Da L. bosatte seg i Norge i 1974 brakte hun med seg impulser fra utenlandsk og særlig amerikansk kunst. Nyrealismen fra slutten av 60-årene ble på mange vis bestemmende for hennes bestrebelser, samtidig som hennes lærer, J. Weeks, virket inspirerende. I noen torsoliknende figurstudier i tegning og akvarell gis en fri og sensuell skildring av mannskroppen. De tidlige portrettene og studiehodene er derimot mer anonyme, men preges samtidig av det innadvendte og meditative som også bestemmer uttrykket i hennes landskaper og bygningsgjengivelser. Mest originalt og overbevisende blir likevel dette i en rekke interiørskildringer. Disse ble først gjengitt i tegning, men fikk etter hvert en mer slående utforming i malerier. I dag utgjør denne motivkrets hovedmengden av hennes produksjon. Værelsene som skildres er holdt i neddempede, ofte gråstemte, valører eller tidvis i en noe søtlig og nærmest aprikos-aktig koloritt. Dette tilsynelatende stillestående miljøet med sin sparsomme møblering gir imidlertid muligheter for små, velberegnede forskyvninger i perspektiv, synspunkt og lysføring. De tilsynelatende ødslige scenene gis dermed liv og fremstår som følsomme komposisjoner. Man aner spenningen i møblenes utforming og innbyrdes plassering, nesten som om kunstneren vil uttrykke et personlig forhold mellom de asketiske rommene og menneskene som antas å bo her. Disse blir, til tross for at de ikke vises, likevel nesten nærværende. I anmeldelser er L. sammenlignet med den danske 1890-talls-romantikeren Vilhelm Hammershøi. Men kunstneren hadde ikke noe nærmere kjennskap til denne maleren da hun begynte å arbeide med motivene. Derimot har hennes disiplinerte og tilbakeholdne realisme mer til felles med Dag Fyris og Terje Moes bestrebelser. Men L.s arbeider kan også sees i sammenheng med Edward Hoppers form for realisme. De seneste maleriene syns sikrere i koloritten og friere i billedkonstruksjonen. Noen følsomme kvinnestudier preges av den samme meditative holdningen som ellers særmerker interiørene. En viss innflytelse fra Arshile Gorkys tidlige produksjon er merkbar, særlig i utarbeidelsen av ansikter.