Liv og virksomhet

R. flyttet fra Nordland til Kristiania i 1883. Etter eksamen var han assistent hos Henrik Thrap-Meyer til han åpnet egen praksis i 1893. Han hadde praksis i Ålesund sammen med Heinrich Jürgensen 1904–07, i Kristiansund 1907–09 og igjen i Kristiania fra 1909.

Hos Thrap-Meyer tegnet han deler av leiegårdskomplekset Victoria Terrasse (Kronprinsens gt. 6–10, 1888), som ikke kom til utførelse. Den siste tiden der var han ledende assistent og stedfortreder. Fra han opprettet egen praksis, fikk R. mange og tildels store byggeoppdrag under høykonjunkturen i Kristiania i 1890-årene. Forretnings- og leiegårdene han oppførte er typiske for 90-årenes rikt dekorerte fasadearkitektur. Kostbare huggensteinsfasader forekommer flere steder, bl.a. i Serpentinergården, Stortingsgt. 4 (1898), og en nyromansk stil er ofte foretrukket. Oscar Hoff, som var ansatt på R.s kontor 1897–99, har for øvrig tegnet fasaden til Sontumgården, Grensen 2–4 (1899–1901), og flere andre fasader. Cammermeyers trykkeri, Tollbugt. 31–33 (1898) er imidlertid tegnet av R., og oppført i dansk renessanse fra Christian 4s tid, gjennomført med karnapper, voluttgavler, rød teglstein og imiterte sandsteinsdetaljer i gul puss. Leiegårdene i kvartalet Oscars gt., Meltzers gt., Skovvn (1896–98) varierer i stiluttrykk, men fasadene er likevel innordnet i en helhet mot Oscars gt., bl.a. ved at bygningene har ensartede runde hjørnetårn med spir. R. har oppført en rekke store leievillaer som vanligvis er enklere utstyrt i puss med stukkdetaljer. Geitmyrsvn. 31 B (1895) har imidlertid en av periodens mest fantasifullt utformede villafasader. I sitt konkurranseutkast til nytt teater i Bergen (1904), foreslo R. en forholdsvis nøktern og massivt utseende bygningsblokk med mansardtak og pussede vegger. Dekorative elementer var begrenset til en nybarokk kurvet inngangsfasade foran en oval vestibyle. For øvrig lå teatrets innvendige disposisjon meget nær Einar Oscar Schous vinnerutkast.

I Ålesund oppførte R. sammen med Heinrich Jürgensen en rekke bygninger i jugendstil i perioden 1904–07, bl.a. Brunholmgt. 7. R. flyttet til Kristiansund da murtvang ble innført i 1907, og som stedets eneste praktiserende arkitekt håpet han uten hell på en stilling som bygningsinspektør. Han søkte i den anledning også reisestipend for å studere huggensteinsteknikk i Skottland og Normandie. Oppdragene i Kristiansund ble færre enn forventet; R. oppførte "en badeanstalt", Festiviteten, Norges Bank og Grand Hotel (1909, alle ødelagt 1940), sistnevnte i en for tiden noe retardert senjugend-stil.

Færre byggeoppgaver er kjent fra tiden etter at R. hadde gjenopptatt sin praksis i Kristiania. De fire leievillaene i Lyder Sagens gt. 28–30 (1911) introduserer imidlertid en nøktern bygningstype i nordisk nybarokk, med slemmede murvegger og mansardtak. Bygningene har likhetstrekk med R.s teaterprosjekt for Bergen. De er fritt gruppert omkring en plass og omgitt av grøntanlegg; mønsteret er inspirert av de engelske og tyske hagebyideer. Hustypen med innredet loftsetasje gjenkjennes i de boligkomplekser R. oppførte de påfølgende år. Med en rekke offentlige verv bak seg, engasjerte R. seg fra denne tiden sterkt i organisasjonsarbeidet for boligsaken. Med intensjoner om å sikre byens arbeiderbefolkning en forsvarlig og samtidig økonomisk realistisk minstestandard, planla og gjennomførte R. Det Rivertzke boligkompleks i Uelands gt. (1911–13). Bebyggelsen utgjøres av fem tette rekker nord-sør orienterte bygninger i tre til fire etasjer med innredet mansardetasje. En lempning av bygningslovens forskrifter om fri adgang til to atskilte trapper, muliggjorde nå hensiktsmessige løsninger med ett- og toromsleiligheter i tre etasjer. De små leilighetene var ikke gjennomgående og dette ble han senere kritisert for. R. gjentok modellen i Tøyenkomplekset, Tøyengt. 47 (1913). Her er kvartalet trekantet, og to av de tre nord-sør gående blokkene i tre fulle etasjer, er avbøyd i hver ende så gavlene vender mot gaten. Disse boligkomplekser var de første eksempler på parallelle husrekker i åpne kvartaler. Hustypen ble tatt opp av R.s tidligere medarbeider H. Jürgensen, i Marcus Thranes gt. 8–20 (1914–15). Selv videreutviklet R. bygningstypen til et flertall gjennomgående småleiligheter i et prosjekt for Hansteens gt. 5 (1918). Den kommunalt støttede boligbygging fulgte imidlertid andre veier, organisert etter nyklassisistiske idealer med bl.a. plasskrevende utearealer. I den senere debatt om sosial boligbygging, der ikke minst R. selv deltok, ble boligkompleksene på Sagene og Tøyen trukket fram som de første forsøk på moderne lamellbebyggelse. I sin samtid markerte imidlertid R.s løsninger først og fremst et brudd med den eldre, sterkt kritiserte leiegårdskasernen med lukket gårdsrom. R.s bygningstype var utformet for de boligtrengende som et økonomisk realistisk alternativ til egne-hjem og hagebyprosjektene, pga. den høye tomteutnyttelsen. I 1911 lanserte R. selv sitt Sagene-kompleks som: "10 villamessige bygninger", og indikerer at bygningstypen hadde samme forutsetninger som hagebyene og annen forstadsbebyggelse. R.s sterke sosialpolitiske engasjement i senere år brakte ham i konflikter med bl.a. byplansjef Harald Hals. I 1935 opprettet R. et legat: "De overbefolkede leiligheters mentalhygieniske virkning," for arkitekter.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Iver Rivertz, bonde, lærer, organist
  • Jonella Pernille Jacobsen

Gift med

  • (Kristiania, 1895 med Michol Elinor Kildal (f. 1867)

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole 1883–89, under Herman Major Schirmer 1885–86 og Henrik Nissen d.e. 1886–89, samtidig kontorpraksis hos arkitektene Arthur Ottesen, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Olsen, Kristiania.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem kommisjon for revisjon av Kristianias bygningslov 1901–03; medlem Kristiania bygningskommisjon 1903–04; medlem den Castbergske bygningskommisjon; medlem skattetakstkommisjonen 1911–12; medlem statens boligkommisjon; formann Prisreguleringsrådet ca. 1935; formann Det norske Teatrets styre; jurymedlem konkurransen om Den tekniske høgskolen, Trondheim 1901; konkurransen om landshotell 1911; medlem Norske Arkitekters Landsforbund; Kristiania Arkitektforening; medstifter Yngre arkitekters forening.

