arkitekt

Victor Nordan

Faktaboks

Victor Nordan
Nordan, Victor
Født
13. mai 1862, Christiania
Død
8. mai 1933, Oslo

Ullevåls sykehusanlegg – Medisinsk avdeling og rekonvalesenshjem. Fasade og snitt. Victor Nordan. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Tyssefaldene kraftstasjon. Victor Nordan. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Ullevåls sykehusanlegg – Medisinsk avdeling og rekonvalesenshjem. Detaljtegning, fasade og snitt. Victor Nordan. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

N. ble kompanjong ved farens arkitektkontor i Kristiania 1887 og overtok firmaet ved dennes død i 1892, fra 1926 med sønnen Per N. som kompanjong. Han var lærer i frihåndstegning ved Kristiania tekniske aftenskole 1889–95 og ved Den kgl. Tegneskole.

Det er vanskelig å skille ut N.s tidlige arbeider fordi de gjerne ble signert av faren, men det later til at firmaets arbeider fikk en ny form- og materialrikdom mer i pakt med 1880- og 1890-årenes idealer etter at han gikk inn i firmaet, f.eks. i den store tomannsvillaen Uranienborgvn. 2 (1886–87), Oslo tekniske skole (1888-89) og varemagasinet Kongens gt. 22 (1891–93). Ved om- og tilbyggingen av den herskapelige hovedbygningen på Øvre Skøyen i Aker (1894–95) benyttet han hele marmorblokker i stedet for de tynnere stenplatene man vanligvis benyttet til fasadekledning. N.s store spesialitet ble ganske snart sykehus. Blant de større og mer kjente er den store utbyggingen av Ullevål

i Oslo (1897–1926), Haukeland i Bergen (1907–11) og Dikemark i Asker (ferdig 1905, utvidet 1920-årene). Ullevål sykehus er markant med sine fasader i gul og rød tegl og for øvrig utført i forholdsvis enkle former, mens porttårnet med tilstøtende administrasjons- og apotekbygning, oppført i 1920-årene, røper en konservatisme i formspråket som ofte kjennetegner N.s arbeider. Det siste skyldes nok ofte lang planleggings- og byggetid for disse store anleggene.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • Spydeberg, 1897-1933 med Emilie Marie Kjos-Hanssen (1875 - 1933)

Utdannelse

Examen artium 1880; examen philosophicum 1881; assistent ved farens arkitektkontor, samtidig elev ved Den kgl. Tegneskole 1881–84; assistent ved arkitektkontor i London, samtidig egne studier ved South Kensington (nå Victoria and Albert) Museum 1884–85; Königlich Technische Hochschule, Charlottenburg, Berlin to semestre 1886–87.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reise til Finland og St. Petersburg 1892; studerte sykehus i Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike 1895; studerte bankbygninger i Tyskland, Frankrike og Belgia 1898; og i England og USA 1899; reise til Tyskland 1914.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Polyteknisk Forening fra 1888; sekretær Den norske Ingeniør- og Arkitektforening arkitektgruppen 1891–92; viseformann Den norske Ingeniør- og Arkitektforening og formann arkitektgruppen samme sted 1897; medlem Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings komité for utarbeidelse av arkitektkonkurranseregler 1900–02; medlem Kristiania formannskap 1899–1901 og bystyret 1901–07; medlem Kristiania kommunes komité for reform av den tekniske administrasjon 1904; formann arrangementskomitéen for kongeinntoget 1905; formann den sakkyndige kommisjon for Akershus Slotts gjenreisning 1907–21; finansråd i Norske Arkitekters Landsforbund 1930–33; jurymedlem ved en rekke større arkitektkonkurranser.

Priser, premier og utmerkelser

Kongens fortjenstmedalje i gull 1922.

