Store norske leksikon

Kåre Mikkelsen Jonsborg

  • maler
  • tekstilkunstner

Liv og virksomhet

J.s kunst reflekterer oppvekstmiljøet på Grinder i Solør og farens virksomhet som kunsthåndverker. J. var interessert i klassiske musikkinstrumenter og spilte selv. Han restaurerte gamle instrumenter og kunne lage sin egen cello, lut, viola da gamba eller klavikord. Hans bilder med musiserende mennesker viser denne interessen. I sitt stille liv gjengir de malerens kunstsyn: Bildets iboende, ikke-litterære kvaliteter har alltid stått sentralt. Fargen var, særlig til å begynne med, tynt påsatt i korte, stofflige strøk. Et konstruktivt skjelett kunne anes under det naturalistiske bilde. Tempera-teknikken ble flittig brukt. Den hadde sin rot langt tilbake i europeisk malertradisjon. J.s kunst gjenspeiler tidens forherligelse av arbeideren og det nasjonale, slik det kommer til uttrykk i billedteppet i Oslo rådhus. Tidlige billedtitler som Skogsarbeider (1938), Tømmerkoie (1939), Kuer (1939) og Rabber med furuskog (1941) viser J.s motivkrets. Georg Jacobsens undervisning på Kunstakademiet fikk stor betydning for J. Han gikk hos Jacobsen fra han kom til Norge i 1935 til 1938. Også i de to siste årene den danske maleren var her i landet, fikk J. korrektur av ham. J. kom til å basere sin kunst reservasjonsløst på Jacobsens komposisjonsteori og var en av skolens ivrigste forkjempere. Han kom tidlig fram til en billedstil som han beholdt livet igjennom. Georg Jacobsens billedanalyse bygger på en geometrisk konstruksjon med rot i 1920-talls kubismen. Den reflekterer 20-tallets reaksjon på de tidligere ti-års modernistiske fremstøt: en ny saklighet og tradisjonsfølelse oppstod. Den komplekse konstruktive oppbygging som lå til grunn for bildet skulle ikke synes i det ferdige maleri. Georg Jacobsen-elevene stilte samlet ut i 1939, -46 og -47, siste gang i Göteborg. J. ble lagt merke til som en av skolens mest modne foregangsmenn.

Sin viktigste innsats gjorde J. tidlig, og på billedvevens område. Med kunnskaper om komposisjons- og fargeteori og europeisk og norsk billedtradisjon laget han kartonger som så ble vevd på et verksted. Her stod Jacobsen-elevene sterkt med sin kunstteoretiske ballast. I 1946 ble vevingen av J.s monumentale billedteppe til Oslo rådhus, Fra Lilletorvet, påbegynt. Det ble vevd på AS Norsk Billedvev, som var blitt opprettet av direktøren for Kunstindustrimuseet i Oslo, Thor Kielland, for å fremme norsk tapisseri. Else Halling og Sunniva Lønning stod for den faglige utførelse av malernes kartonger. Spelsau-ull, plantefarging og middelalderens hakketeknikk gav teppene et nasjonalt preg. Rådhusteppets underliggende komposisjon består av en stående og en liggende, rett avkuttet kjegle (romfigurer) som delvis overlapper hverandre og som gjennom en fortløpende rekke optiske forskyvninger danner et geometrisk mønster over flaten. Komposisjonen bestemmes av harmoniske størrelsesforhold og en egen bevegelighet ved skråstillinger, og sikrer det figurrike bildet et enhetlig preg. J.s hensikt var å understreke teppets dekorative flatekarakter, samtidig som geometriske figurer og forskyvninger skaper romlighet. Rådhusteppet gjengir et historisk opptrinn med bønder og deres hester rundt en av byens vannposter. Motivet spiller imidlertid en underordnet rolle i forhold til komposisjonen. Den billedbyggende sammenstilling av en gruppe hester ble et gjennomgangsmotiv i J.s kunst. De to flankerende billedteppene viser henholdsvis arbeidet ved en oppgangssag og et skipsverft på havna. Suksessen med rådhusteppet førte til en lang rekke dekorative oppgaver. Fremst blant disse står de to store teppene i Haugesund rådhus, Historien og Geografien (1950-53), og J.s monumentale mosaikkutsmykking i Østre krematorium (1957-61). Sistnevnte knytter seg ikonografisk til Georg Jacobsens fresker i Søndermark krematorium i København. Menneskets livsløp ses på bakgrunn av årstidenes syklus. Sentralt står såmannen som et bilde på Kristus. På samme tid som J. arbeidet med sine store billedtepper, underviste han ved Statens Kvinnelige Industriskole, Oslo (1947-65). I 1965 ble han ansatt ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, der han virket til sin død i 1977.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anne Elise Ebbell (1884 - 1950)
  • John Andreas Mikkelsen (1873 - 1944)

Gift med

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1932; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen 1933-38; elev av Georg Jacobsen 1935-40.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Finnes legat; Schlytters og Mohrs legat 1939; Statens reisestipend 1952; Thomas Fearnleys Minnestipend 1955; Studiereiser til Sverige 1946; Frankrike og Italia 1948.

Stillinger, medlemskap og verv

Lærer ved Arbeidernes Kunstsirkel, Oslo 1946-47; Statens Kvinnelige Industriskole, Oslo 1947-65; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1965-77; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Landsforeningen Norske Malere; Den faste Jury 1952-54.

Priser, premier og utmerkelser

3. premie i konkurransen om utsmykking av Oslo rådhus 1938; 1. premie i konkurransen om Rådhusteppe 1946; Kongens fortjenstmedalje i gull for Rådhusteppet.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Herredsstyresalen i Hurum (tempera på plater, 1946)
  • Oslo rådhus (tre billedtepper, 1940-52)
  • Haugesund rådhus (tre billedtepper, 1952-55)
  • Strømsø og Bragernes kapeller i Drammen (1953)
  • Flisa samfunnshus (1956)
  • M/S Bergensfjord (billedteppe, 1956)
  • Grue kapell (altertavle, 1956), rådhus og sparebank (1958) og Grue Landbrukssenter (maleri, 1973)
  • Svalbard kirke (altertavle, 1958)
  • Steinkjer kirke, (altertavle)
  • Østre krematorium, Oslo (mosaikk, 1957-61)
  • Tonsen kirke, Oslo (freske, 1962)
  • M/S Kong Olav V (1964)
  • Hotel Norge, Bergen (to billedtepper, 1965)
  • Sem rådhus (maleri, 1964-69)
  • Berlevåg kirke, altertavle (malt trerelieff, 1964-66)
  • Glemmen kirke, Fredrikstad
  • Dikemark sykehus
  • Rikstrygdeverket, Oslo (kartonger)
  • Moss Verft (kartonger)
  • Østenfjeldske Bykredittfor. (kartonger)
  • Bø kirke, Vesterålen (kartonger)
  • Meteorologiske stasjon, Bjørnøya (malt trerelieff)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Arkivmuseum, Lund
  • Röhsska Konstslöjdmuseum, Göteborg
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Moss Kunstgalleri
  • Riksgalleriet
  • Mandal, Tønsberg, Skien og Bryne kunstforeninger
  • Voss Kunstlag

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1935-1940
  • Høstutstillingen, Oslo, 1945-1949
  • Høstutstillingen, Oslo, 1951-1959
  • Høstutstillingen, Oslo, 1961
  • Høstutstillingen, Oslo, 1967-1969
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1945
  • Unge Kunstneres Samfunn, 1945
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1946
  • Konsthallen, Göteborg, 1947
  • Konsthallen, Göteborg, 1951
  • Oslo Kunstforening, 1947
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Stockholm, 1947
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • 11 malere, Kunstnernes Hus, Oslo, 1949
  • Norsk Nutidskunst, Stockholm, 1951
  • Stockholm, 1952
  • København, 1952
  • Rio de Janeiro, 1952
  • Bergen, 1953
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1953
  • Reykjavik, 1954
  • Bergen, 1957
  • Göteborg, 1957
  • Lausanne, 1962
  • Göteborg, 1962
  • Helsinki, 1963
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1965
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1967
  • Sørlandsutst., 1970
  • Sørlandsutst., 1976
  • Paris, 1971
  • Tyskland, 1971
  • Nordjyllands Kunstmuseum Aalborg, 1972

Separatutstillinger

  • Bergens Kunstforening, 1943
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1950
  • Stockholm, 1950
  • Bergen, 1950
  • Stavanger Kunstforening, 1950
  • Gall. Per, Oslo, 1953
  • Unge Kunstneres Samfunn, 1958
  • Arendal, 1967
  • Sandefjord Kunstforening, 1968
  • Tønsberg Kunstforening, 1968
  • Ålesund Kunstforening, 1968
  • Larvik Kunstforening, 1969
  • Bryne Kunstforening, 1969
  • Sandnes Kunstforening, 1969
  • Haugesund Kunstforening, 1969
  • Skien Kunstforening, 1970
  • Mo i Rana Kunstforening, 1970
  • Moss, 1971
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1979
  • Skiens Kunstforening, 1981

Eget forfatterskap

  • Alf Gabriel Hartmann, Kunst og Kultur, 1954, s. 57-68

Litteratur

  • Kunst og Kultur, 1940, s. 71
  • Langaard, J. H., Norsk malerkunst i dag, Kunst og Kultur, 1941, s. 103-124(ill.)
  • St. Hallvard, Oslo, 1941, nr. 19, s. 1-10 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 171 (ill.)
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 73, 142 (ill.)
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 19.03.1946
  • Øvre Smålenene, Askim, 20.05.1946, (intervju)
  • Holm, A. E., Renessanse for norsk billedvev, Bonytt, 1947, nr. 1 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1947, s. 53 (ill.)
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, s. 159, 231-33, 248, 254, 259, 261 (ill.)
  • Mæhle, O., Dagbl., 09.03.1950
  • Haugstøl, H., Vannkummen på Vaterlands torv, Juleglede, Oslo, 1950, s. 20-23 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1950, s. 39-52
  • Remlov, A., Oslofjord, Bonytt, 1950, s. 55-59 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Kunsten i Rådhuset, Bonytt, 1950, s. 146-55 (ill.)
  • Kunsten idag, 1950, hefte 13-14, s. 18 (ill.)
  • Just, C. (Red.), Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2, s. 234-239 (ill.)
  • Revold, R, Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 291 (ill.)
  • Refsum, T., Ny norsk billedvev, Bonytt, 1953, s. 135-137 (ill.)
  • Kunsten idag, 1953, hefte 25, s. 52-53 (ill.)
  • Kunsten idag, 1954, hefte 29-30, s. 44 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 129, 132 (ill.)
  • Kavli, G., Hvorfor nettopp billedvev? Bonytt, 1956, s. 129-132 (ill.)
  • Bonytt, 1957, nr. 11/12, s. 2 (ill.)
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, Oslo, 1958, s. 194 (ill.)
  • Kunsten idag, 1959, hefte 48, s. 36 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1959, s. 179-195
  • Durban. A., i Morgenposten, 29.12.1961
  • Glåmdalen, 10.01.1962, (intervju)
  • Stenstadvold, H., Kåre Jonsborgs mosaikk i Østre krematorium, Kunsten idag, 1962, hefte 59 s. 38-45 (ill.)
  • Bonytt, 1962, s. 267
  • Durban. A., i Morgenposten, 12.06.1963
  • Durban. A., i Morgenposten, 21.09.1965
  • Bøe, A., i Dagbl., 21.09.1965
  • Opstad, G., i Fædrelandsvennen, 08.10.1966
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 10, spalte 443
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 275
  • Kunsten idag, 1973, hefte 104 s. 22
  • Norsk husflid, Oslo, 1975, nr. 5, s. 2-3
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 243-245 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 180 (ill.)ll
  • Rise, B., i katalog Kunstnernes Hus, Oslo, 1979, nr. 455, minneutst.
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1955, s. 330
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1959, s. 341
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1964, s. 315
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1968, s. 289
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1973, s. 291
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1979, s. 723
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 6, s. 527-528

Arkivalia

  • Thorud, S., Den konstruktive skole, Georg Jacobsens betydning for norsk malerkunst, Universitetet i Oslo, 1977, s. 148-157, s. 162-164, s. 167-172, magistergradsavhandling