Både innenfor maleri, grafikk og tegning arbeider R. i et realistisk formspråk, og hans viktigste motivkrets er bymiljøer. Ved sin debut i 1979 hentet R. de fleste av sine motiv fra den eldre leiegårdsbebyggelsen på Oslo østkant der han selv bodde. Bildenes innhold varierte fra tradisjonelle bakgårdsidyller til kritiske kommentarer overfor bysanering. I den sistnevnte billedtypen er gjerne store anleggsmaskiner plassert som en truende kontrast til bakgrunnens husfasader. I R.s videre produksjon kommer den sosiale kritikk noe mer indirekte til uttrykk, og hans formspråk er blitt friere. Ved en separatutstilling i Oslo Kunstforening i 1983 viste R. bl.a. en serie akrylmalerier med motiver fra New York og Berlin. I flere av disse bildene har han poengtert de rent maleriske sidene ved motivet, og bevisst utnyttet kontrastene mellom bygningskroppenes statiske preg og bytrafikkens fartsfylte bevegelse. Også motsetningen mellom neonlysenes grelle farger og kveldshimmelens blågrønne duse lys er et viktig virkemiddel i disse bildene. Arkitekturen er ofte med på å formidle bestemte stemninger i R.s kunst, og ikke sjelden kan hans mørke, ruvende bygningsmasser få en nesten truende karakter. R.s bilder har gjerne en oversiktlig komposisjon, og ofte er billedelementene delt opp i store kvadratiske plan. Denne dekorative tendens brytes imidlertid opp av en energisk penselføring og rennende maling, med nær sammenheng til samtidens "Bad-painting".