Lars Backer

B. utførte før 1919 en del oppmålinger for Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring for å sette seg inn i tidligere tiders arkitektur i Norge. Han opprettet egen arkitektpraksis i Kristiania i 1921 og vant allerede samme år konkurransen om utvidelse av Stavanger Museum. Året etter vant han den engere konkurransen om grosserer F. Larsens villa, Drammensvn. 88e, ferdig 1925. Denne villaen som fikk Sundts premie i 1926, har et tidstypisk nyklassisistisk eksteriør mens interiørene er meget enkle med et minimum av dekor og listverk. I Frogner kino (1926) skapte han et illusjonistisk nyklassisistisk interiør som motvirket kinosalens lave takhøyde. I 1927 stod Restaurant Skansen ferdig. Sammen med Ekebergrestauranten (1927–29) og Horngården (1929–30) er Skansen ikke bare blitt stående som B.s hovedverk, men også som en milepæl i norsk arkitekturhistorie. Med disse arbeidene ble den internasjonale funksjonalismen og inspirasjonen fra Le Corbusier introdusert i norsk arkitektur. B.s funksjonalisme har tydelige røtter i den internasjonale retningens teknikk, byggematerialer og stil, men han krevde samtidig plass for nasjonal egenart, betinget av klima og terreng, og for personlig utforming. Denne nyorienteringen gjorde B. til en av de førende arkitekter i Norden, og han begynte å få europeisk ry. Pga. sin tidlige død fikk ikke B. utviklet sine ideer videre. Blant hans senere arbeider er imidlertid en del moderate trekk som er mer i pakt med 1920-årenes nye saklighet, kommet mer i bakgrunnen. Dette gjelder særlig villaene, men også prosjekter med sterke innslag av nyklassisisme og delvis av art deco, f.eks. prosjektet til passasje mellom Karl Johans gate og Kristian IV's gate og Rosenkrantz gate i Oslo og prosjektet til kino og konserthus på "Bestefarstomten" i Oslo.