maler

Ole Rinnan

Faktaboks

Født
14. juli 1940
Fødested
Göteborg

Kvinne Blues. 1974. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Fugleelskere. 1979. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

R. markerte seg i 60-årene i modernistisk retning, men i motsetning til kolleger som Per Kleiva, Morten Krohg og Jan Radlgruber var hans maleri et uttrykk for en meditativ og innadvendt opplevelse av omverdenen. De små og mørkstemte erindringsbilder fra hans første utstilling i 1963 ble i 1965 ført et skritt videre mot en nesten total abstraksjon. R. behandlet lyset og mørket i en antydende poetisk billedverden, hvor solen fremstod som en mørk kontur, f.eks. i flere bilder med tittel Solgangslandskap. Han eksperimenterte med flere teknikker med pastose relieffvirkninger i oljemalerier, akvareller og en rekke monotypier. Man påviste likhet med amerikanske vestkystmalere som Morris Graves og Mark Tobey, som på sin side hadde mottatt inntrykk fra østen.

I 1965 ble R. lammet etter en ulykke. Flere år senere presenterte han bilder utført i et helt nytt og figurativt formspråk, vist første gang separat i 1979. De nattlige scener med stirrende nakne kvinner, svermer av insekter, fugler i flukt og tropisk vegetasjon kan minne om både Hieronymus Bosch og Max Ernst. R.s bilder er imidlertid først og fremst elementer i en enhetlig og personlig billedverden, som samler seg i symbolske fremstillinger som Fugleelskere og Fuglene mates (1977, Nasjonalgalleriet, Oslo). Hans billedspråk er drømmeaktig og gåtefullt og unndrar seg tolkninger, men etterlater et inntrykk av tidløs mystikk. Kvinnefigurene er enten plassert enkeltvis helt fremme i billedflaten eller danner sammen med fugler, insekter og bladverk et ornamentalt mønster. Kvinnenes trekk kan være maskelignende, som i Fuglene mates, og er som regel overdimensjonerte, spesielt i øyenpartiene. Deres fyldige lepper er formet i et uutgrunnelig halvsmil. De mørke øynene dominerer i bildene, glimter av og til fram mellom bladverk og fugler og skaper en underlig samhørighet mellom kvinne og fugl. I Øye - Fugl - Flue er dette moment rendyrket til få figurer i komposisjonen. De presise detaljer og konturer i myldret av insekter, blader og fuglevinger fremtrer nesten selvlysende eller som opplyst fra gjenskinnet av en lyskilde utenfor billedrammen. R.s bilder har en mørk og avstemt, men likevel intens og fargesterk koloritt. Mot nattmyke udefinerte rom trer gjennomskinnelige farger av grønt, brunt og blått fram, med ulmende fiolett og brunt i kvinnenes hud. Den transparente effekten er betinget av R.s spesielle maleteknikk. Han maler med primærfarger i tempera, med små minutiøse penselstrøk i flere lag i en slags laseringsteknikk, malt på tynn papp som siden klebes opp på finér. Bildene fernisseres og får en blank og glatt overflate. R.s produksjon er ikke stor, og han selger nødig. En del arbeider er reprodusert i silketrykk, bl.a. Kvinne blues III, Blomman før dagen og Øye - Fugl - Flue.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg