gullsmed

Tone Vigeland

Faktaboks

Født
6. august 1938
Fødested
Oslo

Skulptur III. 2003. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

V. hører til de mest fremtredende sølvsmeder i Norge i dette århundre. Som smykkekunstner blir hun også internasjonalt regnet med til de mest betydningsfulle i vår tid. Hun debuterte som sølvsmed på Foreningen Brukskunsts høstmønstring i 1960. Da gikk hun fremdeles i lære på PLUS' sølvsmie i Fredrikstad, hvor hun tok sin svenneprøve i 1961. Hun startet da sitt eget verksted, men fortsatte å tegne modeller for PLUS, noe hun også hadde gjort i sin læretid. PLUS-smykker ble et begrep i 1960-årene og synonym med enkle, moderne sølvsmykker der form og materialfølelse var kombinert på en gjennomtenkt måte. Hennes tidlige smykker gled naturlig inn under begrepet Scandinavian Design, og man kan forstå at den svenske smykkekunstneren Torun Bülow-Hübe har betydd mye for V. i disse årene. I den første tiden laget V. også noen mindre korpusarbeider, bl.a. sølvskåler dekorert med emalje (1960, Kunstindustrimuseet i Oslo). Utover i 1960-årene fikk hennes smykker en mer dekorativ virkning. Av spesiell betydning var sølvsmykkene med op art-virkning. Parallelt finner vi også mer skulpturale smykker. Alt tidlig begynte V. med interessante løsninger på nye smykketyper, som f.eks. ulike håndsmykker fra slutten av 1960-årene.

I begynnelsen av 1970-årene ble art nouveau-stilen en viktig inspirasjonskilde for kunsthåndverkerne. Også V. laget en rekke smykker i dette formspråket i disse årene (hårsmykke Norske kunsthåndverkere 1972). Hos V. opplevde vi samtidig en ny materialromantikk. Oksyderte sølvoverflater og gull stod i kontrast til den blankpolerte sølvoverflaten. Hun arbeidet også litt med emalje, bl.a. i halskjeder bygd opp av små emaljerte sylinderformede ledd (Norske kunsthåndverkere 1974). Akkurat i disse årene laget V. mange smykker, både halskjeder og armbånd, som bestod av små sølvledd tredd på kjeder, og satt sammen i ulike bredder. Dette ble myke og slangeaktige smykker. Denne ideen videreutviklet hun til sin nye kolleksjon som ble vist på Tendenser -76 i Galleri F 15 i 1976. Her var store smykker bygd opp av små sølvringer. Disse smykkene hadde en spesiell monumental virkning og føyde seg mykt etter hals og håndledd. Kontrasten mellom lyst og mørkt sølv og gull var den bærende idé i den dekorative komposisjonen (Kunstindustrimuseet i Oslo 1976). V. har like til i dag arbeidet videre med disse myke, leddete smykkene og har stadig kommet fram til nye og spennende løsninger. Til sin separatutstilling i Kunstnerforbundet 1981 hadde hun laget store halssmykker bygd opp av en "brynje" av sammensatte sølvringer. På denne var det festet sorte smidde spikre, gjerne kombinert med små "frøhus" i tynt gull (Norske kunsthåndverkere 1981). Smidde spikre var også hovedmotivet i de fleste andre smykkene (Kunstindustrimuseet i Oslo 1981). Smykkene hadde et nærmest magisk uttrykk og var med på å befeste V.s internasjonale ry. Det var også med disse smykkene at hun hadde sin første separatutstilling i Gallery Artwear i New York i 1983.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg