Faktaboks

Johan Christian Clausen Dahl
Dahl, J.c.; Tok navnet Dahl etter farens slektsgård Opdal i Evnevik, Ytre Sogn
Født
24. februar 1788, Bergen
Død
14. oktober 1857, Dresden

Stranden ved Castellammare. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Eide i Luster. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Stugunøset på Filefjell, 1851. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Fra Stalheim, 1842. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Dresden i måneskinn, 1845. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Vinter ved Sognefjorden. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Oppvekst og tidlige år

Johan Christian Clausen Dahl var en norsk maler. Dahl vokste opp i Bergen i et fattig, men godt og strevsomt hjem. Sin første skoleundervisning fikk han i hjemmet til klokker Kierumgaard ved Domkirken, og tanken var å la ham bli latiner og prest. Men lysten til tegning ytret seg tidlig, ifølge Lyder Sagen alt i 4-årsalderen, og 12–13 år gammel fikk han litt tegneundervisning av en svensk skolelærer Porath. I februar 1803 kom han så i malerlære hos en av byens veletablerte malermestere, Johan G. Müller, og fikk 1809 sitt svennebrev. Dahl felte senere en hard dom over Müller og hevdet at han som læregutt ble utnyttet og ikke fikk den undervisning han etter kontrakten hadde krav på.

En mer nyansert vurdering gir Johan Bøgh (Kunst og Kultur 1908), og utvilsomt har Dahl hatt atskillig å lære hos Müller, som selv hadde fått en, riktignok kortvarig, utdannelse ved Kunstakademiet i København. Læregutten ble raskt satt til høyst ulikartede og ofte ganske krevende oppgaver. Han malte døroverstykker gjerne med byprospekter, landskaper eller figurmotiver, teaterdekorasjoner, rullegardiner osv., av og til også portretter. To signerte arbeider datert 1806, Rådhusalmenningen og Engen (Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen) viser allerede en ganske stor teknisk ferdighet.

Det finnes også en rekke tegninger fra disse årene i sepia, penn og gouache, blyant, lavering og akvarell, som vitner om en rask utvikling fra de gammelmodige tidlige arbeider til de allerede frie og luftige Bergens-prospektene fra 1809–10, enkelte av dem med atmosfæriske fortoninger som peker fremover mot en senere tid. Av betydning for ham ble foruten Müller også Johan F. L. Dreier, som skal ha gitt ham tegneundervisning. Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje går igjen hos Dahl, likeså hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø på.

Hollandske mestre som forbilder

Enkelte hollandske bilder må Dahl også ha sett i Bergen, det viser bl.a. et bilde som Lille Lungegårdsvann. Gammel vedutekunst preger i det hele Dahls tidligste landskaper og bybilder. Avgjørende for hans senere livsløp ble det da han i 1811 på Lyder Sagens initiativ ble sendt til Kunstakademiet i København med 320 Rdl. som startkapital. Dahls lærere her, Christian A. Lorentzen og Georg Haas, kom ikke til å bety så mye for ham, skjønt Lorentzens norske landskaper iallfall i motivene må ha gitt ham impulser. Kanskje virket de i sin gammelmodige stil som en utfordring, "for om muligt at gjøre noget bedre", som han sier.

Malerisk fant han en rikere inspirasjon i Erik Pauelsens og Jens Juels landskaper, men først og fremst var det de gamle hollandske mestere som opptok ham, og som han med stor iver og omhu kopierte: Jacob van Ruisdael, Meindert Hobbema, Aert van der Neer, Allaert van Everdingen, Jan Both. Til disse kommer Claude Lorrain, som ble hans store forbilde når det gjaldt å skildre åpne landskaper med store trekroner ombølget av lys og luft. Slike motiver hadde han rik leilighet til å studere under sine studiereiser rundt omkring på Sjælland. Som en ny og stimulerende impuls kom så endelig Christoffer W. Eckersberg med sin lyse, klare franske stil, som er tydelig merkbar i Dahls senere danske landskaper, særlig i Fra Øresund (1818, Nasjonalgalleriet, Oslo).

Debut som landskapsmaler

Det varte for øvrig litt før Dahl endelig bestemte seg for landskapsmaleriet. I de første par årene malte han gjerne også byprospekter, portretter osv. Atskillige av hans portretter, også fra senere tid, er bevart, deriblant to i Nasjonalgalleriet. Men snart ble landskapet hans altoppslukende interesse; det var jo også "dette Fag der er i sin Opkomst", som han sier. En medvirkende grunn kan være, som hans biograf Georg K. Nagler opplyser, at han ikke hadde tid til å konkurrere ved Kunstakademiet om den store gullmedalje (med reisestipend), som jo forutsatte at man malte en stor "historisk" figurkomposisjon, og at han derfor samlet seg om landskapet.

Dette kan likevel som historiemaleriet virke på hjertet, skriver han i 1818, "naar Maleren ved at fremstelle Gjenstandene paa en indtresant Maade". Dahls egentlige debut som landskapsmaler skjedde på Charlottenborg-utstillingen 1813 med to små bilder. Neste år vakte han oppmerksomhet med to større arbeider, blant dem kanskje Fra Dyrehaven (1814, Nasjonalgalleriet), tydelig inspirert av Ruisdaels skogbilder, som han like før hadde malt to kopier etter (Nasjonalgalleriet). Et fullstendig gjennombrudd både for ham selv og for dansk landskapskunst overhodet ble hans 13 landskaper på Charlottenborg våren 1815.

Her hang Klintekorset på Møn, Frederiksborg Slot, et motiv som Dahl synes å ha oppdaget i dansk kunst (en utgave i Nasjonalgalleriet, Esrom Sø i måneskinn, to trestudier, en av dem i Statens Museum for Kunst, København, Utsikt av Præstø (Nasjonalgalleriet) og endelig tre norske landskaper, naturligvis malt "rett ut av hodet" (to av dem antagelig nå i Bergen Billedgalleri). Andre hovedverker fra årene i Danmark er Frederiksborg-museets to svære malerier (1813) med motiver fra det Tuteinske landsted Rosendal på Østerbro, særlig det med utsikten mot Sundet, et forbausende modent arbeid med en suverent behersket lys- og atmosfærevirkning.

I Dredsen

Fin kvalitet har også to større arbeider fra 1816, Engelholm (Statens Museum for Kunst) og Kallehauge (Bergen Billedgalleri). Med Havnen i København i måneskinn (1817, München) viste Dahls sitt mesterskap i en motivkrets han kom til å dyrke resten av sitt liv. Som moden kunstner brøt Dahl i 1818 opp fra København og ankom 28. september til Dresden, som ble hans hjem i nesten 40 år. Allerede i 1819 vakte han her oppsikt med arbeider som Plauenscher Grund (1818), Slottsruinen i Tharandt (1819, begge i Statens Museum for Kunst, København), det fine lille Bastei (1819, Nasjonalgalleriet) og fremfor alt med sitt første store skipbrudd-bilde (1819), som rystet datidens publikum ved sin voldsomhet i skildringen av den dystre skyhimmel og den stormpiskede sjø.

Motivet opptok ham sterkt i nesten 30 år (eksemplarer bl.a. i museene i Oslo (1829 og 1831), Bergen (1830 og 1832), Hamburg (1831), Riga (1832) og i kjempeformat i Norske Selskab, Oslo (1832). Allerede i 1824 hører vi for øvrig at han har "malet en Søestorm tre Gange". Det landskapelige utgangspunkt var et maleri av Den ytterste pynt av Kullen (1818). Under besøket i Bergen 1826 fant han like utenfor byen vraket av et strandet skip, som han tegnet. Dette ble det sentrale motiv i de senere skipbruddbilder, og hele sceneriet får en mer realistisk norsk tone med karakteristisk vestnorsk klippekyst.

Italienske landskap

Vi merker i disse første Dresden-år, som også av og til senere, påvirkning fra Dahls husfelle Caspar David Friedrich, en påvirkning som forresten var gjensidig. Det kontemplative, rolig hvilende i Friedrichs kunst lå imidlertid stort sett fjernt fra Dahls sterkt dramatiske temperament, likesom symbolinnholdet i Friedrichs bilder gir dem en annen karakter enn hos Dahls, der symbolikken – når den finnes er langt enklere. Dahl hadde helt fra 1814 malt italienske fantasilandskaper (ett av dem i Nasjonalgalleriet, malt 1818). Sommeren 1820 drog han imidlertid sørover, invitert som prins Christian Frederiks gjest til et opphold på lystslottet Quisisana ved Castellammare.

Dette direkte møte med det italienske landskap rundt den naturskjønne Napoligolfen utløste en spontan malerglede som gjør mange av småbildene og skissene fra Castellammare, Capri, Ischia og Napoli høsten og vinteren 1820–21 til koloristiske perler, friske og livfulle i strøk og farge og malt med et våkent øye for helheten, for belysning og atmosfære. Et rikt utvalg finnes i Nasjonalgalleriet, deriblant Kasernen ved Pizzofalcone og tre sjøstudier fra Napoligolfen, malt under en vinterstorm 4. januar 1821; andre finnes i Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger, Bergen. Et utbrudd av Vesuv desember 1820 gav ham et takknemlig motiv, han skildret det i skisser på stedet og utnyttet det senere i en rekke større bilder, bl.a. i museene i Bergen og København (1821), Oslo (antagelig 1823) og Frankfurt (1826).

