H. står som en av hovedrepresentantene for den nyromantiske retningen som begynte å gjøre seg gjeldende i norsk kunst fra midten av 60-årene, og som senere gjentatte ganger har skapt lange debatter i vårt kulturliv. Disse kunstnerne tilstrebet bevisst en form og en uttrykksmåte som ligger nær opp til 1800-tallets maleri. H. har først og fremst søkt nasjonale forbilder, som Thomas Fearnley og Nikolai Astrup, og har i sitt motivvalg konsentrert seg om Nordland-scener. Han innrømte tidlig sitt nære slektskap til Kåre Espolin Johnsons kunst, og fortsatte dennes fremstilling av Nord-Norge som et merkelig landskap hvor villskap og trolldom rår. Karakteristiske motiv er utsyn over fjord og hav, nærbilder av henråtnende båter, forlatte fiskevær og kveldstemninger over eng. Til tross for den sterke kritikk hans kunst til tider har møtt, har hans popularitet alltid vært stor. Han har en stor produksjon og er en aktiv utstiller. Det er imidlertid som tegner og grafiker H. har markert seg sterkest. En rekke av hans grafiske arbeider er også publisert i egne bøker og i bøker han har illustrert.