J. tilhører den generasjon tekstilkunstnere som fikk sin utdannelse i 1940-årene, og som fra ca. 1960 jevnlig har deltatt på utstillinger her hjemme og representert Norge på vandreutstillinger i utlandet. Med solid kjennskap til vevteknikker og materialbruk har hun stadig utviklet seg, og har en stor produksjon av billedtepper, applikasjoner, collager og akvareller. Mens billedvev i Norge på slutten av 1940-tallet hovedsakelig var ensbetydende med hakketeknikk i plantefarget spelsau-ull, tilegnet J. seg i Sverige kunnskap om en rekke ulike vevteknikker og variert materialbruk. Tekstilmaterialets muligheter er viktig for J. Komposisjoner er sprunget direkte ut fra materialene og teknikken. Et godt eksempel på hennes ukonvensjonelle teknikk er teppene i Stavanger Bibliotek (1962-65) der hun har brukt dobbeltvevteknikk i billedfremstillinger. En del av J.s tepper er resultat av et inspirerende samarbeid med hennes mann, maleren og tekstilkunstneren Per Göransson. Dette gjelder særlig de monumentale teppene til offentlige bygg. Fra begynnelsen av 60-årene har J. og Göransson flere ganger vunnet premier i konkurranser om tekstil utsmykking til slike bygg. Som mange av samtidens kunstnere er J. ikke bare opptatt av komposisjon, form, farge og teknikker. I dels abstrakte, dels figurative tepper med rikt symbolbruk sier hun sin mening om ulike forhold. I tepper som Til naturvernåret (1970), Romdrakt for en dame (1967), Atomkraftdansen (1979) og Makten I, ønsker J. å si noe om naturvern og forurensning, nedrustning, fredsarbeid og abortsak. I enkelte av teppene vever hun inn sitater eller bokstaver som dekorative elementer. Flere tepper fungerer som hyldningsdikt, f.eks. Kallocain, hommage à Karin Boye (1965), inspirert av den svenske forfatterinnens fremtidsroman Kallocain. Hommage à Bjørnstjerne Bjørnson (1968) og Hyldningssång till 70-talet av Stig Carlson (1970) er andre eksempler på hyldningsdikt til mennesker hun setter høyt. J.s mange naturpoetiske tepper viser hvordan hun bearbeider sine naturinntrykk til vare stemningsbilder. Flere tepper har tittel Våren kommer (1967-70), der hun gir uttrykk for vårens vesen, de groende og spirende krefter i utfoldelse. Blått vann (1968-70), Vestenvind (1970), Vinterskog (1970), St. Hanskveld (1974) antyder med sine titler noe av det som har inspirert henne. Materialer som silke, lin, bomull og metall brukes hyppig for å understreke form og motiv. J. har videre humoristiske tepper med underliggende brodd som f.eks. Midler avsatt til kunstnerisk utsmykning, eller hun lar sterke farger, deres samspill og kontraster slippe til i Vinblomst (1972), Mexicona (1970) og Kjærlighetstreet J. har vært ansatt som tegnelærer ved Statens Lærerskole i forming, Oslo gjennom 30 år, og hun har hatt stor betydning for en rekke yngre tekstilkunstnere. Se også Per Göransson.