Under oppholdet i Roma våren 1821 malte han vesentlig landskaper fra Norge og Napoligolfen for Bertel Thorvaldsen og andre; blant de forholdsvis fåtallige romerske motiver kan nevnes Petersplassen i måneskinn (Thorvaldsens museum), Villa Malta (Nasjonalgalleriet) og Villa Borghese (Rasmus Meyers Samlinger). Glemmes må imidlertid ikke de mange tegninger og akvareller (særlig i Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri) som vitner om Dahls sikre blikk for landskapets store linjer og masser.

I de følgende år bearbeidet Dahl dels sine italienske studier, dels malte han som før norske fantasilandskaper, og mer og mer fengslet også Dresden med omegn ham. Ofte malte han utsikten fra sitt vindu utover Elben i skiftende belysninger, slik som i Aften ved Elben og Morgentåke over popler (begge 1822, Nasjonalgalleriet). Tidens interesse for meteorologiske fenomener gir seg hos Dahl uttrykk i en lang rekke ypperlige skystudier, flytende malt i en fyldig, myk koloritt (et rikt utvalg i Nasjonalgalleriet, Rasmus Meyers Samlinger og Göteborgs Konstmuseum). Et kjært motiv ble opp gjennom årene utsikten mot den gamle Augustusbrücke og kirketårnene i Altstadt, helst malt i måneskinn (utgaver i Nasjonalgalleriet 1838 og 1845, museum i Dresden 1839, Bergen Billedgalleri 1840, museum i Hannover 1841).

Norges fossrike og fjellnatur

Nærliggende byer som Meissen, Tharandt og Pillnitz ble også ofte besøkt, likeledes saksiske Sveits. Dahl hadde lenge følt det utilfredsstillende i å male norske landskaper uten å kjenne mer til landet enn Bergen og omegn og kysten sørover. I 1826 kom han endelig av sted. For første gang besøkte han landets nye hovedstad og ble kjent med kunstnerkretsen der, Jacob Munch, Gerhard Munthe d.e., Heinrich. A. Grosch og fremfor alt Johannes Flintoe. Den siste la opp hans reiserute over til Bergen. Den gikk over Kongsberg, Telemark, Hardangervidda, Granvin, Voss og Nærøydal til Munthenes ættegård Ytre Kroken i Luster, og derfra ut Sognefjorden over Sogndal og Slinde til Bergen.

Veien tilbake førte over Lærdal, Fillefjell og Valdres, og dermed er stort sett grensene i Dahls Norges-bilde trukket opp. Hans plan om å besøke Trøndelag ble aldri realisert, de østlige sørnorske dalførene kjente han ikke, og sørlandskysten bare flyktig. Men innenfor denne ramme ble hjemlandets fosserike skog- og fjellnatur en stor og livsvarig inspirasjonskilde. I tallrike daterte tegninger og skisser (vesentlig i Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri) kan vi følge ham ofte dag for dag, og i årene fremover dannet de grunnlag for en staselig rekke delvis meget store bilder:

Bautastein ved Fimreite (1827, Nasjonalgalleriet) Rjukanfoss (1830, Norsk Hydro), Slindebirken (1831), Hellefoss (1833, Nasjonalgalleriet), Fortundalen (1833, p.e. Tyskland; 1836 og 1842, Nasjonalgalleriet), Stedje i Sogndal (1836, Bergen Billedgalleri), Fra Tessungdal (1841), Fra Stalheim (1842, Nasjonalgalleriet), Bjerk i storm (1849, Bergen Billedgalleri), Vøringsfoss og Måbødalen (1854, Rasmus Meyers Samlinger). Til disse må vi føye de mange bilder fra Bergen og omegn (Lysekloster 1827, Bergen Billedgalleri) og særlig Bergens våg (utgaver bl.a. i Bergen Billedgalleri (1833 og 1834)), Stockholm slott (1834) og Nasjonalgalleriet (1836)).

Også de senere reiser gav motiver for betydelige arbeider, skjønt i langt mindre grad. I 1834 drog han rundt kysten fra Larvik til Bergen, og etter denne reisen oppstod det store måneskinnsbilde Parti fra Larvik (1839, Nasjonalgalleriet) og den vakre fjellstudie Fra Lyshornet (1836, Nasjonalgalleriet). 1839-reisen brakte mindre utbytte, men han fikk da for første gang leilighet til å studere en av våre store breer, Jostedalsbreen, på nært hold (Krondalsbreen 1844, Rasmus Meyers Samlinger). Fra reisen i 1844 har vi friske skisser fra Maridalen, og i Etnedalen fant han motivet til et stort fossebilde (1845, Slottet i Oslo), en romantisk villmarkstemning nær i slekt med Thomas Fearnleys fossebilder.

Senere år

Etter sin siste Norges-reise i 1850 malte han Hjelle i Valdres og et av sine mest monumentale fjellbilder, Stugunøset (begge 1851, Nasjonalgalleriet). Andre betydelige arbeider fra senere år er Storm ved Nordlandskyst (1847), Kronborg i måneskinn (1837, Linköping museum) og Havnen i København, måneskinn (1846). Tiltagende sykelighet hemmet i de siste årene hans produksjon, men fremdeles fullendte han arbeider som Vinterdag ved Elben (1853) og Brennende mølle (1856) begge i Nasjonalgalleriet. Og i selve dødsåret 1857 signerte han sitt antagelig siste norske landskap, Elv i flom (Nasjonalgalleriet).

Dahl står som en av Norges betydeligste kunstnere. Også i Danmark og Tyskland har han øvd betraktelig innflytelse og har en selvfølgelig plass også i disse lands kunsthistorie. Denne for en norsk kunstner enestående posisjon har flere årsaker. I sitt motivvalg kom han tidsånden i møte på en måte som tidlig vant et stort publikum. Det gjelder hans sterkt romantiserende fantasilandskaper, mange av dem allerede fra tiden i Danmark, og enda mer hans norske scenerier bygd på selvsyn etter 1826. "Norge er en frisk Jord, der ei er bearbeidet og kan give stort Udbytte", skrev han.

Stedets historie

Dette ble da hans livs hovedinnsats. Norge var for ham heller ikke bare urørt natur. Til Lyder Sagen skrev han en gang at et norsk landskap må ikke bare tiltale "den følende Beskuer" som en poetisk stemning, "men maa tillige saa at sige fortælle ham om Landets Natur, Bygningsmaade, Folk og Skikke, snart idyllisk, snart historisk-melankolsk – det de var og er..". Og til Andreas Faye skrev han i 1841: "Jeg kan aldrig see et Sted uden tillige med en Slags hellig Længsel at undersøge dets Historie". Derfor vitner så mange av Dahls bilder om med hvilken "hellig ærefrøgt" han ferdes på gammel kulturgrunn, der en gammel kirke, en gravhaug, en bautastein, et steinkors, et hellig tre forteller en tusenårig saga og øker bildets symbolverdi.

Også i selve utførelsen kom Dahl med friske impulser. Han fører en dramatisk spenning inn i sine bilder ved å betone det bevegelige og skiftende i naturen: brusende fossefall og virvlende stryk, brenning og krapp sjø der skip og båter bakser, vulkanutbrudd, drivende skyer som kaster lys og skygge over landskapet, soldis og måneskinn, regn og tåke. Og han forstår å bruke disse elementer i bildets komposisjon. Hans fargeskala er kjølig, i senere år ofte med drag mot det fiolette. Hans fine øye for mellomtonene gjør det mulig for ham å male måneskinnsbilder med klare, gjennomsiktige skygger selv i de mørkeste partier. Lyspartiene får gjerne en mild perlemorsaktig glans.

Frihet over det tilfeldige i naturen

Mens større bilder ofte kan få en viss hårdhet og tørrhet med overdreven detaljutpensling, har hans talløse skisser og studier et mykt, flytende foredrag. I dem er han realist, mens han i sine atelierbilder gjerne setter sammen ulike elementer og bare i landskapets store drag følger skissen. Som ekte romantiker hevder han her kunstens frihet overfor det tilfeldige i naturen. "Man abbildet nicht grade was man vor sich siht, sondern was man in sich siht", slik uttrykte han det i en aforisme 1852. Dahl forsøkte seg også som grafiker, første gang sommeren 1817 i Fredensborg. I 1819 gjentok han sitt første skipbrudd-bilde som radering, og det kjennes enda to blad av ham, begge fra 1828.

Som lærer fikk Dahl en lang rekke elever, av norske Thomas Fearnley, Hans L. Reusch, Jacob Calmeyer, Knud Bull, Peder Balke, Knud Baade og Joachim Frich, av tyske bl.a. Karl Blechen, Christian F. Gille, August Heinrich og Franz W. Schiertz. Han gav også en kort tid den danske kunsthistoriker Nils L. Høyen undervisning. Da Düsseldorf fra ca. 1840 tok ledelsen som kunstby, føltes Dahls kunst ikke lenger aktuell, men 1880-årenes kunstnere "gjenoppdaget" ham, og den store Dahl-utstillingen i Kristiania 1888, Andreas Auberts bok og den tyske Jahrhundert-Ausstellung i Berlin 1906 bekreftet igjen hans posisjon.

Fortidsvern

Med Dahls sterke historiske sans var det naturlig for ham å interessere seg for våre fortidsminner også vitenskapelig. Fra han i 1811 studerte kirkeruinen på Avaldsnes og sagnene omkring den, og til han i 1852 deltok i striden om Gamle Aker kirke, grep han gang etter gang inn når vårt gryende fortidsvern trengte hjelp av hans autoritet. Han tok opp tanken om å restaurere Håkonshallen i Bergen og Nidarosdomen, han skrev om Domkirken og annen gammel Bergens-bebyggelse, om altertavlen i Mariakirken, om Gåra-stolen fra Telemark, om skurden i stavkirkene. I siste øyeblikk fikk han reddet Vang stavkirke i Valdres, reist på ny i Brückenberg i Schlesien.

