Liv og virksomhet

Grindelwaldgletscheren. Nasjonalmuseet,

. fri

Maleren og gutten. Nasjonalmuseet,

. fri

Terrasse med stenek, Sorrento, 1834. Nasjonalmuseet,

. fri

F. egnet seg neppe til den militære løpebane, men på Krigsskolen hadde han de siste årene premierløytnant Gerhard Munthe som tegnelærer, og det er mulig han kan ha stimulert F.s lyst til å bli kunstner. På Tegneskolen i Christiania var Jacob Calmeyer og C.H. Grosch hans medelever. Det siste året F. var ved skolen, 1820, var også den unge Henrik Wergeland innskrevet som elev. Grosch og Wergeland ble begge F.s nære venner. F. må ha sett "Den første norske kunstutstilling" i 1818, der J.C. Dahl var representert, og han var selv som elev med på Tegneskolens utstilling i 1820 og ble påskjønnet med stattholderen, grev Sandels 2. premie. På utstillingen kunne han se et stort antall gouacher og akvareller av Johs. Flintoe og svensken Wilhelm Maximilian Carpelan, som åpenbarte en storslått norsk natur og som gjorde dypt inntrykk. Disse maleres og Dahls skildringer av norsk landskap er viktige utgangspunkter for F.s kunst. I København kom F. inn i en krets av høyt begavede unge malere. Vi vet lite om hans forhold til C.W. Eckersberg, den ledende i den yngre generasjon ved Kunstakademiet, utover at F. har kjent ham.

Kunstnerisk synes ikke Eckersberg foreløpig å ha betydd større for F., som ennå arbeidet i den gamle tradisjon. F. var våren 1821 opptatt med å kopiere hollandske landskapsbilder i Det Kgl. Kunstkammer i København og fortsatte med dette de to følgende år.

Jens Peter Møller var opptatt av naturstudiet som ledd i akademiundervisningen. F. drog som andre unge malere på studieferder i sommertiden, og i juli-august 1823 har han vært en tur til hertugdømmene, ifølge med Fritz Westphal. Han har vært i Slesvig, og ved Kiel fant han motivet til et maleri. Vi vet ellers lite om F.s dagligliv i København, men det fremgår at han fant seg meget vel til rette og senere lengtet tilbake dit.

Våren 1823 var F. opptatt med å male et Prospect fra Charlottenlund mod København for den norsk-svenske kronprins (utstilt Charlottenborgutstillingen, København). Bestillingen var utvilsomt et kulturpolitisk trekk, en oppfordring til en talentfull ung norsk maler om å komme til Stockholm.

F. likte seg ikke så godt i Stockholm som han hadde gjort i København. Det var en lite fruktbar tid i svensk kunstmiljø. Carl Johan Fahlcrantz' maleri hadde en komposisjonell holdning som F. kunne lære noe av, men det var et gammelmodig, romantisk stemningsmaleri som var lite stimulerende. Imidertid var det i Sverige stor interesse for det norske landskap, det gjelder brødrene Johan August og Michael Gustaf Anckarsvärd, og også Fahlcrantz. Den siste reiste i 1827 i Norge. Viktigere har kanskje møtet i Stockholm med den unge tyske maler Chr. Etzdorf vært, han hadde reist mye omkring i Norge og var en stor forkynner av norsk natur. Også Fahlcrantz animerte sine elever til studier i naturen. Det var bare sommeren 1825 at F. drog omkring i Sverige og tegnet landskap, ellers holdt han seg i Stockholms nærhet. Resultater av denne turen ble et maleri med Gripsholm slott og et av Vadstena slott ved en opprørt Vänern sjø. Men de norske motivene trer sterkere fram; Innseilingen til Fredrikshald (1824), Tistedalen (1825) og Utsikt mot Fredrikshald og Fredriksten (1825), som F. stilte ut på Konstakademiet 1826. Denne utsikten mot Halden ser vi i bakgrunnen i det interiøret F. malte fra sitt Stockholms atelier. Bildet skulle vise det sted der Karl 12. falt og var en bestilling av kronprins Oscar (Kungl. Slottet Stockholm, deponert Tullgarn slott). F.s hovedverk i disse ungdomsårene er det store veduteaktige Stockholm sett fra Klaravikstranden, vel fullført innen F. reiste fra Stockholm i sept.-okt. 1827. En mindre replikk finnes i svensk privateie.

Vinteren 1827–28 tilbrakte F. igjen i København. Charlottenborgutstillingen 1828 viste hvilken rekke av talentfulle unge malere som nå flokket seg om akademilæreren C.W. Eckersberg: Martin Rørbye, Constantin Hansen, Jørgen Roed og F.s nære venn interiørmaleren Vilhelm Ferdinand Bendz. F. stilte her selv ut Parti fra Steine i Aurlandsdalen (Jarlsberg) og Rognefossen ved Voss (antagelig Nationalmuseum, Stockholm); som innbrakte ham kritikeren N.L. Høyens ros for den friskhet i farge og utførelse som utmerket dem - men også en liten reservasjon for "en vis Effect ".

Begge somrene 1824 og 1826 var F. på lange studieturer i Norge, og han sluttet seg dermed til den første generasjon av våre malere som "oppdaget" den norske natur, Flintoe og Dahl. I april 1824 kom F. til Christiania. Han var så en tur til hjembyen Fredrikshald, også for å forberede sine bilder med motiv derfra. I juni gikk veien over Lier og Kongsberg, Ulefoss og Telemarkbygdene til Setesdal og Suldal. I august 1824 var F. igjen tilbake i Stockholm. Da han i mai 1926 på ny kom til Christiania, var det fra Fredrikshald. Denne gang gikk ruten langs kysten til Bergen, så hurtig over Voss og Stalheim til Sogn. Den 24. juli nådde F. Ytre Kroken i Luster, hvor han ble en halv måned hos major H.K. Munthe. Her var det F. møtte J.C. Dahl, et møte som ble avgjørende for F. som kunstner. Ansporet av Dahls virkelighetsnære naturskildring og friske maleriske form begynte F. langsomt å frigjøres både som tegner og maler.

Etter fjorten dagers samvær på Kroken drog de to malerne over Fortun og Hafslo til Sogndal. De skiltes antagelig i Fjærland i vennskapelig håp om snart å møtes igjen. Først 4. september, etter en avstikker til Aurland, nådde F. over Lærdal og Valdres til Christiania. Også i 1828 var F. på studietur hjemme. Det fremgår at han har vært i Tinn, ved Boen nord for Kristiansand, og han har vært hos Jacob Aall på Nes Verk. Et resultat av turen var et bilde fra Vestfjorddalen med Gausta i bakgrunnen.

