Liv og virksomhet

Nikita Khrusjtsjov. 1972. Digitalt Museum

Nils Aas/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Da Aa. begynte på SHKS i 1954, hadde han allerede erfaring med verktøy og forming fra farens møbelverksted. Studiet av kalligrafi og typografi under Ivar Bell fengslet Aa. sterkt. Gjennom analyse av skrifttype oppdaget Aa. hvor viktig proporsjonering og utforming er for uttrykk og leselighet, og i det hele tatt oppfattet Aa. skriftstudiet som en måte å forstå abstrakt form på. I 1957 vant han Arbeiderbladets tegnekonkurranse, og i perioden 1957 - 63 var han fast ansatt som avisens tegner. Aa. leverte tegninger til reportasjer og politisk kommentarstoff, og han fikk etter hvert god trening i å risse opp et portrett på en halv time. Han laget også illustrasjoner og stod ansvarlig for layout til hele sider, spesielt i avisens ukemagasin Lørdagskvelden. Som avistegner brukte Aa. en ru papirsort som resulterte i en litt kornet gjengivelse på avispapir. Avistegningene er som regel skisseaktige, gjerne med antydende, men kraftige streker. I tegningene dominerer helheten fremfor detaljene. Ofte spiller han på kontrasten mellom mørk skravering, utført med parallell linjeføring, og lysere partier, og denne vekslingen tilfører tegningene luft og romlighet. I miljø- og naturskildringene var Aa. særlig de første årene influert av Gösta Hammarlund i Dagbladet, og i portrettene kunne han drive karakteristikken opp mot det karikerte i fokuseringen på fysiognomiske enkeltheter. Det samme følsomme lys-skygge-registeret finner man i de stemningsfulle akvarellene. Etter ett år som assistent hos Nils Flakstad kom Aa. i 1959 inn på Kunstakademiet. Under Per Palle Storms ledelse trente han opp sine ferdigheter i å modellere naturalistisk, selv om hans egne skulpturidealer gikk mer i retning av organisk-vitalistiske billedhuggere som Marino Marini, Giacomo Manzù, Henry Moore og stiliseringskunstneren Constantin Brancusi. Dessuten fattet Aa. stor interesse for Alberto Giacomettis personlige stil. Men det var først da Aa. ble assistent hos Arnold Haukeland (1961 - 64), at han stiftet nærmere bekjentskap med det abstrakte formspråket. I disse årene hjalp han Haukeland med å legge opp fontenen Elementene (1961 - 63) til Bærum rådhus, og utførte ellers en god del sveising på stålskulpturen Dynamikk (1964 - 66), Strandpromenaden, Oslo). Denne solide utdanning og brede yrkeserfaring har ført til at Aa., i sin egen kunstneriske virksomhet, med letthet har skiftet fra det abstrakte til det figurative formvokabularet; og som den gjennomreflekterte formkunstner han er, legges det stor vekt på materialvalget, som tilpasses oppdrag og oppdragsgiver så vel som estetiske og innholdsmessige hensyn.

I 1964 debuterte Aa. på Høstutstillingen med jernskulpturen Torso (1964, NG), en liggende kvinnefigur sveiset sammen av kasserte jernbiter. Aa. eksperimenterte her med den rytmiske fordelingen og forskyvningen av volumene i kvinnekroppen. Spenningen mellom det harde materialet og den sensuelle kvinnekroppen anes så vidt. Den monumentale stålskulpturen Fugl ved Simra kino, Oslo (1966 - 67) var kunstnerens første større, offentlige utsmykningsoppdrag. Den abstrakte skulpturen er bygd opp av klart avgrensede former og vinklete flater. Det konstruktive skjelettet og den balanserte symmetrien om midtaksen er typiske elementer i flere av hans skulpturer fra denne perioden, og i Fugl er det opprinnelige fuglemotivet redusert og forenklet til et tilnærmet T-tegn, som avtegner seg med tydelig omkrets mot himmelen. I motsetning til Arnold Haukelands oppadstrebende bevegelighet kjennetegnes Aa.s skulpturer av ro og sammenheng med bakken. Stålskulpturen Sjømerke, som står montert på en omlag 10 - 12 meter høy V-formet sokkel ved Sandefjord (1971), gir for øvrig et eksempel på hvilken omtanke kunstneren legger i skulpturens understell. Soklenes form, materiale og proporsjonering integreres i helheten.

I 1967 vant Aa. blant 53 forslag, Oslo kommunes konkurranse om et Haakon 7.-monument. Det seirende utkastet fremstiller kongen naturalistisk i form av en statue i bronse, satt inn i en abstrakt stålring, nærmest et håndslag- eller evighetssymbol. Løsningen med ringen på rundt 8 meter i diameter var nødvendig for å tilpasse statuen til det akritektonsike miljøet øverst oppe i Haakon 7s gate. Etter et par års slit foreslo kunstneren å flytte monumentet til 7. juni-plassen. Denne plasseringen ble akseptert i 1971, og ringen ble sløyfet. I den ferdige statuen (avdukket 1972), er det situasjonsbestemte i personbeskrivelsen dempet ned, men Aa. tok ikke hensyn til innvendinger vedrørende kongens håndstilling med luen mot hjertet. Formalt kan man i kongens hode spore innflytelse fra Marino Marinis portrett av Igor Stravinskij (1951), mens kroppens slanke strekk, nesten som en gallionsfigur, bærer preg av Giacometti-studier. Aa. bryter videre med den dynastiske motivtradisjonen og fremstiller både kongen og mennesket, yrket og individet, kallet og ensomheten. At kunstneren, med så få ytre virkemidler, har klart å skape et beåndet nasjonalt symbol, skyldes ikke minst den dristige inkorporering av middelalderens søylehelgen- og adorant-motiv.

På separatutstillingene i 1973 og 1974 stilte Aa. ut småskulpturer laget av papirklipp, ståltråd og trekubber. I disse avspeiles kunstnerens virtuose fingerferdighet, lekende eksperimentelle holdning og tro på materialenes iboende muligheter.I Portrett av Picasso (1973, RG) trekkes mesterens ansikt opp med en bøyd ståltråd på en sinkplate, en blanding av tegning og relieff. I Marcus Aurelius (1971, NG), en gjentolkning av romerrikets ryttermonument i statuettformat, gjør Aa. skulpturens indre rom synlig ved å la ståltråden definere konturene på volumene, men unnlater å fylle dem ut. Alt i alt inngår disse skulpturene, som må oppfattes som en art tredimensjonal tegning i rommet, i kunstnerens studium av skulpturale problemer som struktur, masse og tyngde. I 70-årene vekslet Aa. mellom et figurativt formspråk i portrettene og en mer nonfigurativ og tildels minimalistisk utrykksmåte i de større utsmykkingsoppdragene ( Knute, 1979). I den todelte, hvite sementskulpturen Rune (1977) ved Voss husflidsskole gjenopptar han sin ungdoms interesse for skrifttegn. I Bile (1980, SLFN), et monumentalisert øksehode, nærmer Aa. seg Claes Oldenburgs bruk av trivielle gjenstander fra dagliglivet, men uten at dimensjonsforrykingen gjøres til noe eget poeng. I Europarådets bygning i Strasbourg løste Aa. en stor interiørarkitektonisk oppgave med et heldekkende veggrelieff i laminert gran (1976 - 78).

Gjennom årene har Aa. portrettert mange kjente personer. Hans evne til å harmonere modelleringsteknikken i forhold til modellenes personlighet tilfører portrettene ekstra skulptural verdi. Mye tyder på at kunstneren forutsetter en psykologisk sammenheng mellom ansiktstrekk og kroppsholdning på den ene side og personlighetstype på den annen side. Portrett av Einar Gerhardsen (1970, oslo Arbeidersamfunn) ligner i opplegg på Haakon 7-statuens magre, men ranke kongehode, mens det nesten nyromantisk modellerte portrettet av Trygve Bratteli (1982, Det Norske Arbeiderparti) minner påfallende om Aa.s Rembrandt-portrett (Van Rijn, 1973). Det er viljemennesket og humanisten som Aa. fremstiller i disse portrettene, og i Martin Tranmæl-statuen, Melhus (1978 - 79) symboliserer den åpne og lukkede neven nettopp de samme menneskelige kvalitetene. Grete Waitz-statuen ved Bislet Stadion, Oslo (1982 - 84) er mer en studie i kraftlinjer. I den monumentale granitt-statuen av Henrik Ibsen, Teaterparken i Bergen (1981), er det omtalte kroppsspråket fullt utviklet. Den fotløse frakkeskikkelsen, fjernt i slekt med Auguste Rodins Balsac-monument (1897), er samlet i en rolig, buet herme-form. Den subjektive tolkningen av den aldrende dramatikeren er både original og skremmende. Ibsen fremstilles som et lukket menneske, bare blikket, som Aa. har betonet ved å la lorgnetten få pupillenes hull, og høyrehåndens beredskap under frakken røper uro bak fasaden.

Aa.s pregede og støpte medaljer har vakt internasjonal oppmerksomhet. Forenkling og konsentrert uttrykkskraft, samt rene former som ofte holdes i ett og samme plan, er typiske kjennetegn ved denne fremdragende billedhuggerens arbeider.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Inga Lie (1903 - 1951)
  • Ivar Aas, møbelsnekker (f. 1904)

Gift med

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

SHKS under Arne Bruland og Ivar Bell 1954 - 58; Hospitant under Nils Flakstad 1958 - 59; Kunstak. under Per Palle Storm 1959 - 62.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestip. 1962 og -81; Bærum kommunes stip. 1965; Oslo kommunes kulturpris 1972; Statens garantiinntekt fra 1984; Reiser til Italia (Roma) og Frankrike (Paris) 1963; Nederland, England (London), Sicilia 1975.

Stillinger, medlemskap og verv

Tegner og layout-medarbeider Arb.bl. 1957 - 63, senere sporadisk bidragsyder; Assistent hos Nils Flakstad 1958 - 59; Assistent hos Arnold Haukeland 1961 - 64; Kortere engasjement som lærer Kunstak. og KT; Stemmerett BKS; Medlem NBF; T.forb.; Medlem NGs innkjøpskomité 1967 - 69; Medlem Den faste Jury 1973 - 75; Konsulent Utsmykkingsfondet for nye statsbygg Krigskolen på Linerud, Oslo 1978; Jurymedlem Vestlandsutst. fra 1984.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie i tegnekonkurranse arrangert av Arb.bl. 1957; Eksamen med innstilling SHKS 1958; 1. premie i konkurransen Haakon 7-monumnet, Oslo 1967; 1. premie i konkurransen medaljer til 1100-årsminnet for Rikssamlingen i Norge, Oslo 1971; Oslo bys kulturpris 1972; 1. og 3. premie i konkurransen medaljer til Utvandrerjubileet 1975, Oslo 1974; Premiert konkurranse utsmykking Postgirobygget, Oslo 1977; 1. premie konkurranse Skulptur i lekemiljø, NBF, Oslo 1977; Hedrende omtale konkurranse utsmykking til utførelse Oslo Sentralstasjon etter engere konkurranse 1984.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Martin Tranmæl, byste, redaksjonen Arb.bl., Oslo (bronse 1963)
  • Johan Falkenberget, byste Deichmanske hovedbibliotek, Oslo (bronse 1963)
  • Kvinnetorso, OBOS kontorbygg, Hammersborg torg, Oslo (sveiset jern, voks, saponlakk 1964)
  • Johan Borgen, byste, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (bronse 1965)
  • Kristofer Uppdal, kolossalbyste, Kristofer Uppdals gt., Steinkjer (bronse 1966 - 67)
  • Fugl, monumentalskulptur på søyle, Symra kino, Lamberseter, Oslo (rustfritt stål, betong 1966 - 67)
  • Soloppgang, veggutsmykning, Skole- og samfunnshuset, Inderøy kommune (stål, bløtt stål 1966 - 67)
  • Fontene, basseng og drikkeskål, Lunde skole, Skien (betong, stål ca. 1967)
  • Mor og barn, halvfigur, Frambu Helsesenter, Ski (sement 1968)
  • Elefant, lekeskulptur, Oppsal, Oslo (betong 1968)
  • Sven Thaulow, byste, Frognerbadet, Oslo og Betongsenteret, Kjelsåsvn. 160, Oslo (bronse 1969)
  • Rolf Werner Erichsen, byste, Norsk Telegrambyrå, Oslo (bronse 1970)
  • Odd Gleditsch, byste, Jotun-gruppen A/S, Sandefjord (bronse 1970)
  • Einar Gerhardsen, byste, Moss rådhus og Oslo Arbeidersamfunn (bronse 1970)
  • Diskos, monumentalskulptur, NTH, Trondh. (stål 1970)
  • Sjømerke, monumentalskulptur på søyle, Mølleråsen, Sandefjord (stål, betong 1971)
  • Haakon 7, 7. juniplassen, Oslo (bronse 1967 - 72)
  • Haakon 7, statuett, Formannskapssalen, Oslo rådhus (bronse 1972)
  • Oppreisning, basseng med kors, Troens kapell, Møllendal, Bergen (betong, stål 1973)
  • Tavle, abstrakt veggrelieff, Kongsberg Krematorium (overflatebehandlet hardt og bløtt stål 1973 - 74)
  • Fontene, basseng med siderelieffer og skuteskulptur, Rønne på Bornholm (bronse, granitt 1975)
  • Charlie Chaplin, Colosseum kino, Oslo (bronse 1974 - 76)
  • Krigsminnesmerke over falne jugoslaviske fanger i Norge, minneplate, Vestre Gravlund, Oslo (granitt 1976)
  • Lars Moen, kolossalbyste, Dombås rådhus (bronse 1975 - 77)
  • Treet, veggrelieff, Levanger yrkesskole (stål 1976 - 77)
  • Rune, monumentalskulptur, Voss husflidsskole (hvit sement med marmortilslag 1977)
  • Nordisk lys, veggutsmykning, Ministerrådssalen, Europarådet, Strasbourg (laminert, lakkert gran 1976 - 78)
  • Uten tittel, relieff, Førde sentralsykehus (stål 1977 - 78)
  • Martin Tranmæl, kommunehuset i Melhus (bronse 1978 - 79)
  • Knute, abstrakt monumentalskulptur, OBOS, Hammersborg Torg, Oslo (rustfritt stål 1979)
  • Ivar B. Sælen, byste, Fyllingsdalen, Bergen (bronse 1979)
  • Bile, monumentalskulptur, SLFN, Notodden (stål 1980)
  • Sverre Løberg, portrettbyste, Rådhusplassen, Skien (bronse 1980)
  • Syklus, monumentalskulptur, Steinkjer rådhus (stål 1980)
  • Henrik Ibsen, Den Nationale Scene, Bergen (granitt, 1981)
  • Trygve Bratteli, byste, Det norske Arbeiderparti, Oslo (bronse 1982)
  • Uten tittel, monumentalskulptur, Müller Hotell, Mastemyr, Oslo (aluminium 1982)
  • VM-elgen, monumentalskulpturer, Holmenkollen og Midtstubakken, Oslo (laminert furu 1982)
  • Grete Waitz, Maratonporten, Bislet Stadion, Oslo (bronse 1982 - 84)
  • Grete Waitz, statuett, Sheraton Hotel Oslo Fjord & Towers, Sandvika (bronse 1982 - 84)
  • Fuge, monumentalskulptur, Sandefjord rådhus (bronse 1983 - 84)
  • Andre offentlige arbeider: Kråke, statuett, T.forb., pris for Årets merkantile tegning (sveiset stål ca. 1960)
  • Uten tittel, statuett, institusjonen Fritt Ords Pris (hamret stål 1976)
  • Medaljer: Medaljer (til 1100-årsminnet for Rikssamlingen i Norge (preget i to størrelser, flere valører 1971 - 72)
  • Haakon 7 1872 - 1972, minnemedalje (preget, flere valører 1972)
  • Den norske utvandring 150 år 1975, minnemedalje (preget 1974 - 75)
  • Svalbard 1925 - 1975, Svalbard-medaljen, 50-årsjubileet for Norges suverenitet på Svalbard (preget 1975)
  • Østersjø-serien, Bornholm-, Åland-, Gotland- og Ölandmedaljen (preget, flere valører 1976)
  • Henrik Ibsen, dobbeltmedalje (preget 1977)
  • Øivind Hansen 1949 - 1979, jubileumsmedalje (bronse 1979)
  • Sverre Marstrander 70 år, jubileumsmedalje (bronse 1980)
  • Store Norske Kulkompani, Spitsbergen, 25-års fortjenestemedalje, dobbeltmedalje (preget 1981)
  • NG
  • TKG
  • Universitetets Myntkabinett
  • Arkiv för dekorativ konst, Lund
  • Den kongelige Mønt- og Medaillesamling, Kbh.
  • Kungl. Myntkabinettet, Sthm.
  • Kraków museum
  • KA
  • OKK
  • NKR
  • RG
  • Norges Bank
  • Trondh. kommune

Illustrasjonsarbeider

  • I. Lo-Johansson: Lykken, Dreyer, Stvg. 1963
  • G. Tomasi di Lampedusa: Leoparden, Den norske Bokklubben, Oslo 1975
  • Blant annet grafikkmappe (silketrykk) utgitt av Gall. Elementkunst, Oslo 1970
  • Grafikkmappe til inntekt for Konvoi-byen ved Risør 1975

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutst., 1964
  • Høstutst., 1969
  • T.forb. vandreutst., Permanenten, 1961
  • 6 unge, 1962
  • 11 unge, 1966
  • De unge 1965, 1965
  • Ungdomsbiennalen, 1965
  • 11 unge, 1966
  • NKFutst., 1967
  • Statens Kunstakademi 60 år, 1969
  • Synspunkter, 1969
  • Synspunkter, 1970
  • 14 norske skulptører, 1970
  • Norsk skulptur, 1972
  • Biennalen i Venezia, 1972
  • Fédération internationale de la médaille, FIDEM, 1973
  • Fédération internationale de la médaille, FIDEM, 1975
  • Fédération internationale de la médaille, FIDEM, 1977
  • Fédération internationale de la médaille, FIDEM, 1979
  • Fédération internationale de la médaille, FIDEM, 1983
  • Jub.utst., 1980
  • Profiler, 1982

Portretter

  • Tegning utført av Ellen Wilhelmsen gjengitt i Dagbl. 12.08.1972
  • Tegning utført av Gösta Hammarlund gjengitt sst. 30.05.1981