Liv og virksomhet

W. begynte sin utdannelse på en tid da norsk billedhuggerkunst fremdeles var dominert av en innholdsmessig og formal tradisjonalisme. Kunstnerens studiereiser til Frankrike, Italia og Egypt i 1940-og 50-årene utvidet hans estetiske referanseramme, men rokket ikke ved den grunnoppfatning som Kunstakademiets utdannelse og eldre kolleger hadde befestet som norm for unge billedhuggere. I 1950-årene videreførte W. således trofast mellomkrigstidens dekorative skulpturtradisjon, og dermed ble både W. og mange av hans generasjon allerede i ungdommen sysselsatt med å lage utsmykningsskulptur til offentlige utemiljøer. Men W.s faste forankring i sentrum av norsk billedhuggerkunst, med vekt på et realistisk formspråk, lett gjenkjennelige motiver og moderat formbehandling, gjorde ham likevel ikke til noen konservativ skulptør. Tvert imot resulterte hans interesse for norske skogs- og husdyr i dyreportretter som både tok hensyn til dyrenes anatomi og den nødvendige kunstneriske fortolkningen.

Når W. modellerer dyreskulpturene, orienterer han seg fram til det ideelle krysningspunktet mellom forenklet form og realistisk gjengivelse. I de mange fremstillingene av høns, gjess og ender, som han utførte i perioden fram til 1965, greide han å tilføre skulpturene den rette geometriske enkelhet og tyngde i slekt med gammel egyptisk kunst. Hønsefontene (1954-55) som står på Stortorget i Oslo, Sjøløve (1957, Nasjonalgalleriet, Oslo) ved Nasjonalgalleriet, Oslo og Liten gås (1955, Nasjonalgalleriet) er skulpturer i forskjellige formater, og de er dessuten satt inn i ulike funksjoner, men de demonstrerer hver på sitt vis W.s sikre blikk for rytmiske sammenhenger. Massenes forskyvninger artikuleres uten at helheten går tapt. I skulpturene presenteres dyrene som regel enkeltvis. Men av og til samler W. flere dyr av forskjellig eller samme art i grupper, og slike grupper formidler ofte et anekdotisk poeng (Husdyr 1964-67, Ås). Andre dyreskulpturer illustrerer folkeeventyr eller dyrefabler (Høna som skulle til Dovrefjell 1960-65, Bærum). Likevel gir W. sjelden noen personlig oppfatning til kjenne i dyreskulpturene sine. Riktignok inneholder enkelte dyreskulpturer tilløp til løssluppen humor, men i det store og hele er W. mer opptatt av dyrene som objekter for skulptural behandling enn av dyrenes eventuelle indre liv eller særpregede individuelle atferd. Den oppgaven W. synes å ha stilt seg, innebærer at han presenterer de utvalgte dyrene i statisk ro eller i kontrollert bevegelse, slik at skulpturenes formale kvaliteter, som symmetri og variasjon innenfor en definert helhet, trer klart og konsentrert fram. Konkave og konvekse partier, samt masse og konstruksjon er viktige elementer i W.s skulpturer. Enkelte ganger modelleres skulpturenes overflater med jevne overganger, mens andre skulpturer modelleres i en mer fasettert stil. Den håndverksmessige utførelsen holder høy standard i W.s skulpturer, og overflaten, særlig i steinskulpturene, er ofte perfeksjonistisk glattpolert.