Høsten 1828 må F. ha tilbrakt lengre tid i Fredrikshald før veien gikk sørover. I nærmere åtte år ble han nå borte fra Norge.

Midt i november 1828 seilte F. fra Norge, og nyttårsdag 1829 noterer J.C. Dahl at F. er kommet til Dresden. F. ble i Dresden halvannet år. Den første tiden bodde han hos J.C. Dahl, senere i nærheten, og Dahls familie ble F.s nærmeste omgang. Hos Dahl må F. ha møtt Caspar David Friedrich, hvis egenartede, romantiske landskapskunst F. kan ha kjent alt i København. Disse to malere, Dahl og Friedrich, nevner F. selv som de kunstnere som betydde noe for ham i Dresden. Fra Dresden-tiden er bevart studier F. malte langs Elben og i byen. Han streifet også omkring i omegnen, og sommeren 1829 malte han ved det lille slottet Scharffenberg og videre ned langs Elben til Meissen, senere innover mot grensen til Böhmen, ofte ifølge med kamerater, blant dem Fritz Westphal, som malte F.s portrett (1829). F.s studier i denne tiden er likefremme og friske. Det kan ikke være tvil om at Dahls kunst og samværet med ham var meget stimulerende. Også F.s tegninger, som er en viktig del av hans kunstneriske verk, vinner stadig i frihet og naturnærhet. På atelieret arbeidet han flittig med motiver fra både Norge og Sachsen og gjorde stor lykke.

Utsikt over Elbdalen (1830) ble utført på bestilling av grev Trolle-Bonde på Sävstaholm. Dresdens kunstforening kjøpte av F., og det første av disse bildene, Øde egn, (Slottsmuseet, Weimar) har minnelser om Friedrichs romantikk. En varig dyptgående innvirkning fra Friedrich kunne det ikke bli tale om. F. kunne ta opp motiver fra Friedrich, mer detaljer enn billedideer, og enkelte ganger senere når han skulle tolke sterke inntrykk av øde natur (som Slindebjerken), har han Friedrich i tankene, men uten å arbeide i dennes strenge form.

Turen fra Dresden til München sommeren 1830 i følge med dansken Albert Küchler gikk over Praha og Nürnberg. I august skilte de to lag, og F. holdt seg i september inne ved sjøene i de Salzburgske fjellene med Berchtesgaden som utgangspunkt. Her traff han også kamerater som Fritz Petzholdt og Christian Morgenstern. "Jeg har fundet Stof nok til at male", skrev F. og både tegninger og skisser fra studieturene vitner om at vitaliteten og arbeidsgleden var på topp. Ved Königssee fant F. motivet til sitt senere store maleri med jegerne ved sjøen og den tåkedekkede Watzmann som fond i bildet.

F. var i München to år fra oktober 1830; en av de lykkeligste perioder i hans liv. F. sognet til de unges krets, flere av dem kom fra Nord-Tyskland, som Hermann Kaufmann og F.s nære venn Chr. Morgenstern. Deres kunst representerte en frisk naturalisme i motsetning til all den tanketunge freskokunst i de nye monumentalbyggene. Et par danske malere bør være nevnt, som Albert Küchler, Jörgen Sonne og ikke minst Vilhelm Bendz, som malte sitt interiørbilde fra Fincks kaffehus med F. som en av hovedfigurene (1832), Bendz' hovedverk, som F. i begeistring kjøpte (Thorvaldsens museum).

Somrene 1831 og 1832 holdt F. til i de sørbayerske fjellene og tegnet og malte ifølge med unge malere. F.s tid i München fortoner seg som en triumf. Hans talent utfoldet seg frodig i de mange studiene fra fjellene, og hans store landskapsbilder vakte begeistring både ved sin storslagne naturskildring, frie maleriske form og en naturalisme som var aktuell for mange av de unge. Vi skal ikke overse at F. kan ha fått impulser i sine landskapskomposisjoner fra Karl Rottmanns storlinjede kunst.

Det vakte oppsikt da fyrsten av Thurn und Taxis kjøpte F.s store, pompøse Mårumfossen, 1831 (Slottet i Regensburg, replikk i Thorvaldsens museum 1833). Flere salg til andre fyrstelige og adelige familier fulgte. En del av disse bildene lar seg ennå etterspore, som partier fra Aurland og Labrofossen for grev Arco (Schloss Anif, Østerrrike). For grev Arco var også første utgave av Jakten ved Königssee, (ant. 1831, Schloss Sankt Martin, Østerrike). F. gjentok motivet 10 år senere (Rasmus Meyers Samlinger).

Også under München-oppholdet malte F. enkelte bilder med motiv fra Øresund med skuter og småbåter, ikke helt uten å minne om C.W. Eckersberg, men uten danskens systematiske oppbygging av motivet. I følge med Bendz og Ferdinand Petzl reiste F. 6. september 1832 fra München sørover. Veien gikk over Salzburg og Berchtesgaden. Via Trieste nådde de 20. oktober Venezia. Petzl og F. drog videre over Bologna og Firenze til Roma, hvor F. må være ankommet før jul 1832. Her ble han så til mai 1835, men tok langvarige studieturer sørover i landet. "Med mit Italienske Coursum har jeg voren meget fornøiet", skrev F. til Dahl da han igjen var reist nordover. Og hele hans opphold i Italia står i en egen glans. For F. ble det en kunstnerisk overveldende rik tid, med full utfoldelse av hans livsnytende natur. Han omgikkes tyske, engelske, men især de danske kunstnere, som stadig virket i Roma. F. har truffet og hatt omgang med fremtredende skandinaver som Thorvaldsen, H.C. Andersen, billedhuggeren Johan Niklas Byström, Ole Bull og den danske dikter Ludvig Bødtcher. Samværet med de danske malerne hadde nok betydning for F.s kunst i Italia-årene, men man må ikke tillegge dette for stor betydning. Den overveldende del av sine italienske studier og mindre malerier utførte F. somrene 1833 og 1834 ved Napoligolfen og Salernogolfen, og da ikke i følge med sine danske venner. F. viste seg i disse årene som en glimrende arkitekturskildrer, fremfor alt i sine tegninger. Han kan ha tatt lærdom av C.W. Eckersbergs kunst på dette felt under sitt seneste København-opphold, og Rørbye, som skulle bli en så fremragende arkitekturmaler, kan ha gitt F. impulser, men F. ble aldri arkitekturmaler i samme betydning som disse danske kunstnere. I hans fremstilling glir bygningene mer inn som et ledd i naturen. I det hele viser nok F.s maleri en viss likhet med danskenes italienske bilder, og med kunst av andre lands Italia-dyrkere, men hans skiller seg også ut. Der er større glans, og stundom ytre effekt, over F.s studier og komposisjoner enn hos hans danske kamerater.

Den første tiden i Roma arbeidet F. med bilder over nordiske og bayerske motiver, som Sundet ved Helsingør en vinterdag og Sundet i høstvær (begge Thorvaldsens Museum). Også senere fortsatte han dette, som Gosausjøen, 1834 (Nationalmuseum, Stockholm), og så sent som vinteren 1835 et svært bilde fra Königssee under Watzmanns tåkedekkede vegg - "det betydeligste Arbeide jeg har udført her i Rom" (Kunsthalle, Hamburg). For oss står F.s studiekunst og de mange mindre maleriene han utførte i Italia som hans egentlige og betydeligste innsats. Alt tidlig vinteren 1833 var F. på utflukt i Romas omegn, og noen vakre høstdager samme år var han i følge med H.C. Andersen, Bødtcher, Blunck og Küchler omkring i Albanerfjellene. Fra 20. april reiste F. sammen med Chr. Hansen, Chr. Christensen og teologen Severin Bindesbøll over Napoli til Palermo og videre til fots og på eselrygg Sicilia rundt. Bindesbøll har i brev gitt en levende skildring av denne store og utbytterike ekspedisjon. F. ble igjen en tid i Palermo før han reiste til Napoli, opptatt av studiemaling ved golfen der. For F. ble likevel Sorrento-halvøyas kystland den natur han intenst dyrket i sin kunst somrene 1833 og -34. Småstedene langs Napoligolfen og Salernogolfen, kysten vest for Napoli, Procida, Ischia og Capri ble hans tilholdssteder til ut i september 1833. H.C. Andersens påstand om at F. strøk over sitt bilde fra Den blå grotte - den gang en høyaktuell, ny turistattraksjon - "thi han havde ikke Farverne", er ikke riktig. Også dette naturfenomenet gav F. en fullgyldig skildring av. Alt i mai 1834 var F. igjen ved Napoligolfen. Denne sommeren holdt han seg mer i ro ved Sorrento, hvor han hadde selskap med engelskmenn. Nye turer til øyene og til Amalfikysten gav også rikelig med motiver for hans kunst. En rekke av F.s fornemste Italia-bilder ble til denne sommeren eller på grunnlag av studier utført i disse månedene. Det gjelder Maleren og gutten, det lysende Terrasse i Sorrento, Orangepergola (med markert bruk av perspektivlinjer) og den henrivende studien av månelyset over en terrasse ved Amalfigolfen. F. utførte under sitt opphold i Roma en del mindre, men nitid utførte bilder for utenlandske kunder. Større arbeider over italienske motiver synes han først å ha tatt opp i 1834 med et strandparti fra Catania. Motivet er karakteristisk for kystmaleren F., fiskere på stranden mot en bakgrunn av bratte klipper og pittoresk bebyggelse. Et lignende motiv fant han samme år i Sorrento. Sjøen med dens rike fargespill og de storslåtte fjellene skal med, helst også et inntrykk av landets frodige vegetasjon, som i det store bilde av utsikten over Sorrentdalen mot Monte San Angelo. De store komponerte bildene har neppe den maleriske friskhet som F.s studier, men de kan ha en stortenkt helhet. Det kan ikke herske noen tvil om at Italia-tiden for F., som for så mange nordiske malere, frigjorde og utviklet hans kunstneriske evner. Som han siden skrev til Dahl: "staaer min hele Hue til at komme derhen igjen".

Etter livlige dager i Ole Bulls selskap og utflukt i Campagnaen forlot F. Roma i mai 1835. Stadig opptatt med å tegne og male underveis reiste F. over Firenze, Carrara, Genova, Milano, Como og Lugano. Via St. Gotthard nådde han Brunnen ved Vierwaldstättersjøen 20. juni.

F. ble tre måneder i Sveits. Han holdt seg mest inne mellom fjellene og kunne fra Meiringen søke inn til Wetterhorn og Grindelwald, hvor han fant motiver til et par av sine hovedverk. Fra disse turene finnes en mengde glimrende studier, som i sin dypere koloritt og kraftige utførelse skiller seg helt ut fra Italia-studiene. Møtet med den barske Alpe-naturen har stimulert F. etter årene sørpå. Til det rike studiemateriale fra Sveits må vi regne en rekke ypperlige tegninger. F. fortsetter her det arbeide med tegningen som han med så stort hell hadde drevet i Italia. Med sin klare markering av landskapets store masser og det inntrengende studium av detaljpartiene er disse tegningene i seg selv fullendte kunstverk, og de kunne nyttes uten vesentlige endringer til maleri.

Fra Lüzern må F. sist i september 1835 være reist til Paris, hvor han 2. oktober møtte den unge danske kobberstikker Erling Eckersberg. F. var mye sammen med Eckersberg, som i brev til sin far, C.W. Eckersberg, gir opplysninger om F. I Paris var F. også sammen med Ole Bull, og han må ha truffet sin norske kollega Johan Gørbitz, som også var en erfaren Italia-farer. Men F. trivdes ikke i Paris og kunne ikke tilpasse seg den franske livsform.

Under sitt opphold i Paris kopierte han landskapsbilder av Théodor Gudin, Paul Huet og Eugène Isabey. Hans hovedbeskjeftigelse vinteren 1835–36 må ha vært de store landskapene han våren 1836 sendte til utstilling på Salonen og fikk antatt der. Et landskap fra Sogn kan neppe identifiseres. Han utførte en replikk av bildet Höstmorgen ved Königssee (Rød herregård, Halden) og endelig det som skulle være den store trumf, Øvre Grindelwald Gletsjer. Maleriet var neppe helt fullført, og ifølge F.s egen beskrivelse var fremstillingen kanskje noe forskjellig fra den endelige utforming, slik vi kjenner den fra bildet i Nasjonalgalleriet. "Ismasserne gaaer lige til Forgrunden og fylder saaledes Bredden af Maleriet ud". (Ifølge Wergeland malte F. senere en "noget formildet Kopi" av Grindelwaldbildet). Men F.s malerier slo ikke an og hevdet seg ikke overfor Salonens franskmenn. Bildene "saae lidt matte ud ved Siden af de franske Malerier, som han ogsaa selv siger", beretter Erling Eckersberg. Den siste tiden i Paris arbeidet F. antagelig med et par motiver fra Italia og Sveits. Vi hører intet om kontakt med franske kunstnere, heller ikke at F. så seg om i Paris' omegn, men Paris-oppholdet må likevel ha hatt betydning for hans kunstneriske utvikling.