Utførte arbeider

  • Verkstedbygninger Urtegt. 11 (1894) og Rødfyllgt. 18 (1895, revet)
  • Det Rivertzke boligkompleks, Uelands gt. 63-67/Stockfleths gt. 52-56/Pontoppidans gt. 11-15/Thurmanns gt. 14-18 (1911-13) for A/S Kristiania Byggeselskap for smaaleiligheter
  • Tøyenkomplekset, Tøyengt. 47/Sexes gt./Hagegt. (1913) for Kristiania kommune
  • Utstillingbygning for Blomqvists Kunsthandel, Oslo kunsthandel, Tordenskiolds gt. 5, Oslo (1915).Leievillaer i Oslo: Bygdøy allé 96 og 98 (trevillaer 1893, revet)
  • Holtegt. 2, 6?, 12 og 14 (trevillaer 1893)
  • Geitmyrsvn. 31 og 31 B (1895–97)
  • Drammensvn. 102 B/E (1895) og 35 (1897)
  • Riddervolds gt. 3 (1897–98, fasade tegnet av Oscar Hoff)
  • Wolffs gt. 2 (1900–01)
  • Fagerborggt. 17 (1901–02)
  • Lyder Sagens gt. 16 B?, antagelig 18 (1903)
  • Lyder Sagens gt. 28–30/Fagerborggt. 23–25 (1911)
  • Leiegårder i Oslo: Sofies gt. 8 (1894)
  • Stensberggt. 19 (1894)
  • Parkvn. 75 (1894)
  • Huitfeldts gt. 4, 6, 8, 10 (1895)
  • Eilert Sundts gt. 32 (1895)
  • Elisenbergvn. 24 (1895)
  • Bergstien 4 C (1895)
  • Pilestredet 66 (1895) og 31 (1899)
  • Niels Juels gt. 51 (1896)
  • Kvartalet Oscars gt. 61/Riddervolds gt. 11–12 (1896), Oscars gt. 63/Meltzers gt. 7 (1898) og Skovvn. 27/Meltzers gt. 9 (1899)
  • Skovvn. 20 og 24 (1890-årene)
  • Riddervolds gt. 10 og 10 B (1896)
  • Thereses gt. 51 (1896)
  • Dalsbergstien 10 (1897)
  • Krumgt. 6 (1897)
  • Bjerregaards gt. 1 (1897)
  • Kronprinsens gt. 1, 3, 5 (1897)
  • Arbiens gt. 2, 4 (1897)
  • Skovvn. 35 (1897, revet) og 37 (1897)
  • Cort Adelers gt. 5 B (1898)
  • Ombygging Elvegt. 32–34 (1901, revet)
  • Forretningsgårder i Oslo: Bygdøy allé 11 og 13? (1893)
  • Skippergt. 38 (1895)
  • Apotekergt. 10 (1895)
  • Storgt. 28 (1895) og 7 (1901)
  • Nedre Slottsgt. 5 (1895) og 11 (1899)
  • Nytorget 5 (1896–97, revet)
  • Teatergt. 7 (1897, revet) og 9 (1898, revet)
  • Rådhusgt. 9 (1897) og 30 (1898)
  • Andvord fabrik, Nedre Vollgt. 5–7 (1897, fasade O. Hoff)
  • Pilestredet 11 (1897–98, fasade O. Hoff) og 15 B (1899, fasade O. Hoff)
  • Serpentinergården, Stortingsgt. 4 (1898), mot Prestegata (1900)
  • Cammermeyers trykkeri, Tollbugt. 31-33/Akersgt. 19/Nedre Vollgt. 16 (1898–99)
  • Youngstorget 5 (1898)
  • Kongens gt. 9 (1898, fasade O. Hoff) og 12 (1899)
  • Akersgt. 21–23 (1899)
  • Sontumgården, Grensen 5–7 (1899–1900, fasade O. Hoff) og 16 (1899)
  • Lille Grensen 3 (1899)
  • Dronningens gt. 40 (1902)
  • Grubbegt. 2–4 (1928–31, revet)
  • Bygninger i Ålesund: Se Heinrich Jürgensen
  • Bygninger i Kristiansund: Norges Bank (1907–08, bombet)
  • Grand Hotel (1907–09, bombet)
  • Festiviteten (ca. 1907–09, bombet)
  • Prosjekter: Forsamlingslokale Kristiania arbeiderforening (vist Høstutstillingen 1892)
  • Bygning for Statens kunstutstilling i Rosenkrantz gt., Oslo (1897)
  • Ekstrapremie Den norske ingeniør- og arkitektforenings konkurranse om våningshus til norske landsbygder (1902)
  • Fiskehall og vollport i nedrevne Grev Wedels bastion, Vippetangen, Oslo (1903)
  • Innkjøp konkurranse om ny teaterbygning i Bergen (1904)
  • Boligbebyggelse i tre varianter i kvartal, Hansteens gt. 5, Oslo (1918)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1892
  • Høstutstillingen, 1898
  • Kristiania Arkitektforenings arkitekturutstilling, Kristiania, 1912

Separatutstillinger

  • River'n, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaringutstilling Vøienvolden, Oslo, 1983

Eget forfatterskap

  • Foredrag i Yngre arkitekters forening, Teknisk Ukeblad, 1902, s. 95–96
  • Bastionerne på Vippetangen, Teknisk Ukeblad, 1903, s. 174–77 (ill.)
  • Forslag til Kristiania bygningskommision, Teknisk Ukeblad, 1903, s. 489–90
  • Aalesundsbrev `I-`I`I`I, Teknisk Ukeblad, 1907, s. 122–24, 156–57, 165
  • Murverk af naturlig sten, Teknisk Ukeblad, 1908, s. 8
  • Hulmur, Teknisk Ukeblad, 1908, s. 61–63 (ill.)
  • Nybygninger i Kristiansund, Arkitektur og dekorativ kunst, 1909, s. 128–31 (ill.)
  • Murverk av naturlig sten, Arkitektur og dekorativ kunst, 1909, s. 216–18
  • Bolignød, boligpolitikk, boligkultur, Oslo, 1934, (ill.)
  • Bolignød, boligpolitikk, boligkultur, Byggekunst, 1935, tillegg s. 3–4, 6–7 (replikk Jacob Christie Kielland), 15–16
  • Boligproblemet: Kringkastingen, Byggekunst, 1936, s. 43–44, 1937 s. 3–4
  • en rekke artikler i dagsaviser