I 1837 utgav han plansjeverket Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens med det allerede i tittelen uttrykte romantisk-historiske program. Han støttet opprettelsen av Foreningen til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring i 1844 og ble foreningens første æresmedlem. Han ivret for å opprette et Nasjonalgalleri, og 76 bilder fra hans samling ble ervervet av dette. Endelig arbeidet han for å opprette kunstforeninger i Christiania, Bergen og Trondheim.

Dahl ble begravd 17. oktober 1857 på den senere nedlagte Eliaskirkegård i Dresden. Den glemte grav ble gjenfunnet og hans jordiske levninger ført hjem og bisatt 1934 på St. Jakobskirkegården i Bergen. Hans statue, utført av Ambrosia Tønnesen, er plassert på Den Permanente Utstillingsbygnings fasade. Den ble avduket 17. mai 1902 med minnetale av Johan Bøgh.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Claus Trulsen, sjømann, fisker, fløttmann (1754 - 1823)
  • Else Birgithe Johnsdatter (d. 1828)

Gift med

  • Dresden med Dorothea Franzisca Friederike Emilie Block (f. 28.07.1801)
  • Schlesien med Amalie von Bassewitz (f. 15.01.1794)

Far til

Utdannelse

  • Ca. 1800 to md. tegneundervisning hos den svenske skolelærer A.S. Porath
  • i malerlære hos Johan Georg Müller våren 1803–09
  • svennebrev som håndverksmaler april 1809
  • i august 1811 elev av kunstak. i København, 1. frihåndsklasse, 28. mars 1812. 2. frihåndsklasse, 4. januar 1813 gipsskolen, 5. juli 1813 modellskolen. Elevforholdet synes å ha opphørt etter at han 1817 fikk den store sølvmedalje
  • C.A. Lorentzens malerskole fra 1813

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Privat reisestip. på 320 riksdaler i Bergen 1811 på initiativ av Lyder Sagen
  • D. søkte 1818 Stortinget om en understøttelse gjennom malerikjøp, men fikk intet svar
  • Dansk reisestip. 1821
  • Opphold i København 27. august 1811 - 31. august 1818
  • Sommeren 1812 i Søllerød og ved Øresund nord for København
  • Sommeren 1814 og høsten 1816 (4 md.) på Engelholm ved Præstø
  • Juli 1814 på Møn og senere på sommeren Frederiksborg og Fredensborg med Esrom Sø
  • 1815 Roskilde
  • Sommeren 1817 Fredensborg-egnen (2 md.) og besøkte i september Skåne sm.m. C.J. Thomsen (Hälsingborg, Lund, Höganäs, Dalby, Kullen)
  • August 1818 Sorø og Møn
  • 31. august 1818 fra København over Stettin (11. - 13. september) og Berlin (14. - 25. september) til Dresden, ankomst 28. september
  • Etter innbydelse av prins Christian Frederik drog han 13. juni 1820 fra Dresden over München (24. - 28. juni), Innsbruck (5. juli), Firenze (17. - 18. juli) og Roma (24. juli - 7. august) til Quisisana ved Castellammare, ankom dit 13. august. Utflukter til Amalfi og Vietri (17. august), Meta og Sorrento (26.-27. august), Gragnano (13. september), S. Angelo (14. september), Salerno (25. september), Napoli (4. - 8. oktober), Pompei (11. oktober), Sarno (16. oktober), Baia (21. november), Ischia, Procida, Baia, Pozzuoli (1. - 4. desember), Capri (9. - 11. desember)
  • Opphold i Napoli ca. 20. oktober 1820 - 3. februar 1821 (på Vesuv 20. og 23. desember 1820 og januar 1821)
  • Opphold i Roma 7. februar - 27. juni 1821
  • Hjem over Terni, Spoleto, Perugia, Cortona, Arezzo, Firenze (3. - 7. juli), Bologna, Verona, Bolzano (13. juli) og München (18. - 21. juli), ankom Dredsen 27. juli
  • Studiereiser i Tyskland: Teplitz, Böhmen (august 1819)
  • Schlesien og Riesengebirge (12. - 26. august 1824)
  • Pillnitz (september 1824 og 1828)
  • Erzgebirge (september 1825)
  • Schlesien (november 1834)
  • Dessau (oktober 1838)
  • I Paris og Bruxelles (april - mai 1847)
  • Studiereiser i Norden: 10. april 1826 fra Dresden over Hamburg (14. - 17. april) og Lübeck (18. april) til København (22. april - 13. juni) med besøk i Roskilde og Møn
  • Fra København over Trollhätta (18. - 20. juni) til Christiania (24. juni)
  • Fra Christiania 2. juli over Drammen (3. juli), Kongsberg (6. - 9. juli), Rjukan (12. juli), Tinn (14. - 22.juli), derfra over Hardangervidda til Måbødal og Eidfjord (26. juli), Granvin (28. juli) og Voss (29. juli) til Ytre Kroken i Luster (30. juli - 14. august) med besøk i Fortundal (8 – 13. august). Fra Luster over Sogndal (16. august), Slinde (19. august) til Bergen (21. august - 20. september). Hjemreise over Voss, Lærdal, Valdres og Ringerike til Christiania, videre over Sarpsborg og Halden til København (11. - 13. oktober), tilbake i Dresden 23. oktober
  • Fra Dresden 27. mai 1834 over Berlin til København (4. - 6. juni), derfra med båt via Larvik (6. - 18. juni), Kristiansand og Stavanger til Bergen (23. juni - 15. september). Hjemreise over Voss, Slinde, Sogndal, Lærdal. Valdres, Drammen, Larvik (4. - 11. oktober) og gjennom Sverige til Ystad (19. oktober), Berlin (25. oktober - 4. november) til Dresden (18. november)
  • I København august 1837 til Bugges auksjon
  • Juni 1839 fra Dresden til København (16. - 24. juni) og Christiania, avreise over Hønefoss (20. - 23. juli), Valdres, Solvorn (29. juli), Jostedal (30. juli - 2. august) og Voss til Bergen (9. august - 12. september), tilbake over Voss, Lærdal og Valdres til Christiania (19. september)
  • Fra Dresden 17. juni 1844 til København (22. - 25. juni), videre over Christiania (26. juni - 20. juli), Mjøsa til Gjøvik, Valdres, Lærdalsøra (26. juli) og med dampskip til Bergen (27. juli - 21. august), tilbake over Lærdal, Hallingdal, Hønefoss og Krokkleiva til Christiania og derfra til København (2 uker i september)
  • Fra Dresden 4. juni 1850, ca. 15. juni i Christiania. Litt ut i august avreise til Bergen over Krokkleiva, Hadeland, Land, Tomlevollen (12. - 14. august), V. Slidre (15. - 24. august), Nystua på Fillefjell (ca. 25. - 30. august), Lærdal og Voss til Bergen. Tilbake samme vei, på Nystua 18. - 20. september, i København de tre første uker av oktober, tilbake i Dresden 25. oktober

Stillinger, medlemskap og verv

  • Professor ved Kunstakademiet Dresden 1824–57
  • Medlem av Kunstakademiet Dresden 1820
  • København 1827
  • Stockholm 1832
  • Berlin 1835 (æresmedlem)
  • æresmedlem av Foreningen til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring 1844
  • samme år medlem av Den kgl. Tegneskoles direksjon

Priser, premier og utmerkelser

  • Ridder av Vasa 1839
  • Dannebrog 1840
  • St. Olavs Orden 1847

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Norge: Nasjonalgalleriet (henimot 150 malerier, ca. 1300 tegninger og 3 raderinger)
  • Oslo Bymuseum
  • Det Kgl. Slott
  • Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger, Bergen (til sammen ca. 150 malerier og 1100 tegninger)
  • Lillehammer Bys Malerisamling
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Danmark: Statens Museum for Kunst, København (28 malerier og 17 tegninger)
  • Thorvaldsens Museum København (14 malerier)
  • Bymuseum København
  • Rosenborg, København
  • Frederiksborg Slot, Hillerød
  • Kunstakademiet Charlottenborg, København
  • Bakkehusmuseum København
  • Aarhus Museum
  • H.C. Andersens hus, Odense
  • Sverige: Nationalmuseum, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum (11 skystudier)
  • Linköping og Malmö Museum
  • Uppsala Universitet
  • Tyskland, Østerrike, Tsjekkoslovakia, Sveits, Polen, Sovjetunionen, Italia: Museene i Berlin (vest og øst), Bremen, Cottbus, Dresden, Düsseldorf, Essen, Frankfurt, Hamburg, Hannover, Heidelberg, Karlsruhe, Karl Marx-Stadt (Chemnitz), Kassel, Kiel, Leipzig, Mannheim, Meiningen, München, Napoli, Nürnberg, Oldenburg, Praha, Riga, Weimar, Wien, Winterthur, Wroclaw (Breslau), Wupperthal

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Charlottenborgutstillingen, København, 1812-1821
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1825-1833
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1837
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1839
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1840
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1843-1848
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1851
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1853
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1855
  • Tegneskolens utstilling, Christiania, 1818
  • Tegneskolens utstilling, Christiania, 1820
  • Kunstakademiet Dresden, 1819
  • Kunstakademiet Dresden, 1820
  • Kunstakademiet Dresden, 1824
  • Kunstakademiet Dresden, 1829
  • Kunstakademiet Dresden, 1830
  • Kunstakademiet Dresden, 1832
  • Kunstakademiet Dresden, 1833
  • Kunstakademiet Dresden, 1836
  • Kunstakademiet Dresden, 1838-1840
  • Kunstakademiet Dresden, 1844-1849
  • Kunstakademiet Dresden, 1851
  • Kunstakademiet Dresden, 1852
  • Kunstakademiet Dresden, 1854
  • Kunstakademiet Dresden, 1856
  • Kunstakademiet Berlin, 1822
  • Kunstakademiet Berlin, 1826
  • Kunstakademiet Berlin, 1828
  • Kunstakademiet Berlin, 1832
  • Kunstakademiet Berlin, 1834
  • Christiania Kunstforening, 1837-1843
  • Christiania Kunstforening, 1847-1852
  • Christiania Kunstforening, 1857
  • Markedsutstillingen, Christiania, 1840
  • Markedsutstillingen, Christiania, 1844
  • Markedsutstillingen, Christiania, 1845
  • Markedsutstillingen, Christiania, 1852
  • Markedsutstillingen, Christiania, 1856
  • Bergens Kunstforening, 1840
  • Bergens Kunstforening, 1855
  • Bergens Kunstforening, 1859
  • Bergens Kunstforening, 1865
  • Teknisk Forening Christiania, 1848
  • Skandinavisk utstilling, Stockholm, 1850
  • Skandinavisk utstilling, København, 1851
  • Skandinavisk utstilling, Christiania, 1852
  • Skandinavisk utstilling, Christiania, 1857
  • Kunstutstilling, München, 1858
  • Nordisk udstilling, København, 1872
  • Akvarell og tegningutstilling, Dresden, 1877
  • Jahrhundertausst., Berlin, 1906
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • J.C. Dahl og J. Flintoe, Kristiania Kunstforening, 1914
  • J.C. Dahl og samtidige norske malere, Bergen Kunstforening, 1938
  • Fra J.C. Dahl til N. Astrup, Kunstnerforbundet, 1940
  • Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag, Brussel, 1949-1950
  • The Romantic Movement, London, 1959
  • Il paesaggio napoletano nella pittura straniera, Napoli, 1962
  • 150 Jahre norwegische Malerei, Kiel, 1964
  • Norsk maleri 1814-1964, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1964
  • Höjdpunkter i norsk konst, Nationalmuseum, Stockholm, 1968
  • Romantische Zeichnungen norwegischer Künstler, Kiel, Bremen, Karlsruhe, Kassel, Münster, København, 1969-1971
  • C.D. Friedrich und sein Kreis, Dresden, 1974-1975
  • La peinture allemande à l'époque du Romantisme, Paris, 1976-1977
  • The Splendor of Dresden, Washington-New York-San Francisco, 1979
  • Dahls Dresden, Nasjonalgalleriet og Nationalmuseum, Stockholm, 1980-1981
  • Dresden, 1928
  • Dresden, 1964
  • Karl Marx-Stadt (Chemnitz), 1930
  • Breslau, 1933
  • Rostock, Wiesbaden og Bern, 1936
  • Hannover, 1948
  • Cappenberg, 1956
  • Düsseldorf, 1958
  • Berlin, 1965
  • Zürich, 1971
  • London, 1972
  • Hamburg, 1976
  • Liverpool, 1976
  • Bremen, 1977

Separatutstillinger

  • Bergens Kunstforening, 1880
  • Bergens Kunstforening, 1888
  • Christiania Kunstforening, 1888
  • Christiania Kunstforening, 1907
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1926
  • Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1937
  • Minneutstilling, Nasjonalgalleriet, 1937
  • J.C. Dahl. Malerier, Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1957
  • Jub.utstilling, Nasjonalgalleriet, 1957
  • J.C. Dahl Tegninger, Bergen Billedgalleri, 1961
  • Malerier, Bergens Kunstforening, 1963
  • J.C. Dahl og Danmark, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1973
  • J.C. Dahl og Danmark, Statens Museum for Kunst, København, 1973

Portretter

  • Maleri av Christian Albrecht Jensen (ca. 1814–15, p.e.)
  • Maleri av C.W. Eckersberg (1818, Trøndelag Kunstgalleri)
  • Maleri av Johann Carl Rössler (1820, Nasjonalgalleriet)
  • Maleri av Joseph Oechs 1821, (p.e.)
  • Byste av Bertel Thorvaldsen, (modellert i Roma våren 1821, gips i Thorvaldsens Museum, marmor 1827 i Bergen Billedgalleri, marmorkopi av Carl Ludvig Jacobsen, 1860-årene, i Nasjonalgalleriet)
  • Maleri av Christian Albrecht Jensen (1827, Jægerspris)
  • Maleri av Curt Grolig (ca. 1830, Bergen Billedgalleri)
  • Maleri av Frederik Ludvig Storch, (ant. 1832–35, Nasjonalgalleriet)
  • Blyanttegning av Christian Albrecht Jensen (1832 etter maleriet fra 1827)
  • Kulltegning av Franz Riss 1836
  • Selvportrett, angivelig, (litografi dat. 11. mai 1840)
  • Maleri av Christian Albrecht Jensen (1842, Hirschsprungske Samling, en skisse antagelig til dette bilde tidl. i H.H. Konows samling)
  • To tegninger (profil og en face) av Johan Vilhelm Gertner (1844)
  • Blyanttegning av Siegwald Dahl (1845, Nasjonalgalleriet)
  • Maleri av Raden Saleh, Paris 1847
  • Blyanttegning av Paul Delaroche, (Paris 1847, Nasjonalgalleriet)
  • Malerier av Siegwald Dahl (1848, Nasjonalgalleriet, og 1850, Bergen Billedgalleri)
  • Blyanttegning av Joh. Friedrich Wilhelm Wegener (udat., Nasjonalgalleriet)
  • Litografi av Emilius Ditlev Bærentzen (Guldberg & Dzwonkovski)
  • Fotografi av Brockmann
  • Gipsbyste av Karl Gottlob, (udat. Bergen Billedgalleri)
  • Dødsmaske, (Bymuseum Dresden)
  • Statue av Ambrosia Tønnesen (1892–1902, Bergen Billedgalleri)

Eget forfatterskap

  • Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens, Dresden, 1837, (1. Heft enthaltend die Kirche zu Borgund in 6 Blättern. 2. Heft enthaltend die Kirche zu Urnes in 6 Blättern nebst 3 Extra-Blätter (Tinn, "Fussgestelle" og kirkestol i Bø). 3. Heft enthaltend die Kirche zu Hitterdal in 9 Blättern). Forord i hvert hefte, billedtekster på tysk og fransk. Knud Bull tegnet støpulen i Borgund og D. denne kirken sett på avstand, ellers alle tegninger utført av Frantz Wilhelm Schiertz og litografert av C. Müller), facs. utg. Oslo 1970
  • Den saakaldte Walkendorffs Casteltaarn og den gamle Gildehal (s. 262–65) i Lyder Sagen: Historisk vandring i Bergen, Urda, Bergen, 1839, bd. 2, hefte 3, s. 257 - 95
  • Den saakaldte Walkendorffs Casteltaarn og den gamle Gildehal (s. 262–65) i Lyder Sagen: Historisk vandring i Bergen, Urda, Bergen, 1842, pl. i bd. 2, hefte 4, lito av Prahl
  • Professor Dahl om Domkirken og Holbergs Hus, Bergen historisk Forenings Skrifter, Bergen, 1927, 33, s. 269–80 (ill.), inneholder følgende artikler av Dahl: St. Olufs Kirke i Waagsbunden eller den nu kaldte Domkirke i Bergen (s. 269-71), dat. Bergen 05.09.1839, Domkierken (s. 271-74), dat. Dresden 25.04.1844, og om Holbergs Huus og Gaderne i Bergen (s. 274-76), dat. Dresden 06.02.1845
  • Tanker og Skildringer af Norge, Bergens Stiftstidende, 1841, nr. 58
  • Indbydelse til Restauration af den gamle Kongehal i Bergen, Bergens Stiftstidende, 26.12.1841
  • Udkast til en Beskrivelse over Altertavlen i St. Mariæ Kirke i Bergen, Urda, Bergen, 1842, bd. 2, hefte 4, s. 347–51 (dat. Dresden 7.1.1841)
  • Om Restaurationen af Trondhjems Domkirke, Bergens Stiftstidende, 1843, nr. 31, (også i Den norske Tilskuer, Kristiania 1851, nr. 9)
  • Udtog af et Brev, Bergens Stiftstidende, 1843, nr. 105
  • (Brev om fortidsvern), Den Constitutionelle, 28.12.1843
  • Nogle Bemærkninger over den antique Stol eller Høisæde fra Middelalderen... (Gåra-stolen), Antiqvarisk Tidsskrift, København, 1843-1845, s. 64–65, pl.
  • Om Træziraterne paa de gamle norske Kirker, Antiqvarisk Tidsskrift, København, 1843-1845, s. 65–67
  • (Oppfordring til å støtte Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring), Bergens Stiftstidende, 15.08.1844
  • Om Akers Kirke, Den norske Tilskuer, (Kristiania, 1852, nr. 32
  • Trykte brev fra og til J.C. Dahl etter 1857
  • Danske Samlinger, København, 1871-1872, 2. R. I, s. 317–19, (fra W. Bendz)
  • Ude og Hjemme, København, 1881, s. 469–71, 479, 487–88, (til C.A. Jensen)
  • Vidar, (Kristiania, 1888, s. 529–42, (til L. Sagen)
  • Samtiden, (Kristiania, 1890, s. 49–56, (til K. Baade)
  • 1898, s. 248–56, (til O. Devegge)
  • Kunst og Kultur, 1925, s. 1–27, (fra Ths. Fearnley)
  • Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1936, 23, s. 127–36, (til og fra O. Devegge)
  • Bergens historiske Forenings Skrifter, Bergen, 1928, 44 , s. 139–220, 221–22, 228–29, 239–43, (til A. Konow)
  • Pionerer i arkitekturvern, Oslo, 1975, s. 49, (til A. Faye)

Litteratur

  • Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn, København, 1815, sp. 449
  • Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn, København, 1816, sp. 454
  • Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn, København, 1818, sp. 430
  • Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn, København, 1819, sp. 450
  • Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn, København, 1821, sp. 24
  • Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn, København, 1823, sp. 443
  • Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn, København, 1826, sp. 47
  • Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn, København, 1829, sp. 1425
  • Hjort, P., Nogle Bemærkninger..., Athene, København, 1815
  • Kjøbenhavns Skilderi, København, 1817
  • Kjøbenhavns Skilderi, København, 1819
  • Schwach, C.N., Poetisk Anhang, Christiania, 1818, til Catalogen over norske Kunstsager
  • Wiener Zeitschrift für Kunst, 07.10.1820
  • Harring, H., Vor einem Gemälde von J.C. Dahl, Dresdner Abend-Zeitung, 1820
  • Literarisches Conversationsblatt, Dresden, 1820
  • Böttiger, K.A., i Artistisches Notizenblatt, Dresden, 23.02.1822, og ofte senere, inntil 1835
  • Richter, L., i Artistisches Notizenblatt, Dresden, 1824, s. 57
  • Andersen Feldborg, A., Denmark Delineated, Edinburgh, 1824, (ill.)
  • Brockhaus Conversations-Lexicon, Leipzig, 1824, s. 1–2, Neue Folge
  • Weinwich, N.H., Dansk, Norsk og Svensk Kunstner-Lexicon, København, 1829
  • Nagler, G.K., Neues allgemeines Künstler-Lexicon, München, 1836, 3, s. 245–46
  • Welhaven, J.S., En Tribut til Kunstforeningen (1836), Samlede Skrifter, Christiania, 1867, bd. 3, s. 188
  • Welhaven, J.S., Festsang til Professor Dahl (1839), Samlede Skrifter, Christiania, 1867, bd. 4, s. 147–48
  • Welhaven, J.S., En Kunst-Udstilling i Christiania (1841), Samlede Skrifter, Christiania, 1867, bd. 2, s. 334–36
  • Berliner Nachrichten, 09.08.1837
  • Kugler, F., i Museum, 1837
  • Dansk Kunstblad, København, 1838, III, s. 167
  • Raczynski, A., Geschichte der neueren deutschen Kunst, Berlin, 1841, bd. 3, s. 222
  • Den Constitutionelle, Christiania, 26.12.1841
  • Den Constitutionelle, Christiania, 31.12.1843
  • Linstow, H.D.F., i Morgenbladet, Christiania, 1844, nr. 345
  • J.C. Dahl, Portræter af mærkelige Nordmænd. III, 1844, s. 119–24, (også i Ill. Nyhedsblad 1857, s. 222)
  • Förster, Luise, Biographische und literarische Skizzen aus dem Leben Karl Försters, Dresden, 1846, s. 157–58, 253
  • Tønsberg, Chr., Norge fremstillet i Tegninger, Christiania, 1848, ill. mot s. 48, 102
  • Den norske Rigstidende, Christiania, 01.07.1848
  • Thiele, J.M., Thorvaldsen i Rom, København, 1854, bd. 2, s. 72, 97
  • Hagen, A., Die deutsche Kunst in unserem Jahrhundert, Berlin, 1857, s. 327
  • Hagen, A., Jordefærd i Dresden, Ill. Nyhedsblad, Christiania, 1857, s. 229
  • Ziegler, A., Meine Reisen im Norden, Leipzig, 1860, bd. 1, s. 125–31
  • Förster, E., Geschichte der neuen deutschen Kunst, Leipzig, 1863, bd. 2, s. 419–20
  • Lehmann, Orla, Norge og Nordmændene, København, 1865, s. 159
  • Andresen, A., Die Deutschen Maler-Radirer des 19. Jahrhunderts, Leipzig, 1866
  • Estlander, C.G., De bildande konsternas historia, Stockholm, 1867, reg.
  • Høyen, N.L., Nogle Bemærkninger... (1828), N.L. Høyens Skrifter, København, 1871, bd. 1, s. 75–76, bd. 3, s. 135
  • Ussing, J.L., N.L. Høyens Levned, København, 1872, s. 30, 49, 51
  • Lange, J., Dansk Malerkunst (1869), Nutids-Kunst, København, 1873, s. 40 -44
  • Abrahams, N.C.L., Meddelelser af mit Liv, København, 1876, s. 205, 215–16
  • Clausen, H.N., Optegnelser over mit Levneds og min Tids Historie, København, 1877, s. 80
  • Tønsberg, Chr., Norsk Portræt-Galleri, Christiania, 1877
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, Christiania, 1878, bd. 1, s. 2
  • Dietrichson, L., Det norske nationalgalleri, (Kristiania, 1887, s. 9–12, 15–17, 21–23, 25–26, 32, 44 (ill.)
  • Dietrichson, L., Af Hans Gudes liv og Værker, (Kristiania, 1899, s. XVI-XIX, 145–46
  • Reitzel, C., Charlottenborg-Udstillingen 1807–82, København, 1883, s. IX, 104–08
  • Richter, L., Lebenserinnerungen eines deutschen Malers, Frankfurt a.M., 1886, s. 53
  • Carlosfeld, J. Schnorr V., Briefe aus Italien, Gotha, 1886, særlig bd. 1, s. 217
  • Ahnfelt, A., Europas konstnärer, Stockholm, 1887, s. 85–86
  • Halvorsen, J.B., Norsk Forfatter-Lexikon, (Kristiania, 1888, bd. 2, s. 105–06 (bibl.)
  • Becker, H., Deutsche Maler, Leipzig, 1888, reg.
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti aar, Bergen, 1888, s. 7–13, 15–16, 20, 22–25, 30, 44–45, 47–49, 59, 67–68, 72, 77–82, 94–98
  • Bøgh, J., J.G. Müller, Kunst og kultur, (Kristiania, 1908, s. 177–81, 185–86, 189, 193- 95, studier og afhandlinger
  • Johnsen, Chr., Norsk Haandlexikon, (Kristiania, 1888, bd. 1
  • Boetticher, F.V., Malerwerke des neunzehnten Jahrhunderts, Dresden, 1891, s. 198–99
  • Aubert, A., Den første norske Kunstudstilling i Kristiania og Prof. Dahl, Skilling-Magazin, 1891, s. 550–52
  • Aubert, A., Professor Dahl, (Kristiania, 1893
  • Aubert, A., Den nordiske naturfølelse og professor Dahl, (Kristiania, 1894, (ny samlet utg., Kra. 1920, tysk utg., Berlin 1947)
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 2–13 (ill.), (ny utg. 1908, tysk utg., Leipzig 1910, s. 1-9)
  • Aubert, A., Norge 1814–1914, (Kristiania, 1914, bd. 1, s. 312–16, ill., også i
  • Aubert, A., Efter den norske kunstutstilling i København høsten 1906, Samtiden, 1907, s. 618, 622–24
  • Aubert, A., August Heinrich, Kunst und Künstler, Berlin, 1907-1908, VI, s. 319–20, 325–26, 285–87
  • Aubert, A., J.C. Dahl, Vore høvdinger, Trondheim, 1914, s. 57–60, (folkeutg. 1929, s. 103-09)
  • Aubert, A., J.C. Dahl, Nordmænd i det 19. aarhundre, (Kristiania, 1914, bd. 1, s. 88–122
  • Muther, R., Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, München, 1893, bd. 2, s. 261
  • Muther, R., Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, München, 1894, bd. 3, s. 305
  • Munthe, G., Maleren professor Dahl, Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1894-1895, (optrykk i Minder og Meninger, Kra. 1919, s. 136-44)
  • Munthe, G., Flintoe og Dahl, T.Tegn, 01.1914, (Minder og Meninger, s. 134-36)
  • Müller Singer, Allgemeines Künstler-Lexicon, Frankfurt, 1895, bd. 1, s. 309
  • Gurlitt, C., Die deutsche Kunst des 19. Jahrhunderts, Berlin, 1899, reg.
  • Pavels, C., Dagbøger 1817–22, (Kristiania, 1899-1904, s. 217, 364, 403
  • Løchen, A., J.S. Welhaven, (Kristiania, 1900, s. 54–56, 379
  • Dahl-Statuens Afsløring, og Prof. Dahls Slægt, Bergens Aftenblad, 20.05.1902
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, reg.
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, reg. (ill.)
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet, (Kristiania, 1912, s. 5, 7–10 (ill.)
  • Thiis, J., Norge 1814–1914, (Kristiania, 1914, s. 364–65 (ill.)
  • Thiis, J., J.C. Dahl og hans norske landskaper, Nationen, 24.12.1918
  • Thiis, J., J.C. Dahl og hans norske landskaper, Nationen, 30.12.1918
  • Thiis, J., J.C. Dahl og hans norske landskaper, Nationen, 04.01.1919
  • Thiis, J., Scandinavian Art, New York, 1922, s. 439–48 (ill.)
  • Thiis, J., Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926
