Liv og virksomhet

Villa Stenersen

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Hjemmets mekano. 1952

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens bolig i Planetveien

DEXTRA Photo/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Etter diplomeksamen fra Norges Tekniske Høyskole var K. assistent ved to av landets fremtredende arkitektfirmaer, først hos Finn Bryn og Johan Ellefsen i 1927, deretter hos Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson i 1928. Et utkast til ny jernbanestasjon i Oslo viser K.s skolering i 20-talls klassisismen. Han orienterte seg imidlertid raskt mot en funksjonalistisk arkitekturoppfatning. Særlig var hans arbeidsgiver, arkitekt Johan Ellefsen en viktig impulsgiver. Alt i 1927 hadde Ellefsen oversatt deler av Le Corbusiers bok Vers une nouvelle architecture for Byggekunst. I 1928-29 foretok K. en rundreise i Europa til flere av den tidlige funksjonalismens arnesteder, Paris, Berlin og Weissenhof-Siedlung i Stuttgart. Reisen brakte ham også i kontakt med flere av samtidens ledende arkitekter som Eric Mendelsohn, Le Corbusier, Louis Kahn og Willem Marinus Dudok. Fra 1929 til 1935 drev K. eget arkitektkontor i Oslo sammen med Sverre Aasland. K. har ofte vært tillagt æren for bygningenes utforming uten at Aaslands innsats har vært tilstrekkelig vurdert og undersøkt. Blant deres første oppdrag var leiegården Pavels gt. 4 (1929). Vindusomrammingene viser til 20-talls klassisismen, mens hjørnealtanenes brudd med den kubiske leiegårdsblokken peker fremover mot en friere funksjonalistisk løsning. I forbindelse med regulering av Havna allé, Oslo (1930) tegnet K. en rekke elegante villaer i funksjonalistisk utforming som alle søkte å imøtekomme oppdragsgivernes spesielle ønsker. Bygningskroppens vel avveide proporsjoner og tilpasning til terrenget gjør Villa Damman

(1930) til et av K.s hovedverk. Hovedrommet har kun smale vertikale lysåpninger, mens et mindre halvsirkelformet rom er gitt panoramautsikt fra et sørvendt horisontalbånd av vinduer. Gjennom dette nøye beregnede vekselspill mellom åpne og lukkede rom og ulike romstyper viste K. sitt selvstendige grep. I Villa Stenersen Tuengen allé i Oslo, skapte han en gallerisal for oppdragsgiverens Munch-samling. Veggene av glassbetong var beregnet på å gi maleriene et jevnt filtrert lys. Villa Riise, Hamar, har en trappehall gjennom to etasjer med tilstøtende stuer, og øverste etasje har en lang rad av vinduer. Alfredheim pikehjem på Tåsen, Oslo var det eneste byggverk K. kom til å utføre for en sosial institusjon. Med fint avstemt fargesetting maktet han å gi den spartanske betongbygningen en lett og åpen karakter. Hans eget hjem i Planetvn. 12, Oslo tegnet sammen med Christian Norberg-Schulz, er utført etter et modulsystem. Her tok han i bruk nye teknologiske installasjoner. Det åpne og luftige interiøret ble fargesatt i samarbeid med maleren Gunnar S. Gundersen.

Fra første stund arbeidet K. med å gi husets innbo og bruksgjenstander en utforming i overensstemmelse med samtidens estetiske og funksjonelle krav. I K.s hjem i Havna allé 12 (1930) er innredningen preget av art deco og tidlig funksjonalisme. Etter hvert gjorde innflytelsen fra Bauhaus seg mer gjeldende slik som i Villa Damman og enkelte andre villaer på Frøen. Møbler i stålrør og dukolakkert tre satte sitt preg på disse villainteriørene. Selv om K. var en ivrig talsmann for serieproduksjon av standardmøbler ble ingen av hans egne møbler gjenstand for industriell tilvirkning. De fleste av hans møbler var spesialoppdrag og utformet som en del av en større arkitektonisk helhet. Gjennom en relativt lys fargesetting økte han inntrykket av interiørets dimensjoner. Det lar seg knapt gjøre å skjelne mellom K.s virke som interiørarkitekt og designer. Etter hvert kom han til å formgi en rekke forskjellige bruksgjenstander, bl.a. en saklig preget vekt fra 1935. Sammen med Jørn Utzon viste K. en rekke utkast til stoler i Museum of Modern Art, New York i 1949. For Riihimäki glassverk i Finland tegnet K. i 1950 en rekke drikkeglass og karafler. K.s utkast for A/S Tostrup satte varige spor i firmaets sølvproduksjon. Hans ukonvensjonelle og dristige bruk av uvante materialkombinasjoner kom til uttrykk i et par elegante sølvkanner med plasthank. Størst oppmerksomhet vakte K. med bestikket Korsmo-plett, som ble tildelt gullmedalje ved Triennalen i Milano 1954. Uten å slå av på funksjonelle og produksjonsøkonomiske krav utmerket K.s bruksgjenstander seg ved en avansert estetisk formgivning.

Med sitt enhetlige syn på miljøets estetiske utforming hadde K. allerede i utgangspunktet særlige forutsetninger som utstillingsarkitekt. Han fikk 1. premie for sitt konkurranseutkast (1935) til Vi-Kan-utstillingen i Oslo i 1938. Vi-Kan-utstillingens symbol, kniven som skjærer gjennom kosmos, var ifølge K. ment som "mitt fortvilte utrop mot en borgerstands absolutte samfølelse om hva er praktisk, hva er fornuftig, hva er økonomisk." Ansvaret for utstillingens endelige utforming måtte K. dele med Knut Knutsen og A. Nygaard. Større gjennomslag for sine egne ideer fikk K. under samarbeidet med Knutsen og Ole Lind Schistad ved oppførelsen av Norges paviljong på Verdensutstillingen i Paris i 1937. Sin ubetinget største suksess som utstillingsarkitekt oppnådde han med den norske paviljongen og monteringen av utstillingen på Triennalen i Milano 1954. Her viste K. sine evner til å sette tingene sammen, ikke som en broket varemesse, men snarere som miljøskapende kvaliteter. Blant K.s mange prosjekter er det grunn til å merke seg reguleringsplanen for Skøyen-Oppsal-området (sammen med Jørn Utzon). Med utgangspunkt i en gjennomgangsmodul på bare 80 x 100 cm forsøkte han å gi hele anlegget en enhetlig, fleksibel og menneskelig målestokk. I 1954 la K. fram en større reguleringsplan for Oslo sentrum som forutsatte tunnel gjennom Ekeberg og broforbindelse med Nesoddtangen samt nyregulering av Østbaneområdet, nedre del av Karl Johans gt., Akershus og Vestre Vika. Tross sin utopiske karakter viste planen vilje til fremtidsrettet gjennomtenking og dristig, konstruktiv løsning av hovedstadens trafikk- og reguleringsproblemer.

For en lang rekke yngre arkitekter og formgivere var K.s undervisning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo og Norges Tekniske Høyskole av grunnleggende betydning. Hans undervisning bar preg av et inngående kjennskap til samtidens design- og arkitekturteorier. Særlig viktig for vårt hjemlige miljø var hans formidling av ledende arkitektur- og stilstrømninger. K.s ry som arkitekt grunner seg ikke så meget på hans stilskapende evner. Han la selv ikke skjul på hvor han hentet sine forbilder. Snarere bør fremheves hans suverene evne til å smelte sammen funksjonelle og estetiske kvaliteter. Det er i den uanstrengte integrasjon av byggverkenes og gjenstandenes enkelte ledd og i valget av proporsjoner K. viser sitt mesterskap.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Aagot Jacobine Wiger
  • Emil Korsmo, professor

Gift med

Utdannelse

Examen artium, Kristiania 1920; Norges Tekniske Høyskole arkitektavdelingen, eksamen 1926.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Henrichsens legat 1928 og -29; Statens reisestipend 1928; Studiereiser til Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike, Belgia og Nederland 1928 - 29; Frankrike, Sveits og Tyskland 1931, Frankrike 1937, Hellas 1938, USA 1949, Mexico og Peru 1968.

