S. debuterte på Høstutstillingen i 1950 med et portretthode av sin far Helge Thiis. I 1948 laget hun et relieff i terrakotta til Trøndelag Teater. Etter avsluttet utdannelse ble hun engasjert ved domkirken i Trondheim. Hun samarbeidet bl.a. med Arnold Haukeland og Sivert Donali, og utførte flere helgener foruten fabelfigurer og kimærer. I domkirken har hun utført to viktige portretter, Arkitekten og Biskopen med Helge Thiis og Arne Fjellbu som modeller. S. har arbeidet i tre, gips, stein, terrakotta så vel som bronse. Hun har utført en rekke offentlige utsmykninger, både friser og frittstående skulpturer. Hun har laget byster og portretter i et formalt sett strengt formspråk (Harald Krohg Stabell, bronse 1955, Trøndelag Kunstgalleri), mens hennes grupper tilhører en annen og friere tradisjon. Fra en uttrykksform forankret i middelaldertradisjoner, har S. arbeidet videre med fremstillinger av menneskelivets ulike sider. Gruppene hennes er ofte sammensatt av figurer i et sterkt indre samspill. Av enkeltfigurer peker Go'dagen (bronse, 1980, Nasjonalgalleriet, Oslo) seg ut med sin trygge soliditet og røffe struktur. Kvinneskikkelsen har en sentral plass i S.' motivkrets. Kvinnene er som regel i aksjon, aktive og konsentrerte. Klær utgjør ofte en viktig del av komposisjonen, de tas av eller på, luftes eller ristes. S. arbeider mindre med den nakne kropp, heller med kontrasten mellom hud og tekstil. I 1975 var Høylandsfrisen til Sandnes rådhus ferdig. Den er utført i bronse og messing og forestiller Høylands historie fra urtid og fram til dagens industrisamfunn. S. brukte her en rekke symboler fra teknikkens og industriens verden, med hjulet som gjennomgående element. I de senere år har hun arbeidet mye med klovner og akrobater, og viser forskjellige sider av deres liv. S. fremstiller ofte dagliglivets små pussigheter, og både titler og komposisjon røper en humoristisk åre. Hun tar ofte opp igjen et motiv og kan arbeide lenge med samme tema.