.1886
  • Dagbladet, 02.10.1887
  • Morgenbladet, 11.10.1887
  • Aftenposten, 15.05.1888
  • Dagbladet, 16.07.1888
  • Aftenposten, 03.05.1892
  • Morgenbladet, 03.05.1892
  • Dagbladet, 06.05.1892
  • Verdens Gang, 05.11.1909
  • Aftenposten, 02.10.1910
  • Aftenposten, 19.05.1911
  • Social-Demokraten, 01.10.1912
  • Social-Demokraten, 03.10.1912
  • Social-Demokraten, 05.10.1912
  • Social-Demokraten, 08.10.1912
  • Social-Demokraten, 09.10.1912
  • Social-Demokraten, 17.10.1912, om opphenging av K.s bilde på Høstutstillingen
  • Aftenposten, 31.07.1914

Arkivalia

  • Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Kgl. Bibliotek, København
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv