R. var programsekretær i Trøndelag Kringkaster 1930, assistent hos arkitekt Ole Øvergaard 1931–32, ansatt i Fram forlag 1933 og Hyresgästernas Sparkasse- och Byggnadsförening (HSB), Göteborg 1934. Han har vært konsulent for Oslo kommunes Idrettsvesen 1936–65, Folkets Hus Landsforbund fra 1946, Landsorganisasjonen, internasjonalt boligsamarbeide 1952-64 og Statens Idrettskontor. Fra 1945 var han lærer ved Statens Arkitektkurs, Oslo. R. var sjefsarkitekt for alle bygg i forbindelse med De olympiske vinterleker i Oslo 1952. I perioden 1936–82 hadde han egen arkitektpraksis i Oslo, gjennom årene med flere kompanjonger: Olav Tveten, Kjell Colbjørnsen, Tor Skjånes, Roar Wik og Gunnar H. Christensen. R.s bidrag til arkitekturen er knyttet til den sosiale boligbyggingen, reguleringer, planleggingen av samfunnshus og idrettsanlegg, bygninger som skaper rammen om dagliglivet for de fleste. Som de mest markante anlegg kan ellers fremheves Holmenkollanlegget, Jordal Amfi og Bislet i Oslo. Reguleringen og utbyggingen av Lambertseter sør som drabantby for Oslo, er en annen hovedoppgave, den første drabantbyen i Skandinavia regulert etter nabolagsprinsippet, der husgrupper danner "nabolag" innenfor den store planen. Gjennom en rekke oppgaver og verv har R. bidratt til å definere arkitekten som samfunnsplanlegger og utvide rammene til å innbefatte det vi i dag regner som vesentlige sider ved arkitektens virkefelt. R.s omfattende virksomhet i en periode hvor boligbyggingen stod i fokus, har gjort at han ofte har fått ansvaret for etterkrigstidens arkitektoniske nødtørftighet i byggeriet. I 1953 fullførte R. som komitéformann, innstilling fra Komitéen for analyse av byggekostnader, som tok for seg rasjonalisering i byggeindustrien.