Stillinger, medlemskap og verv

Overlærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1936 - 57; professor i bygningskunst ved Norges Tekniske Høyskole 1956 - 68; Medlem Norske Arkitekters Landsforbund fra 1926; medlem Foreningen Brukskunst; medlem Comitée Internationale d`Architecture Moderne, medstifter norsk avdeling av Comitée Internationale d`Architecture Moderne 1950.

Priser, premier og utmerkelser

Sundts premie 1933; Houens fonds premie sammen med S. Aasland for Havna villakvarter, Oslo 1937 og for Silobygning, Kristiansand møller 1939; Grand Prix for Norges paviljong og gullmedalje for bestikk (Tostrup), 10. Triennale di Milano 1954.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt
  • Silobygning, Kristiansand møller (1939)
  • Villaer sammen med Sverre Aasland: Villakvarter på Frøn, Thaulows vei 17, 19 - 21, 23 - 25, etter regulering 1929
  • Havna Allé 9 (1930)
  • Egen bolig, Havna allé 12 (1930)
  • Villa Damman, Havna allé 15 (1930)
  • Apalvn. 55, 57, 59, 61 (1931)
  • Villa Eriksen, Kristiansand (1933)
  • Villa Hansen, Tuengen allé 6b (1935)
  • Villa Riise, Hamar (1935)
  • Villa Benjamin, Slemdalsvn. 33a, Slemdalsvn. 33b, Villa Heyerdahl, Slemdalsvn. 33c (1935 - 36)
  • Villa Stenersen, Tuengen allé 10c (1937)
  • Tuengen allé 10b
  • Rekkehus: Apalvn. 55 - 61 (1935) sammen med S. Aasland
  • Egen bolig, Planetvn. 12 (1952 - 55) sammen med Christian Norberg-Schulz
  • Leie- og forretningsgårder sammen med S. Aasland: Bygdø allé 3 og 7 (1929)
  • Pavels gt. 4 (1930)
  • Kommunale bygninger: Alfredheim pikehjem, Tåsen (1951)
  • Utstillingsbygninger: Norges paviljong, Verdensutstillingen i Paris (1935) etter delt 1. premie i konkurranse 1936 sammen med Knut Knutsen og Ole Lind Schistad
  • Vi-Kan utstilling (1938) sammen med Knut Knutsen, Andreas Nygaard og ingeniør Sandbech etter konkurranse 1935
  • Norges paviljong Triennalen i Milano (1954)
  • Prosjekter:Jernbanestasjon for Oslo (1926)
  • Galleribygning i Trondheim etter konkurranse 1927
  • Reguleringsplan for Vindern (1935) sammen med Ove Bang
  • Polarutstilling Bergen (1937)
  • Sommerhus for von der Fehr, Larkollen (1947)
  • Oslo sentralbanestasjon, (1947) sammen med J. Utzon
  • Handelshögskolan, Göteborg (1948)
  • Fjellskole (1948)
  • Regulering av vestre Vika (1948) sammen med J. Utzon
  • Atriumhus (1951) sammen med C. Norberg-Schulz
  • Regulering av Skøyen-Oppsal (1952) sammen med J. Utzon
  • Akvariet, Bergen (1952) sammen med C. Norberg-Schulz
  • Regulering av Oslo sentrum sammen med C. Norberg-Schulz og J. Broome
  • Krematorium (1953) sammen med Gunnar S. Gundersen
  • Tostrupgården (1953)
  • Arbeidshjem (1954)
  • Villa for T. Prytz (1955)
  • Miljøsenter, Norges Tekniske Høyskole Trondheim (1957)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Foreningen Brukskunst, 1931
  • Norsk brukskunst, Göteborg, København, 1951
  • Design in Scandinavia, vandreutstilling USA, 1954
  • 10. Triennale di Milano, 1954
  • The Arts of Norway, vandreutstilling USA, 1957
  • Formes Scandinaves, Paris, 1958
  • Norske kunsthåndverkere, 1958
  • 12. Triennale di Milano, 1960
  • Norsk Industrial Design, Oslo, 1963
  • Norwegische Gebrauchskunst, Kiel, 1966
  • Design in Scandinavia, Australia, 1968-1969

Separatutstillinger

  • Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1972
  • Retr. utstilling Norske Arkitekters Landsforbund, 1972

Eget forfatterskap

  • Om butikker, Byggekunst, 1931, s. 45–46
  • Platz Von, Gustav Adolf, Korsmo, Arne, Wohnräume der Gegenwart, Byggekunst, 1933, tillegget s. 38–39
  • Jeanneret, P., Le Corbusier, Korsmo, Arne, L'Architecture Vivante, Byggekunst, 1934, tillegget s. 39–40
  • Moderne boligbygg krever moderne møbler. Vi selv og våre hjem 1936, nr. 6, s. 16–18, 49–50
  • Farveglede. Brev til en venn. Vi selv og våre hjem 1936, nr. 12, s. 34–35, 72
  • I dette tilfelle er tomten en knaus. Vi selv og våre hjem 1937, nr. 5, s. 24–25
  • Glass og betong i Tuengen Allé, Vi selv og våre hjem 1940, nr. 2, s. 14–15, 46–47
  • Romeksperimenter. Innredning av egen leilighet på Bygdøy, Byggekunst, 1952, s. 40–42
  • Norberg Schulz, Chr., Mies Van Der Rohe, Korsmo, Arne, Byggekunst, 1952, s. 85–91
  • Alfredheim pikehjem, Byggekunst, 1952, s. 256–59
  • Treavdelingen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, Byggekunst, 1952, s. 273–76
  • Brukskunsts høstutstilling og hus "Grete", Byggekunst, 1952, tillegget s. 41–43
  • Konferanse hos Aalto, Byggekunst, 1954, s. 1–7
  • Drøm og virkelighet, Byggekunst, 1954, s. 50–56
  • Til unge arkitektsinn, A 5, København, 1956, nr. 1–2, s. 40–55
  • Japan og Vestens arkitektur, Byggekunst, 1956, s.70–75
  • La boutique estetique et technique, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Tromdheim årbok, 1957, s. 85–89, 93–119
  • Arme student - hvor blir det av ditt arkitektsinn? Byggekunst, 1958, s. 66–71
  • Fra en reise i Japan, Kamera, 1961, s. 15, 37

Litteratur

  • Deutsche Bauzeitung, 1933, s. 348–49, 353–54 (ill.)
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 758
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1948-1968
  • Norske hus, Oslo, 1950, s. 356 (ill.)
  • Kavli, H.G., Norsk emalje, Ord och bild, Stockholm, 1955, s. 198–201
  • Juldt, å.H., Korsmo Design, Form, Stockholm, 1956, s. 10–16 (ill.)
  • Aars, F, Norwegian Arts and Crafts. Industrial Design, Oslo, [1957], s. 26–27, 67 (ill.)
  • Clayhills, H., 33 brukskunstnere, Oslo, 1959
  • Zahl, E., Brukskunst i hjemmet, Oslo, 1961, s. 281
  • Bøe, A., Norsk/Norwegian industrial design, Oslo, 1963, s. 228–29 (ill.), 326
  • Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, s. 326 (ill.)
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1967, s. 144, 232, 355
  • Pedersen, B.S., i Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 281
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 11, spalte 628
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 216
  • Norberg Schulz, C., Arne Korsmo 1900–1968 i katalog, 1972, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 256
  • Muriel, E., Contemporary architects, London, 1980, s. 438–39 (ill.)
  • Lundahl, G. (Red.), Nordisk Funktionalism, København, 1980, s. 80–108 (ill.)
  • Lundahl, G. (Red.), Nordisk Funktionalism, Helsinki, 1980, s. 80–108 (ill.)
  • Lundahl, G. (Red.), Nordisk Funktionalism, Stockholm, 1980, s. 80–108 (ill.)
  • Lundahl, G. (Red.), Nordisk Funktionalism, Oslo, 1980, s. 80–108 (ill.)
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, register s. 308
  • Myklebust, D., Funksjonalisme, Fremtid for fortiden, 1982, nr. 4, s. 3–4, utg. Oslo-avdelingen Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring
  • Bonytt, 1941, hefte 8 s. 21, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1946, s. 84, 87, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1948, s. 83, 180, hefte 5–6 s. VIII, hefte 7–8 s. V, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1949, s. 81, 85, 102, 104, hefte 3 s. XVI, hefte 7–8 s. XVI, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1950, s. 3, 192, hefte 10 s. XIV, hefte 11–12 s. XXX, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1951, s. 82, 83, 116, 140, hefte 1 s. XIV, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1952, s. 47, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1953, s. 194, 196, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1954, s. 33, 39–40, 66, 100, 209, nr. 6 s. XVI, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1955, s. 26, 215, hefte 1 s. XXX, XXXI, hefte 11–12 s. XXXII, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1956, s. 71, 159, 161, 232, hefte 1 s. XX, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1957, s. 100, 125, 246, 249, hefte 1 s. XXIV, hefte 4 s. XII, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1958, s. 216, hefte 2 s. 20, hefte 5 s. 30, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1959, hefte 3 s. 11, hefte 11–12 s. 5, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1960, s. 200, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1962, s. 96, 1965 s. 102, 105, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1966, s. 133, Tidsskrifter
  • Bonytt, 1967, s. 14, Tidsskrifter
  • Byggekunst, 1927, hefte 12 s. 186 (ill.)
  • Byggekunst, 1930, hefte 11 s. 182–85 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, hefte 3 s. 59 (ill.), hefte 5 s. 154 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, hefte 3 s. 60 (ill.)
  • Byggekunst, 1934, hefte 1 s. 20
  • Byggekunst, 1935, hefte 4 s. 72–73 (ill.), hefte 8 tillegget s. 32, hefte 9 tillegget s. 35–36 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, hefte 3 tillegget s. 10, hefte 8 tillegget s. 29, hefte 9 tillegget s. 34 (ill.), hefte 11 s. 215–19 (ill.), tillegget s. 41
  • Byggekunst, 1937, hefte 3 tillegget s. 11, hefte 7 s. 164 (ill.)
  • Byggekunst, 1938, hefte 1 s. 1–3 (ill.), hefte 2 tillegget s. 6, hefte 5 s. 95–105 (ill.), hefte 10 s. 195 (ill.)
  • Byggekunst, 1940, hefte 4 s. 54–55 (ill.)
  • Byggekunst, 1943, hefte 1 s. 3 (ill.)
  • Byggekunst, 1948, hefte 10 tillegget s. 40, hefte 11 s. 150
  • Byggekunst, 1949, hefte 5 tillegget s. 19, hefte 9, s. 130
  • Byggekunst, 1951, hefte 7/8, tillegget s. 26
  • Byggekunst, 1952, hefte 3 s. 40–42 (ill,), hefte 4 tillegget s. 27, hefte 6/7 s. 93, 108–09 (ill.), 114–15 (ill.) 118–19 (ill.), hefte 8 tillegget s. 41–43 (ill.), hefte 12 s. 248, 256–59 (ill.), 273–76 (ill.)
  • Byggekunst, 1953, hefte 2 tillegget s. 8
  • Byggekunst, 1954, hefte 1 s. 1–7 (ill.), hefte 2 s. 50–56 (ill.), tillegget s. 7–8 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, hefte 4 tillegget s. 15–16 (ill.), hefte 7, s. 169–89 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, hefte 3 s. 70–75 (ill.), hefte 5/6, s. 153 (ill.)
  • Byggekunst, 1958, hefte 1, s. 18 (ill.), hefte 3, s. 63, 66–71 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, hefte 3 s. 75 (ill.), 77, 88, 98–99, 120hefte 5 s. 130–33
  • Byggekunst, 1964, hefte 4 s. 101 (ill.)
  • Byggekunst, 1965, hefte 3 s. 67 (ill.)
  • Byggekunst, 1966, hefte 1 s. 2–11 (ill.), hefte 7 s. 183 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, hefte 7/8 s. 183–84 (ill.), 186 (ill.), 192 (ill.), 195–96 (ill.), 209 (ill.)
  • Byggekunst, 1970, hefte 4 s. 160 (ill.)
  • Byggekunst, 1972, hefte 6 s. 161–66 (ill.)
  • Byggekunst, 1981, hefte 3/4

Arkivalia

  • Glambek, I., Funksjonalismens gjennombrudd i Norge - debatt og ideologisk bakgrunn, Universitetet i Oslo, 1972, magistergradsavhandling