Liv og virksomhet

K. ble født inn i en kunstnerfamilie med bestefar, bestemor, far, halvbror og søster som aktive malere, og bestemte seg tidlig for å følge samme livsvei. Som naturlig er mottok han allerede i oppvekstårene sterke inntrykk fra faren, og denne påvirkningen var merkbar på hans første separatutstilling, hvor motivkretsen for en stor del bestod av landskap og mennesker fra Spania. Studietiden i Paris, og da først og fremst den aktuelle kunsten K. møtte i galleriene, dreide etter hvert billedsynet over mot det abstrakte og nonfigurative. Et stort maleri av en hest (Sveabu, Voksenåsen, Oslo) er karakteristisk for denne perioden. Dette motivet bearbeidet K. også i metall-grafikk, bl.a. med innslag av hønsenetting, som tydelig er det grafiske motstykket til maleriets poengterte stoffvirkninger. Disse virkemidlene kom utover sekstiårene til å spille en stadig viktigere rolle i hans uttrykksregister. Fra tildels sterke farger, som i det røde, nonfigurative maleriet på Høstutstillingen i 1963, kom K. etter hvert til å konsentrere seg om gråskalaen. Rauschenbergs "Combine-paintings", med sin ukonvensjonelle bruk av assemblage/collage-elementer, inspirerte ham til selv å føre inn tekstil, bølgepapp, metallskrot osv. på billedflaten. Mot slutten av sekstitallet monterte K. inn markante gjenstander som vannkraner og eksosrør. De ble dekket til med bladsølv og bladgull, og virket både som et provoserende brudd med billedflaten og ved sin tydelige erotiske symbolikk. Med samme formale utgangspunkt begynte han å arbeide med silketrykk, teknikken som skulle bli et av de karakteristiske kjennemerkene for GRAS-gruppas kunst. K. hørte til de mest aktive i gruppa, og i de grafiske bladene fra perioden 1970–73 ble det politiske innholdet klart formulert, dels ved krasse kontraster (Summer blonde - et av de svarte ofrene for ghetto-oppstanden under "den hete sommeren" i Watts mot en stranddiva), dels ved fabulerende og sarkastisk humor (Sanering), dels slående enkelt med tekstinnslag (Heis oss et rødt, et flammende flagg). K. var også mann for flere gerilja-plakater mot Vietnamkrigen, og hans postkort i EF-kampen resulterte i en leder i landets største avis. På separatutstillingen i 1974 viste han et svært triptykon, How to reach the influential Californian Market. Den skulpturelle midtfiguren, kontrastert mot sidefløyenes mylder av amerikanske emblemer og dokumentar-scener fra Vietnam og USA, ble her fremstilt visuelt slående og med klar innholdsmessig sammenheng. Fram til slutten av syttiårene opptok annen virksomhet det meste av K.s tid, men han har nå tatt opp igjen maleriet, bl.a. med å aktualisere gruppeportrettet i form av Komité-bilder. Ved siden av sitt virke som billedkunstner, har K. vært meget aktiv innenfor formidling, organisering og undervisning. I sin tid som direksjonsformann i Kunstnernes Hus, gjorde han stedet til den mest spennende utstillingsinstitusjon i Norge. K. ble presset ut av stillingen pga. uttalelser i et TV-program, der han faktisk bare siterte futurismens manifest. K. har undervist på Arkitekthøyskolen i Oslo, men gjorde sin største innsats på undervisningens område ved å stå i spissen for oppbyggingen av Vestlandets Kunstakademi i perioden 1973–79. K. viste seg der både som en dyktig pedagog og grundig administrator.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • Elisabeth Astrup Haarr, tekstilkunstner

Bosatt (pr 1982-1986)

Askvoll.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, hospitant malerlinjen 1 år og grafikkavdelingen under Chrix Dahl 2 år, 1956–57; Statens Kunstakademi, Oslo under Per Krohg 1957; École des Beaux Arts under Raymond Leugeult 1/2 år 1960.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens 3-årige arbeidsstipend 1979; Statens garantiinntekt fra 1980; Studiereiser til Nederland 1956; Italia 1957; Spania (4 md.) 1959; Paris 1960–61.

Stillinger, medlemskap og verv

Hovedlærer Vestlandets kunstak. Bergen 1973–79; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1965-67; medlem Unge Kunstneres Samfunn, jurymedlem ca. 1970; medlem Foreningen Norske Grafikere; medlem GRAS-gruppa 1970-74; medlem Bildende Kunstneres Forening, Bergen 1973-81, jurymedlem ca. 1976; medlem Bildende Kunstneres Forening, Sogn og Fjordane; formann direksjonen Kunstnernes Hus, Oslo 1966–69; medlem Den faste jury fra 1979.

Priser, premier og utmerkelser

Pris på Nordisk Ungdomsbiennale, Louisiana, Danmark 1967.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo (GRAS-mappen)
  • Bergen Billedgalleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Riksgalleriet
  • Norsk kulturråd
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • UD
  • Norrköping Konstnämd

Illustrasjonsarbeider

  • GRAS grafikkmappe 1971
  • Illustrasjoner i diverse tidsskrifter

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1957
  • Høstutstillingen, 1959
  • Høstutstillingen, 1961-1966
  • Høstutstillingen, 1978
  • Høstutstillingen, 1981
  • Vestlandsutstilling, 1979
  • Vestlandsutstilling, 1981
  • Nordisk ungdomsbiennale, København, 1962
  • Unge Kunstneres Samfunn Vårutstilling, 1964
  • Unge Kunstneres Samfunn Vårutstilling, 1973
  • Göteborg Konstnärsklubb, 1964
  • 3 malere, Permanenten, Kunstnernes Hus, Oslo, 1965
  • Sju unge från Norge, vandreutstilling Sverige, 1965
  • 14 unge, Stavanger, Oslo, Trondheim, 1965-1966
  • Form and Image, Leeds, 1966
  • Moderne norwegische Kunst, Köln, 1966
  • Den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst, Louisiana, 1966-1967
  • Christianssands Kunstforening, 1969
  • Unge Kunstneres Samfunn Jub.utstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1971
  • GRAS-mappen, 14 kunstnere, Kunstnernes Hus, Oslo og Gall. 1, Bergen, 1971
  • GRAS-mappen, 14 kunstnere, Stavanger og Trondheim kunstforeninger, 1972
  • Grafikk-utstilling, Munch-museet, 1972

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1960
  • Westgate Galleri, Newcastle, 1966
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1967
  • Porsgrunns Kunstforening, 1967
  • Årstidene, en serie silketrykk, Kunstnerforbundet, Oslo, 1972
  • Gall. 1, Bergen, 1974
  • Florø og Ålesund kunstforeninger, 1982

Eget forfatterskap

  • Ny tid- ny kunst, Minerva, Oslo, 1967, s. 125–31
  • Omkring en utstilling (Op-kunst), Kunsten idag, 1968, hefte 84 s. 4–27
  • Kunstsenter?, Prisma, Oslo, 1969, nr. 1, s. 28–31, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser
  • Kunst for hvem?, Kunst for mennesket eller museet?, Oslo, 1969, s. 28–51, gjenopptrykt i TUN
  • John Heartfield, Profil, Oslo, 1972, nr. 4
  • Tilbakeblikk, Profil, Oslo, 1980, nr. 2
  • Det var engang en billedkunst, Klassekampen, 20.11.1981

Litteratur

  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 48–49 (ill.)
  • Krohg, Per, Memoarer. Minner og meninger, Oslo, 1966, s. 211, 212, 218, 220
  • Malmanger, M., i Norsk kunst i dag, Oslo, 1967, s. 54, 56 (ill.)
  • Holter, Rigmor, Krohg, Morten, Oslo, 04.1967, (5 ill.), katalog nr. 308 Kunstnernes Hus
  • Kunst og Kultur, register 1910–67, Oslo, 1971, s. 100, 217
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 131, 194
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 94, 95
  • Sydhoff, B., Bildkonsten i Norden, Stockholm, 1973, del 5, s. 292
  • Flor, H., GRAS-gruppa 1970–74, Kontrast, Oslo, 1975, nr. 4, s. 47–54
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1978, bd. 2, register
  • Flor, H. (Red.), Norske grafikere i dag, Oslo, 1979, register
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 318
  • Gjessing, S., Tilfellet Krohg, Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 111–20, 228, 230
  • Johnsrud, E. H., Melbye Gulliksen, B., Sørensen, G., Norsk maleri 70-tallet, Oslo, 1980, register (ill.)
  • Dagbladet, 16.09.1960, (ill.), Aviser
  • Nyquist, K., i Morgenposten, 17.09.1960, (ill.)
  • Durban, A., i Morgenposten, 20.09.1960
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 21.09.1960
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 27.09.1960
  • Revold, R., i Aftenposten, 28.09.1960
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 01.10.1960
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 01.10.1960
  • Durban, A., i Morgenposten, 20.01.1965
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 22.01.1965
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 25.01.1965
  • Moe, O. H., i Aftenposten, 27.01.1965
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 29.01.1965
  • Anker, P., i Arbeiderbladet, 30.01.1965
  • Morgenbladet, 29.04.1967
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 09.05.1967, (ill.)
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 11.05.1967
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 11.05.1967, (ill.)
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 13.05.1967
  • Aftenposten, 02.12.1971
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 07.12.1971
  • Renberg, U., i Arbeiderbladet, 27.12.1971
  • Riis, H., i Rogalands Avis, 03.03.1972
  • Bergens Tidende, 20.11.1974, (ill.)
  • Bergens Arbeiderbladet, 21.11.1974
  • Flor, H., i Bergens Tidende, 29.11.1974
  • Breivik, T., i Bergens Arbeiderblad, 03.12.1974
  • Firda Folkebl., 15.04.1982, (ill.)