Midt i mai 1836 reiste F. til London for å se Royal Academys utstilling, og i juni reiste han med båt fra England til Altona. På hjemveien hilste F. på C.W. Eckersberg og andre danske bekjente i København, besøkte sin familie i Fredrikshald og nådde Christiania til St. Hans. F. var kommet hjem, for som han skrev til Dahl, å samle materiale. For hans videre arbeide ble studieturene sommeren 1836 helt avgjørende. Få dager etter hjemkomsten var F. i virksomhet ved Lågen og malte bl.a. et par friske studier ved Labrofossen som ble grunnlaget for hans hovedverk. F.s store studietur 1836 gikk til Romsdal. Reiseruten kjenner vi ikke, utover at den er gått over Bergen. Den siste tiden av juli og hele august holdt F. seg i Romsdal, fra Molde over Veøy til Åndalsnes. Tross elendig vær fikk F. malt en rekke studier som han nyttiggjorde seg da han igjen vendte tilbake til London: Romsdal med Romsdalshorn, 1837, (Rød herregård, Halden); Romsdal, 1838, (Nasjonalgalleriet); Fjellegn i Romsdal, 1838, (privat eie, antagelig kjøpt av Carl Johan).

Sent i oktober 1836 kom F. til London og ble der utover sommeren 1838. Med sitt joviale vesen fikk han mange venner, og han fant seg meget godt til rette. Han besøkte bekjente på landet, ble medlem av den nystiftede Etching Club, utførte noen blad til klubbens publikasjon Etch'd Thoughts, og ble dens æresmedlem. I august og ut i september 1837 reiste F. på studietur til det pittoreske Lake District. Han malte i disse ukene en lang rekke ypperlige studier, som i sin koloristiske rikdom og maleriske kraft hører til det aller beste i hans produksjon. Nevnes kan Nasjonalgalleriets bilde av den gamle Patterdale kirke bak en mektig eik.

Alt under sitt korte besøk i London sommeren 1836 ble F. på Royal Academys utstilling fortrolig med både Turners og Constables kunst. F.s holdning til Turner synes helt klar. Han kan ha hatt en hemmelig beundring for englenderens dristige effekter, men har funnet ham eksentrisk og bisarr. I et par muntre små studier har F. harselert over fristeren Turner og hans selvlysende maleri. Selv om F. ikke nevner Constable, må den store englenders friske landskapsmaleri ha virket på ham. Hos Constable møtte F. en naturnærhet og et studium som måtte minne ham om hans lærer J.C. Dahl, men som hos Constable ble utviklet til enda større artistisk mesterskap. Det var sine store motiver F. tok opp i London. Vinteren 1836–37 malte han en gjentagelse av bildet fra Gosausjøen, som ble stilt ut i British Institution, uten hell. Hans viktigste innsats denne vinteren var Labrofossen (Nasjonalgalleriet). På grunnlag av flere malte og tegnede studier malte F. dette romantiske bilde som i sin storladne naturskildring går langt ut over det nokså tamme landskap komposisjonen er bygd over. Men dette "Norwegian Scenery" ble lite bemerket da det våren 1837 kom på Royal Academys utstilling. Labrofossen og tre andre bilder var utstilt i British Institution i 1838. F. stilte også ut i Royal Society of British Artists i 1837 og i 1838. Siste gang bl.a. Soloppgang i Wengeralpene, et stort bilde med motiv fra Sveits, som han må ha påbegynt tidligere, men formodentlig malte ferdig i London. Vinteren 1838 er det fremfor noe Grindelwaldgletsjeren som opptar ham. Det er uklart om F. forandret den komposisjon han hadde lagt opp i Paris (røntgenfotografering gir ikke holdepunkter for at det har vært foretatt en inngripende forandring), men maleriet er først fullført og signert 1838. Fremstillingen følger i alt vesentlig en tegning F. laget ved breen i august 1835. Han har føyet til spisse fjelltinder og balansert komposisjonen med de sprikende, halvt utdødde trærne, som ikke fantes på det ødslige stedet, men som han har tegnet oppe i Alpene. Det ble F.s bidrag til Royal Academys utstilling, som åpnet i mai i National Gallerys flunkende nye bygning. Et par andre bilder med norske motiv som F. malte i sin London-tid, lar seg ikke identifisere.

Formodentlig forlot F. London i juli 1838 for å reise til Hamburg. Derfra drog han i følge med Nic. Heftye over Berlin til Dresden, hvor de ankom 24. juli. I Dresden traff han Dahl igjen og fikk nye inntrykk av sin landsmanns kunst. Også den aldrende Friedrich må ha gitt ham nye impulser. De kom til uttrykk da F. året etter malte sitt bilde Slindebjerken. Det ble F.s siste virkelige samvær med Dahl. Den 12. august var "den berømte maler F." kommet til München. Veien synes videre å ha gått langs Rhinen over Düsseldorf, hvor F. har truffet maleren Karl Friedrich Lessing og Andreas Achenbach. Achenbach fikk F. igjen kontakt med sommeren 1839. Først sent i september kom F. over København igjen til Christiania, hvor han ble de to følgende årene. F. hadde ikke vært hjemme om vinteren siden 1821. Det var mange oppgaver som ventet ham. F. skulle nå innfri det håp J.C. Dahl hadde stilt til ham som kunstnerisk tolker av norsk natur, og den som fortsatte Dahls verk. Studiemateriale manglet ikke, men kunstlivet i Christiania var ikke meget oppmuntrende. F.s nærmeste venner var arkitekt Grosch og Henrik Wergeland. Wergeland har skildret sin selskapsbror i den uforlignelige skissen "Med Thomas Fearnleys Portræt".

Sommeren 1839 reiste F. på sin siste virkelige studietur i Norge. I to måneder drog han omkring i følge med Achenbach og den polske maler Chr. Breslauer. Turen gikk antagelig over Valdres og Lærdal. Den 30. juli var de kommet til Gudvangen. Så drog de videre over Voss til Hardanger og tilbake til Sogn og Balholm, hvor de var stasjonert et par uker. På veien innover i Sogn har de tre kamerater truffet Dahl, som reiste i følge med Knud Baade. Det gikk hurtig videre over Luster og Lærdal tilbake til Christiania, hvor de tre ankom sist i august. Noe senere passerte Dahl Christiania og han og F. møttes for siste gang.