Fra slutten av 50-årene og fram til omkring 1970 eksperimenterte W. tidvis med en mer modernistisk tilnærming til de skulpturale problemene. På separatutstillingen i Kunstnerforbundet i 1961 stilte han ut småfigurer som var sveiset eller smidd sammen av bl.a. gamle bildeler. Disse assemblage-pregede metallskulpturene var for W. et nødvendig forstadium til monumentalskulpturene Fugl Phoenix (1968-70) og Metamorfose (1967-69), som begge ble reist i Trondheim I disse verkene realiserte W. sine ønsker om å gi uttrykk for subjektive formsymboler i et halvabstrakt til nonfigurativt formspråk. Sammen med Fritz Røed laget W. i denne perioden dessuten utkast til lekestativer for barn og dekorasjonsskulpturer i farget chamotte. Fra omkring 1970 vendte W. tilbake til sin spesialitet, dyreskulpturen i bronse. I de påfølgende årene har W. også utført andre typer figurative skulpturer, f.eks. statuen Glassblåseren (1970), Gjøvik. I den poetiske rytterstatuen Sommernatt i Nordfjord (1984), Elverum har han latt en naken kvinne ride på en hest. Stiliseringen og den bevisste abstraheringen i formspråket, som gjorde seg så sterkt gjeldende i 50-årene, er etter 1970 blitt dempet til fordel for en mer robust og likefrem virkelighetsbeskrivelse. Motivkretsen har skiftet fra fjærfe til store pattedyr, og denne endringen har ført til en økende monumentalisering. Avlsoksen (1972-80), Hamar og Fjordhingst (1982-83), Nordfjordeid gir døme på dette. I denne monumentale skulpturtypen er den kompositoriske løsningen nesten alltid knyttet til bevegelsesmotivene skritt, trav og galopp. I Gruppe med fire elger (1979-82) ved Norsk Skogbruksmuseum, Elverum har W. nettopp maktet å fremstille det typiske i elgens ganglag og samtidig tatt vare på gruppens rytmiske fordeling langs lengdeaksen. Som regel plasserer W. skulpturene sine på lave, nøytrale sokler, eller på høye T-formede understell (Arbeidshesten 1972-73) Hamar). Men i fonteneanleggene Nise (1968-70), Kristiansund og Lekende sjøløver (1968-71), Haugesund har han montert disse vannelskende dyrene på sterkt stiliserte bølgekammer. I fontenegruppen Dansende traner (1971-72), Elverum spiler de tre fuglene vingene sine ut på toppen av en høy og blank stålsøyle, som i tillegg er smykket med glassmosaikk i halsen. W. har gjennom de siste ti-årene vært en av Norges mest benyttede billedhuggere. Skulpturene hans er satt opp i mange parker og rekreasjonsområder, og de har fått mange venner. Ikke minst skyldes denne populariteten at A/S Selvaagbygg har kjøpt inn et større antall dyreskulpturer til plassering i sine boligområder. En del tilfeldig utplassering har imidlertid ført til at kunstneren i senere år har vært utsatt for en viss kritikk. I de tilfeller hvor dyreskulpturene har fått anledning til å virke på egne premisser som skulptural form, viser W. at han på en spennende måte makter å balansere mellom registrering og stilisering. Elg (1966-70), Namsos er et eksempel på dette. Ved siden av sin virksomhet som kunstner har W. deltatt aktivt i organisasjonslivet. Foruten formannsvervene i Norsk Billedhoggerforening og Kunstnerforbundet har han sittet i flere offentlige utvalg og utsmykkingskomiteer.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Gudrun Bøe
  • Bjarne Sigfred Waksvik, kunstmaler

Gift med

Bosatt (pr 1982-1986)

Nannestad.

Utdannelse

Kunstskolen i Trondheim 1947; Académie de la Grande Chaumière, Paris, under Leopold Kretz sommeren 1947; Statens Kunstakademi, Oslo under Per Palle Storm 1947-49.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Hamsuns stipend 1949; Bildende Kunstneres Styre stipend 1949; Statens reisestipend 1951; stipend fra Fondet for dansk-norsk samarbeid 1952; Unge Kunstneres Samfunn stipend 1952; Lorch-Schives legat 1955; Henrichsens legat; 3%-fondets stipend 1957; Oslo bys stipend 1966; Statens 3-årige arbeidsstipend 1970; Statens garantiinntekt fra 1977; Studiereiser til Paris 1947; Egypt 1947, -62, -66; Italia, Hellas, København, London.

Stillinger, medlemskap og verv

Restaureringsbilledhugger Trondheim domkirke periodevis ca. 1950-52; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Tilsynsrådet Kunstnernes Hus, Oslo 1955-60; medlem Unge Kunstneres Samfunn, jurymedlem 1951-52, -55; medlem Norsk Billedhuggerforening, styremedlem i 1950-årene, formann 1980-82; medlem utsmykkingskomité Universitetet i Oslo 1965; varamedlem norske komité biennalen i Venezia 1967; styremedlem Kunstnerforbundet 1968-71, styreformann 1971-78; jurymedlem i konkurranse kong Sverre-monument 1969; medlem utsmykkingsutvalget Norsk kulturråd 1973-75; jurymedlem i konkurranse utsmykking av Johan Svendsens plass, Oslo 1977-78; varamedlem Nasjonalgalleriets innkjøpskomite 1977, medlem 1978.

