G. studerte språk i Wien 1967 og bestemte seg da for å fortsette sin utdannelse i Mellomeuropa etter tiden på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1967-70. Etter en kortere periode ved Kunstakademiet i Wien var hun 5 år ved Kunstakademiet i Budapest. Hun hadde først tatt sikte på grafikken, men kom i Ungarn i nærmere kontakt med skulpturmiljøet og fikk avgjørende inntrykk av det. Særlig kom den rike produksjon av medaljer til å bety mye for hennes utvikling. Det langvarige opphold førte også til en dypere interesse for ungarsk kultur, som senere er kommet til uttrykk i oversettelse og illustrering av 4 ungarske folkeeventyr for TV (1978-79) og av 9 folkeeventyr for Bokklubben.
G. debuterte på Høstutstillingen 1974 med grafikk og har på dette felt bl.a. skapt det koloristisk rike Arkaisk bønnemotiv (1977). I 1975 deltok hun med sine første medaljer, og inntil 1980 har hun skapt over 100 medaljer, støpt i bronse av henne selv og István Lisztes. Grafikken kom etter hvert i bakgrunnen og ble til slutt helt oppgitt. Bare få av medaljene er utført på oppdrag, som den av Roald Amundsen (1977) og Kronprinsesse Märthas minnemedalje (1979). De aller fleste er skapt på eget initiativ og henvender seg direkte til publikum som en prismessig konkurrent til grafiske blad. Ved å introdusere den oppdragsløse medalje i norsk miljø har G. gjort denne tidligere så eksklusive kunstform til et fritt uttrykksmiddel uten ikonografiske begrensninger.
En rekke medaljer følger tradisjonen ved å anvende portretthodet, nå personligheter etter kunstnerens eget valg: Linné, Mendel, Kant, Hume, Descartes. Skråaspektet foretrekkes, med poengtert karakteristikk. Fra berømthetenes sfære stiger hun ned i hverdagen i Jenteklasse 3 B, en serie på 30 pikefjes i frisk naturalisme (1977). Men G. kan også bruke nonfigurative former i kraftig relieff eller arkitekturmotiver (Akershus, 1975). Typisk for henne er en sprelsk fantasi. Det gjelder både motivene og formspråket. I Medaljesamleren og arkeologen integreres gamle myntrelieffer i de fire variasjonene av motivet. Ironi og humør bobler i seriene Bilismens gleder og Syklismens gleder (1977), der hele figurer i lavt relieff boltrer seg innenfor den trange ramme. Konsentrasjonen om medaljen har ført til få arbeider i rundskulptur, men bystene Elisabeth og Caroline (bronse, 1976) viser skarp sans for fysiognomi i den forenklede form. Et fremstøt i den romlig organiserte rundskulptur er det premierte utkast Musikkens Odyssé (1978) i konkurransen om utsmykning av Johan Svendsens plass foran Konserthuset i Oslo, med en livlig rytme i vognen og de tre musiserende figurer.
