Bare 16 år gammel ble O. elev av Thoralf Gjesdal, som nettopp da var elev av Jean Heiberg på Kunstakademiet. Da O. selv gikk på Akademiet var også Heiberg den lærer som betydde mest for ham. I et tidlig selvportrett (1936) viste han lovende anlegg som figurmaler, men det ble snart landskapet han kom til å samle seg om, bare med unntak av enkelte portretter som Professor Ola Juvkam (1960, Norges Landbrukshøgskole, Ås) og et par dekorative oppgaver. Et tidlig arbeid som Fra Kalhammeren (1939) viser en stram og kontrastrik stil med markante omriss og skjematisk forenklede figurer. I 1943 debuterte O. med 12 malerier på en gruppeutstilling i Stavanger Kunstforening, og han deltok på Vestlandsutstillingenen fra 1945. På Høstutstillingen 1956 vakte et kraftig, dramatisk Nordfjord-landskap oppmerksomhet, men ellers dominerte Jæren som motivkrets alt fra tidlig i 50-årene. (Fra Jæren, Høstutstillingen 1952). Det var denne naturen, som han var fortrolig med fra barnsben av, som ble hans rike inspirasjonskilde, og som han tolker med vár fornemmelse av landskapets egenart, for værlag og lysvirkninger til skiftende årstider, helst kanskje senhøst, vinter og tidlig vår. Komposisjonen i de store bildene er enkel, men fint beregnet. Det flate landskapet er sett litt ovenfra og fyller gjerne mesteparten av billedflaten med gjerder og grøfter, markveier og spredte hus og treklynger som blikkledere innover mot en fjern himmelrand. Snø, tåke og regn stemmer alle farger sammen i mykt samspill og gjør billedvirkningen hel og samlet. I småbildene kan motivene være mer variert og virkningen livligere. Til de ypperste av O.s mange Jær-bilder hører Vintersol (1964–65, Riksgalleriet), Nysnø på Jæren (1966, Oslo kommunes kunstsamlinger), Blek vårsol (1966), Vinterdag med rød sol (1966–67), Nysnø på Jæren (1968, Bryne Kunstforening), Blek vintersol (1968, Stavanger Kunstforenings Faste Galleri), Vintermorgen, Jæren (1968–69, Nasjonalgalleriet, Oslo). O. har i en årrekke bodd deler av året i Hellvik, Eigersund.