Liv og virksomhet

Glohane, tallerken, 1955. Nasjonalmuseet,

. fri

Bella, stol, 1997. Nasjonalmuseet,

. fri

Allerede som elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole ble E. knyttet til Porsgrunds Porselænsfabrik, hvor han skulle komme til å videreføre den forenklede linje som Nora Gulbrandsen hadde slått inn på ved utforming av servisemodeller i 1930-årene, da funksjonalismen nådde Norden.

Det riflede serviset, tegnet i 1952, er blitt et hovedstykke i nyere norsk kunstindustri. Bak utformingen av de forskjellige deler ligger inngående analyser av materiale, produksjonsprosess og bruk med hensyn både til synsopplevelser og til styrke og varighet.

Det er nettopp denne grundighet som kjennetegner E.s arbeide generelt, og han bruker lang tid på å utvikle nye modeller. Et annet karakteristisk trekk, som ytterligere understreker hans gjennomreflekterte holdning til yrket, og som kom til uttrykk allerede i det ildfaste Glohane-serviset (1955), er viljen til å samarbeide med forsknings- og opplysningsinstitusjoner for å kunne tilføre produktene fordelene av de siste undersøkelser, enten på det tekniske eller fysiologiske området.

I sin søken etter forenkling og med sin "økonomiske" innstilling i videste forstand, har E. også klart å gi sine produkter en myk og følsom form, som har plassert hans industridesign blant det ypperste, også i internasjonal sammenheng, kanskje best eksemplifisert med kaffeserviset Regent og bestikket Cypress, utført i sølv for Georg Jensen, Danmark, i 1952. Kontakten med det danske firmaet åpnet et nytt virkefelt for E. I samarbeide med forskjellige nordiske produsenter har han siden utviklet en rekke forskjellige bestikk i rustfritt stål.

Som frilansdesigner har E. utmerket seg med design av små og store produkter, alt fra en dørvrider og nøkkel for Trio Fabrikker, til en panserdør for hvelv, fabrikert av Stål & Tau AS, Stavanger. På eget initiativ har han utvidet sitt virkefelt til også å omfatte møbeldesign.

Men det er fortsatt keramikken som står ham nærmest, og da spesielt utviklingen av et storkjøkken-servise som også kan brukes privat, som er lett å vaske, stable og rydde bort og som det er godt å bruke. Det er dessuten et mål å redusere antall deler ved å øke anvendelsesmulighetene for hver del. Målsetningen for all formgivning hos E. har vært "å komme frem til en vakker, enkel og funksjonell løsning", der han søker å kombinere rasjonelle og økonomiske løsninger med det formfullendte.

Familierelasjoner

Sønn av

  • trygve Eckhoff (1884 - 1957)
  • Sigrid Einang (1886 - 1971)

Gift med

  • 1952 med Janicke Didrichsen

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Statens håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo (før: Den kgl.Tegneskole) under Jacob Prytz, Jens von der Lippe og Arne E. Holm, diplom 1949; Praksis som keramiker i Danmark, bl.a. på Saxbo (Nathalie Krebs) somrene 1947 og -48.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens Brukskunststipend 1953; Opphold i Storbritannia i regi av Council of Industrial Design 1950; Reiser til Spania, Tyrkia, Egypt 1955; Tyskland, Frankrike, Italia i 1950-årene.

Stillinger, medlemskap og verv

Designer ved Porsgrunds Porselænsfabrik fra 1949, fabrikkens kunstneriske leder 1953-1960, fast kunstnerisk konsulent fra 1960, styremedlem i bedriften fra 1974; Konsultativ designer for: Trio-Ving, Oslo (lås- og beslagvarer); Georg Jensen Sølvsmie AS, København; Lundtofte Design AS, København; Norsk Stålpress AS, Bergen; Halden Aluminiumvarefabrik, Halden (kaffekjele); Stål Tau AS, Stavanger (panserdør); Beltos AS, Oslo (beslag); GAB GENSE, Eskilstuna, Sverige (bestikke); Medlem av Norske Industridesignere; American Institute of Interior Designers (elected member); Styremedlem i Norske Brukskunstnere, Norske Industridesignere, Landsforbundet Norsk Brukskunst, Norsk Designcentrum og Statens håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo; Jurymedlem i Landsforbundet Norsk Brukskunst og Norsk Designcentrum.

Priser, premier og utmerkelser

Lunningprisen 1953; Gullmedalje, Triennalen i Milano 1954; 2 gullmedaljer, Triennalen i Milano 1957; gullmedalje Deutsche Handwermesse, München 1960; Designprisen 1961 (for rustfritt bestikk, Maya, produsent Norsk Stålpress A/S); diplom for Maya og Opus samt Eckhoff bestikk på Internationale Bestechausstellung, Krefeld; diplom for Fuga og Maya bestikk på Internationale Bestechausstellung, München 1963; diplom på Biennal of Industrial Design, Ljubljana 1964; Designprisen 1964 for aluminium kaffekjele, produsent Halden Aluminiumvarefabrikk; Designprisen 1965 for Regent porselensservise; diplom for Fuga på Internationale Bestechausstellung, Wuppertal; diplom på Biennal of Industrial Design, Ljubljana 1968; Jacob-prisen, 1974; Souvenirprisen 1976.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Norske Kunsthåndverkere
  • Kunstindustrimuseum i København
  • Röhsska konstslöjdmuseum, Göteborg
  • Museum of Modern Art, New York
  • Das Landesgewerbemuseum, Stuttgart

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Triennalen, Milano, 1954
  • Triennalen, Milano, 1957
  • Triennalen, Milano, 1960
  • Maihaugen, 1974
  • Maihaugen, 1977
  • Norsk Brukskunst 1951, Röhsska konstslöjdmuseum, Göteborg, 1951
  • Norsk Brukskunst 1951, Det danske kunstindustrimuseum København, 1951
  • Design in Scandinavia, USA, 1954-1957
  • Formes scandinaves, Paris, 1958
  • Deutsche Handwerksmesse, München, 1961
  • Norwegische Gebrauchskunst, Kiel, 1966
  • Design in Scandinavia, Australia, 1968-1969

Litteratur

  • Norsk Brukskunst, 1964, s. 73-81 (ill.), Landsforbundet Norsk Brukskunst årbok
  • Bøe, A., Industridesigneren Tias Eckhoff. Produksjons- og designproblemer i lys av hans verk, Kunstindustrimuseet i Oslo årbok, 1965, s. 50-93 (ill.)
  • Bøe, A., Porsgrunds Porselænsfabrik, Oslo, 1967, register s. 326
  • Møller, S.E., 34 skandinaviske designere, København, 1967
  • Bøe, A., 1961, Bestseller i 15 år, Kunstindustrimuseet i Oslo 1876–1976, Oslo, 1976
  • Bonytt, 1950-1977, (register i Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv)
  • Vårt Land, 03.12.1955
  • Morgenbladet, 21.10.1961
  • Glassposten, 1962
  • Alt om mat, 1976, nr. 1