Liv og virksomhet

Allerede som gutt begynte H. å tegne og interessere seg for kunst. Etter artium og handelsgymnaset ble han elev av Statens Håndverks- og Kunstindustriskole for å utdanne seg til maler, og fortsatte 1931–32 i malerklassen på Statens Kunstakademi under Halfdan Strøm. Høsten 1932 gikk han over i skulpturklassen under Wilhelm Rasmussen. Med sin intellektuelle legning, sin sans for gjennomarbeidet form, utviklet H. seg raskt som billedhugger. Med smittende begeistring studerte han eldre og nyere europeisk kunst. I 1936 gjorde han seg for alvor bemerket med den uttrykksfulle, presist formede bysten av Gudolf (to utgaver, begge terrakotta, Nasjonalgalleriet, Oslo). Stor betydning fikk studiereisen til Paris året etter, der han studerte verker av kunstnere som Aristide Maillol og Charles Despiau. Deres formdyrking og reaksjon mot Auguste Rodins litterære oppfatning var helt på linje med hans egen (og mange omtrent samtidige norske billedhuggeres) innstilling. Også fra maler-skulptørene Auguste Renoir og Edgar Degas må han ha mottatt rike impulser. H. debuterte først som maler, og mange av hans skulpturer er preget av en levende, impressiv overflatebehandling.

Inntrykkene fra fransk kunst, spesielt fra Despiau, nedfelte seg i Kunstnerens mor (1937, bronse, Nasjonalgalleriet). Dette portretthode med det strengt formede kranium er storladent utformet og konsekvent gjennomarbeidet ned til de minste enkeltheter. I 1938 reiste H. ut på ny, denne gang til Tyskland og Italia. Den klassiske kunst slik han møtte den i Italia, og etter krigen i Hellas, ble kanskje på lengere sikt hans viktigste inspirasjonskilde.

H. deltok i konkurransen om utsmykking av Rådhusplassen i Oslo og fikk i 1939 i oppdrag å lage to fontenegrupper til plassen på sjøsiden. Med de to gruppene, fullført i 1941 og 1944, nådde H. fram til en avklaret kunstnerisk form. Hver av dem fremstiller en sittende kvinne og to barn som er komponert sammen i en stram trekantkomposisjon. Gruppene er utført i en arkaisk forenklet, rund og fyldig klassisk form som er i slekt med Maillols. Som Øistein Parmann har skrevet er kvinnefigurene preget av en stor ro, en innadvendt, vegeterende holdning som gir dem en nesten tidløs karakter.

Til krigsminnesmerket for Fredrikstad utførte H. en beslektet gruppe av mor og to barn (1946, granitt), også den klassisk i sin form. Et sterkere preg av realistisk modellstudium har monumentet over Alta bataljons falne (1949, granitt) ved Altagård, en stående soldat med geværet foran seg. Allerede i 1940 hadde H. blitt tildelt 2. premie i konkurransen om fontene til Bragernes torg (Ørnulf Bast vant 1. premie). H. fikk imidlertid utføre sin gruppe til Strømsø torg (ferdig 1952, bronse). Det er en vennskapsring av tre unge piker, som symboliserer Bragernes, Strømsø og Tangen. De er lett individualiserte i stillingsmotiv og utseende, står med ryggen mot hverandre og holder hverandre i hendene. Et fint beregnet spill av bevegelser skaper rytmisk variasjon og sammenheng. Så fulgte et av H.s mest monumentale arbeider, granittstatuen av Hans Mustad, reist i Vardal ved Gjøvik (1953, utkast fra 1951 i bronse). En streng blokkvirkning preger den ruvende, tungt proporsjonerte sittende figuren. I samarbeid med Asbjørg Borgfelt vant H. i 1951 konkurransen om Chr. Krohg-monumentet i Oslo. Statuen på Stortings plass (bronse) ble fullført i 1960 etter årelangt slit med de formale problemer. Nasjonalgalleriets utkast (1951, bronse) eier imidlertid et rytmisk liv som det ikke helt har lykkes å overføre til monumentet.

Etter 1960 arbeidet H. intenst med motiver fra ballettens verden. Først utførte han en rekke mindre studier (Studie I-V, 1963–64, bronse, Riksgalleriet, Nasjonalgalleriet, Oslo, Trøndelag Kunstgalleri), senere fulgte litt større arbeider som Fra ballettens verden (I-II, 1965, bronse) og Danserinne (1969, bronse, Nasjonalgalleriet). De erfaringer H. vant ved å konsentrere seg om denne motivkrets, gjennomgående kompliserte bevegelser og formers spill i rommet, ble utkrystallisert i den elegant balanserte, svevende lette Arabesk, 1969–70 (avduket 1972, bronse, Fylkessykehuset, Ålesund og Haugerudsenteret, Oslo).

H. har også utført dyreskulpturer av høy kvalitet, spesielt av hester. Den strengt oppbygde gruppen De to folene (1963, bronse) hører til hans ypperste arbeider.

Det er intet tilfeldig ved H.s skulpturer. Alt er inn til minste detalj gjennomtenkt og gjennomprøvet. Han arbeider med linjen, rytmen, massenes fordeling og med mellomrommene som kan være av like stor betydning som de faste partier. Hans skulpturer er fri for dypsindig symbolikk, for litterære og sosiale bihensikter. H.s figurer har en sjeldent naturlig og uanstrengt karakter og virker ene og alene ved sine formale egenskaper. H. er ingen klassisist i vanlig forstand. De sterke inntrykk han har mottatt fra antikkens kunst kommer sjelden direkte til uttrykk. Den klarhet, likevekt og harmoni som er så karakteristisk for hans arbeider gir dem likevel en klassisk karakter.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Hans Hurum, grosserer
  • Anna Ording

Gift med

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Eivind Nielsen og August Eiebakke 1929–30; tegneundervisning Ateneum, Helsinki 1930–31; Statens Kunstakademi, Oslo under Halfdan Strøm oktober 1931-mai 1932, og Wilhelm Rasmussen desember 1932- mai 1934.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Conrad Mohrs legat 1938; A.C. Houens fond 1946, -47; 3%-fondets reisestip. 1955; Statens kunstnerlønn fra 1957; Studiereiser til Helsinki 1930–31; København 1935, -47 og -48; Paris 1937; Tyskland og Italia 1938–39; Italia 1948, -50, -52, -54, -55, 1963-64 og 1970; Stockholm 1947, 1948; England 1949; Hellas 1960/61 og Østerrike.

Stillinger, medlemskap og verv

Underviste ved AOF, Oslo 1950–53; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Norsk Billedhuggerforening; styremedlem Unge Kunstneres Samfunn 1937–39 og 1942–45, jurymedlem sst. 1937–44; medlem Tilsynsrådet, Kunstnernes Hus, Oslo 1940–66, formann 1952–54, viseformann 1946–51 og 1961–63; medlem av Den faste Jury 1945–52 (?); Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1946–49 og 1952–55; jurymedlem i konkurransen om Johanne Dybwad-monumentet, Oslo 1953–55.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie i konkurransen om Arbeidermonumentet, Youngstorget, Oslo (1937, premien delt med fire andre billedhuggere); innkjøpt i konkurransen om Thorleif Haug-monumentet, Drammen (1938/40); delt 1. premie (sammen med E. Lie) i konkurransen om utsmykning av Rådhusplassen, Oslo (1939); 2. premie i konkurransen om utsmykning av Bragernes torg (1940); 1. premie i konkurransen om krigsmonumentet i Fredrikstad (1947); 1. premie i konkurransen om Chr. Krohg-monumentet, Oslo (1950, sammen med Asbjørg Borgfelt); 3. premie i konkurransen om Nasjonalmonumentet, Oslo (1957); 2. premie i konkurransen om Fridtjof Nansen-monument (1958, sammen med Asbjørg Borgfelt); innkjøpt i konkurransen om Bjørnstjerne Bjørnson-monumentet, Oslo (1959); Statens Kunstnerlønn fra 1957; Kongens fortjenstmedalje i gull.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Mor og barn, to grupper, Rådhusplassen, Oslo (bronse, 1939–44)
  • Relieff på marmorpeisen i festgalleriet, Oslo rådhus
  • Gravmonumenter over Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, Vår Frelsers gravlund, Oslo (stein, 1949)
  • Minnesmerker over de falne, Alta (granitt, 1949) og Fredrikstad (granitt, 1950)
  • Fontene, Strømsø torg, Drammen (bronse, 1952)
  • Liggende foleunge, Torshovparken, Oslo (bronse, 1952)
  • Monument over Hans Mustad, Gjøvik (granitt, 1953)
  • Monument over Christian Krohg, Stortings plass, Oslo (bronse, 1950–60, utført i samarbeid med Asbjørg Borgfelt)
  • Byste av Olaf Holtedahl, Geologisk Institutt, Universitetet, Oslo (bronse, 1955)
  • Relieffer, Wilhelmsenbygget, Oslo (marmor, 1961)
  • To foler, Nedenes Sparebank, Arendal (bronse, 1961)
  • Foler, Torget Veitvedt, Oslo (bronse, før 1970)
  • Foleunger, Kruseløkka skole, Sarpsborg (bronse, før 1970)
  • Arabesk, Fylkessykehuset, Ålesund (bronse, avduket 1972), også oppstilt på Haugerud og Kirkenærs ballettinstitutt, Sørbyhaugen, begge Oslo
  • Utvendig utsmykning til Fred Olsens Braemar og innvendig dekorasjon til Blenheim (senere ødelagt), videre flere gallionsfigurer
  • Nasjonalgalleriet, Oslo med 7 skulpturer (bl.a. Kunstnerens mor (bronse, 1937), utkast til Christian Krohg-monument (bronse, 1951) og Danserinne (bronse, 1969)), 19 tegninger og et litografi
  • Riksgalleriet
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Arkivmuseum, Lund
  • Bryne og Bodø kunstforeninger
  • Kommunene Oslo, Gjøvik, Ålesund, Trondheim, Drammen, Stavanger, Fredrikstad, Kråkerøy, Onsøy og Rolfsøy

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1932
  • Høstutstillingen, Oslo, 1934-1937
  • Høstutstillingen, Oslo, 1939
  • Høstutstillingen, Oslo, 1940
  • Høstutstillingen, Oslo, 1945-1946
  • Høstutstillingen, Oslo
  • Høstutstillingen, Oslo, 1948
  • Høstutstillingen, Oslo, 1952-1954
  • Høstutstillingen, Oslo, 1956
  • Høstutstillingen, Oslo, 1962-1965
  • Høstutstillingen, Oslo, 1967
  • Høstutstillingen, Oslo, 1969
  • Høstutstillingen, Oslo, 1975
  • Norsk skulptur, Kunstnernes Hus, Oslo, 1934
  • Verdensutst., Paris, 1937
  • Dansk-Norsk Billedhuggersammenslutning, Kunstnernes Hus, Oslo, 1938
  • Nordisk Kunstutst., Göteborg, 1939
  • Utst. konkurranseutkast, Oslo rådhus, 1939
  • Yngre norsk skulptur, Oslo, 1941
  • Unge Kunstneres Samfunn jub.utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Oslo, 1946
  • Ung norsk Kunst, København, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Stockholm, 1946-1947
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949
  • Skulpturutst, Oslo, 1950
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk nutidskonst, Gøteborg, 1951
  • 2. Biennal, São Paulo, 1953
  • Den offisielle norske utst., Reykjavik, 1954
  • Arte nordica contemporanea, Roma, 1955
  • Norsk nutidskonst, Helsinki, 1956
  • Den internasjonale skulpturutst., Paris, 1957
  • The Arts of Norway, Florida, 1957
  • Norsk nutidskonst, vandreutst., Sverige, 1958
  • Jub. utst. 2, Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • Vår skulptur i dag, Kunstnernes Hus, Oslo, 1962
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Helsingfors, 1963
  • Nordisk utst., Hässelby slott, Stockholm, 1964-1965
  • Exposition art nordique contemporain, Strassbourg, 1966
  • Nordische Kunst heute, Hannover, 1966
  • Statens Kunstakademi, 1909-1969
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1969
  • Norsk Skulptur, Nordjyllands Kunstmuseum Aalborg, 1972
  • Riksgalleriets vandreutst., Kong Haakons kirke, København, 1975
  • Riksgalleriets utst. Norsk kunst gjennom 60 år, Kong Haakons kirke, København, 1975
  • Jub. utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1980

Separatutstillinger

  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1970-10
  • Bergen Billedgalleri, 1970-11
  • Bryne Kunstforening, 1971-02-0001-03-01
  • Den Norske Opera, 1976-01-0001-02-01

Portretter

  • Selvportrett, kulltegning, antagelig før 1930, tilhører Sven Hurum, Oslo

Eget forfatterskap

  • Litt anvendt skulptur, Vi selv og våre hjem, Oslo, 1946, nr. 2, s. 6-8 (ill.)

Litteratur

  • Konstrevy, Stockholm, 1939, s. 226 (ill.)
  • Aftenposten, 01.07.1939, (ill.)
  • Morgenbladet, 01.07.1939, (ill.)
  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 13.07.1939
  • Bonytt, 1941, nr. 4 s. 4-5
  • Durban, A., Norsk skulptur gjennom hundre år, Oslo, 1942, s. 104-05 (ill.), 116
  • Østby, L., Mellomkrigstid i E. Lexow: Norges kunst, Oslo, 1942, s. 388
  • Stenstadvold, H., I Per Hurums atelier, Bonytt, 1943, s. 188-92 (ill.)
  • Aftenposten, 22.10.1943, (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 108 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 105, 122 (ill.)
  • Bonytt, 1946, s. 10, 203
  • Finne, H., Skulptur, Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Norge, Oslo, 1948, bd. 1, s. 107 (ill.), 114-15
  • Rådhuset i Oslo, Oslo, 1950, bd. 1, s. 230, 236, 237-39
  • Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2, s. 198-200 (i11.), 211 (ill.)
  • Kunsten idag, 1950, hefte 13-14, s. 24 (ill.)
  • Drammens Tidende, 13.09.1950, (ill.)
  • Bonytt, 1951, s. 4-5
  • Dagbladet, 17.03.1951
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 20.03.1951, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 29.03.1951, (ill.)
  • Brenna, A., i Morgenbladet, 02.04.1951
  • Verdens Gang, 30.06.1951, (ill.)
  • Dagbladet, 30.08.1952, (ill.)
  • Fremtiden, 13.09.1952, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 13.09.1952, (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 415 (ill.), 416
  • Studentene fra 1928, Oslo, 1953, s.159 (portr. foto)
  • Anker, P., Norsk kunst på norske skip, Kunsten idag, 1954, hefte 29-30, s. 12, 16, 17 (ill.), 48 (ill.), 59
  • Monumenter og prydskulptur i Oslo, Oslo, 1956, register (ill.), katalog nr. 12 Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Aftenposten, 25.10.1957, (ill.)
  • Dagbladet, 19.04.1958, (ill.)
  • Kunstens Verden, Oslo, 1959, sp. 1430–32 (ill.)
  • Mollgard, R., På fedres gamle veier, Gjøvik bys historie, Gjøvik, 1960, register
  • Stenstadvold, H., Litt om kunsten i Oslo, Oslo, 1961, s. 49 (ill.), 58
  • Møte med kunstnere, Fra gresk tempel til norsk natur, intervju med Per Hurum, Allers, Oslo, 1963, s. 27 (ill.), 44–45
  • Norske portretter. Vitenskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71, s. 49
  • Kunsten idag, 1966, hefte 77 s. 41
  • Parmann, ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, register (ill.)
  • Parmann, ø., Norwegische Skulptur/Norwegian sculpture, Oslo, 1969, register (ill.)
  • Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 66, katalog Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Steen Johnsen, S., Thue, O., Per Hurum, Oslo, 01.10.1970, (13 ill.), katalog Nasjonalgalleriet(portr. foto)
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 01.06.1970, (portr.foto)
  • Morgenbladet, 14.10.1970, (ill.)
  • Aftenposten, 15.10.1970
  • Steen Johnsen, S., i Aftenposten, 20.10.1970
  • Durban, A., i Morgenposten, 21.10.1970
  • Kyllingstad, S., i Nationen, 23.10.1970
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 02.11.1970
  • Brun, H. J., i Dagbladet, 07.11.1970
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 09.11.1970
  • Intervju i Bergens Tidende, 20.11.1970, (ill)
  • Morgenavisen, 23.11.1970
  • Stavanger Aftenblad, 02.03.1971
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 91, 209
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 67
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16, 54
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 194
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 143
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 50
  • Aftenposten, 31.10.1972, (morgennr., ill.)
  • Kristiansen, H., Trondhjems Kunstforening 1945–1970, Trondheim, 1973, reg.
  • Kunsten idag, 1973, hefte 104, s. 39 (ill.)
  • Baardseth, K., Hesten i Østfold, (Skien, 1974, s. 612 (ill.)
  • Da Capo, Oslo, 1975-1976, nr. 19, s. 7, (Tidsskrift for Den Norske Opera)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Grytten, H., i Sunnmørsp., 07.07.1977, (ill.)
  • Østfold, Bygd og By i Norge, Oslo, 1978, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 6, s. 67 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1979, s 293 -94