Liv og virksomhet

Horngården. Nasjonalmuseet,

. fri

Fasade mot hagen. Foto: ukjent, Nasjonalmuseet,

. fri

B. utførte før 1919 en del oppmålinger for Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring for å sette seg inn i tidligere tiders arkitektur i Norge. Han opprettet egen arkitektpraksis i Kristiania i 1921 og vant allerede samme år konkurransen om utvidelse av Stavanger Museum. Året etter vant han den engere konkurransen om grosserer F. Larsens villa, Drammensvn. 88e, ferdig 1925. Denne villaen som fikk Sundts premie i 1926, har et tidstypisk nyklassisistisk eksteriør mens interiørene er meget enkle med et minimum av dekor og listverk. I Frogner kino (1926) skapte han et illusjonistisk nyklassisistisk interiør som motvirket kinosalens lave takhøyde. I 1927 stod Restaurant Skansen ferdig. Sammen med Ekebergrestauranten (1927–29) og Horngården (1929–30) er Skansen ikke bare blitt stående som B.s hovedverk, men også som en milepæl i norsk arkitekturhistorie. Med disse arbeidene ble den internasjonale funksjonalismen og inspirasjonen fra Le Corbusier introdusert i norsk arkitektur. B.s funksjonalisme har tydelige røtter i den internasjonale retningens teknikk, byggematerialer og stil, men han krevde samtidig plass for nasjonal egenart, betinget av klima og terreng, og for personlig utforming. Denne nyorienteringen gjorde B. til en av de førende arkitekter i Norden, og han begynte å få europeisk ry. Pga. sin tidlige død fikk ikke B. utviklet sine ideer videre. Blant hans senere arbeider er imidlertid en del moderate trekk som er mer i pakt med 1920-årenes nye saklighet, kommet mer i bakgrunnen. Dette gjelder særlig villaene, men også prosjekter med sterke innslag av nyklassisisme og delvis av art deco, f.eks. prosjektet til passasje mellom Karl Johans gate og Kristian IV's gate og Rosenkrantz gate i Oslo og prosjektet til kino og konserthus på "Bestefarstomten" i Oslo.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • Elsa Mustad

Utdannelse

Arkitektutdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Herman M. Schirmer; avsluttende arkitektstudium ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1913-15; assistent ved forskjellige arkitektkontorer i Kristiania, bl.a. i flere perioder hos Harald Hals, Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson 1914-19; hospitant ved Architectural Association School i London 1919-20.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1919; lengre studiereise til Italia, Frankrike og England med arbeid hos fremstående arkitekter 1920–21; senere en rekke utenlandsreiser.

Priser, premier og utmerkelser

Sundts premie for Drammensvn. 88e (1926); og for Horngården (1930).

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt. Restaurering av Dypvåg kirke (1921)
  • Utvidelse av Stavanger Museum (1930) etter 1. premie i konkurranse 1921
  • Innredning av Frogner kino, Frognervn. 30 (1926)
  • Restaurant Skansen, Kontraskjæret ved Rådhusplassen (1927, revet ca. 1970)
  • Ekebergrestauranten, Kongsv. 15, (1929) etter 1. premie i konkurranse 1927
  • Leiegård med forretninger, Ullevålsvn. 95 (1928–29, sammen med Hagbart Nielsen)
  • Fasader og garderobeinnredning i Tennishallen, Drammensvn. 149 (1929)
  • Horngården, ø. Slottsgt. 21 (1929–30)
  • Klubbhus, ridehus og stall, Vindern (1930)
  • Skiens Aktiemølle (1930)
  • Forretningsgårder, ø. Slottsgt. 17
  • Og Tollbugt. 22 (1930, fullført av ark. Frithjof Stoud Platou 1931)
  • Villaer o.lign.: For grosserer F. Larsen, Drammensvn. 88e (1925) etter 1. premie i engere konkurranse 1922
  • Egen bolig, Slemdal (1924)
  • For boktrykker A. Grøndahl, Slemdal (1924)
  • For grosserer B. Holter-Sørensen, Risalléen 14 (1928–29)
  • For disponent G. Aspelin, Risbakken 15 (1930)
  • For dr. E. Platou, Ris (1930)
  • Prosjekter: Alle i Oslo: Passasjeanlegg mellom Karl Johansgt., Christian IVs gt. og Rosenkrantz gt. (1928)
  • Kino- og konserthus på "Bestefarstomten", Stortingsgt. 28 (1928)
  • 1. premie i engere konkurranse om ombygging av Oslo Handelsstands Forenings bygning, Karl Johans gt. 37 (1929)
  • En av fem premier for bolig for Kronprinsparet på Oscarshall, Bygdøy (1929)
  • Forretningsgård, Storgt. 27 og Youngsgt. 2 (1930).

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Den norske arkitekturutstilling i Kiel, 1929
  • Den norske arkitekturutstilling i Oslo, 1929

Portretter

  • Oljemaleri utført av Per Krohg (1930)

Eget forfatterskap

  • Dybvaag kirkes restaurering, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaringaarsberetning 1921, s. 201–04 (ill.)
  • Vor holdningsløse arkitektur, Byggekunst, 1925, s. 173–75
  • Raadhusreguleringen - Piperviksreguleringen, Aftenposten, 24.11.1926

Litteratur

  • Lars Backer. Arkitektens arbeider omtalt i dagspressen og fagskrifter. Skisser, utkast, byggverk, Oslo, 1930, (begrenset opplag)
  • Aftenposten, 10.06.1930, (nekrolog)
  • Dagbladet, 10.06.1930, (nekrolog)
  • Morgenbladet, 10.06.1930, (nekrolog)
  • Morgenposten, 10.06.1930, (nekrolog)
  • Nationen, 10.06.1930, (nekrolog)
  • Tidens Tegn, 10.06.1930, (nekrolog)
  • Arkitekten, 06.1930, (nekrolog)
  • Byggekunst, 06.1930, (nekrolog)
  • Byggmästaren, 06.1930, (nekrolog)
  • Bygg og Belysning, 07.1930, (nekrolog)
  • Bryn, F., Nutidens stil i norsk arkitektur, Kunst og Kultur, 1933, s. 11–18
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 308
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, s. 230 - 31, 2. utg.
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 239, ny utg.
  • Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s. 332–33 (ill.), m.fl.
  • Munthe Kaas, H., Fra nyklassisisme til funksjonalisme, Byggekunst, 1956, s. 135–48 (ill.)
  • Øvergaard, O., Ut av romantikken, Byggekunst, 1956, s. 124–34 (ill.)
  • Kavli, G., Norwegian Architecture. Past and Present, Oslo, 1958, s. 111
  • Norberg Schultz, C., Norsk arkitektur i 50 år, Byggekunst, 1961, s. 57–102 (ill.)
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966
  • Pedersen, Bjørn S., Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 277, m.fl.
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, bd. 1, s. 580
  • Byggekunst, 1922, s. 192–93 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s. 65–67 (ill.), 170 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 42–43 (ill.), 84 (ill.), 138 (ill.), 141–44 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 129–34 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s. 70 (ill.), 148, 149–54 (ill.)
  • Byggekunst, 1930, s. 94, 140–42 (ill.), 199- 207 og 216 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 111 (ill.), 119 (ill.), 123 (ill.), 129 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 30–33 (ill.), 146
  • Byggekunst, 1935, s. 92 (ill.), 95 (ill.), 118 (ill.)
  • Byggekunst, 1958, s. 174 (ill.)
  • Byggekunst, 1966, s. 4, 5, 14 og 15 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 174 og 175 (ill.)
  • Byggekunst, 1980, nr. 3–4 (ill., temanr. om funksjonalismen i Norge)

Arkivalia

  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, Opplysninger fra kunstneren 1919
  • Glambek, I., Funksjonalismens gjennombrudd i Norge. Debatt og ideologisk bakgrunn, Universitetet i Oslo, 1970, magistergradsavhandling