Fra studieturen brakte F. hjem en rekke ypperlige studier, som nå skulle brukes til større bilder. Viktigst er Slindebjerken, Kong Beles Gravhaug og Parti mellem Vindhellen og Gallerne i Lærdal, 1840, som grev H. Wedel-Jarlsberg kjøpte. Det ble F.s siste store arbeide i Norge. Visstnok i september 1840 reiste F. med sin hustru til Amsterdam, hvor de ble et snaut år. F. var mest opptatt med å male sine norske og italienske motiver. Vi kjenner bare et bilde med nederlandsk motiv, en kanal i Amsterdam en tåket novemberdag (Nasjonalgalleriet).

I august 1841 reiste F. videre over Düsseldorf til München. Igjen tok F. fatt på Labrofossmotivet i ny variert fremstilling. Han fikk ikke fullført bildet (ifølge tradisjonen skal Chr. Morgenstern ha arbeidet på maleriet etter F.s død). Etter få måneder i München ble F. syk av tyfus og døde i januar 1842, 39 år gammel. F.s grav ble i 1922 flyttet fra München til Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Under sine opphold i Norge kom F. til å spille en viss rolle i vårt kunstliv. Han bidrog i 1836 til opprettelsen av Nasjonalgalleriet, ble 1838 valgt inn i Christiania Kunstforenings direksjon, og deltok gjentatte ganger i foreningens utstillinger. I 1842 ble det holdt minneutstilling av F.s malerier, og Christiania Kunstforening utgav som medlemsblad i 1843 et litografi etter Jakt ved Königssee. 11 malerier ble innkjøpt til Christiania Kunstforenings utlodninger i perioden 1837–47, og 3 malerier ble fra 1839 til 1844 innkjøpt til Bergens Kunstforening. I 1839 ble F. medlem av direksjonen for Den kgl. Tegneskole, Det norske Kunstakademi, med intet ringere enn Slindebjerken som resepsjonsarbeide (senere overført til Nasjonalgalleriet), og dermed også medlem av Nasjonalgalleriet s direksjon. Samme år hadde Nasjonalgalleriet ervervet hans to hovedverker Labrofossen og Grindelwaldgletsjeren. Et tilbud i 1843 fra F.s enke om kjøp av etterlatte studier, ville formodentlig ha sikret Nasjonalgalleriet en storpart av kunstnerens studier, men ble avslått av museets styre, angivelig pga. pengemangel. Gjennom senere kjøp og generøse gaver, bl.a. av storparten av F.s tegninger, er hans kunst rikt representert i Nasjonalgalleriet.

F.s tidlige død førte til at han ikke fikk den innflytelse i vårt maleri man kunne ventet. Bare én norsk maler, Bernt Lund, var en tid hans elev. Det er nok tenkelig at F.s kunst ikke i samme grad som Dahls egnet seg som grunnlag for utviklingen av et norsk maleri.

F. er ved siden av J.C. Dahl vår betydeligste og rikest begavede maler i årtiene etter 1814. De var begge i eminent grad maleriske talenter med glede over fargens koloristiske og stofflige uttrykksmuligheter og bildets evne til å karakterisere et landskap og meddele en naturopplevelse. F. var i høyere grad enn Dahl en europeisk kunstner. Men det er også dekkende, som Wergeland skrev, at Dahls kunst viste en "skarpere Profil, et selvstændigere Geni". F.s frodige studiekunst møter vi hele veien gjennom hans urolige reiseliv. Men F. stilet mot noe annet og større enn de umiddelbare naturinntrykk, han ville gi de store, samlende naturtolkninger, en idealkunst som går ut over Dahls "naturvei". Slike ideer tok F. kanskje først opp i München (Mårumfossen) og han kan ha fått dem styrket i Paris og London. Det er dette som opptar ham sterkest i hans senere år og som utkrystalliserer seg i verker som Jakten ved Königssee, Grindelwaldgletsjeren, Soloppgang i Wengernalpene og Labrofossen i skiftende utformning. Han malte gjerne et sentralmotiv kranset inn av mektige fjellpartier og bygde landskapet opp i store former og markerte linjer. Hans malerier viser lett heroiserende, romantiske naturbilder, tolket med en merkelig sinnets ro. Koloritten i disse naturvyer er oftest dempet enhetlig, iblant kjølig. Penselarbeidet er oftest sobert og detaljene er godt innpasset. F. har ikke Dahls iver i detaljens mangfoldighet. Hans dristigste forsøk på å nå et høyt kunstnerisk mål er Grindelwaldgletsjeren. Men som gjennomført idé står Labrofossen som hans hovedverk. Ser man bort fra enkelte detaljer som forgrunnens vegetasjon og det utdødde treet, som ikke virker helt naturlige på stedet, er det en imponerende tolkning av norsk natur, og det er, noe lettsindig, blitt betegnet som "det mest fuldkomne billede som nogen nordmann har frembragt" (J. Thiis, 1924). "I alle fall som komposisjon har det ikke sin make". Som tegner når F. lignende mål som i maleriet. Den karakterisering av landskap, trær og andre vekster som han viser i tegningene fra de bayerske fjell og fra Italia, det intense studium av form og struktur og den billedmessige helhet vi her finner, viderefører han særlig vakkert i studiene fra Alpene. F. arbeidet helst med blyanten. Sjeldnere tok han som Dahl laveringen i bruk. Det er grunn til å fremholde tegningene som en viktig del av F.s samlete kunstneriske verk.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Maren Sophie Paus (1782 - 1838)
  • Thomas Fearnley, kjøpmann (1768 - 1834)

Gift med

  • Christiania, 1888 med Cecilie Cathrine Andresen (f. 15.07.1817)

Utdannelse

Elev ved Landcadetcorpset, Krigsskolen i Christiania fra mars 1814 til nyttår 1819; derpå handelsbetjent hos Hagemann; Elev ved Den kgl. Tegneskoles elementærklasse under H.A. Grosch fra januar 1819, gipsmodellklassen, frihåndtegning, under Jacob Munch og antagelig arkitekt H.D.F. Linstow 1820; Antagelig til kunstakademiet i København våren 1821, hvor han oktober samme år er notert som elev ved første frihåndsklasse; Det mangler nærmere opplysninger om F.s elevforhold ved akademiet. Antagelig elev av Christian August Lorentzen og i 1823 av landskapsmaleren Jens Peter Møller; I slutten av oktober 1823 til Stockholm, hvor han ble elev av Den svenska Konstakademien, modellskolen, og av landskapsmaleren Carl Johan Fahlcrantz. Agreert ved Konstakademien 1827.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

F. var bosatt i København 1821–23; Stockholm 1823–27; København vinteren 1827–28; Dresden jan. 1829 - juni 1830; München okt. 1830 - sept. 1832; Roma des. 1832 - mai 1835; Sveits, 3 md. i 1835; Paris sept. 1835 - mai 1836; London høsten 1836 - juli 1838; Christiania sept. 1838 - sept. 1840; Amsterdam sept. 1840 - aug. 1841; München fra aug. 1841.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet (57 malerier og flere hundre tegninger)
  • Oslo Bymuseum
  • Bergen Billedgalleri (8 malerier)
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen (10 malerier)
  • Drammens Faste Galleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Trøndelag kunstgalleri
  • Berg-Kragerø Museum
  • Rød herregård, Halden
  • Haldens Minner
  • Ledaal, Stavanger
  • Kgl. Kobberstiksaml. og Statens Museum for Kunst, København
  • Thorvaldsens museum, København
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Göteborg Konstmuseum
  • Uddevalla museum
  • Kunsthalle, Hamburg
  • Slottsmuseet, Weimar
  • Staatliche Galerie, Dresden
  • Musée du Louvre, Paris

Illustrasjonsarbeider

  • W.M. Carpelan: Vues norvégiennes, Stockholm 1826-27
  • Chr. Tønsberg: Norge fremstillet i Tegninger, Christiania 1848 og 1855

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Den kgl. Tegneskole, 1820
  • Den kgl. Tegneskole, 1823
  • Den kgl. Tegneskole, 1827
  • Charlottenborg, 1822-1823
  • Charlottenborg, 1828
  • Charlottenborg, 1834
  • Charlottenborg, 1841-1843
  • Charlottenborg, 1851
  • Charlottenborg, 1871
  • Kunstakademiet Dresden, 1829
  • Kunstakademiet Dresden, 1836
  • Kunstakademiet Dresden, 1840
  • Kunstakademiet Dresden, 1843
  • Dresden Kunstverein, 1830
  • München Kunstverein, 1830-1832
  • München Kunstverein, 1835
  • München Kunstverein, 1842
  • Halberstädter Kunstverein, 1830
  • Halberstädter Kunstverein, 1832
  • Halberstädter Kunstverein, 1834
  • Halberstädter Kunstverein, 1836
  • Berlin Kunstakademiet, 1830
  • Berlin Kunstakademiet, 1832
  • Bergen, 1831
  • Braunschweig, 1832
  • Hannover Kunstverein, 1833
  • Königsberg, 1833
  • Roma, 1834
  • Roma, 1835
  • Konstföreningen Stockholm, 1836
  • Salonen, Paris, 1836
  • Christiania Kunstforening, 1837
  • Christiania Kunstforening, 1838
  • Christiania Kunstforening, 1840
  • Christiania Kunstforening, 1841
  • Christiania Kunstforening, 1844
  • British Institution, London, 1837
  • British Institution, London, 1838
  • Royal Academy, London, 1837
  • Royal Academy, London, 1838
  • Royal Society of British Artists, 1837
  • Royal Society of British Artists, 1838
  • Christiania Børs, 1838
  • Bergens Kunstforening, 1855
  • Bergens Kunstforening, 1880
  • Bergens Kunstforening, 1888
  • Christianssands Kunstforening, 1856
  • Nordisk utstilling, Christiania, 1857
  • Verdensutstillingen, London, 1862
  • Nordisk utstilling, København, 1872
  • Den kulturhistoriske utstilling, Kristiania, 1901
  • Jahrhundert-Ausstellung, Berlin, 1906
  • Kristiania Kunstforening jubileumsutstilling, 1911
  • Kristiania Kunstforening jubileumsutstilling, 1936
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Norsk tegnekunst, Kristiania Kunstforening, 1915
  • J.C. Dahl og hans samtidige, Bergens Kunstforening, 1938
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag, 1949
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Brussel, 1950
  • The Romantic Movement, London, 1959
  • 150 Jahre Norwegische Malerei, Kiel, 1964
  • Nordisk utstilling, New York, 1965
  • Romantische Zeichnungen und Aquarelle Norwegischer Künstler, Kiel, 1969
  • Norge sett med kunstnerøyne, Kunstnerforbundet, Oslo, 1970
  • Møde med Italien, Thorvaldsens Museum, København, 1971
  • Møde med Italien, Amsterdam, 1971
  • Norwegian Romantic Landscape 1820-1920, London, 1975-1976
  • Norwegian Romantic Landscape 1820-1920, Newcastle, 1975-1976
  • Norwegian Romantic Landscape 1820-1920, Liverpool, 1975-1976
  • Norwegian Romantic Landscape 1820-1920, Bremen, 1977
  • Dahls Dresden, Nasjonalgalleriet, 1980
  • Dahls Dresden, Nationalmuseum, Stockholm, 1981

Separatutstillinger

  • Den Kgl. Tegneskole, 1830
  • Minneutstilling, Christiania Kunstforening, 1842
  • Kristiania Kunstforening, 1898
  • Historisk Museum Kristiania, 1903
  • Minneutstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1924
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1966

Portretter

  • Stort antall studiehoder og F.s figur i situasjonsbilder tegnet og malt av H.W. Bissen og W. v. Kaulbach, (gjengitt i Kunst og Kultur 1916–17, s. 64 og 1925 s. 5)
  • Tegning av C.W. Cope, (gjengitt i S. Willoch 1932 s. 237 og H. Alsvik og S. Willoch 1952 s. 1)
  • 3 tegninger av ukjente kunstnere (gjengitt i Alsvik og Willoch, 1952 s. 13, 19, 24 nærmere opplysninger i S. Willoch, Oslo 1932 s. 236–42 og register)
  • Malerier av Per Berggren (1825) og F. Westphal (1829)
  • Miniatyrportrett av J.D.A. Fiorino (ca. 1841)
  • Dessuten portrettert på Wilhelm Bendz: Kunstnere i Fincks kaffehus (1832, Thorvaldsens Museum København)
  • C.W. Cope: Osteria di Campagna (Walker Art Galleri, Liverpool)
  • Antagelig selvportrett med pipe, tegning (1831, gjengitt H. Alsvik og L. Østby; Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1951, bd. 1, s. 105)
  • Selvportrett: Kunstneren i sitt atelier (ca. 1826)

