Etter studiene i Dresden var B. konstituert bygningsinspektør i Kristiania tre år, før han ble privatpraktiserende arkitekt. B. stod tidlig fram som sin tids motearkitekt. Med velutviklet sans for representative boliger, mottok han oppdrag fra en rekke framstående industri- og forretningsmenn. Blant disse må statsråd Astrups villa bli betegnet som en verdig sluttstein på tyskinspirerte strømninger i norsk arkitekturhistorie, og samtidig som en markering av et høydepunkt i norsk nyrenessansearkitektur. Andre stilarter gjorde seg snart gjeldende og B. bygde flere anlegg i nygotisk stil, men også i den mer nasjonalt pregete dragestil. Blant hans hovedverk regnes Johanneskirken i Bergen, bygd i nygotisk stil av glassert teglstein. B. kom også til å utvikle nye bygningsfunksjoner og konstruksjonsformer, f. eks. i Alfheim-komplekset, et forretningsbygg med kontorer og utstillingslokaler, og Bakker-gården hvor han gjør bruk av gjennomgående bærende søyler for å gi rom for store speilglassruter i fasaden. Hans omfattende virksomhet fram til 1910 synes imidlertid brått å ha gått over til mindre arkitektoppdrag.