W. utviklet sin kunst i de få årene hun var aktiv fra en senromantisk figurskildring til en realistisk og frisk, men intim gjengivelse av figurer og landskap. Det følsomme portrett av søsteren Inga (1879) og andre tidlige portretter er holdt i München-skolens gammelmesterlige stil. Lysere toner og impulser fra friluftsmaleriet viser seg i Tysk bondepike malt i München i 1882, og friluftsmaleriet slår ut i full blomst i Lesende dame på hagebenk
malt i Kragerø 1883. Ekteskap og barneomsorg satte en stopper for W.s maleri, det siste vi kjenner fra hennes hånd er et Dobbeltportrett malt sammen med Erik W. i 1885, der ektefellene har malt hverandre. Senere kunstnerisk aktivitet innskrenker seg til brodering og applikering etter ektefellens akvareller. Tekstilene viser dekorativ sans og er klart art nouveau-preget.