V.s debutarbeide på Høstutstillingen 1947, barnebysten av søsteren Gunga, vakte berettiget oppmerksomhet for den fine og følsomme form og sikre håndverksmessige utførelse. Til da hadde han vært sin fars elev, men denne høsten begynte han på akademiet under Per Palle Storm. Året etter modellerte han en Reingjeterhund, et motiv som han var fortrolig med fra hjembygden. Skulpturen av den liggende hunden med hodet kastet vaktsomt til siden, ble senere hugd i rød granitt og plasert på Selvaags bygg på Veitvet, Oslo (1958). På skulpturutstillingen i Kunstnernes Hus 1950 viste V. barnefiguren, Syv år, som må regnes blant våre fineste barneskulpturer. Den uferdige kroppen med den ubevisst litt keitete holdningen viser en spontan innlevelse i et barnesinn. Skulpturen brakte ham Statens kunstnerstipend og et studieopphold hos Johannes Bjerg i København, et opphold som gav V. rikere impulser enn årene på akademiet. På en studiereise samme år gjennom Frankrike til Spania fikk han inspirasjon til de to humørfylte statuettene Sancho Panza og Don Quijote (Høstutstillingen 1955). V.s største bestillingsverk er den to meter høye bronsefiguren av Henrik Wergeland, til Oslo katedralskole. Wergeland er fremstilt i tidstypisk mannsdrakt. Den realistiske og stramme skikkelsen står med himmelvendt hode og sterkt utsvinget høyre arm. Den samme formale strenghet går igjen i mange av V.s byster, bl.a. bysten av Dag Sondbø, Myllarguten (1951), overlege Hans Henrik Dedichen (bronse, 1955, privat eie) og et av de seneste arbeider, portrettbysten av professor Gunnar Utsond til Utsondhalli i Kviteseid (1981). I likhet med sin far har også V. laget flere dyreskulpturer, med modeller fra hjembygden og livet på Hardangervidda, bl.a. av hester og villrein. V.s rofylte arbeider er preget av en myndig realistisk uttrykksform. Hans produksjon er ikke stor, men gjennomgående av god kunstnerisk kvalitet.