  • Thiis, J., Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, reg. (ill.)
  • Thiis, J., Det nye store J.C. Dahl-billede i Nasjonalgalleriet, T.Tegn, 11.11.1929
  • Thiis, J., Norges billedkunst siden 1814, Oslo, 1933, s. 5–22 (ill.)
  • Thiis, J., Le peintre J.C. Dahl et la naturalisme norvégienne, Congrès internat. de l'art, Stockholm, 1933, s. 188–90, Resumées
  • (Og R.H. Bang), Thiis, J., J.C. Dahl's portrett av en polsk general, T.Tegn, 31.05.1937
  • Bang, R.H., Thiis, J., J.C. Dahl's portrett av en polsk general, T.Tegn, 01.06.1937
  • Thiis, J., J.C. Dahl, The American-Scandinavian Review, New York, 1938, s. 5–21 (ill.)
  • Müller, S., Nordens Billedkunst, København, 1905, s. 63–66 (ill.)
  • Die deutsche Jahrhundert-Ausstellung Berlin 1906, Nürnberg, 1966, I. katalog nr. 305–321 m (ill.), II (v. Tschudi) s. XLIII, pl. 141–43
  • Elias, J., Die grosse Berliner Kunstausst., Kunst und Künstler, Berlin, 1911, IX, s. 588, 590
  • Schnitler, C.W., Slægten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 356, 358–63, 370, 372, 374, 381, 385, 387, 482–87
  • Schnitler, C.W., Johannes Flintoe og norsk romantik, Samtiden, 1914, s. 83, 85, 91–92, 96–97
  • Schnitler, C.W., Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, reg.
  • Schnitler, C.W., Norges Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 195–96
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1913, bd. 8
  • Brøgger, A.W., Et bidrag til foreningens historie, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring årbok 1914, (Kristiania, 1915, s. 8–21, 40
  • Bergen 1814–1914, Bergen 1915-19, Bergen, 1921, reg. bind, (ill.)
  • Salmonsen, København, 1916, bd. 3
  • Gold, A., Ein "naturalistischer" J.C. Dahl, Cicerone, Leipzig, 1917, 9, s. 314–15 (ill.)
  • Hannover, E., Det nittonde århundres konst, Stockholm, 1918, s. 178–79 (ill.)
  • Krokvig, A., Fra den gamle Tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 64, 92–93, 112, 118
  • Kjerulf, H., Breve til Prof. Gude, Samtiden, 1919, s. 188
  • Meier Graefe, J., Entwicklungsgeschichte der modernen Kunst, Leipzig, 1920, bd. 1, reg.
  • Vidalenc, G., L'Art norvégienne contemporain, Paris, 1921, s. 68 (ill.)
  • Vaa, Dyre, J.C.C. Dahl, Syn og Segn, 1921, s. 367–82
  • Justi, L., Deutsche Malerkunst im 19. Jhd., Berlin, 1921, s. 327–28
  • Justi, L., 200 Bilder der Nationalgalerie, Berlin, 1926
  • Justi, L., Von Runge bis Thoma, Berlin, 1932, s. 51–52
  • Swane, L., Dankvart Dreyer, København, 1921, s. 58–59
  • Swane, L., Om nogle Billeder af J.C. Dahl og C.A. Jensen, Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1942, XXIV, s. 13–18, (ill.)
  • Schmidt, P.F., Deutsche Landschaftsmalerei, Nürnberg, 1922, reg. (ill.)
  • Schmidt, P.F., Künstlerbriefe aus dem 19. Jahrhundert, Berlin, 1923, s. 209–10
  • Schmidt, P.F., Zu einem Gemälde von Dahl, Cicerone, Leipzig, 1923, 15, s. 1141 (ill.)
  • Laurin, C.G., Nordisk konst, Stockholm, 1923, reg. (ill.)
  • Dresdner, A., Schwedische und Norwegische Kunst, Breslau, 1924, reg.
  • Berg, A., Gamle Bergensbilleder, (Kristiania, 1924, s. 99, 138
  • Brichmann, N.A., Norges Jubileumsutstilling 1914, (Kristiania, 1924, bd. 2, s. 402, 413, 415, ill.
  • Eberlein, K.K., C.D. Friedrich: Bekenntnisse, Leipzig, 1924, s. 235 -36
  • Hildebrandt, H., Die Kunst des 19. und 20. Jahrhunderts, Potsdam, 1924, reg.
  • Grønvold, M., Fra Ulrikken til Alperne, Oslo, 1925, s. 161–65, 167–68, 171
  • Michel, A., Histoire de l'art, Paris, 1925, bd. 8, reg. (ill.)
  • Kügelgen, W. V., Erinnerungen, Leipzig, 1925, 2, s. 355
  • Josephson, R., Romantiken, Stockholm, 1926, reg.
  • Svendsen, S., J.C. Dahl, Lyngblomsten, Oslo, 1926, 23, s. 19–30 (ill.)
  • Scheffler, K., Geschichte der europäischen Malerei vom Klassizismuseum.., Berlin, 1926, reg. (ill.)
  • Scheffler, K., Europäische Meister des 19. und 20. Jahrhunderts 16. Norwegen, Leipzig, 1938, (pl.verk)
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 193–212 (ill.)
  • Lexow, E., Haakonshallen, Bergen, 1929, s. 79–99, 103–04, 107, 110, 112–13, 116 (ill.)
  • Lexow, E., Bergen, Fortidsminder og kunstverker, Bergen, 1930, s. 101–02, 112–13, 142, ill.
  • Lexow, E., Romantikken, Verdens kunsthistorie, Oslo, 1935, bd. 5, s. 65–68 (ill.)
  • Lexow, E., Müller eller Dahl?, Bergens historiske Forening Skrifter, Bergen, 1944, 50, s. 119–26 (ill.)
  • Willoch, S., J.C. Dahl, utstillingskatalog Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1926, s. I-X, forord
  • Willoch, S., August Cappelen, Oslo, 1928, s. 9–16, 22, 24, 54, 58, 62, 74, 126, 139, 142
  • Willoch, S., Maleren Thomas Fearnley, Oslo, 1932, reg.
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, reg. (ill.)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, reg. (ill.)
  • Willoch, S., J.C. Dahl, Danmark og Norge, Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1937, 24, s. 77–89 (ill.)
  • Willoch, S., J.C. Dahl, Aftenposten, 13.05.1937
  • Willoch, S., Oslokrönika, Konstrevy, Stockholm, 1937, s. 100–01, (ill.)
  • Willoch, S., Telemark i Nasjonalgalleriet, Den Norske Turistforenings årbok, Oslo, 1937, s. 33, 39
  • Willoch, S., Figurmaleren J.C. Dahl, Kunst og Kultur, 1938, s. 15–34 (ill.)
  • Willoch, S., Høyfjellet i norsk malerkunst, Den Norske Turistforenings årbok, Oslo, 1943, s. 115–17 (ill.)
  • Willoch, S., Fra Christie til Nordahl Grieg, Bergen, 1945, s. 68–93
  • Willoch, S., Av norsk palett, Oslo, 1949, s. 19–23 (ill.)
  • Willoch, S., Stugunøset, Die grossen Galerien, Dresden, 1973
  • Willoch, S., Med romantiske kunstnere i Sogn II. Slindebjerken, Kunst og Kultur, 1975, s. 239–52 (ill.)
  • Munthe, W., Hardangervidda i litteraturen, Den Norske Turistforenings årbok, Oslo, 1929, s. 77–79 (ill.)
  • Langaard, J.H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, reg. (ill.), (tysk utg., Malmö 1931, s. 9, 25-26)
  • J.C. Dahl, Veileder Nasjonalgalleriet, Oslo, 1931, (ill.), ved J.H. Langaard
  • Langaard, J.H., J.C. Dahls verk, Oslo, 1937, (katalog)
  • Keilhau, W., Det norske folks liv og historie, Oslo, 1929, bd. 8, reg. (ill.)
  • Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. XII- XV, 37–42 (ill.)
  • Nationalmusei årsbok, Stockholm, 1930-1931, s. 114–15
  • Nationalmusei årsbok, Stockholm, 1932, s. 137–38 (ill.)
  • Nationalmusei årsbok, Stockholm, 1937, s. 142–43
  • Jürgensen, S., J.C. Dahl og Johannes Senn, Samleren, København, 1931, 8, s. 97–100 (ill.)
  • Ingebretsen, E., Norsk tegnekunst, Kunst og Kultur, 1932, s. 214–15, 217–24 (ill.)
  • Schultz, S., C.A. Jensen, København, 1932, reg.
  • Pauli, G., Das 19. Jahrhundert, i G. Dehio, Geschichte der deutschen Kunst, Berlin, 1934, bd. 4, s. 193–94 (ill.)
  • Bergens Aftenblad, 04.06.1934
  • Clausen, C., Gula Tidend, 28.09.1935
  • Bobé, L., Tilskueren, København, 1935, s. 224 (ill.)
  • Bramsen, H., Landskapsmaleriet i Danmark 1750- 1875, København, 1935, reg. (ill.)
  • Bramsen, H., Dansk Kunst, København, 1942, s. 136–42 (ill.)
  • Bramsen, H., Det danske landskab og malerne, Danmark øst for Storebælt, København, 1957, s. 11, 35, 40, 45, 77–79, 81, 108
  • Bramsen, H., J.C. Dahl og Danmark, Kunst og Kultur, 1957, s. 155–64 (ill.)
  • Engesæter, L., Henrik Wergeland og prof. J.C. Dahl, Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo, 1935-1936, s. 167–69
  • Rubow, J., Eckersberg og hans samtid, Danmarks malerkunst, København, 1937, reg. (ill.)
  • Holbø, H., J.C. Dahl, Ord och Bild, Stockholm, 1937, s. 585–91 (ill.)
  • Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, Lillehammer, 1964, s. 7–8 (ill.)
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, reg. (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 151–59, 161–62, 164, 166–67, (ny utvidet utg. 1977, reg., ill.)
  • Østby, L., The Art of Norway, The Studio, London, 1953, s. 108–10 (ill.)
  • Østby, L., Innledning, Dagbok, Oslo, 1954, (ill.)
  • J.C. Dahl, One Hundred Norwegians, Oslo, 1955, s. 118 (ill.)
  • Østby, L., J.C. Dahl, Kunst og Kultur, 1957, s. 133–36 (ill.)
  • Østby, L., J.C. Dahl. Tegninger og akvareller, Oslo, 1957, (ill.)
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. III-VI, pl. 5–9, (også engelsk utg.)
  • Østby, L., Dette er Norge, Oslo, 1964, bd. 3, s. 299–304 (ill.)
  • Østby, L., Kindlers Malerei Lexikon, Zürich, 1965, bd. 2 (ill.)
  • Østby, L., Die Slindebirke, Nordelbingen, 1965, 34, s. 222–32 (ill.)
  • Østby, L., J.C. Dahl, Ill. Familieblad, Oslo, 01.12.1965, nr. 49, (ill.)
  • Østby, L., Fargene i nasjonalromantikken, Ei bok om fargane, Oslo, 1966, s. 53–54
  • Østby, L., En kunstner møter sitt land, Höjdpunkter i norsk konst, Stockholm, 1968, s. 66–100 (ill.), (norsk utg., Oslo 1969)
  • Østby, L., Med kunstnarauge, Oslo, 1969, reg. (ill.)
  • Østby, L., En lovende norskdebut, Kunst og Kultur, 1972, s. 197–214 (ill.)
  • Østby, L., Læreår i København, J.C. Dahl og Danmark, Oslo København, 1973, s. 9–14 (ill.), (katalog)
  • Østby, L., J.C. Dahl på Charlottenborg 1813–15, Kunst og Kultur, 1973, s. 193–96 (ill.)
  • Østby, L., J.C. Dahls danske læreår, Kunstmuseets årsskrift, København, 1974, s. 3–44 (ill.)
  • Østby, L., Et ungdomsverk av J.C. Dahl, Kunst og Kultur, 1976, s. 259 (ill.)
  • Østby, L., Kunstens vilkår, Norges kulturhistorie, Oslo, 1980, bd. 5, s. 234–41, 244–45, 247, 249, 251, 254 (ill.)
  • Østby, L., Skipbruddet i J.C. D.s maleri, Kunst og Kultur, 1980, s. 195–218 (ill.)
  • Olsen, Hroar, Et portrett malt av J.C. Dahl, Kunst og Kultur, 1939, s. 191–92 (ill.)
  • Mattick, F., Die Pflanzendarstellungen des Malers J.C. Dahl, Freie Vereinigung für Pflanzengeographie... Berichte, 1939, s. 49–73 (ill.)
  • Beyer, H., Romantikken, Norsk kulturhistorie, Oslo, 1940, bd. 4, s. 317–18 (ill.)
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 12–21, 24, 26, 38, 40 (ill.)
  • Stoewer, W., J.C. Dahl - C.D. Friedrich, Deutsche Monatshefte in Norwegen, 1942, nr. 9, s. 18–20
  • Fischer, O., Geschichte der deutschen Malerei, München, 1942, s. 412
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennom hundre år, Oslo, 1942, reg., (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 7–8, 68 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 9–10
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst, Verdenskunsten fra fortid til nutid, Oslo, 1965, s. 272 (ill.)
  • Dahl, J.F., Minner om samtidige, Oslo, 1943, s. 83–84, 106, 111–12
  • Gudenrath, E., Norske malere, Oslo, 1943, s. 5, 7–12, 27 pl. I-IV
  • Backer, A., Hovedregister 1919- 43, Den Norske Turistforening, Oslo, 1943
  • Bonytt, 1943, s. 196
  • Bonytt, 1944, s. 105
  • Bonytt, 1945, s. 1, 16, 125
  • Bonytt, 1952, s. 114, 134, nr. 4 mot s. XII
  • Bonytt, 1953, s. I
  • Bonytt, 1959, s. 40
  • Shetelig, H., Norske museers historie, Oslo, 1944, reg. (ill.)
  • Fett, H., På kulturvernets veier, Oslo, 1944, s. 3–6, 8–9, 15–16
  • Kunst i privat Eje, København, 1944-1945, bd. 1–3, reg. (ill.)
  • Norsk kunstforskning i det 20. århundre, Oslo, 1945, s. 73–75, 109, 184, 191–92, 194–96, 198–200, 295, 297–98, 311, 316, 334, 381–82, 387
  • Reg. til Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1945, I-XXX
  • Reg. til Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1950, I-XXX, s. 100, 134
  • Reg. til Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1951, I-XXX, s. 129
  • Reg. til Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1956-1963, I-XXX, s. 120
  • Reg. til Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1964-1965, I-XXX, s. 91, (ill.)
  • Reg. til Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1966-1970, I-XXX, s. 170, 205, 212
  • Zöller, G., J.C. Dahl, Würzburg, 1945, Diss. manuskript
  • Bull, F., Tradisjoner og minner, Oslo, 1946, reg.
  • Bull, F., Nordisk kunstnerliv i Rom, Oslo, 1960, reg.
  • Bull, F., Essays, ny samling, Oslo, 1972, s. 33–45 (ill.)
  • Uhde Bernays, H., Im Lichte der Freiheit, Frankfurt a.M., 1947, reg.
  • Uhde Bernays, H., Künstlerbriefe über Kunst, Dresden, 1956, s. 385- 88, 955, (red.)
  • Kunsten idag, 1947, hefte 2 s. 20
  • Kunsten idag, 1952, hefte 21 s. 50 (ill.)
  • Kunsten idag, 1954, hefte 29–30 s. 54
  • Kunsten idag, 1955, hefte 32 s. 5, 34, hefte 34 s. 6–9 (ill.), 16, 22, 28
  • Kunsten idag, 1962, hefte 62 s. 44
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 48
  • Kunsten idag, 1967, hefte 82 s. 5, 6, 8, 13
  • Kunsten idag, 1973, hefte 105–06 s. 24, 93
  • Weilbach Kunstnerleksikon, København, 1947, bd. 1
  • Bøe, I., J.C. Dahl, Fagbiblioteket fri lesning, Oslo, 1948
  • Marcus, Aa., Billedkunsten, Oslo, 1948, s. 516 (ill.)
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 1800–1880, Trondheim, 1948, s. 31–45 (ill.)
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1951, bd. 1, s. 8–16, 27, 29 (ill.)
  • Durban, A., J.C. Dahl, Farmand, 03.09.1977
  • Berg, A., J.C. Dahl og Vår Frelsers kirke, St. Hallvard, 1949, s. 193–202 (ill.)
  • Serner, G., Romantiken, Tidens konsthistoria, Stockholm, 1950, bd. 3, reg. (ill.)
  • Serner, G., Romantiken, Bildkonsten i Norden, Stockholm, 1972, bd. 2, reg. (ill.)
  • Alsvik, H., J.C. Dahl og hans skole, Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 71–112 (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, reg. (ill.)
  • Fra Kvarven til Ulriken, Bergen, 1952, s. 7, 64, 130
  • Ropeid, J., Hønefoss, Oslo, 1952, bd. 1, s. 33 (ill.)
  • Ropeid, J., Hønefoss, Oslo, 1965, bd. 2, s. 11 (ill.)
  • Langeland, A. St., Larviks historie, Larvik, 1953, bd. 2, s. 221–22 (ill.)
  • Langeland, A. St., Larviks historie, Larvik, 1963, bd. 3, s. 335
  • Gruyter, W. Jos De, De Europese Schilderkunst na 1850, Antwerpen, 1954, s. 84
  • Askeland, J., Norwegian Painting, Oslo, 1954, (ill.), (ny utg. 1963, s. 24–26, ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1963, s. 20–24 (ill.)
  • Askeland, J., Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1966, reg. (ill.)
  • Ore, ø., Niels Henrik Abel, Oslo, 1954, reg.
  • Grimelund, J.J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, reg. (ill.)
  • Thue, O., J.C. Dahls møte med Italia, Juleglede, Oslo, 1956, (ill.)
  • Kamphausen, A., Deutsche und skandinavische Kunst, Schleswig, 1956, reg. (ill.)
  • Register til St. Hallvard, Oslo, 1956
  • J.C. Dahl, Oslo, 1957, 3, Kunstnere i Nasjonalgalleriet
  • J.C. Dahl 1788–1857, Oslo, 1957, (ill.), Kunst og Kulturs serie
  • Johannesen, O.R., Fra håndverkstradisjon til kunstutfoldelse, Bergens Tidende, 25.05.1957
  • Johannesen, O.R., J.C. Dahl og hans norske studiereiser 1–2, Aftenposten, 05.07.1957-06.07.1957
  • Johannesen, O.R., J.C. Dahl a great Romantic, The Connoisseur, London, 1960, s. 26–27 (ill.)
