Faktaboks

Nikolai Astrup
Astrup, Nikolai Johannes
Født
30. august 1880, Bremanger
Død
21. januar 1928, Førde

Revebjeller, 1909. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Stort selvportrett, 1914. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Juninatt i haven. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Fugl på sten. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Soleienatt. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Jonsokbål. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Familie og bakgrunn

Nicolai Johannes Astrup var en norsk maler, tegner og grafiker. Han hørte til en gammel, opprinnelig dansk (sønderjysk) embetsmannsslekt som kom til Norge 1707 med malerens tipp-tippoldefar, fogden Nikolai Astrup. Malerens far Christian Astrup kom 1883 som sokneprest til Ålhus i Jølster, og bortsett fra skolegang og studiereiser kom sønnen til å bli hele sitt liv der. Han gikk 1895–97 på skole i Trondheim, og faren ønsket at han skulle bli prest. Men på Det Faste Galleri i Trondheim fikk han anledning til å studere god norsk kunst, og tross farens motstand bestemte han seg for å bli kunstner.

Mystikkpreget naturromantikk

Det finnes for øvrig et datert bilde av ham så tidlig som 1893, det kjente motiv Prestegårdshagen i måneskinn, holdt i matte blå og grønne toner. Visstnok fra 1898 er Lodden natt, der vi allerede fullt utviklet møter Astrups dypstemte, mystikkpregede naturromantikk. I læretiden hos Harriet Backer oppstod solide arbeider som Sittende mannsakt (1899, Oslo kommunes kunstsamlinger), Olaves (1900) og Kvinnelig halvakt (1901, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen). Med voksende selvstendighet orienterte Astrup seg i disse årene i norsk kunst. Av de eldre satte han Erik Werenskiold og Gerhard Munthe høyt, og ganske særlig følte han seg i slekt med Theodor Kittelsens fantasikunst.

Blant de unge opptok Harald Sohlberg ham sterkt, også Anders C. Svarstad, og han oppdaget tidlig Olaf Gulbranssons særegne talent som tegner. Derimot var han uten forståelse for Thorvald Erichsen og hans "regnbuespecter". Han sier riktignok i et brev at han i Paris 1901–02 var langt inne i neo-impresjonismen, "men jeg fik "styggja" og omvendte mig til naturen og mig selv". Slike bilder kjennes heller ikke. Av gammel europeisk kunst interesserte han seg for Pieter Brueghel, Goya og fremfor alt Constable. Böcklins fantasikunst opptok ham sterkt under reisen i Tyskland 1901, og i Paris stiftet han bekjentskap med Gauguin og "tolleren" Rousseau. Den siste, med sin urskogsmystikk og ekte naivisme, var en kunstner han stadig vendte tilbake til.

Tilbake til hjembygda Jølster

Astrup kom hjem fra Paris i 1902 og slo seg ned på prestegården i Ålhus. Her fortsatte han å bo også etter giftermålet 1907, inntil han i 1911 fikk eget hus i Myklebust og tre år senere skaffet seg et småbruk i Sandalstrand. Møtet med hjembygda utløste alt det ekte og opprinnelige i ham, i pakt med tidens romantiske lengsel "tilbake til naturen", men samtidig med sterke realistiske drag. Han ville hente fram i dagen det egentlige Jølster, "denne os og mulddamp av gammelt hedenskap og urreligion", og han skildret naturen og menneskene med rik fantasi og malerisk frodighet. Han opplevde motivene i stunder av vâr og lydhør sansning, ofte om natten når astma-anfallene drev ham utendørs.

Mest skapende periode mellom 1902 og 1911

Hans farge suget næring av selve jordbunnens svarte og rødfiolette, det skimrende gråfiolette i regnvått fjell, grågrønt og rustrødt i mose og lav og det lysende hvite i fosser og breer, i soleienes skinnende gule og rognebærenes røde. Særlig hadde han et fint øye for den rike skala av grønntoner som den regnfulle vår og sommer på Vestlandet lokker fram. Alt er sett nær ved, uten noe slør av lufttoner. "Han ser tværs gjennem luften og lige ind i tingen", skrev Henrik Lund i 1908, "-og derved nyder han lokalfarvens friskhed enten gjenstanden er nær eller fjern".

Astrup formår i sine beste bilder å samle hele denne myldrende fargerikdom i en koloristisk helhet. Fargen er for Astrup likevel i kanskje enda høyere grad en bærer av visse følelser og stemninger, og det var for å gjenskape disse stemninger han egentlig malte sine bilder.

Det er tiåret mellom Astrups to store utenlandsreiser 1902 og 1911 som er hans rikeste skapende periode. Tre betydelige utstillinger, i Kristiania 1905 og 1911 og i Bergen 1908 (enkelte bilder av ham hadde for øvrig vært å se på utstillinger i Kristiania allerede 1901 og 1902) slo fast hans posisjon, som Chr. Krohg hadde innvarslet allerede i Paris 1902. Han skrev: "Jeg tror om ham, at han vil blive den, der bedst vil hævde den norske kunsts stilling, baade hjemme og i udlandet". I Thieme-Beckers leksikon (1908) uttalte Carl W. Schnitler seg like avgjort: "Astrup er et av de største og eiendommeligste talenter blant Norges unge kunstnere".

Rasmus Meyers Samling

Omtrent samtidig fikk Astrup, visstnok som den eneste i landet, kunstnerisk stemmerett uten å ha deltatt på en eneste Høstutstilling. Rasmus Meyer bygde på grunnlag av Bergensutstillingen 1908 opp landets kvalitativt ypperste Astrup-samling, og i Nasjonalgalleriet var Astrup, bare vel 30 år gammel, representert med tre bilder. De eldste bildene hans er gjerne nokså dystre, taler om ensomhet og isolasjon i et trangt bygdemiljø med innslag både av uhygge og grotesk humor. Det er bilder som Begravelsesdag i Jølster (1901), Hushaugen (1903), Varmen kommer i jorda (ca. 1903, Lillehammer Bys malerisamling) og de mange utgaver av priselde-(jonsokbål-) motivet (1902, -03, -08, -10, -12 og vel også senere), det flammende bålet i sommernatten "omgitt med mystikk, ugudelighet og rått hedenskap".

Andre hovedverk er Kollen (1906, Rasmus Meyers Samlinger), et strengt og truende urtidslandskap i rugende frontalitet, Vinternatt på fjellstølen (1905), og med mildere toner Juninatt og soleier (i alt 7 varianter 1902-03), den fint sansede nattestemning Vårnatt i hagen (utgaver 1904, 1905 Bergen Billedgalleri, og 1909 Rasmus Meyers Samlinger), den koloristisk merkelige Vårkveldsol (1902), måneskinnsstemninger som Seter i måneskinn (1903, Rasmus Meyers Samlinger), og Tur i Jølster (1902, Rasmus Meyers Samlinger), en høstlig regnværsskildring. Etter at han i 1907 hadde stiftet familie, blir de lysere toner mer fremtredende: frodige hagescener med lekende barn, kvinner i lyse kjoler som plukker rabarbra, fargerike interiører.

Vi merker også etter hvert nye impulser i hans kunst, ikke bare i motivvalget: en tilstramning i komposisjonen, et mer summarisk strøk, en klarere og blondere fargeskala, slik vi ser det i Vår med hvit hest (ca. 1914-16, Nasjonalgalleriet), det nesten Kittelsenske Kornstaur (1914), det djervt forenklede Priseldesteinen (ca. 1924), og den eiendommelige religiøse komposisjon i Jølster-miljø, Getsemane (1926). Men i bilder som Måneskinn i Dvergsdalen og Kvennagong (begge ca. 1915) finner vi den samme myldrende detaljglede og fargerikdom som tidligere.

Mange bilder fikk han imidlertid ikke ferdig i senere år. Astmaen ble stadig verre, arbeidet på det tungdrevne småbruket krevde mye av hans tid og krefter, og han hadde også vanskelig for å fullføre et bilde når den opprinnelige stemning ikke lenger var der.

Tresnitt i svart-hvitt og farge

En grunnleggende innsats gjorde Astrup som grafiker. Bortsett fra en eneste radering, Vår (utført ca. 1900 etter tilskyndelse av J. Nordhagen), er alle Astrups ca. 50 blad tresnitt i svart-hvitt og farge, gjerne med motiver fra hans malerier. Det eldste daterte er et selvportrett fra 1904. Til de ypperste hører ellers Fugl på sten, Revebjeller, Kvennagong, Soleinatt, Maimåne, Plognatten, Jonsokbål, Juninatt i hagen, Vårnatt og seljekall. Til disse praktfulle blad med deres sterke, lysende farger kommer så en del trykk i svart-hvitt som Sandalstrand, Befringstøylene, og en rekke djervt karakteriserte studier av Jølsterfolk, som Lusekatrine, eller de groteske skildringer av det gamle bondemiljøet i illustrasjonene til Hans E. Kincks novelle Han som var så fæl til at fri.

For Astrup var fargetresnittene et hendig middel til å prøve stadig nye fargekombinasjoner og stemninger. Han la gjerne fargene på trykkplaten med pensel, så virkningen nærmet seg maleriets, og malte også ofte direkte på det ferdige trykk.

Illustratør

Også som tegner skapte han karakterfulle ting. Et tidlig arbeid, Likdansen, skildrer med selvopplevelsens ekthet det grotesk-uhyggelige i en gammel Jølstertradisjon. I 1905 fikk han på Werenskiolds anbefaling i oppdrag av dansk Gyldendal å illustrere Bjørnsons En glad Gut, men han sa fra seg oppgaven i 1907. De utførte tegninger er ujevne og bærer preg av hans beundring for Werenskiolds tegnekunst, men har også fine personlige drag. Høyere når han i illustrasjonene til tre noveller av Hans E. Kinck (1913–17), den siste som nevnt med tresnitt, de to andre med tegninger i penn eller lavering.

De fint utførte pennetegningene til historien om Rausilje-Nils har ekte Jølsterstemning. I en av dem har han med underfundig humor variert temaet fra tresnittet Vårnatt og siljekall med fjellet i bakgrunnen som tar form av en liggende naken kvinneskikkelse. Også her nærmer han seg Kittelsen. I sin synske fantasi og ofte drastiske billedbruk står han ellers dikteren Hans E. Kinck nærmest. De traff hverandre alt i 1905 og knyttet et livsvarig og inspirerende vennskap. "Nå har jeg ingen å male for mer," skrev han ved Kincks død i 1926.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christian Astrup, sogneprest (1844 - 1919)
  • Petra Constance Lodtz (f. 1860)

Gift med

  • 1907 med Engel Sunde (f. 1892)

Utdannelse

  • Harriet Backers malerskole i Kristiania (1877-1924) 1899–1901
  • elev av Chr. Krohg på Académie Colarossi i Paris 1901–02
  • var samtidig innom Académie Julian

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Finnes legat 1902
  • Schäffers legat 1906
  • Houens legat 1910, -11
  • Conrad Mohrs legat 1918,-19
  • Statens stipend 1925,-26
  • Med pengehjelp fra Olaf Schou reise over Hamburg, Berlin, Dresden og München til Paris 1901, hjem 1902
  • London des. 1907 med hjelp fra Olaf Schou og Rasmus Meyer. Han hadde fått Henrichsens legat, men det ble fratatt ham igjen og gitt til Ludvig Karsten, og han måtte oppgi en planlagt Italia-tur og vende hjem våren 1908
  • København, Berlin og Wien 1911–12
  • Tyskland, Østerrike, Italia, Algerie, Spania og Frankrike 1922–23

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre etter innkjøp til Nasjonalgalleriet, Oslo 1905
  • Drev 1926–27 en privat malerskole i Førde

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo (13 malerier, 31 tresnitt samt 22 tegninger)
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen (12 malerier og 11 tresnitt)
  • Bergen Billedgalleri (3 malerier)
  • Hilmar Rekstens samling, Bergen (7 malerier, 39 tresnitt og 35 tegninger og akvareller)
  • Trøndelag Kunstgalleri (Tidligere Trondheim Kunstforening)
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • LBM
  • Galleriene i Haugesund, Drammen og Sarpsborg
  • Astrup-tunet, Jølster
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Bergen Kommune

Illustrasjonsarbeider

  • H.E. Kinck: Da Rausilje-Nils og Lue-tjuven ble forlikte igjen, Jul i Norge, Kristiania 1913
  • Herborgs-Peren, Jul i Norge, Kra. 1915
  • Han som var saa fæl til at fri, Jul i Norge, Kristiania 1917
  • H.E. Kinck: Vestlandsnoveller, Oslo 1942

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Kristiania, 1901
  • Kristiania, 1902
  • Norsk kunstudst., Charl.borg, København, 1906
  • Helsingfors, 1911
  • Svart og hvitt, Kunstnerforbundet, Oslo, 1912
  • Künstlerbund Hagen, Wien, 1912
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1915
  • San Francisco, 1915
  • Vestl.utst, Bergens Kunstforening, 1922
  • Nordisk kunst, Kiel, 1929
  • K. Hus, 1936
  • Stavanger Kunstforening, 1937
  • Haugesund Kunstforening, 1937
  • Artisti Grafici Norvegesi, Roma, 1937
  • Ni malere fra århundreskiftet, Oslo Kunstforening, 1940
  • Fra J.C. Dahl til N. Astrup, Kunstnerforbundet, Oslo, 1940
  • Nordisk konst, Riksförbundet, Sverige, 1946
  • Honderd Jaar Noorse schilderkunst, Haag og Brussel, 1949-1950
  • For 40 år siden, Kunstnerforbundet, Oslo, 1951
  • Norsk maleri og grafikk, Rio de Janeiro, 1952
  • Norsk fargegrafikk, Oslo Kunstforening, 1953
  • Bildende kunst i Bergen, Bergens Kunstforening, 1953
  • Bergen i billedkunsten, Bergens Kunstforening, 1954
  • Arte Nordica Contemporanea, Roma, 1955
  • La Gravure Norvégienne Contemporaine, Paris, 1956
  • Konstak. Stockholm, 1962
  • 100 års norsk kunst, Louisiana, 1963
  • Norsk maleri 1814–1964, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1964
  • 150 Jahre norwegische Malerei, Kunsthalle Kiel, 1964
  • 150 Jahre norwegische Malerei, København, 1965
  • Astrup-Nesch, Pratt Graphics Center, New York, 1974
  • Norsk tegnekunst i 60 år, K. Hus, 1976
  • Norwegian Romantic Landscape 1820–1920, Liverpool, 1976
  • Norwegische Landschaftsmalerei, Bremen, 1977
  • The Art of Norway 1750–1914, Elvehjem - Minneapolis - Seattle, 1978-1979
  • Norskt måleri 1820 - 1940, Helsingfors, 1979

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, 1905
  • Vårutst., Bergens Kunstforening, 1908
  • Kunstnerforbundet, 1911
  • Kunstnerforbundet, 1918
  • 1928
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1938
  • Bergens Kunstforening, 1938
  • K. Hus, 1955
  • Konstak. Stockholm, 1956
  • Bergens Kunstforening, 1956
  • Kunstforening København, 1965
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1971
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1971
  • Trondheim Kunstforening, 1971
  • Bergens Kunstforening, 1980
  • K. Hus, 1980
  • Trondheim Kunstforening, 1980
  • 100-årsutst., Jølster, 1980

Portretter

  • Lite selvportrett, tresnitt (1904) gjengitt K. og K. 1956 s. 129 og 168 (variant)
  • Hans Ødegaard: Kunstnergruppe (A. nr. 3 fra høyre), olje (1905, Drammens Faste Galleri)
  • Henrik Lund: Portrettegning (1909,?), gjengitt K. og K. 1911 s. 233
  • Henrik Lund: Portrett, olje (1910, Oslo Bymuseum)
  • Bernhard Folkestad: Portrett, olje (1910, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
  • Moritz Kaland: Portrett, olje (1914, Bergen Billedgalleri)
  • Stort selvportrett, tresnitt (ca. 1915–20) gjengitt i J. Askeland: Nikolai Astrups grafikk, Oslo 1956, s. 47
  • Selvportrett med familien, olje, (ca. 1916–18) gjengitt i I. Alver Gløersen: Nikolai Astrup, Oslo 1967, s. 87
  • Mons Breidvik: Portrettegning (sept. 1921 ?), i Morgenposten 12.11.1928
  • Mons Breidvik: Portrett, litografi (1924) i Verdens Gang 30.3.1951
  • Olav Engebrigtsen: Portrettegning, i T.Tegn 15.7.1938
  • Christian Rye: Portrettegning, i Morgenposten 19.11.1955

Eget forfatterskap

  • Morgenavisen, 10.12.1907
  • K. og K., 1928, s. 227–236, Brev fra A. publisert bl.a. i
  • K. og K., 1966, s. 214–218, Brev fra A. publisert bl.a. i
  • K. og K., Oslo, 1968, s. 215–240, Brev fra A. publisert bl.a. i
  • Simonnæs, P., Asturp, Nikolai Johannes, Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 1, s. 100–101, Brev fra A. publisert bl.a. i

Litteratur

  • Morgenbladet, 13.04.1905
  • Thommessen, R., Verdens Gang, 16.04.1905
  • Ørebladet, 28.04.1905
  • Thiis, J., i Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 410
  • Lund, H., i Morgenavisen, 05.05.1908
  • Thieme–Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1908, bd. 2
  • Kinck, H.E., i katalog Kristiania Kunstforening, 1911
  • Kinck, H.E., Litt om N.A., K. og K., Oslo, 1911, s. 233–241 (ill.)
  • Kunst og kunstnere, 1928, s. 127–140 (ill.)
  • Morgenbladet, 21.01.1911, (b.)
  • Vestlandsmaleri, Aftenposten, 22.01.1911
  • Tidens Tegn, 23.01.1911
  • Krohg, Chr., i Dagens Nyt, 26.01.1911
  • Thornam, A., i Verdens Gang, 27.01.1911
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 27.01.1911
  • Schnitler, C.W., i Aftenposten, 28.01.1911
  • Skappel, A., i Verdens Gang, 30.01.1911
  • Poulsen, O., i Bergens Aftenblad, 07.10.1911
  • Norske malere, (Kristiania, 1912, ill. s. 40
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 12–13
  • Nilssen, Jappe, De yngste, Dagbladet, 24.06.1914
  • Thiis, J., i Norge 1814–1914, (Kristiania, 1914, bd. 1, s. 380
  • Salmonsen, København, 1915, bd. 2
  • Thiis, J., i Scandinavian Art, New York, 1922, s. 610
  • Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd. 1
  • Fond, A.E., i Firda, 12.05.1923
  • Dresdner, A., Schwedische und Norwegische Kunst, Breslau, 1924, s. 94–95
  • Laurin, C., i Nordisk konst, Stockholm, 1925, s. 326–327 (ill.)
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 314–316 (ill.)
  • Vestlandsk malerkunst, Gula Tidend, 27.02.1926
  • Thiis, J., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Ødvin, M., i Urd, 1927, s. 273–275 (ill.)
  • Ødvin, M., Samleren, København, 1927, s. 15–16 (ill.)
  • Hølaas, O., T.Tegn, 23.01.1928, nekrolog
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 23.01.1928, nekrolog
  • Høst, S., Aftenposten, 24.01.1928, nekrolog
  • Korsvold, Per, i Berg. T., 15.10.1928
  • Lexow, E., i Morgenavisen, 16.10.1928
  • Vreim, H., i Morgenbladet, 10.11.1928
  • Haug, K., i Aftenposten, 10.11.1928
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 12.11.1928
  • Hølaas, O., i T.Tegn, 12.11.1928
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 13.11.1928
  • Thiis, H., i Nationen, 17.11.1928
  • Hagn, A., En vestlandsk maler, Stavanger Aftenblad, 13.12.1928
  • Lexow, E., N.A., K. og K., 1928, s. 193–212 (ill.)
  • Haavardsholm, F., N. A. og hans tresnitt, K. og K, 1928, s. 213–221 (ill.)
  • Høst, S., Til erindring om N.A., K. og K., 1928, s. 222–226 (ill.)
  • Ødvin, M., N.A.s brever, K. og K., 1928, s. 227–236 (ill.)
  • Der Kunstwanderer, Berlin, 1928-1929, s. 128, 314
  • Harbitz, A., N.A., Ord och Bild, 1929, s. 617–623 (ill.)
  • Dyre Vaa, N.A., Bygd og By, 1929, s. 3 (ill.)
  • Langaard, J.H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, register (ill.)
  • Ødvin, M., N.A., American-Scandinavian Review, New York, 1930, s. 606–611 (ill.)
  • Vreim, H., N.A. som prydkunstner, Prydkunst, Oslo, 1930, 138–139 (ill.)
  • Grevenor, H., Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. XX, pl. 80, 81
  • Langaard, J.H., Leffler, B., A mai Norvég Festészetröl, Malmö, 1931, s. 13, 39–40 (ill.)
  • Korsvold, Per, Maleren fra Jølster, Samleren, København, 1931, s. 101–108 (ill.)
  • Iste Mai, Stavanger, 19.05.1932
  • Der Kreis, 11.11.1932, s. 615-619 (intervju med Engel A.)
  • Sunnmørsposten, 29.09.1934
  • Lexow, E., i Verdens kunsthistorie, Oslo, 1935, bd. 5, s. 206–207 (ill.)
  • Haavardsholm, H., Nikolai Astrup, Oslo, 1935, (ill.)
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 156
  • Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 75
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register (ill.)
  • Lexow, E., Kaland, M., Bergens Billedgalleri, Oslo, 1939, s. 63, 74, 76, 78 (ill.)
  • Friis, A., Norsk kunst, Samleren, København, 1939, s. 51–52 (ill.)
  • Nygaard, W., Vestlandskunst, Berg. T., 23.12.1939
  • Teledølen, 27.02.1940
  • Tveterås, S., i Stavangeren, 15.02.1941
  • Nygaard, W., H.E. Kinck: Vestlandsnoveller, Oslo, 1942, s. 11–23, Introduksjon
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem hundre år, Oslo, 1942, s. 38, 90–93 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem hundre år, Oslo, 1949, 3. utg., s. 33, 35, 110–111 (ill.)
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register (ill.)
  • Eikås, K., N.A., Syn og Segn, Oslo, 1943, s. 232–241
  • Vrenne, T., i Berg. T., 10.07.1943
  • Dahl, Per, N.A. og Jølster, Samleren, København, 1944, s. 106–109 (ill.)
  • Bonytt, 1946, s. 195
  • Bonytt, 1952, s. 135
  • Bonytt, 1959, s. 39
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Trondheim, 1946, register (ill.)
  • Stenstadsvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, register (ill.)
  • K. idag, Oslo, 1947, hefte 4 s. 26, 28 (ill.)
  • K. idag, Oslo, 1948, hefte 7 s. 47
  • K. idag, Oslo, 1955, hefte 34 s. 28
  • K. idag, Oslo, 1957, hefte 39 s. 33
  • Aulie, R., Moderne norsk malerkunst, København, 1948, s. 7 - 9 (ill.)
  • Østby, L., i Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Oslo, 1948, bd. 1, s. 52 (ill.)
  • Steen Johnsen, S., i Stavangeren, 23.08.1948
  • Sandblad, N.G., i Tidens konsthistoria, Stockholm, 1950, bd. 3, register (ill.)
  • Gløersen, I. Alver, Glimt av en stor kunstner, Julehelg, 1950, (ill.)
  • Leivestad, A., Árbók føroyingafelags, Torshavn, 1950, s. 39–49
  • Askeland, J., Fra N.A.s brev, Verdens Gang, 02.09.1950
  • Østby, L., i Norges billedkunst, Oslo, 1951, bd. 1, s. 416, 437–444 (ill.)
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1952, bd. 2, s. 28, 2 fargepl.
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1953, bd. 3, s. 28, 2. fargepl.
  • Sundseth, A.B., Melhus, A.C., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 1, 3. (ill.)
  • Kalhovd, G., Diktaren N. A., Solvending, 1952
  • Johannesen, O. Rønning, i Morgeavisen, 10.12.1952
  • Johannesen, O. Rønning, Aftenposten, 21.01.1953
  • Nygaard, W., N.A. og H.E. Kinck, H.E. Kinck, européer og humanist, Oslo, 1953, s. 29–43
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1953, bd. 1
  • Revold, R., The Art of Norway, The Studio, London, 10.1953, s. 114
  • Askeland, J., Norwegian Painting, Oslo, 1954, s. 47–49 (ill.)
  • Gløersen, I. Alver, Nikolai Astrup, Oslo, 1954, (Norske malere), ny utvidet utgave 1967
  • Gløersen, I. Alver, i Morgenbladet, 30.08.1955
  • Johannesen, O. Rønning, i Aftenposten, 21.11.1955
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 21.11.1955
  • Hagemann, S., i Dagbladet, 29.11.1955
  • Kvalvaag, O., i Hamar Stiftstidende, 01.12.1955
  • Thue, O., i Frisprog, 08.12.1956
  • Askeland, J., Nikolai Astrups grafikk, Oslo, 1956
  • Johannesen, O. Rønning, i Dagen, 07.01.1956
  • Simonnæs, O., i Bergens Arb.bl., 10.01.1956
  • Johannesen, O. Rønning, i Dagbladet, 27.12.1956
  • Johannesen, O. Rønning, N.A. som Bjørnson-illustratør, K. og K., 1957, s. 231–246 (ill.)
  • Askeland, J., Profiler i norsk grafikk, Oslo, 1958, s. 11–13, pl. 44–51
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, s. 296–303 (ill.)
  • Hagemann, S., i Dagbladet, 24.08.1959
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 76, 78–82 (ill.)
  • Tysken, Kr., i Berg. T., 02.01.1962
  • Tysken, Kr., i Berg. T., 14.02.1962
  • Gran, H., i Aftenposten, 11.01.1962
  • Astrup, Turid, i Aftenposten, 01.01.1962
  • Lund, J.B. Aarrestrup, N.A.s etterlatte tresnitt, Aftenposten, 23.06.1962
  • Maleri og skulptur, Bergen, 1963, katalog Bergen Billedgalleri
  • Østby, L., Norsk billedkunst gjennom hundre år, Louisiana-revy, 01.1963, s. 4, 6 (ill.)
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergen, 1963, (ill.)
  • Askeland, J., A Survey of Norwegian Painting, Oslo, 1963, s. 44, 46 (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1964, s. 44–45, 48 (ill.)
  • Dette er Norge, Oslo, 1964, bd. 3, register (ill.)
  • Moen, A., Gullalderens mestere, Oslo, 1964, s. 156–161 (ill.)
  • Hauglid, J., i Nationen, 31.07.1965
  • Askeland, J., Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1966, s. 80–83, 109 (ill.)
  • Thingnæss, M., Florø, 1966, s. 120, 123, 166 (ill.)
  • Østby, L., i Ill. Familieblad, 13.04.1966, (ill.)
  • Astrup, Turid, Jul i min fjellbygd, Morgenavisen, 23.12.1966
  • Sandnes, S, Joleik, A., N.A., Soga um Jølster, Årdal, 1967, s. 766–773 (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen, 1967, register
  • Gløersen, I. Alver, i Morgenbladet, 13.10.1967
  • Noen ungdomsbrev fra N.A., K. og K., 1968, s. 215–240 (ill.)
  • Katalog over norsk malerkunst Nasjonalgalleriet, Oslo, 1968, (ill.)
  • Lillehammer Bys Malerisamling, Lillehammer, 1968, (ill.), katalog
  • Eikås, K., N.A. og Jølster, Nikolai Astrup 1880–1928, Jølster, 1970, s. 5–15 (ill.)
  • Askeland, J., N.A. og kunsten, Nikolai Astrup 1880–1928, Jølster, 1970, s. 16–34 (ill.)
  • K. og K., reg. 1910 - 67, Oslo, 1971
  • K. og K., 1968, s. 215
  • K. og K., 1970, s. 183
  • K. og K., 1972, s. 50, 120
  • K. og K., 1976, s. 61
  • Holm, H.H., På trakk-ferd med H.E. Kinck og Nikolai Astrup, Oslo, 1971
  • Steen Johnsen, S., i Aftenposten, 18.01.1971
  • Refsum, T., i Vårt Land, 20.01.1971
  • Brodersen, R., i Frisprog, 23.01.1971
  • Harr, K.E., i Dagbladet, 25.01.1971
  • Dalgard, O., i Dag og Tid, 27.01.1971
  • Norwegian Pictorial Review, 01.1971-03.1971, s. 51 (ill.)
  • Norsk grafikk til 1970, Oslo, 1972, katalog Nasjonalgalleriet
  • Bildkonsten i Norden, Stockholm, 1972, bd. 3, register (ill.)
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, s. 267, 295, 296, 425 (ill.)
  • Rolf E. Stenersens gave til Oslo by, Oslo, 1974, s. 3 (ill.), katalog
  • Langballe, A.M. Hasund, Danbolt, G., Norsk kunsthistorisk bibliografi inntil 1970, Bergen, 1976, register
  • Hordaland og Bergen, Oslo, 1976, register, Bygd og by i Norge
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 1
  • Østby, L., i Norsk tegnekunst i 60 år, Oslo, 1976, katalog
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 1, s. 96–103 (ill.)
  • Hagen, I. Refling, De unge. Kampår, Oslo, 1979, s. 24, 53, 56–61, 68, 89
  • H. Rekstens samlinger, Bergen, 1979, katalog nr. 79–160, (45 ill.), katalog
  • Eftedal, H., Astruptunet i Jølster, Gudbrandsdølen, 18.08.1979
  • Sogn og Fjordane, Oslo, 1980, register (ill.), Bygd og by i Norge
  • Bergens Tidende, 13.03.1980
  • Stabell, W, i Morgenavisen, 24.03.1980
  • Durban, A., i Farmand, 29.03.1980
  • Anker, P., i Berg. T., 01.04.1980
  • Flor, H., i Dagbladet, 10.04.1980
  • Bugge, E.M., i Aftenposten, 12.04.1980
  • Renberg, U., i Arbeiderbladet, 14.04.1980
  • Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 28.04.1980
  • i Arb.-Avisa, 05.06.1980

Arkivalia

  • Universitetsbiblioteket, Oslo, Brev, notater osv.
  • Universitetsbiblioteket Oslo, Nasjonalgalleriet
  • Schnitler, C.W., Grevenor, H., Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv, notater, fotostater av stipendiesøknader m.m.
  • Skedsmo, T., To norske kunstsamlere..., 1976, s. 101, 128, 171, 222–223, 237, 266