Store norske leksikon
arkitekt

Trond Eliassen

Faktaboks

Trond Eliassen
Født
10. oktober 1922, Oslo

Norsk Sjøfartsmuseum, Bygdøy, Oslo. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ansatt hos Andreas H. Bjercke og Georg E. 1946–50, deretter egen praksis i Oslo sammen med Birger Lambertz-Nilssen. Kontoret har ført videre tegltradisjonen fra firmaet Bjercke og Eliassen og har stått for en rekke fremragende bygg i tegl, som f. eks. Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • 1949 med Martha Hendrika De Kat, universitetslektor

Utdannelse

  • Statens arkitektkurs 1946

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Schirmers legat 1952
  • Oslo bys stipend 1955–56

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem Norske Arkitekters Landsforbund
  • styremedlem Oslo Arkitektforening 1948–49, 1953–54
  • medlem av Plan-og fasaderådet, Oslo kommune, 1962–76
  • medlem av konsultativt råd for Henie-Onstad senteret
  • formann Norske Arkitekters Landsforbunds stipendiekomite 1964–68
  • jurymedlem ved flere arkitektkonkurranser
  • sensor ved Arkitekthøyskolen i Oslo og Norges Tekniske Høyskole

Priser, premier og utmerkelser

  • Sundts premie for Institutt for samfunnsforskning 1961, sm. m. Per og Molle Cappelen
  • Sundts premie 1974
  • Houens Fonds diplom 1975, for Norsk Sjøfartsmuseum

Utførte arbeider

  • Studenterhytta på Svartor, Oslo (1947)
  • Sammen med Lambertz-Nilssen: Norsk Sjøfartsmuseum, Bygdøynes, Oslo (1. byggetrinn 1961, fullført 1974) etter 1.premie i konkurranse 1952
  • Institutt for samfunnsforskning, sammen med Per og Molle Cappelen, Munthes gt. 31, Oslo (1960)
  • Kontor- og boligblokk for Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Munthes gt. 29 og Tidemanns gt. 40, Oslo (1974)
  • Sandefjord rådhus- og bibliotek, Hjertnes, Sandefjord (1975), etter 1.premie i konkurranse 1969
  • Kontorbygg for Anth.B.Nilsen & Co.Ltd., Rådhusgt. 27, Oslo (1972)
  • Sykehus og sykehjem: Vest-Agder sentralsjukehus, Flekkefjord (1956) etter 1. premie i konkurranse 1947, sammen med Eyvind Retzius
  • Utbygging av Statens sykehus for epileptikere, Solberg i Bærum (1948–75)
  • Aust-Agder sentralsjukehus, Arendal (1978) etter 1.premie i konkurranse 1951
  • Telemark sentralsjukehus, Skien (siste byggetrinn beregnet ferdig 1985) etter 1.premie i konkurranse 1955
  • Søsterhjem i Sør-Odal (1960)
  • Helsehus i Hammerfest (1974)
  • Sykehjem på Lillo (1973) og Lille Langerud (1975) begge Oslo
  • Helsesenter i Alta, Tana og Salangen, Sjøvegan helsesenter (alle 1977)
  • Lenvik helsesenter, Finnsnes (1979)
  • Ombyggings- og rehabiliteringsoppdrag: Utvidelse av Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus, Akersbakken 27, Oslo (1960)
  • Bankplassen 2, Oslo, til kontorer for Norges Bank
  • Rådhusgt. 26, Oslo til banklokale og kontorer for Andresens Bank
  • Falbes gt. 5 til kontorer for Norges Bank (1979)
  • Utvidelse av Norsk Arbeidsgiverforening, Kristian Augusts gt. 23, Oslo (1979)
  • Eneboliger og sommerhus: egen bolig, Prof. Dahls gt. 46, Oslo (1956)
  • Sommerhus for Lambertz-Nilssen i Skottevigsund, Høvåg, Lillesand (1966)
  • Enebolig for Tveit, G. M. Brydes vei, Asker
  • Prosjekter: 3. premie, skole i Mo i Rana, 1949
  • Innkjøp, fiskarfagskolen i Honningsvåg, 1949
  • 3. premie, Paléhotellet, Oslo 1950, sammen med Andr. H. Bjercke og Georg E.
  • 2.premie, Aust-Agder lærerskole, Kristiansand, 1953
  • 2.premie, sykehus på Voss, 1956
  • 2.premie, Univeristetet på Blindern, Oslo, 1958
  • 2.premie, Skogbruksmuseet, Elverum, 1966
  • 2.premie, Beitostølen helsesportsenter, 1968
  • 3.premie, nytt hovedsete for Norges Bank, Oslo, 1973
  • 2.premie, fylkeshus for Aust-Agder, 1973
  • 3.premie i nordisk konkurranse, Nordens Hus, Færøyene, 1977

Eget forfatterskap

  • Bondegården i Sør-Frankrike, Byggekunst, 1954, s. 100-104 (ill.)
  • Reise i Hellas, Byggekunst, 1958, s. 188-191 (ill.)
  • Etter Blindern-møte i Oslo Arkitektforening, Arkitektnytt, 1962, s. 68
  • Hus for duer, Byggekunst, 1962, s. 222-224 (ill.)
  • Eliassen, Trond, østgaard, H. R., Vis hensyn, Arkitektnytt, 1978, s. 3, Sammen med
  • Per Cappelen, Arkitektnytt, 1979, s. 2
  • Om vår tegltilknytning, Arkitektnytt, 1979, s. 221-223

Litteratur

  • Byggekunst, 1957, s. 1-5 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 198 (ill.)
  • Lambertz Nilssen, B., Architects' journal, London, 1976, s. 225 (ill.), sammen med
  • L'architecture d'aujourd'hoi Boulogne, 1960, nr. 93 , s. 76-77 (ill.)
  • Arkitekten, København, 1978, s. 41 (ill.)
  • Arkitektur, København, 1962, s. 65-67 (ill.)
  • Bauen und Wohnen, München, 1966, s. 109-112 (ill
  • Bauwelt, 1975, s. 776- 778
  • Byggekunst, 1948, s. 57 (ill.)
  • Byggekunst, 1949, s. 53-54 (ill
  • Byggekunst, 1950, s. 39 (ill.), s. 218 (ill.)
  • Byggekunst, 1951, s. 190-191 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 263-265 (ill.), till.s. 2–3 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, s. 85-88 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 21-28 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, s. 21-23 (ill.)
  • Byggekunst, 1959, s. 74 (ill.)
  • Byggekunst, 1960, s. 152-61 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 95 (ill.), s. 157–166 (ill.)
  • Byggekunst, 1962, s. 41-45 (ill.)
  • Byggekunst, 1967, s. 114-129 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 202, 204, 221 (ill.)
  • Byggekunst, 1972, s. 72-75 (ill.)
  • Byggekunst, 1974, s. 26-27 (ill.), s. 98–103 (ill.)
  • Byggekunst, 1975, s. 17-21 (ill.)
  • Byggekunst, 1976, s. 32 (ill.), s. 82-87 (ill.)
  • Byggekunst, 1977, s. 172-175 (ill.)
  • Byggekunst, 1979, s. 169, 178, 192, 210, 228 (ill.)
  • Byggekunst, 1980, s. 158 (ill.)
  • Building, London, 1976, nr. 26, s. 79–86
  • Deutsche Bauzeitschrift, Gütersloh, 1975, s. 907-910 (ill)
  • NAK, 1953, [nr. 5] (ill.)
  • NAK, 1956, nr. 27 (ill.)
  • NAK, 1958, nr. 48 (ill.)
  • NAK, 1965, nr. 111 (ill')
  • NAK, 1966, nr. 123 (ill.)
  • NAK, 1968, nr. 142 (ill.)
  • NAK, 1970, nr. 164 (ill.)
  • NAK, 1973, nr. 186 (ill.)
  • NAK, 1974, nr. 192 (ill.)
  • Ville giardini, Milano, 1977, nr. 118, s. 14-17 (ill.)
  • World architecture, London, 1964, s. 222 (ill.), vol.1

Fagansvarlig for Norsk kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonalmuseet