G. kom til København med foreldrene i 1884 og vokste opp der. I 1912 fikk han dansk statsborgerskap. Samme år bosatte han seg i Norge, hvor han fikk statsborgerskap i 1916. I 1949 flyttet han tilbake til København og ble igjen dansk statsborger i 1953. G. drev privat malerskole i Kristiania 1917–24. Han var kunstkritiker i Tidens Tegn 1917–24, i Dagbladet i 1931–39, Tidens Tegn 1939–40, Verdens Gang 1945–50, Ekstrabladet 1950-54. Han har utført malerier, grafikk, tegninger og dekorasjoner, samt utfoldet en omfattende litterær virksomhet. I København traff han i 1906 den unge Henrik Lund og dermed også Hans Jæger og han sluttet seg til kretsen omkring denne. Han bestemte seg til å bli maler under inntrykk av norsk kunst og sluttet seg i Norge til kretsen av senimpresjonister omkring Chr. Krohg (Lund, Karsten, Folkestad).
G. kom inn i en kunstnerisk krise i 1920-årene og søkte forgjeves fornyelse gjennom opphold i Frankrike. Etter hjemkomsten var han vesentlig virksom som kritiker og forfatter. Som kunstner arbeidet G. med en videreføring av impresjonismen i en dekorativ og til dels emosjonelt ekspressiv retning, uten å finne fram til en personlig stil. Høyest nådde han kanskje som grafiker. Nasjonalgalleriet, Oslo, eier bl.a. maleriet Fra Homansbyen (1913), et fredfullt gateparti skygget av frodig grønnsvær. I sterk kontrast står Mordet (1916), Nasjonalgalleriet, en dramatisk interiørscene i sterke farger og teatralsk belysning, der de maleriske virkemidler ikke makter å bære fram det tragiske i motivet. Nasjonalgalleriet eier også en stor ryggvendt kvinneakt (1913), tung i formen og syrlig i koloritten. Mer tiltalende er et par små sørfranske landskaper (1926), der G. skildrer et sollyst, fruktbart sletteland med blå åser i det fjerne. Blant tresnittene kan Vinterlandskap fremheves for sin karakterfulle komposisjon sammensatt av ekspressive tresilhuetter og lave byhus under sne.