I N.s tidlige tegninger spenner motivene fra nord-norsk natur til skisser fra sydlandsk folkeliv. Etter hvert nådde han et forenklet figurativt formspråk i svart-hvitt-arbeider av relativt stort format, og særlig komposisjonen vitner om innflytelse fra Gruppe 5 i Trondheim. Omkring 1976–77 nådde N. en personlig uttrykksform under innflytelse av Håkon Bleken og med impulser fra Olav Mosebekks tegninger. N. arbeidet helst med lett abstraherte figurgrupper og stilleben og skapte dessuten noen karakteristiske selvportretter. Markante overskjæringer, spisse vinkler og kompliserte romforhold var blant hans mest iøyenfallende virkemidler, som i Fugl i kontrastfylt rom (1976, Oslo kommunes kunstsamlinger).
Mot slutten av 1970-årene ble bildene preget av mykere modellerte former, ofte i mørke scener, og gjerne med innslag av dramatisk lysføring. Ulike virkemidler ble prøvd, samtidig som han eksperimenterte med blandingsteknikker der det foruten kull, blyant og tusj også inngikk collage og maling i svart-hvitt. I enkelte tilfeller antydes dessuten relieffvirkninger. Mens figurene tidligere hovedsakelig hadde fungert som komposisjonelle elementer, økte nå deres individuelle preg, særlig i svart-hvitt-arbeidene fra omkring 1980. En innadvendt og noe melankolsk stemning var ofte fremherskende, bl.a. i Samleren (1980, Oslo kommunes kunstsamlinger). Som assistent ved H. Ljøsnes utsmykking av Sogn yrkesskole i Oslo utdypet N. sin forståelse for sammenhengen mellom billedkunst og interiørets øvrige elementer. I svart-hvitt-frisen i Oppsal samfunnshus og senere i de malte dekorasjonene til Bjørnsletta skole nyttiggjorde han seg disse erfaringene. I maleriene lyktes N. til å begynne med best i akvareller og mindre gouacher, hvor innflytelsen fra Alf-Jørgen Aas kan spores. Til tross for kompliserte komposisjoner i stort format og utnyttelse av uvanlige fargekombinasjoner nådde derimot ikke alltid hans tidlige, større malerier det nivået som gjennomgående preget svart-hvitt-arbeidene. Fra omkring 1980 utviklet han imidlertid det maleriske på bekostning av det dekorative. I maleriene virket også tegningen etter hvert friere og komposisjonen enklere. Det kubistiske preget fra hans tidligere arbeider var dermed ikke lenger så fremtredende. Utgangspunktet for motivene kunne være barndomsminner, reiseinntrykk eller storbyscener, samtidig som mye av inspirasjonen skrev seg fra studier av annen billedkunst. Likevel kan bildene best karakteriseres som friere fabuleringer omkring menneskeskikkelser. Fugle- og maskesymboler inngår gjerne, som i collage-maleriet Maskemaleren (1978, Morgenbladets pris, Nasjonalgalleriet, Oslo).
N. har også arbeidet med skulptur, bl.a. i samarbeid med Finn-Henrik Bodvin. Hittil har han gjort seg lite gjeldende på dette området, selv om noen virkningsfulle kolorerte masker inngår i utsmykkingen av Bjørnsletta skole. Maleriene her viser også N.s orientering i retning av nyekspresjonismen. Likevel utgjør elementer fra 1920- og 30-tallets figurative maleri fortsatt karakteristiske innslag.