Litteratur

  • Høyen, N.L., Nogle Bemærkninger over de paa Charlottenborg udstilte Konstsager, København, 1828
  • Morgenbladet, 1830, nr. 218, 225, 324
  • Den Constitutionelle, 1843, nr. 1
  • Morgenbladet, 1843, nr. 5
  • Portræter af Mærkelige Nordmænd, Christiania, 1845, bd. 2, s. 50
  • Thiele, J.M., Thorvaldsens Biografi, København, 1855, bd. 3, s. 482
  • Estlander, C.G., De bildende konsternas historia, Stockholm, 1867, s. 389, 390
  • Welhaven, J.S., Thomas Fearnleys malede Studier, Samlede Skrifter, København, 1867, bd. 2, s. 345–52
  • Lange, J., Nutidskunst, København, 1873, s. 384
  • Fraa By og Bygd, Bjørgvin, 1875, Årg. 6, reg.
  • V. Bendz' brev til C.W. Eckersberg 1832, Det nittende Aarhundrede, København, 1876-1877, s. 43
  • Norsk Portræt-Galleri, Christiania, 1877, upag. (ill.)
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1878, bd. 1, s. 30–31, 63, 77, 96 bd. 2, s. 74
  • Breve fra H.Chr. Andersen, C.S.A. Bille og N. Bøgh, København, 1878, bd. 1, s. 153, 182, 205
  • Upmark, G., Carl XV's Tafvelsamling, Stockholm, 1882, s. 64
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgaleri, (Kristiania, 1887, s. 2, 15, 16, 27, 44, 55
  • Pecht, F., Geschichte der Münchener Kunst im 19. Jahrhundert, München, 1888, s. 166
  • Looström, Ludv., Den svenska Konst-Akademien, Stockholm, 1888, s. 421
  • Boetticher, F. V., Malerwerke des neunzehnten Jahrhunderts, Dresden, 1891, bd. 1, del 1, s. 289-90
  • Katalog der Sammlung Hammer, Stockholm, 1894, serie 2, nr. 79
  • Museum, København, 1894, bd. 2, s. 195
  • Weilbach, P., Nyt dansk Kunstnerlexikon, København, 1897, bd. 2, s. 594
  • Dietrichson, L., Af Hans Gudes Liv og Værker, (Kristiania, 1899, s. XVI, 9, 145
  • Aubert, A., Thomas Fearnley, En biografisk skisse, Nordisk Tidskrift, Stockholm, 1903, s. 475 - 87 (utvidet artikkel i A. Aubert: Norsk kultur og norsk kunst, Kristiania 1917, s. 146 - 62 (ill.))
  • Syn og Segn, (Kristiania, 1903, s. 77, 97, 104
  • Norsk familie-journal, (Kristiania, 1903, s. 93
  • Katalog Kristiania Kunstforening, 1903
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 10–12 (ill.), 13
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, (Kristiania, 1904-1907, bd. 1–3, register (ill.)
  • Thommesen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, reg.
  • Aubert, A., i The Magazine of Art, London, 1904, s. 272
  • Bobé, L., i Julebogen, København, 1905, 4, s. 30–56
  • Hamann, R., Ein Gang durch die Jahrhundert-Ausstellung, Berlin, 1906, s. 77
  • Meyer, F., Fritz von Nerly, Erfurt, 1908, s. 45
  • Dunker, Conradine, Gamle Dage, (Kristiania, 1909, s. 357–58, 367, 440
  • Aubert, A., Die Norwegische Malerei im XIX Jahrhundert 1814 bis 1900, Leipzig, 1910, s. 7 - 9 (ill.), 10
  • Schnitler, C.W., Vore oldeforældres land, (Kristiania, 1910, s. 10, pl. 62
  • Schnitler, C.W., Slægten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 354
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, (Kristiania, 1912, s. 5, 9–11 (ill.), pl. [nr. 3]
  • Norges kunst, katalog Jubileumsutstillingen, (Kristiania, 1914, [s. 5] portr., [18] ill., [21] ill., [98] ill., retrospektive avd. nr. 110–123, grafisk kunst nr. 37–46
  • Schnitler, C.W., Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1915, bd. 11, s. 323–24, i
  • Krogvig, A., Fra den gamle Tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 55, 56, 67, 111–12, 119
  • Bull, Edv., Akers historie, (Kristiania, 1918, reg.
  • Kunst og Haandverk, (Kristiania, 1918, s. 203, 204, 205, (festskrift til Johan Bøgh)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1918, bd. 7, s. 823–24
  • Aubert, A., Maleren Johan Christian Dahl, (Kristiania, 1920, s. 153–56, 178–82, 196–99, 254, 272–73, 399–400, 404, 410, 418, 428, 434, 436
  • Laurin, C.G., Nordisk konst, Stockholm, 1923, bd. 2, register (ill.)
  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 03.09.1924
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 04.09.1924, (ill.)
  • Thiis, J., i Dagbladet, 16.09.1924
  • Thiis, J., i Dagbladet, 17.09.1924
  • Thiis, J., i Dagbladet, 18.09.1924, (ill.)
  • Schnitler, C.W., i Thomas Fearnley, katalog Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1924, (opptrykk i Kunsten og den gode form, Oslo 1927, s. 27–32)
  • Grønvold, M., Fra Ulrikken til Alpene, Oslo, 1925, s. 165–66
  • Brev fra Th. Fearnley til J.C. Dahl, Kunst og Kultur, 1925, s. 1–27 (ill.)
  • Wergeland, H., Med Thomas Fearnleys Portræt, 1845, Samlede Skrifter IV, Oslo, 1927, 5, s. 422–30
  • Norges Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Bugge, A., Arkitekt, stadskonduktør Chr.H. Grosch, Oslo, 1928, reg.
  • Thiis, J., i Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1929, bd. 4, s. 99-103
  • Maleren Martinus Rørbyes Rejsedagbog 1830, København, 1930, s. 120, ved G. Nygaard
  • Willoch, S., Maleren Thomas Fearnley, Oslo, 1932
  • Langaard, J.H., Grevenor, H., Thiis, J., Norges malerkunst siden 1814, Oslo, 1933
  • Bull, F., Thomas Fearnley og de danske kunstnere i Italia, Kunst og Kultur, 1933, s. 19 - 32 (ill.)
  • Willoch, S., Thomas Fearnley i utlandet, Kunst og Kultur, 1933, s. 175–76 (ill.)
  • Laberg, J., Balestrand, Bergen, 1934, s. 160 (ill.), 247 (ill.)
  • Hultmark, E., Kungl. Akademien för de fria Konsternas Utställningar 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 91
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, reg.
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, reg.
  • Bobé, L., Rom og Danmark gjennem Tiderne, København, 1937, bd. 2, reg.
  • Schultz, S., i Danske i Paris gjennem Tiderne, København, 1937, s. 257–58
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, reg.
  • Kaland, M., Lexow, E., Bergen Billedgalleri, Oslo, 1939, s. 32 (ill.), 44
  • Alsvik, H., Johannes Flintoe, Oslo, 1940, s. 54
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 213 (ill.), 215 (ill.), 216–18
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem hundre år, Oslo, 1942, s. 15–17 (ill.)
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, register (ill.)
  • Gudenrath, E., Norske malere fra J.C. Dahl til Edvard Munch, Oslo, 1943, s. 11–12, pl. V-VII
  • Andersen, H.C., Mit Livs Eventyr, København, 1943, s. 108
  • Andersen, H.C., Romerske Dagbøger, København, 1947, register
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 7, 8, 14, ill., nr. 2 og 58
  • Kunsten idag, 1947, hefte 4, s. 4
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 1800–1880, Trondheim, 1948, s. 39, 59–69 (ill.)
  • Av norsk palett, Fra Bergljot og Sven Bruns samling, Oslo, 1949, s. 19, 21–22 (ill.), Med kunsthistorisk oversikt av S. Willoch
  • Fra Maleren Martinus Rørbyes Vandreaar, Dansk Personalhistorisk Tidskrift, København, 1949, 12. Række, bd. 4, s. 75–116
  • Revold, R., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 2, s. 93 - 103 (ill.), i
  • Willoch, S., Alsvik, H., Thomas Fearnleys tegninger, Oslo, 1952
  • Ringard, M., Byen under fjellet, Holmestrand 1752–1952, Oslo, 1952, s. 204
  • Bonytt, 1952, hefte 4, mot s. XII
  • Bonytt, 1953, hefte 1, s. I, II
  • Grimelund, J.J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 140, 257
  • Østby, L., Johan Christian Dahl, Tegninger og akvareller, Oslo, 1957, reg.
  • Thue, O., Thomas Fearnleys Italia-år 1832–35, Juleglede, Oslo, 1957, s. 15–22 (ill.)
  • Østfold Bygdeblad, 17.02.1958
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, s. 110–13 (ill.)
  • Lexow, J.H., Norges første sykkel og Thomas Fearnleys tegning fra Ledaal, Stavanger Museum, Årbok, Stavanger, 1959, s. 111–18 (ill.)
  • Østvedt, E., Seierstad, I., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, reg.
  • Bull, F., Nordisk kunstnerliv i Rom, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Halden, Oslo, 1963, register (ill.), Norske Minnesmerker
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergen, 1963, reg.
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. V (ill.)
  • Østfold Bygdeblad, 18.01.1963, (ill.)
  • Bonytt, 1963, s. 155
  • Eckhoff, M.W., Reisebok og skisser fra reiser 1826 og nærmeste år gjennom deler av Østlandet Vestlandet og Trøndelag, Trondheim, 1964, faksimileutg., register
  • Moen, A., Gullalderens mestere, ny samling, Oslo, 1964, s. 19–28 (ill.)
  • Østby, L., i Dette er Norge 1814–1914, Oslo, 1964, bd. 3, s. 303–04 (ill.), 305
  • Østby, L., Die Slindebirke, Ein romantisches Symbol in norwegischer Malerei und Dichtung, Nordelbingen, Heide in Holstein, 1965, bd. 34, s. 222–32 (ill.)
  • Østby, L., i Kindlers Malerei Lexikon, Zürich, 1965, bd. 2, s. 338–40 (ill.)
  • Askeland, J., Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1966, s. 22–23, katalog
  • Zeitler, R., Die Kunst des 19. Jahrhunderts, Berlin, 1966, bd. II, register (ill.), Propyläen Kunstgeschichte
  • Thomas Fearnley, Oslo, 01.1966, (ill.), katalog Kunstnerforbundet
  • Johnsrud, E.H., i Aftenposten A-mag., 08.01.1966, (ill.)
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 14.01.1966, (ill.)
  • Durban, A., i Morgenposten, 17.01.1966
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 18.01.1966
  • Moe, O.H., i Aftenposten, 19.01.1966, (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen, 1967, reg.
  • Kunsten idag, 1967, hefte 82, s. 7
  • Østby, L., Med kunstnarauge, Oslo, 1969, register (ill.)
  • Østby, L., i Høydepunkter i norsk kunst, Oslo, 1969, register (ill.)
  • Becker, W., Paris und die deutsche Malerei 1750–1840, München, 1971, reg.
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 70, 93, 95, 132, 135, 163, 166
  • Kunst og Kultur, register 1910–67, Oslo, 1971, s. 38, 80, 195–96
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 195
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 80, 82, 83, 238, 239–52 (ill.) (Willoch, S.: Med romantiske kunstnere i Sogn, 1. Slindebirken)
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 31–46 ill. (d.s.: Med romantiske kunstnere i Sogn, 2. Baleasken og Frithjofsteinen), 144
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 259
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 238
  • Baggethun, R., Gjennom skiftende tider - fra Borre og Horten, Horten, 1973, s. 33
  • Hjelde, G., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, reg.
  • Gudbrandsdalen, Oslo, 1974, s. 347, Bygd og by i Norge
  • Martius, L., Klose, O., Skandinavische Landschaftbilder, Deutsche Künstlerreisen von 1780 bis 1864, Neumünster, 1975, reg.
  • Neidhardt, H.J., Die Malerei der Romantik in Dresden, Leipzig, 1976, register (ill.)
  • Stavanger, byen i billedkunsten, Stavanger, 1976, s. 40–41 (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveurs, Paris, 1976, bd. 4, s. 299
  • Holtvedt, R., Krokskogen, Oslo, 1977, s. 198, 202 (ill.)
  • Senje, S., Akerselva, Oslo, 1977, s. 127
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 1, s. 25, 35 (ill.)
  • Østby, L., Norges Kunsthistorie, Oslo, 1977, reg. (ill.)
  • Agder, Oslo, 1977, s. 238, Bygd og by i Norge
  • Buskerud, Oslo, 1977, s. 268, Bygd og by i Norge
  • Møre og Romsdal, Oslo, 1977, reg., Bygd og by i Norge
  • Østfold, Oslo, 1978, reg., Bygd og by i Norge
  • Durban, A., i Farmand, 23.12.1978
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 4, s. 159–60 (ill.)
  • Østby, L., Kunstens vilkår, Norges kulturhistorie, Oslo, 1980, bd. 5, s. 235, 238, 239, 240 - 41 (ill.), 244, 247, 249
  • Østby, L., Bøe, O., Setesdal i billedkunsten, Setesdal, Oslo, 1980, s. 140–41, 161 (ill.), i, (red.)
  • Dahls Dresden, Oslo, 10.1980, s. 25, 40, 56 (ill.), 82 (ill.) , 86 (ill.), 95–100, katalog Nasjonalgalleriet