Faktaboks

Victor Nordan
Nordan, Victor
Født
13. mai 1862, Christiania
Død
8. mai 1933, Oslo

Ullevåls sykehusanlegg – Medisinsk avdeling og rekonvalesenshjem. Detaljtegning, fasade og snitt. Victor Nordan. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Ullevåls sykehusanlegg – Medisinsk avdeling og rekonvalesenshjem. Fasade og snitt. Victor Nordan. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Tyssefaldene kraftstasjon. Victor Nordan. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

N. ble kompanjong ved farens arkitektkontor i Kristiania 1887 og overtok firmaet ved dennes død i 1892, fra 1926 med sønnen Per N. som kompanjong. Han var lærer i frihåndstegning ved Kristiania tekniske aftenskole 1889–95 og ved Den kgl. Tegneskole.

Det er vanskelig å skille ut N.s tidlige arbeider fordi de gjerne ble signert av faren, men det later til at firmaets arbeider fikk en ny form- og materialrikdom mer i pakt med 1880- og 1890-årenes idealer etter at han gikk inn i firmaet, f.eks. i den store tomannsvillaen Uranienborgvn. 2 (1886–87), Oslo tekniske skole (1888-89) og varemagasinet Kongens gt. 22 (1891–93). Ved om- og tilbyggingen av den herskapelige hovedbygningen på Øvre Skøyen i Aker (1894–95) benyttet han hele marmorblokker i stedet for de tynnere stenplatene man vanligvis benyttet til fasadekledning. N.s store spesialitet ble ganske snart sykehus. Blant de større og mer kjente er den store utbyggingen av Ullevål

i Oslo (1897–1926), Haukeland i Bergen (1907–11) og Dikemark i Asker (ferdig 1905, utvidet 1920-årene). Ullevål sykehus er markant med sine fasader i gul og rød tegl og for øvrig utført i forholdsvis enkle former, mens porttårnet med tilstøtende administrasjons- og apotekbygning, oppført i 1920-årene, røper en konservatisme i formspråket som ofte kjennetegner N.s arbeider. Det siste skyldes nok ofte lang planleggings- og byggetid for disse store anleggene.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • Spydeberg, 1897-1933 med Emilie Marie Kjos-Hanssen (1875 - 1933)

Utdannelse

  • Examen artium 1880
  • examen philosophicum 1881
  • assistent ved farens arkitektkontor, samtidig elev ved Den kgl. Tegneskole 1881–84
  • assistent ved arkitektkontor i London, samtidig egne studier ved South Kensington (nå Victoria and Albert) Museum 1884–85
  • Königlich Technische Hochschule, Charlottenburg, Berlin to semestre 1886–87

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Reise til Finland og St. Petersburg 1892
  • studerte sykehus i Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike 1895
  • studerte bankbygninger i Tyskland, Frankrike og Belgia 1898
  • og i England og USA 1899
  • reise til Tyskland 1914

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem Polyteknisk Forening fra 1888
  • sekretær Den norske Ingeniør- og Arkitektforening arkitektgruppen 1891–92
  • viseformann Den norske Ingeniør- og Arkitektforening og formann arkitektgruppen samme sted 1897
  • medlem Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings komité for utarbeidelse av arkitektkonkurranseregler 1900–02
  • medlem Kristiania formannskap 1899–1901 og bystyret 1901–07
  • medlem Kristiania kommunes komité for reform av den tekniske administrasjon 1904
  • formann arrangementskomitéen for kongeinntoget 1905
  • formann den sakkyndige kommisjon for Akershus Slotts gjenreisning 1907–21
  • finansråd i Norske Arkitekters Landsforbund 1930–33
  • jurymedlem ved en rekke større arkitektkonkurranser

Priser, premier og utmerkelser

  • Kongens fortjenstmedalje i gull 1922

Utførte arbeider

  • I Oslo når annet ikke er nevnt. Større om- og tilbygning for generalkonsul Butenschøn, Øvre Skøyen i Vestre Aker (1894–95)
  • Støperibygning, Schweigaards gt. 16–17 (1898)
  • Leiegård, Skovvn. 18 (1890-årene)
  • Norges Bank, Hamar (1901)
  • Norges Bank, Fredrikstad (1914–16)
  • Egne villaer for pasienter ved Gaustad og Dikemark sykehus
  • Sykehus: Diakonissehuset, Lovisenberggt. 15 (1894)
  • Ullevål sykehus (1897–1926)
  • Dikemark i Asker (ferdig 1905), vaktavd. for urolige kvinner (1936, sammen med Per Nordan)
  • Haukeland i Bergen (1907–11), statens kvinneklinikk samme sted (ca. 1920, sammen med arkitekt Davidsen)
  • Larvik (1908–09)
  • Aker (1910–14, 1919–25), kirurgisk avd. (1924)
  • Rikshospitalets kvinneklinikk (1914, sammen med I. O. Hjorth)
  • Einar Lindboes privatklinikk, senere Oslo komm. kvinneklinikk, Josefines gt. 30 (1915)
  • Stavanger (1916)
  • Stensby i Eidsvoll (ca. 1920)
  • Hedmark fylkessykehus, Elverum (ca. 1920)
  • Haugesund (ca. 1920)
  • Rogaland fylkessykehus, Stavanger (1920–27)
  • Martina Hansens hospital, Bærum (1931–36) sammen med Per Nordan
  • Kirker: Grymyr, Gran (1899)
  • Heskestad, Dalane (1904)
  • Evenstad, Stor-Elvdal (1904)
  • Bjordal, Sogn (1906)
  • Plassen, Trysil (1907)
  • Holøydal, Tolga (1908)
  • Kroken, Drangedal (1910)
  • Hæstad, Dønna (1913)
  • Lykling, Moster (1916)

Portretter

  • Karikaturtegning gjengitt i Byggekunst 1956 s. 118

Litteratur

  • Norsk Teknisk Tidsskrift, 1888, bilag s. 3, 10
  • Studentene fra 1880, (Kristiania, 1905, s. 226-28
  • Bergen 1814-1914, Bergen, 1914, bd. 1, s. 514–15 (ill.)
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, Kr., 1916, s. 137
  • With, N., Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 669
  • Morgenbladet, 11.05.1922
  • Aftenposten, 24.02.1924
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bd. 17, s. 1079
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1930
  • Morgenbladet, 12.05.1932
  • Klaveness, T., Ullevål sykehus 1887-1937, Oslo, 1937, s. 11–29 (ill.)
  • Aurenes, O. (Red.), Rogaland fylke gjennom 100 år, Stavanger, 1937, s. 132–35 (ill.)
  • Aker 1837-1937, Oslo, 1942, bd. 4, register s. 418
  • Hamars historie, Hamar, 1948, s. 584
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1949, bd. 10, s. 190
  • Mamen, H. C. (Red.), Dikemark sykehus 1905-1955, s. 49–60 (ill.)
  • Seierstad, I., østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, register s. 687
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966
  • St. Hallvard, 1970, s. 177–90
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
  • Sørby, H., Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie mellom 1880 og 1930, Stavanger Museum årbok, 1973, s. 89
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 188
  • Byggekunst, 1923, s. 110
  • Byggekunst, 1924, s. 32, 57–63, 86 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 89
  • Byggekunst, 1930, s. 143
  • Byggekunst, 1931, s. 155, 280 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 33, 70, tillegg s. 70
  • Byggekunst, 1933, s. 96, tillegg s. 12
  • Byggekunst, 1936, s. 104–10 (ill.)
  • Byggekunst, 1937, s. 66 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 118
  • Byggekunst, 1961, s. 121, tillegg s. 21
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 201
  • Teknisk Ukeblad, 1888, s. 52
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 55
  • Teknisk Ukeblad, 1890, s. 65
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 199–200 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 71, 302__-;03
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 313, 424
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 230
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 151–53, 300, 450
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 287
  • Teknisk Ukeblad, 1907, arkitektavdelingen s. 52
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 40, 47, 70, 114, 308, arkitektavdelingen s. 16
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s 293, 384, 560

Arkivalia

  • Bevaringsplan for Kristiania, 1974, Forening til Norske Fortidsminners Bevaring, Oslo og Akershus avd. (utg.)mangfoldiggjort manuskriptbd. 1–2