Priser, premier og utmerkelser

2. og 3. premie i konkurranse minnesmerke over Halfdan Egedius grav, Oslo 1948; en av fem 1. premier i Norsk kulturråd og Norsk Billedhuggerforenings konkurranse om skulptur i lekemiljø 1977.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • St. Hallvard, byvåpen i relieff, Smestad Brannstasjon, Oslo (keramikk 1952-54)
  • Gallionsfigur, dekorasjonsskulptur, M/S Bruin, Fred. Olsens rederi (metall 1954)
  • Hønsefontene, fontene med relieff og dyreskulpturer, Stortorvet, Oslo (bronse, granitt 1954-55)
  • And, Grønland daghjem, Oslo og Forsøksgymnaset, Lakkegt. 19, Oslo (bronse 1954-56)
  • Plymouth-Rocks hane, på portstolpen ved Gerhard Schønings skole, Trondheim (bronse ca. 1955)
  • Høne og hane, Park kino, Ålesund og Kristiansund N. (bronse 1955-60)
  • Pelikan, Rødtvet, Oslo (bronse 1956-58)
  • Sjøløve, ved Nasjonalgalleriet, Oslo (polert syenitt 1957)
  • Sjøløve, dyreskulptur og basseng, Veitvet Senter, Oslo (polert syenitt 1957-58)
  • Gående hane, ved Veitvet Senter, Oslo (bronse ca. 1958)
  • Høna som skulle til Dovrefjell, eventyrrelieff, over hovedinngangen, Skotfoss skole, Skien kommune (steingods 1958-59)
  • Hane, Lambertseter Senter, Oslo (bronse ca. 1959)
  • Sittende bjørn, Engebråten Borettslag, Kjelsås, Oslo (syenitt ca. 1960)
  • Utsmykning, fontene med dyr og relieff, kantinen, Rikstrygdeverket, Drammensvn. 60, Oslo (steingods ca. 1960)
  • Dekorasjon, veggrelieff, Norsk Hydro, Oslo (keramikk ca. 1960-65)
  • Høna som skulle til Dovrefjell, dyregruppe, Nadderud, Bærum kommune (bronse ca. 1960-65)
  • Elgkalv, Folke Bernadottes vei, Kringsjå, Oslo (bronse ca. 1962)
  • And som pynter seg, Tordenskjolds skole, Kristiansand S. (bronse ca. 1963)
  • Hane, Lovisenlund skole, Kristiansand S. (bronse ca. 1963)
  • Kalv, Refsnes, Moss kommune (bronse 1963-68)
  • Oksekalv, Rygge kommune (bronse 1963-68)
  • Reinsbukk, Malmplassen Røros, Vadsø rådhus, Øvre Ullern terrasse Oslo og Den Norske Balletthøyskole, Sørbyhaugen 33, Oslo (bronse 1964-66)
  • Husdyr, dyregruppe, Husdyrinstituttet, Norges landbrukshøgskole, Ås (bronse 1964-67)
  • Foler i galopp, dyregruppe, Fylkessykehuset Ålesund, Sunnmørsbanken, Ålesund og Magasinparken, Kongsberg (bronse 1964-74)
  • Gående hane, Borgerplassen, Halden (bronse 1965)
  • Anda og pannekaka, Bergåsen skole, Trondheim (bronse ca. 1965)
  • Stor gås og liten frosk, Telemarkstorget, Skien (bronse ca. 1965)
  • Rådyr, ved Sorenskrivergården, Grimstad (bronse ca. 1966)
  • Gående gås, Veitvet Senter, Oslo og Tøyen Senter, Oslo (bronse ca. 1966)
  • Kjetta som var så fæl til å ete, Arnesenga Borettslag, Ringeriksvn. 193 Bærum, Harald Torsviks Plass Ålesund og Skolehuset, Styrkesnes i Sørfold (bronse ca. 1966)
  • Far og sønn, gruppe, Hoslemarka Borettslag, Utsynsvn., Bærum (bronse 1966)
  • Løpende elg, Borgen, Asker (bronse 1966-70)
  • Elg, Namsos (bronse 1966-70)
  • Elg, Haugesund (bronse 1966-70)
  • Reinsbukk, Trolldalsvn., Oslo (bronse 1966-76)
  • Reinsdyr, Vestli, Oslo (bronse 1966-76)
  • Metamorfose, nonfigurativ monumentalskulptur, Statens Meieriskole, Tunga, Trondheim (kopper, jern 1967-69)
  • Pingvin, Dynekilsgt. 15, Oslo (bronse ca. 1968)
  • Fugl Phoenix, halvabstrakt monumentalskulptur på søyle, Lade gård, Nobø Fabrikker, Trondheim (rustfritt stål 1968-70)
  • Nise, fontene og dyreskulptur, Kongens plass, Kristiansund (bronse, stål ca. 1968-70)
  • Bymusikanter, dyregruppe, Tokeruddalen, Vestli, Oslo (bronse ca. 1968-71)
  • Lekende sjøløver, fontene og basseng med mosaikk og dyregruppe, Haugesund (bronse, granitt 1968-71)
  • Glassblåseren, statue, ved Kauffeldtgården, Gjøvik (bronse 1970)
  • Stilisert elg, ved Ynglingen hybelhjem, Gjøvik (bronse 1971)
  • Rolf Østbye, portrettbyste, ved administrasjonsbygget, Aluminiumsverket Alnor, Karmøy (bronse 1970-71)
  • Dansende traner, dyreskulptur på søyle med fonteneanlegg, Triangelparken, Elverum (forgylt bronse, stål, glassmosaikk 1971-72)
  • Reinsdyrgruppe, Vestliskogen, Oslo (bronse ca. 1972)
  • Sittende bjørn, Løkkaskogen, Holmenkollvn., Oslo (bronse ca. 1972)
  • Bjørnunge, Kløftehagen, Lindeberg, Oslo (bronse ca. 1972)
  • Elgkalv, ved Gjøvik gymnas (bronse 1972)
  • Rådyr, dyregruppe, ved Vestli skole, Oslo (bronse ca. 1972-73)
  • Arbeidshesten, monumental dyreskulptur, Utstillingsplassen, Hamar (bronse 1972-73)
  • Avlsoksen, monumental dyreskulptur, Utstillingsplassen, Hamar (bronse 1972-80)
  • Sigurd Qvale, portrettbyste, ved Aalesunds Kunstforening (bronse 1973)
  • Gås, dyreskulptur, Indekshuset, Oslo og Østensjø skole, Oslo (forgylt bronse 1973)
  • Gås som strekker seg, dyreskulptur, Søndre Nes, Bærum kommune (bronse ca. 1973)
  • Skrikende gås, Haugesund (bronse ca. 1973)
  • Gås, Norsk rikskringkasting (bronse ca. 1973)
  • Havfrue, prydskulptur på søyle, Arendal (bronse, stål, glassmosaikk 1973)
  • Gutt og fole, parkskulptur, Kopperud, Gjøvik og Gjembogen (bronse 1974)
  • Isbjørn, Øvre Lindeberg Senter, Oslo (bronse ca. 1977)
  • Småbruksidyll, dyregruppe, Haga jordbruksskole, Mysen og fotgjengertorget ved Sundt, Trondheim (bronse 1978-79)
  • Grisepurke med unger, Utstillingsplassen, Hamar (bronse 1979)
  • Rådyr, Årnes, Nes kommune (bronse 1979)
  • Ung afrikaner, elefantskulptur, fotgjengertorget ved Sundt Trondheim og Abidjan Elfenbenskysten (bronse 1979-80)
  • Gruppe med fire elger, ved Norsk Skogbruksmuseum, Elverum (bronse 1979-82)
  • Elgokse, Voksen Skog, Oslo (bronse ca. 1980)
  • Rådyrgruppe, Generallunden, Ullern Gård, Oslo (bronse ca. 1980)
  • Gris, Vestre Ullern Boligsameie, Oslo (bronse ca. 1980)
  • Binne med unger, Sloreåsen, Oslo (bronse ca. 1980)
  • Vannpost med hane og gjess, ved Ullern Gård, Oslo (bronse ca. 1980)
  • Fjordhingst, monumental dyreskulptur, Nordfjordeid (bronse 1982-83)
  • Sommernatt i Nordfjord, hest- og kvinneskulptur, Elverum (bronse 1984). Andre offentlige arbeider: Samarbeidsprisen, sjøløvestatuett, pris utdeles av Sentralrådet for samarbeidsutvalgene ved Statens virksomheter (bronse 1963)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Bergen Billedgalleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Skogbruksmuseum, Elverum
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norges Bank
  • A/S Selvaagbygg
  • OBOS
  • Moltzaus samling
  • Gjøvik, Kristiansund, Molde og Ålesund kunstforeninger

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1948-1956
  • Høstutstillingen, 1958
  • Høstutstillingen, 1960
  • Høstutstillingen, 1963-1964
  • Høstutstillingen, 1968-1970
  • Høstutstillingen, 1974-1977
  • Høstutstillingen, 1981-1983
  • Vestlandsutst., 1962
  • Vestlandsutst., 1965-1971
  • Vestlandsutst., 1975-1976
  • Østlandsutst., 1981
  • Fem akademielever, 1949
  • 14 malere og 6 billedhuggere, 1951
  • Unge Kunstneres Samfunn utst., 1954
  • Unge Kunstneres Samfunn jubileumsutst., 1957
  • Unge Kunstneres Samfunn vårutst., 1961
  • Unge Kunstneres Samfunn vårutst., 1963-1965
  • Vår skulptur idag, 1962
  • Stipend utst., 1962
  • Norsk skulptur idag, 1968
  • Statens Statens Kunstakademi, Oslo 60 år, 1969
  • Sommerutst., 1975
  • Fantasi og virkelighet, glass til hverdag og fest, 1980
  • Jubileumsutst., 1980
  • Ung norsk konst, 1950-1951
  • Arte Nordica Contemporanea, 1955
  • Norsk nutidskonst, 1956
  • Nordisk utst., 1957
  • Norsk nutidskonst, 1958
  • Biennale, Sao Pãlo, 1959
  • Nordisk utst., 1963
  • Nordisk utst., 1963
  • Nordisk kunst, 1966
  • 10 norske, 1970-1971
  • 10 norske, 1970-1971
  • 10 norske, 1970-1971
  • 10 norske, 1970-1971
  • 10 norske, 1970-1971
  • Norsk skulptur, 1972

Portretter

  • Tegning gjengitt i Arbeider-Avisa 3.9.1952
  • Tegning utført av Erik Egeland gjengitt i Morgenbladet 30.4.1957
  • Tegning utført av Pedro (Salo Grenning) gjengitt i Verdens Gang 13.2.1960

Eget forfatterskap

  • Dagbladet, 03.10.1966
  • Dagbladet, 07.10.1966
  • Norsk skulptur under debatt, F 15 Kontakt, 11.1968-01.12.1968, s. 19–20
  • Kunsten idag, 1971, hefte 98 s. 4–21
  • Aftenposten, 07.03.1973
  • Aftenposten, 19.03.1973
  • Verdens Gang, 15.03.1978

Litteratur

  • Kunsten idag, 1948, hefte 7 s. 59 (ill.)
  • Kunsten idag, 1963, hefte 66 s. 51
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 437-38 (ill.)
  • Trondhjems Kunstforening 1845-1945, 1955, s. 270
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, 1956, s. 275 (ill.)
  • Bonytt, 1958, s. 7
  • Bonytt, 1961, s. 101
  • Bonytt, 1963, s. 279
  • Trondheim Kunstforening årsberetning, 1958, s. 16, 20 (ill.)
  • Kunstens verden, 1959, spalte 1433
  • Streiftog og glimt, 1960, s. 140 (ill.), 149
  • i Litt om kunsten i Oslo, 1961, s. 64
  • For den bildende kunst, 1963, register
  • Byggekunst, 1964, s. 68
  • Bildende Kunstneres Styre Meddelelsesblad, 1965, nr. 2 og 3
  • Bildende Kunstneres Styre Meddelelsesblad, 1966, nr. 4
  • Bildende Kunstneres Styre Meddelelsesblad, 1967, nr. 2
  • Bildende Kunstneres Styre Meddelelsesblad, 1968, nr. 4
  • Samtale med tre billedhoggere. Skule Waksvik, Per Ung og Arne Vinje Gunnerud, Kunsten idag, 1965, hefte 74 s. 20–41 (ill.)
  • Skulptur, Norsk kunst idag, 1967, s. 74, 76, 81 (ill.)
  • Drammens Kunstforening 1867-1967, 1967, register
  • Statens Kunstakademi 60 år, 1969, s. 29, 76, katalog Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Norsk skulptur i femti år, 1969, register
  • Skulptur i Moss, 1970, upag. (ill.)
  • Hos Hydro, 1971, nr. 2
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 140, 257
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 50
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 51
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 171, 180-81 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 114
  • i Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 19, spalte 927 (ill.), 929
  • Trondhjems Kunstforening 1945-1970, 1973, register
  • Noen nyere utsmykninger i Oslo, Kunsten idag, 1973, s. 63
  • Hesten i Østfold, 1974, s. 612 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, 1977, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1977, bd. 18, s. 284–86
  • Østfold, Bygd og by i Norge, 1978, register
  • Skulptur og relieff i Ålesund, 1979, s. 11–13, 28–31, 32–34, 62–63, 76–78, 166–68 (ill.), Ålesund museum, skrift nr. 9
  • Kunstnernes Hus 1930-1980, 1980, s. 223 (ill.), 226
  • i Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 530 (ill.)
  • Akershus, Bygd og by i Norge, 1981, register
  • Vest-Oppland og Valdres, Bygd og by i Norge, 1982, register
  • Skogeieren, 1982, nr. 2
  • Skulptur på A/S Selvaagbyggs boligfelter, 1982, (ill.)
  • i Norges kunsthistorie, 1983, bd. 7, register
  • i Norske billedhoggere i dag, 1983, s. 15, 164 (ill.)
  • Arbeider-Avisa, 28.10.1948
  • Arbeider-Avisa, 03.09.1952
  • Nationen, 11.02.1956
  • Morgenposten, 14.02.1956
  • i Aftenposten, 14.02.1956
  • i Dagbladet, 16.02.1956
  • i Verdens Gang, 17.02.1956
  • i Vårt Land, 29.02.1956
  • Dagbladet, 18.11.1961
  • Aftenposten, 18.11.1961
  • Verdens Gang, 22.11.1961
  • i Vårt Land, 22.11.1961
  • Dagbladet, 23.11.1961
  • Aftenposten, 24.11.1961
  • i Morgenbladet, 01.12.1961
  • Friheten, 02.12.1961
  • i Arbeiderbladet, 05.12.1961
  • Nationen, 01.04.1962
  • Adresseavisen, 11.04.1962
  • i Arbeider-Avisa, 13.04.1962
  • Haugesund Avis, 26.11.1962
  • Aftenposten, 19.06.1963
  • Bergens Tidende, 14.03.1964
  • Aftenposten, 25.04.1968
  • Aftenposten, 04.07.1968
  • Aftenposten, 04.12.1968
  • Aftenposten, 07.12.1968
  • Aftenposten, 19.06.1969
  • Aftenposten, 09.10.1970
  • Aftenposten, 15.07.1971
  • i Aftenposten, 22.12.1971
  • i Aftenposten, 05.07.1972
  • i Aftenposten, 21.06.1973
  • Adresseavisen, 01.07.1969
  • Nationen, 28.05.1971
  • i A-magasinet, 13.11.1971, s. 6–8 (ill.)
  • Akershus Arbeiderblad, 03.03.1978
  • i Verdens Gang, 09.03.1978
  • i Verdens Gang, 18.03.1978
  • i Arbeiderbladet, 13.03.1978
  • i Morgenbladet, 15.03.1978
  • i Aftenposten, 21.03.1978
  • i Vårt Land, 22.03.1978
  • i Dagbladet, 22.03.1978
  • i Dagbladet, 25.08.1980
  • Akershus Arbeiderblad, 29.08.1980
  • Aftenposten, 10.05.1983
  • Aftenposten, 15.06.1983
  • Akershus Arbeiderblad, 16.05.1983
  • Rogaland Avis, 27.09.1984
  • Stavanger Aftenblad, 28.09.1984
  • Norsk rikskringkasting Fjernsynet: Kunstneren i arbeid, film for Skolefjernsynet, regi Johan Vestby