Liv og virksomhet

R. var programsekretær i Trøndelag Kringkaster 1930, assistent hos arkitekt Ole Øvergaard 1931–32, ansatt i Fram forlag 1933 og Hyresgästernas Sparkasse- och Byggnadsförening (HSB), Göteborg 1934. Han har vært konsulent for Oslo kommunes Idrettsvesen 1936–65, Folkets Hus Landsforbund fra 1946, Landsorganisasjonen, internasjonalt boligsamarbeide 1952-64 og Statens Idrettskontor. Fra 1945 var han lærer ved Statens Arkitektkurs, Oslo. R. var sjefsarkitekt for alle bygg i forbindelse med De olympiske vinterleker i Oslo 1952. I perioden 1936–82 hadde han egen arkitektpraksis i Oslo, gjennom årene med flere kompanjonger: Olav Tveten, Kjell Colbjørnsen, Tor Skjånes, Roar Wik og Gunnar H. Christensen. R.s bidrag til arkitekturen er knyttet til den sosiale boligbyggingen, reguleringer, planleggingen av samfunnshus og idrettsanlegg, bygninger som skaper rammen om dagliglivet for de fleste. Som de mest markante anlegg kan ellers fremheves Holmenkollanlegget, Jordal Amfi og Bislet i Oslo. Reguleringen og utbyggingen av Lambertseter sør som drabantby for Oslo, er en annen hovedoppgave, den første drabantbyen i Skandinavia regulert etter nabolagsprinsippet, der husgrupper danner "nabolag" innenfor den store planen. Gjennom en rekke oppgaver og verv har R. bidratt til å definere arkitekten som samfunnsplanlegger og utvide rammene til å innbefatte det vi i dag regner som vesentlige sider ved arkitektens virkefelt. R.s omfattende virksomhet i en periode hvor boligbyggingen stod i fokus, har gjort at han ofte har fått ansvaret for etterkrigstidens arkitektoniske nødtørftighet i byggeriet. I 1953 fullførte R. som komitéformann, innstilling fra Komitéen for analyse av byggekostnader, som tok for seg rasjonalisering i byggeindustrien.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Tonny Nielsen (1880 - 1975)
  • Carl Julius Rinnan, skipsinspektør (1881 - 1963)

Gift med

  • 1936 med Hanna-Greta Adler
  • 1955 med Gyda Dahm

Utdannelse

Examen artium 1925; Norges Tekniske Høyskole Arkitektavdelingen eksamen 1930.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Oslo bys stipend 1949.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Norske Arkitekters Landsforbund fra 1939, president 1959–63; formann Oslo Arkitektforening 1947–48; jurymedlem flere arkitektkonkurranser; Formann Studentersamfunnet i Trondheim 1928–29; Den norske Clarté-seksjonen 1935; medlem AIFs forbundsstyre 1936; Norges Idrettsforbunds interimsstyre 1939 og hovedstyre 1945–47; landsstyrevalgt medlem Norsk Bygningsarbeiderforbund 1938-41; medlem Oslo reguleringsråd 1939-41 og 1945–65; Oslo bystyre for Arbeiderpartiet 1956–63; Norske Arkitekters Landsforbunds representant Den internasjonale Arkitektunionens, UIAs, kommisjon for rekreasjon, idrett og turisme fra 1959; LOs representant internasjonal boligkomité ERO 1952–65.

Priser, premier og utmerkelser

Æresmedlem Norske Arkitekters Landsforbund fra 1980; æresmedlem UIAs kommisjon for rekreasjon, idrett og turisme.

Utførte arbeider

  • Hokksund Folkets Hus og kino, Hokksund (1938) etter 1. premie i engere konkurranse 1937, første selvstendig utførte arbeide
  • Folkets Hus, Malm samfunnshus, Verran (1947–56) sammen med Tor Skjånes og Anne Lise Aas
  • Bygningsarbeidernes Hus, Henrik Ibsens gate 7, Oslo (1948)
  • Universitetssenteret og Biologibygget på Blindern, Oslo (1964)
  • Boligområder for OBOS sammen med Tveten og Colbjørnsen: I Oslo når ikke annet er nevnt. Nordre Åsen borettslag, Kjelsåsvn. og Åsensvingen (1948–50)
  • Borettslagene Keyserløkka Nord (1947–49), øst (1952–53) og Sør (1951–53)
  • Bergljots vei, Grensevn., Einars vei, Finns vei og Eindrides vei
  • Hovin borettslag, St. Jørgens vei 1–75 og 2–32 (1952–54)
  • Valle borettslag, Vallefaret 1–23 og 2–22 (1952–54)
  • Teisen Vest, Agmund Bolts vei 1–51 og 2–64 (1950–54)
  • Gamlehagen borettslag, Langbølgen, Skifervn., Hellinga, Gamlehagen og Radarvn. (1955–56)
  • Knausen borettslag, Radarvn. (1956–58)
  • Sammen med Tveten: Teisen borettslag, Teisenvn., Klosterheimvn., Regnbuevn., Prost Hallings vei og Spektrumvn. (1949–52)
  • Utførende arkitekter for Odd Nansen, Rabben borettslag, Steinspranget, Mellombølgen og Kvartsvn. (1954-56 og -62)
  • Langbølgen borettslag, Langbølgen (1956–57)
  • Pynten borettslag (unntatt høyblokken), Grusvn., Granittvn. og Mellombølgen (1957–58)
  • Rimveien borettslag, Regnbuevn., Rimvn. og Teisenvn. (1959–60)
  • Teisenløkka borettslag, Teisenvn. 41 og 43 (1959–60)
  • Borettslagene Byggveien (1960–62) og Havretun (1960–63), Havrevn.
  • Oppsaljordet borettslag, Haakon Tveters vei 86 (1962–64)
  • Haugerud borettslag, Haugerudvn. og Stjernemyrvn. (1965-67)
  • Solfjellet borettslag, Haugerudvn. (1965-67 og 1969–70)
  • Fagerholt borettslag, Dr. Dedichens vei (1970–72)
  • Stubberudlia borettslag, Tvetenvn. (1972–73)
  • Setra borettslag, Hovsetervn. (1974–76)
  • Reguleringer: Lambertseter sør (1950)
  • Disposisjonsplan, Tvetenområdet (1952)
  • Blindernområdet for Universitetet i Oslo
  • Idrettsbygg og anlegg: Holmenkollbakken (1947–51), utvidelser av bakken og anlegget (1962 og -82)
  • Bislet idrettsarena, ombygginger (1939 og -52)
  • Jordal Amfi (1952)
  • Hamarhallen, Hamar (1955)
  • Njårdhallen, Sørkedalsvn. 166 (1960) sammen med Roar Wik
  • Frognerbadet, Middelthuns gt. (1957)
  • Nebbursvolden bad, Lillestrøm
  • Marienlyst bad, Drammen
  • Idrettshaller ved Haugerud, Hovseter og Blindernveien skoler
  • Konkurranseprosjekter: 3. premie Oslo kommunes boligkonkurranse 1934
  • 2. premie Linderudkonkurransen 1956
  • Innkjøp Stridsklev, Porsgrunn 1968

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Arbeidernes faglige landsorganisasjons utstilling, Paris, 1952

Eget forfatterskap

  • Petter Blom, pseudonym: Et liv i Kunst og Forsagelse, Trondheim, 1932, Ranheimturnéens Bog
  • Vi snakker om hus, Oslo, 1937
  • "Skandalhus" som reguleringsproblem, Byggekunst, 1939, s. 49–50 (ill.)
  • Om idrettsplasser, Byggekunst, 1939, s. 101–11 (ill.)
  • Idrettsparkene, Byggekunst, 1940, s. 69
  • Samfunnshus, Bonytt, 1945, s. 110–15 (ill.)
  • Arkitektutdannelsen i Norge, Byggekunst, 1947, s. 6–9 (ill.)
  • Samfunnshus, det organisatoriske problem, Byggekunst, s. 99–100
  • Arkitektur eller bygningsproduksjon, Byggekunst, tillegg s. 7
  • Arkitektenes høstutstilling 1948, Byggekunst, 1948, s. 149–51 (ill.)
  • Protest mot særtrykk av Byggekunst, Byggekunst, 1949, tillegg s. 18
  • Hva vinnes og hva ofres ved nedskjæringen av boligarealet?, Byggekunst, 1950, s. 222__-;23 (ill.)
  • Småskole og storskole, Byggekunst, 1953, s. 137–40 (ill.)
  • Week-end i Årsta sentrum, Byggekunst, 1954, s. 13–19 (ill.)
  • Stygge boligstrøk?, Byggekunst, s. 178–79
  • Det gamle Aker i det nye Oslo, Byggekunst, 1955, s. 141 (ill.)
  • Arkitektutdannelsen, Byggekunst, 1956, s. 29–31
  • Lambertseter, Oslo, 1958
  • Shellhuset og formannskapet, Arkitektnytt, 1959, s. 187–88
  • Tale ved Høgskolejubileet, Arkitektnytt, 1960, s. 219
  • Norske Arkitekters Landsforbund 50 år, Arkitektnytt, 1961, s. 131–32
  • Den 6. verdenskongress av og for arkitekter, Arkitektnytt, 1961, s. 281–90 (ill.)
  • Ved Norske Arkitekters Landsforbund's 50-årsjubileum, Arkitektnytt, tillegg s. 9–10
  • (Brev til Norske Arkitekters Landsforbund's landsstyre), Arkitektnytt, 1963, s. 203
  • Takk og farvel til en høyt aktet redaktør, Arkitektnytt, s. 1–2 (ill.)
  • Grimelund, J. J., Rinnan, Frode, Arkitektnytt, 1966, s. 198
  • Norske Arkitekters Landsforbund-informasjonskatalogen, Arkitektnytt, 1973, s. 435
  • UIA. Sports and Leisure, Arkitektnytt, 1977, s. 385
  • Byggekunst, Arkitektnytt, 1978, s. 345, 347
  • Ballade om de arkitektoniske former, Arkitektnytt, 1979, s. 199 (ill.)
  • UIA. Sports & Leisure and Education, Arkitektnytt, 1979, s. 349
  • Folkets hus som bevegelse, Byggekunst, 1980, s. 310–11 (ill.)
  • forfatter av revyviser

Litteratur

  • Oslo gårdkalender. Nybygg 1925–1945, Oslo, [u.å.] s. 21, 146 (ill.)
  • Oslo gårdkalender. Nybygg 1945–1955, Oslo, [u.å.] register s. 135
  • Studentene fra 1925, Oslo, 1950, s. 289
  • Vi fra Norges Tekniske Høyskole. De neste ti kull 1920–1929, Oslo, 1950, s. 353
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1950-1984
  • Kavli, G., Norwegian architecture, Oslo, 1958, s. 124 (ill.)
  • Nationen, 03.06.1961
  • Aftenposten, 11.12.1965
  • Stavanger Aftenblad, 11.12.1965
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 387
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 268, pl. 135 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 36
  • Sandvik, E., OBOS. 50 år for tryggere hjem, Oslo, 1980, (ill.)
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, s. 244, 291–93 (ill.)
  • Oslo Arkitektforening 75 jubileumshus, Oslo, 1981, s. [54] (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 7, s. 8–10
  • Engh, P. H., Gunnarsjaa, A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232
  • Oslo, Bygd og by i Norge, Oslo, 1984, register
  • Arkitektnytt, 1955, s. 220 (ill.)
  • Arkitektnytt, 1981, s. 23
  • Architect and Building News, London, 1951, s. 476–77 (ill.)
  • L'architecture d'aujourd'hui, Boulogne, 07.1954-01.08.1954, s. 82–83 (ill.)
  • L'architecture d'aujourd'hui, Boulogne, 1965-1966, nr. 123 s. 104__-;06 (ill.)
  • Bauen und Wohnen, München, 1964, s. 303–10 (ill.)
  • Betongen i dag, Oslo, 1956, nr. 4 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 64–70 (ill.)
  • Byggekunst, 1939, s. 64–65, 108–09 (ill.)
  • Byggekunst, 1940, s. 92 (ill.)
  • Byggekunst, 1947, tillegg s. 25–26 (ill.)
  • Byggekunst, 1948, s. 70–71 (ill.)
  • Byggekunst, 1950, tillegg s. 36 (ill.)
  • Byggekunst, 1951, s. 175 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 1–9, 104 (ill.)
  • Byggekunst, 1954, s. 180, 184–85, 190, 195 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, s. 141–45 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 150, 161, 163 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, s. 145–55 (ill.)
  • Byggekunst, 1960, s. 70–76 (ill.)
  • Byggekunst, 1964, s. 126, 158–63 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 192, 213 (ill.)
  • Byggekunst, 1970, s. 109, 117–18 (ill,)
  • Byggekunst, 1979, s. 135, 141, 260–63 (ill.)
  • Bonytt, 1951, s. 73 (ill.)
  • Bonytt, 1956, s. 39 (ill.)
  • Bonytt, 1958, s. 232–39 (ill.)
  • Bonytt, 1964, s. 280–84 (ill.)
  • Casabella, Milano, 1956, nr. 209, s. 24–26 (ill.)
  • Norske arkitektkonkurranser, 1968, nr. 147 (ill.)
  • Prosjekt, Warszawa, 1968, nr. 6, s. 33, 43 (ill.)