Utførte arbeider

  • I Oslo når annet ikke er nevnt. Større om- og tilbygning for generalkonsul Butenschøn, Øvre Skøyen i Vestre Aker (1894–95)
  • Støperibygning, Schweigaards gt. 16–17 (1898)
  • Leiegård, Skovvn. 18 (1890-årene)
  • Norges Bank, Hamar (1901)
  • Norges Bank, Fredrikstad (1914–16)
  • Egne villaer for pasienter ved Gaustad og Dikemark sykehus
  • Sykehus: Diakonissehuset, Lovisenberggt. 15 (1894)
  • Ullevål sykehus (1897–1926)
  • Dikemark i Asker (ferdig 1905), vaktavd. for urolige kvinner (1936, sammen med Per Nordan)
  • Haukeland i Bergen (1907–11), statens kvinneklinikk samme sted (ca. 1920, sammen med arkitekt Davidsen)
  • Larvik (1908–09)
  • Aker (1910–14, 1919–25), kirurgisk avd. (1924)
  • Rikshospitalets kvinneklinikk (1914, sammen med I. O. Hjorth)
  • Einar Lindboes privatklinikk, senere Oslo komm. kvinneklinikk, Josefines gt. 30 (1915)
  • Stavanger (1916)
  • Stensby i Eidsvoll (ca. 1920)
  • Hedmark fylkessykehus, Elverum (ca. 1920)
  • Haugesund (ca. 1920)
  • Rogaland fylkessykehus, Stavanger (1920–27)
  • Martina Hansens hospital, Bærum (1931–36) sammen med Per Nordan
  • Kirker: Grymyr, Gran (1899)
  • Heskestad, Dalane (1904)
  • Evenstad, Stor-Elvdal (1904)
  • Bjordal, Sogn (1906)
  • Plassen, Trysil (1907)
  • Holøydal, Tolga (1908)
  • Kroken, Drangedal (1910)
  • Hæstad, Dønna (1913)
  • Lykling, Moster (1916)

Portretter

  • Karikaturtegning gjengitt i Byggekunst 1956 s. 118

Litteratur

  • Norsk Teknisk Tidsskrift, 1888, bilag s. 3, 10
  • Studentene fra 1880, (Kristiania, 1905, s. 226-28
  • Bergen 1814-1914, Bergen, 1914, bd. 1, s. 514–15 (ill.)
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, Kr., 1916, s. 137
  • With, N., Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 669
  • Morgenbladet, 11.05.1922
  • Aftenposten, 24.02.1924
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bd. 17, s. 1079
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1930
  • Morgenbladet, 12.05.1932
  • Klaveness, T., Ullevål sykehus 1887-1937, Oslo, 1937, s. 11–29 (ill.)
  • Aurenes, O. (Red.), Rogaland fylke gjennom 100 år, Stavanger, 1937, s. 132–35 (ill.)
  • Aker 1837-1937, Oslo, 1942, bd. 4, register s. 418
  • Hamars historie, Hamar, 1948, s. 584
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1949, bd. 10, s. 190
  • Mamen, H. C. (Red.), Dikemark sykehus 1905-1955, s. 49–60 (ill.)
  • Seierstad, I., østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, register s. 687
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966
  • St. Hallvard, 1970, s. 177–90
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
  • Sørby, H., Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie mellom 1880 og 1930, Stavanger Museum årbok, 1973, s. 89
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 188
  • Byggekunst, 1923, s. 110
  • Byggekunst, 1924, s. 32, 57–63, 86 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 89
  • Byggekunst, 1930, s. 143
  • Byggekunst, 1931, s. 155, 280 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 33, 70, tillegg s. 70
  • Byggekunst, 1933, s. 96, tillegg s. 12
  • Byggekunst, 1936, s. 104–10 (ill.)
  • Byggekunst, 1937, s. 66 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 118
  • Byggekunst, 1961, s. 121, tillegg s. 21
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 201
  • Teknisk Ukeblad, 1888, s. 52
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 55
  • Teknisk Ukeblad, 1890, s. 65
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 199–200 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 71, 302__-;03
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 313, 424
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 230
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 151–53, 300, 450
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 287
  • Teknisk Ukeblad, 1907, arkitektavdelingen s. 52
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 40, 47, 70, 114, 308, arkitektavdelingen s. 16
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s 293, 384, 560

Arkivalia

  • Bevaringsplan for Kristiania, 1974, Forening til Norske Fortidsminners Bevaring, Oslo og Akershus avd. (utg.)mangfoldiggjort manuskriptbd. 1–2

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg