K. ble født inn i en kunstnerfamilie med bestefar, bestemor, far, halvbror og søster som aktive malere, og bestemte seg tidlig for å følge samme livsvei. Som naturlig er mottok han allerede i oppvekstårene sterke inntrykk fra faren, og denne påvirkningen var merkbar på hans første separatutstilling, hvor motivkretsen for en stor del bestod av landskap og mennesker fra Spania. Studietiden i Paris, og da først og fremst den aktuelle kunsten K. møtte i galleriene, dreide etter hvert billedsynet over mot det abstrakte og nonfigurative. Et stort maleri av en hest (Sveabu, Voksenåsen, Oslo) er karakteristisk for denne perioden. Dette motivet bearbeidet K. også i metall-grafikk, bl.a. med innslag av hønsenetting, som tydelig er det grafiske motstykket til maleriets poengterte stoffvirkninger. Disse virkemidlene kom utover sekstiårene til å spille en stadig viktigere rolle i hans uttrykksregister. Fra tildels sterke farger, som i det røde, nonfigurative maleriet på Høstutstillingen i 1963, kom K. etter hvert til å konsentrere seg om gråskalaen. Rauschenbergs "Combine-paintings", med sin ukonvensjonelle bruk av assemblage/collage-elementer, inspirerte ham til selv å føre inn tekstil, bølgepapp, metallskrot osv. på billedflaten. Mot slutten av sekstitallet monterte K. inn markante gjenstander som vannkraner og eksosrør. De ble dekket til med bladsølv og bladgull, og virket både som et provoserende brudd med billedflaten og ved sin tydelige erotiske symbolikk. Med samme formale utgangspunkt begynte han å arbeide med silketrykk, teknikken som skulle bli et av de karakteristiske kjennemerkene for GRAS-gruppas kunst. K. hørte til de mest aktive i gruppa, og i de grafiske bladene fra perioden 1970–73 ble det politiske innholdet klart formulert, dels ved krasse kontraster (Summer blonde - et av de svarte ofrene for ghetto-oppstanden under "den hete sommeren" i Watts mot en stranddiva), dels ved fabulerende og sarkastisk humor (Sanering), dels slående enkelt med tekstinnslag (Heis oss et rødt, et flammende flagg). K. var også mann for flere gerilja-plakater mot Vietnamkrigen, og hans postkort i EF-kampen resulterte i en leder i landets største avis. På separatutstillingen i 1974 viste han et svært triptykon, How to reach the influential Californian Market. Den skulpturelle midtfiguren, kontrastert mot sidefløyenes mylder av amerikanske emblemer og dokumentar-scener fra Vietnam og USA, ble her fremstilt visuelt slående og med klar innholdsmessig sammenheng. Fram til slutten av syttiårene opptok annen virksomhet det meste av K.s tid, men han har nå tatt opp igjen maleriet, bl.a. med å aktualisere gruppeportrettet i form av Komité-bilder. Ved siden av sitt virke som billedkunstner, har K. vært meget aktiv innenfor formidling, organisering og undervisning. I sin tid som direksjonsformann i Kunstnernes Hus, gjorde han stedet til den mest spennende utstillingsinstitusjon i Norge. K. ble presset ut av stillingen pga. uttalelser i et TV-program, der han faktisk bare siterte futurismens manifest. K. har undervist på Arkitekthøyskolen i Oslo, men gjorde sin største innsats på undervisningens område ved å stå i spissen for oppbyggingen av Vestlandets Kunstakademi i perioden 1973–79. K. viste seg der både som en dyktig pedagog og grundig administrator.