maler

Peter Nicolai Arbo

Faktaboks

Født
18. juni 1831
Fødested
Gulskogen ved Drammen
Død
14. oktober 1892
Dødssted
Kristiania

Selvportrett, 1884. Nasjonalmuseet,

. fri

Valkyrjen, 1869. Nasjonalmuseet, 

. fri

Åsgårdsreien, 1872. Nasjonalmuseet,

. fri

I løpet av sin niårige studietid i Düsseldorf utviklet A. seg til å bli en av Norges fremste spesialister på historiske og mytologiske emner. Han studerte også dyremaleri, med spesiell forkjærlighet for hesten, som han med stor dyktighet lot inngå i sine store slagscener. A.s malerier har motiv fra middelalderen, nordisk mytologi og historie, og fra tredveårskrigen.

I Düsseldorf malte han sin første fremstilling av Valkyrien (1860), som senere ble gjentatt for Nationalmuseum Stockholm (1865) og Nasjonalgalleriet (1869). Under et besøk i hjemlandet utgav han et album med fargelitografier, Billeder til Norges Historie, Kristiania 1860. Fra europeisk historie hentet A. motivet til Den erobrede Standart. En episode af 30-aars krigen (1857). Under sitt opphold i Düsseldorf ble A. påvirket av Jean Antoine Watteau, Nicolas Lancret og Philips Wouwermans og malte kabinettstykker og jaktscener i 1700-talls stil. Også senere i livet vendte han ofte tilbake til den samme motivkrets. Som en av de første norske malerne dro A. til Paris høsten 1863. Bortsett fra enkelte kortere og lengre avbrudd ble han boende her til juli 1874, da han slo seg ned i Christiania for godt. De elleve år i Paris fikk stor belydning for A.s kunstneriske utvikling. Under innflytelse av det franske slagmaleri utviklet A. seg til en dyktig spesialist i denne genre. Av berømte verk fra tiden kan nevnes Ingeborg, Frithjofs elskede (1867) og Slaget ved Waterloo, (1869) begge malt under opphold i Norge. Andre samtidige verk er bl.a. Slaget ved Stanford Bridge (1870), utstilt i Salonen i Paris 1870, i London 1871 og i Wien 1873; dessuten Bjarkes og Hjaltes død etter Oehlenschlägers Rolf Krake (1872), utstilt i København 1872. A.s hovedverk Åsgaardsreien ble malt i Paris 1872 og innkjøpt til Nasjonalgalleriet samme år (omarbeidet utgave av den første fra 1869). Motivet er hentet fra et gammelt folkesagn i Welhavens gjendiktning. Det store bildet er fylt av en ekte, dramatisk patos. Den rike og fantasifulle komposisjonen med sitt virvar av menneske- og dyrekropper er fast og sikkert komponert. Fargeholdningen er gjennomgående mørk, men med effektfullt lys over nakne kvinnekropper. I gjengivelsen av disse har imidlertid ikke A. greid å løsrive seg fra modellstudiet. (Første utkast til Åsgaardsreien, blyanttegningen Rytterkamp, gjengitt K. og K. 1932, s. 210). I 1876, da A. hadde slått seg ned i Christiania, malte han bl.a. Dag, en ung mann med fakkel som kommer ridende fram fra skyene på en hvit hest. Bildet ble utstilt på en internasjonal utstilling i Philadelphia. I 1882 fikk A. bestilling på et maleri av kong Carl XV og dronning Louises kroning i Trondheim domkirke 1860 (Det Kgl. Slott, Oslo). A. har dessuten malt portretter, f.eks. professor M.J. Monrad (1886, tilhører Universitetet) og høyfjellsbilder med hester. Han har malt altertavlene i Odalen og Fet kirker.

A. er en viktig representant for det senere nasjonalromantiske maleri i Norge. Ved siden av Knud Bergslien, som A. en tid delte atelier med i Düsseldorf, er han en av de få norske kunstnere som tok opp historiske og mytologiske emner.

Under påvirkning av fransk kunst utviklet han sitt romantisk-dramatiske maleri med et sikkert grep på tegning og komposisjon. Hans fargebehandling er ofte glatt og lite nyansert. A. nød stor anseelse i sin samtid.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg