G.s virke som tekstilkunstner er nøye knyttet sammen med hans kones, tekstilkunstneren Eli-Marie Johnsen. Gjennom mange år har de samarbeidet om store offentlige oppdrag. De er sammen om idéutkast, tegning og teknisk utførelse, selv om det for det meste er han som maler kartongene og hun som utfører vevnaden. Begge har de sin tekstile bakgrunn i Sverige, og derfra kommer deres ukonvensjonelle behandling av teknikker og materialer.
Ekteparets første samarbeid gav 1. premie i en konkurranse arrangert av Unge Kunstneres Samfunn i 1961 om tekstil utsmykning til Romerike yrkesskole. Teppet Jordens barn er vevd i smett-teknikk, og viser en fargestrålende vrimmel av mennesker mellom vekster, hus og stjerner. I 1962 vant G. og Johnsen 1. premie i en åpen konkurranse for alle kunstarter om utsmykningen av Stavanger Bibliotek. At tekstile kunstverk ble foretrukket fremfor maleri og skulptur, er litt av en begivenhet i moderne tekstilkunsts historie. Utsmykningen bestod av fire tepper à 12 m2 Melkeveien, Syvstjernen, Jorden, Solen, og ble vevd i årene 1962-65. Teppene har kosmiske motiv med tekster og utgangspunkt i Jobs bok kap. 38. De ble vevd i dobbeltvev i grov lin med innplukkede tråder i silke, lin, sølv og gull, som gir veven et gjennomskinnelig, luftig og kjølig preg.
G. og Johnsens neste tekstile samarbeid var sceneteppet til Klubben Teater i Hotel Klubben, Tønsberg i 1967-68. I kontakt med byggets arkitekter Arne Bjønnes og Helge Thams ble kunstnerne tatt med i planleggingen helt fra begynnelsen, og rommet ble bygd opp slik at sceneteppet skulle være det sentrale smykke i rommet. Teppet (5,5 m x 33 m) har bunnstoff i blå akryl med rike applikasjoner i thaisilke, indisk bomull og store plastpaljetter.
I 1968 fikk G. og Johnsen i oppdrag å utsmykke møte og konferanserommet i Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens bygg i Oslo. Fire tepper av ulik størrelse ble vevd, Ild og ,Luft/Jord, på flatvev i kypert, Vann og Dyrket Mark på oppstadvev i billedvevteknikk. Kunstnerne har tatt utgangspunkt i et urgammelt tema, men har formet det som et skrik, en advarsel til politikere og myndigheter om en varsom behandling av vårt fremtidige livsmiljø.
I begynnelsen av 1972 vant G. og Johnsen igjen en 1. premie, denne gang i konkurransen om utsmykningen av Linkjöping Stift- och Landsbibliotek i Sverige. Et 6,2 x 1 m, høyt rektangulært murrelieff er kombinert med to vevnader, formet som alfa og omega. Murfeltet danner en fordypning i veggen, og er dekorert med bokstaver og alfabetiske symboler skrapet og risset inn i våt sement. Feltet har en geometrisk inndeling med en variert overflate i gråtoner. De to store bokstavene er vevd i ull og sisal i blånyanser. Alfa er dekorert med bokstaver og skrifttegn i rødt og hvitt, og er ellers oppdelt slik at A og V-former dominerer. Omegategnet har inntegnede noter og C-nøkkel på den hvite midtbunnen. Et slags motto kan spores i de innvevede ordene: PAX, VINO, BRØD og AMORE.
I Kunstnerforbundet, Oslo i 1974 utstilte G. billedvev og maleri, Johnsen billedvev og akvarell. G. har vevd siden 1954, men først i 1974 stillte han ut billedtepper han hadde utført alene. På utstillingen hadde han tre tepper, det største, Kalender, var langstrakt og hadde på dyp blå bunn 12 "månedsbilder", tolv små motiv i varierende farger hengt fast til bunnstykket som blad på en kalender. Teppet dokumenterer at G. behersker billedvevteknikken i like høy grad som sin kone, og viser at dette fruktbare samarbeid er tuftet på likeverdighet på alle punkter. G. har i tillegg til tekstilarbeidene arbeidet med maleri, særlig akvareller i et abstrahert naturalistisk formspråk. Sammen med Frits Røed har han laget en betongskulptur i kjempeformat, som kan brukes som scene, til boligområdet Ryd, utenfor Linköping (1973).