Litteratur

  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 158
  • Oslo Kristiania 1047–1624-1924, (Kristiania, 1924, s. 114, katalog byhistorisk utstilling Akershus
  • Nationen, 09.08.1928
  • Nationen, 28.12.1932
  • Dagbladet, 29.12.1932
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1934
  • Oslo kommunes boligpolitikk gjennem 20 år, Plan, Oslo, 1933, hefte 2, s. 6–9 (ill.)
  • Hals, H., Byen lever. Drømmen om en storstad, Oslo, 1934, s. 85 (ill.)
  • Aftenposten, 12.10.1937
  • Morgenposten, 12.10.1937
  • Morgenbladet, 13.10.1937
  • St. Hallvard, 1938, s. 60
  • St. Hallvard, 1946, s. 5
  • Kildal, A., Slekten Kildal fra Otradalen, Oslo, 1942, s. 132
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 482–83
  • Kunst og Kultur, 1954, s. 131
  • FNFBs Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 363, register bd.
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 76–77, 98, 101, 105, 125, 128, 133, 141, 169, 183, 192, 202, 216, 234, 241, 263, 265, 281, 290, 309, 346
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, s. 101, 105 (ill.)
  • Thue, O., Christian Krohg. En bibliografi, Oslo, 1968, s. 39
  • Bøe, A., Samliv med fortiden, Oslo, 1976, s. 90 (ill.)
  • Krogstad, M., Aslaksby, Truls, Ta vare på Oslo, Oslo, 1979, s. 80, 91 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 44
  • Tvinnereim, H. S., Arkitektur i Ålesund 1904–1907, Ålesund, 1981, Aalesund Museum skrifter nr. 13s. 180–81, 185, 190, 214, 218 (ill.)
  • Grytten, H., Byvandringer, gater og steder i det gamle og nye Ålesund, Ålesund, 1981-1984, bd.1–4
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 39, 198, bd. 6 s. 91–93 (ill.)
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, register (ill.)
  • Guldbrandsen, L., Boligmarked og boligpolitikk, eksemplet Oslo, Oslo, 1983, s. 22–29
  • Engh, P. H., Gunnarsjaa, A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, s. 151 og register s. 232, 242 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1909, s. 128, 216 (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 118
  • Byggekunst, 1931, s. 158
  • Byggekunst, 1934, tillegg s. 47–48
  • Byggekunst, 1935, tillegg s. 3–4, 6–7, 15–16
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 43–44
  • Byggekunst, 1937, tillegg s. 2–4, 38
  • Byggekunst, 1939, s. 112
  • Byggekunst, 1955, s. 213
  • Byggekunst, 1975, s. 4, 114–15, 118–19 (ill.)
  • Byminner, Oslo, 1959, nr. 3, s. 23
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 450, 497–501
  • Teknisk Ukeblad, 1902, s. 95–97, 274, 402, 443
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 107, 174–77, 209, 489–90 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 90–91, 114, 426, 429–32, 473 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 442
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 122–24, 156–57, 165, 263–64 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 8, 63
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 140, 256, 551
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 243, 475
  • Aalesunds Museum skrifter, 1974, nr. 4 s. 11–20, 40 (ill.)

Arkivalia

  • Jensen, A. R., Boligbygging og sosiale klasser. Kommunal boligpolitikk i Oslo 1911–31, Universitetet i Oslo, 1977, hovedoppg.
  • Indahl, T. M., Victoria Terrasse. Et borgerlig leiegårdsanlegg i Kristiania, Universitetet i Oslo, 1980, s. 90–91, mag.avh.
  • Lien, H., Røen, V., Norem, S., Stortingsgt. 4. En analyse av fasaden, Arkitekthøyskolen i Oslo, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1981, semesteroppg.
  • arkivalia, Art nouveau register, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren