D. debuterte på Statens Høstutstilling i 1935. Hans tidlige arbeider viser i noen grad påvirkning fra de norske freskomalerne, særlig Axel Revold. Det gjelder f.eks. utsmykningen i Mjølfjell ungdomsherberge (1947) med scener fra Fridtjof Nansens liv. I staffelimaleriet dominerer den danske tradisjon som bl.a. Vilhelm Lundstrøm, Harald Giersing og Niels Lergaard stod for. D. arbeidet i 1940-årene med store enhetlige flater i mettede og varme farger med kraftige omriss. Motivkretsen er hovedsakelig landskap, interiører og personer. 1950-talls bildene er preget av forenkling i formen og innskrenkning av fargene til to-tre dominerende valører. I 1960- og -70-årene blir romkonstruksjonen i bildene stadig viktigere. Disse bildene er oppbygd omkring et klart markert geometrisk sentrum, og konturer oppdeler flaten i en rekke anaturalistiske plan av stor dybdevirkning. Samtidig arbeider D. her med gjengivelse av atmosfæriske romvirkninger innen grensene av forsiktige variasjoner i en lys fargeskala og et jevnt fordelt lys. Tilløp til abstraksjon er sprunget ut av D.s systematiske undersøkelser av forholdet mellom den geometriske oppbygning av rommet og den atmosfæriske gjengivelse. Ved å gjennomarbeide de maleriske problemer, har D. her skapt en personlig og markert stil.