R. var tidlig sterkt opptatt av religiøse og filosofiske problemer. Etter artium studerte hun filologi og reiste i 1916 til England der hun studerte ved et kvekercollege. Først i 1918 begynte R. å male. Hun stilte ut landskaper og bymotiver fra Norge og Frankrike, blomsterbilder, akter og figurbilder. Kritikerne fremhevet malerier som Akershus (utstilling 1920), Pont Neuf og En soldat (begge utstilt 1925). I anmeldelsene ble især hennes mindre arbeider rost og karakterisert som artistiske, forfinede, luftige og litt veke. R.s koloritt var rik og følsomt nyansert, gjerne med blålige eller perlegrå dominantfarger. Bildene røpet ifølge kritikerne impulser fra Paul Cézanne og minnet litt om Harriet Backers kunst. Selv om R.s periode som aktiv billedkunstner var kort, rakk hun å markere seg som et særpreget talent, noe som ikke minst kommer til uttrykk i hennes Studie til selvportrett (1922, Bergen Billedgalleri). Det har en varhet i karakteristikken og en frihet i den maleriske behandlingen som gjør det til et meget personlig og originalt dokument.