S. var trolig utdannet som maler hos sin far som bl.a. utførte dekorasjonsarbeider i Vår Frelsers kirke i Christiania. S. nevnes første gang i 1735/36, da han malte i Østre Gausdal kirke. Skymaleriene i taket er noe av det mest monumentale vi har av den type dekorasjon i norske kirker. S.' hovedverk er altertavlen i Trondheim domkirke (1744), nå i Vår Frue kirke. Korsfestelsesscenen er basert på forelegg, Dolendos' stikk etter Karel van Mander. I tillegg til mange dekorative arbeider produserte S. en rekke portretter i Trondheim i 1740-årene. Portretter er også kjent fra hans senere periode i Kristiansund. De er preget av en fast, markert form med skarp lys- og skyggevirkning og en noe tung fargebruk. Karakteristikken er sterk og levende med en til tider nesten moderne uttrykkskraft. S. var en av de siste representantene for den noe stive og tunge trønderske barokken, men enkelte trekk, særlig ved hans kvinneportretter, peker fram mot rokokkoen. S. ble omtalt som den dyktigste Trondheim -maler i første halvdel av 1700-tallet og en produktiv dekoratør og portrettmaler.