  • Johannesen, O.R., For den bildende kunst, Bergen, 1963, reg. (ill.)
  • Johannesen, O.R., J.C. Dahl og Dresden, Aftenposten, 11.12.1963, (ill.)
  • Johannesen, O.R., J.C. Dahl, Kunst i skolen, Oslo, 1965, (ill.)
  • Johannesen, O.R., J.C. Dahl, Mitt museum, Oslo, 1971, (ill.)
  • Johannesen, O.R., Fornminner i kunsten, Førhistoriske minne i Midhordland, Bergen, 1973, 10–11, s. 23–32 (ill.)
  • Krohn Hansen, Thv., J.C. Dahl, Kgl. norske Videnskabsselskabs Forh., Trondheim, 1957, 30, s. 20–27
  • Mæhle, O., J.C. Dahl, Urd, 01.03.1958
  • Forssman, E., Tyskt måleri, Stockholm, 1958, reg. (ill.)
  • Bang, M.L., Two Alpine Landscapes, The Burlington Magazine, London, 1965, 107, s. 571–75 (ill.)
  • Thue, O., Kunstens verden, Oslo, 1959, s. 198–99, 1395–99 (ill.)
  • The Romantic Movement, London, 1959, reg. (ill.)
  • Thorlacius Ussing, V., J.C. Dahls tegninger fra Sorø, Soranerblad, 05.1959, nr. 5, (særtrykk, ill.)
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, s. 5, 8, 12, 14–19, 82–83, 90, 101 (ill.)
  • Juleglede, Oslo, 1960, s. 32–34 (ill.)
  • Badt, Kurt, Wolkenbilder und Wolkengedichte der Romantik, Berlin, 1960, s. 45–48 (ill.)
  • Brion, M., Romantic Art, London, 1960, reg. (ill.)
  • Novotny, F., Painting and sculpture in Europe 1780–1880, 1960, reg. (ill.), (Pelican)
  • Schulerud, M., Norsk kunstner liv, Oslo, 1960, reg.
  • Zimmermann, H., Über das Studium atmosphärischer Erscheinungen in der Malerei des 19. Jahrhunderts, Dresdener Kunstblätter, 1960, 12
  • Tschudi Madsen, S., J.C. Dahl og Avaldsnes, Kunst og Kultur, 1961, s. 97–112 (ill.)
  • Art and Mankind, Larousse Encyclopedia of Modern Art, London, 1961, reg. (ill.)
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring årbok reg., Sarpsborg, 1963
  • Rolfsen, Alf, Eckersberg, C.W., J.C. Dahl, Trondhjems Kunstforenings årsberetning, 1963, s. 3–5 (ill.)
  • Sass, E. Kai, Thorvaldsens portrætbuster, København, 1963-1965, bd. 1–3, reg. (ill.)
  • Bayerisches Kunstkalender, München, 1964, (ill.)
  • Moen, A., Gullalderens mestere, Oslo, 1964, s. 5–16, 19, 20, 27 (ill.)
  • Nissen, B.A., Vårt folks historie, Oslo, 1964, bd. 6, reg. (ill.)
  • Mortensen, N., Dansk billedkunst, Odense, 1964, reg. (ill.)
  • Mortensen, N., Dansk Billedkunst, Odense, 1964, reg.
  • Eckhoff, M.W., Reisebok og skisser, Trondheim, 1964, s. 3–5, 7–20
  • Mras, G.P., A romantic birch tree by J.C.C. Dahl, Record of The Art Museum Princeton University, 1965, 24, s. 12–19
  • Grundmann, G., Das Riesengebirge in der Malerei der Romantik, München, 1965, reg., Anhang s. X-XVIII (ill.)
  • Tintelnot, H., Über die Wirkung norw. Maler des 19. Jahrhunderts in Deutschland, Nordelbingen, 1965, 34, s. 201, 203–04, 211 (ill.)
  • Klassizismus und Romantik in Deutschland, Nürnberg, 1966, s. 67–68 (ill.), (Samml. G. Schäfer)
  • Zeitler, R., Die Kunst des 19. Jahrhunderts, Berlin, 1966, reg. (ill.), Propyläen
  • Brochmann, O., Kunsten, Vår kulturarv, København, 1966, bd. 4, s. 407 (ill.)
  • Mjöberg, J., Drömmen om sagatiden, Stockholm, 1967, bd. 1, reg.
  • Schrade, H., Deutsche Maler der Romantik, Köln, 1967, s. 86 (ill.)
  • Hauge, E.O., Valdres i norsk malerkunst, Beitostølen, 1967, s. 16–26 (ill.)
  • Voss, K., Guldalderens malerkunst. Dansk arkitekturmaleri 1800–1850, København, 1968, reg.
  • Voss, K., Guldaldermalerne, København, 1976, reg. (ill.)
  • Hinz, S., C.D. Friedrich in Briefen und Bekenntnissen, Berlin, 1968, reg.
  • Kleiva, I., Noko om ætterøtene til J.C.C. Dahl og Henrik Wergeland og om J.C. Dahls barndom og ungdom, Historielaget for Sogn, Bergen-Oslo-Leikanger, 1968, s. 78–86
  • Allgemeine Geschichte der Kunst, Leipzig, 1969, s. 386, 403, (Tichomirow)
  • Kaiser, K., C.G. Carus und die zeitgenössische Dresdner Landschaftsmalerei, Schweifurt, 1970, s. 146
  • Schmoll, J.A., Fensterbilder, Nürnberg, 1970, s. 111, 119 (ill.)
  • Lunde, K.R., J.C. Dahl, Ann Arbor, 1970, (doktoravh. Columbia Univ.)
  • Schumann, C.W., Zu einem neuerworbenen Gemälde von J.C. Dahl in der Hamburger Kunsthalle, Jahrbuch der Hamburger Kunsthalle, 1970, bd. 14–15, s. 139–48 (ill.)
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1970, s. 27, 34, 73–74, 88, 93, 99, 129, 149, 157, 162–63, 167, 170
  • Jahnsen, J.B., J.C. Dahls tegninger fra Maridalen 1844, St. Hallvard, 1970, s. 138–45 (ill.)
  • Sumowski, W., C.D. Friedrich-Studien, Wiesbaden, 1970, reg.
  • Lorentzen, B., Den berømmelige handelsstad Bergen..., Bergen, 1971, s. 351, 376 (ill.)
  • Pall Mall Encyclopedia of Art, London, 1971, bd. 2, s. 499
  • Poulsson, G., Konstens världshistoria, Stockholm, 1971, bd. 4, reg. (ill.)
  • Kunst og Kultur, reg. 1910-67, Oslo, 1971
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 6, 7, 62
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 195
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 197–217
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 84, 193-96
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 53
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 97, 200, 239–48, 252
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 41, 46, 63, 144, 259
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 228
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 259
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 17, 22, 23, 235
  • Poulsen, V., J.C. Dahl, Dansk kunsthistorie, København, 1972, bd. 3, s. 328–30 (ill.)
  • Die Gemälde des 19. und 20. Jahrhunderts in der niedersächsischen Landesgalerie Hannover, Nürnberg, 1973, s. 90–100 (ill.)
  • Lysaker, T., Domkirken i Trondheim, Oslo, 1973, bd. 3, reg.
  • Nordhagen, P.J., J.C. Dahl på EDB?, Forskningsnytt, Oslo, 1973, s. 25–32 (ill.)
  • Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, reg. (ill.)
  • J.C. Dahl, Familieboka, Oslo, 1973, bd. 2, s. 209–11 (ill.)
  • Westergaard, H., J.C. Dahl og Danmark, katalog, Nasjonalgalleriet og Statens Museum København, Oslo, 1973, s. 17–23 (ill.)
  • Wexelsen, E., Trekk fra fortidsvernets eldste historie i Norge, Pionerer i arkitekturvern, Oslo, 1975, s. 43 -62 (ill.)
  • Jensen, J.C., C.D. Friedrich, Köln, 1974, reg.
  • Lindwall, Bo, Från rokoko till impressionism, Levande konst, Stockholm, 1975, reg. (ill.)
  • Moe, D., Noen botaniske betraktninger omkring J.C. Dahl, Kunstmuseets årsskrift, København, 1975, s. 43–49 (ill.)
  • Martius, L., Skandinavische Landschaftsbilder, Neumünster, 1975, reg.
  • Telemark, Oslo, 1975, reg. (ill.), Bygd og by i Norge
  • Hordaland og Bergen, Oslo, 1976, reg., Bygd og by i Norge
  • Buskerud, Oslo, 1977, s. 268, Bygd og by i Norge
  • Agder, Oslo, 1977, s. 238, Bygd og by i Norge
  • Østfold, Oslo, 1978, reg., Bygd og by i Norge
  • Sogn og Fjordane, Oslo, 1980, reg., Bygd og by i Norge
  • La peinture allemande à l'époque du Romantisme, Paris, 1976, s. 30–33 (ill.)
  • Neidhardt, H.J., Die Malerei der Romantik in Dresden, Leipzig, 1976, reg. (ill.)
  • Langballe, A.M. Hasund, Danbolt, G., Norsk kunsthistorisk bibliografi, Oslo, 1976, reg.
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveurs, Paris, 1976, bd. 3
  • Kolltveit, O., Granvin, Ulvik og Eidfjord, Bergen, 1977, bd. 1 s. 269, bd. 2 s. 222 (ill.)
  • Kunst i Norden, Helsinki, 1977, reg. (ill.)
  • Holtvedt, R., Krokskogen, Oslo, 1977, s. 158–59 (ill.)
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 1, s. 21, 24–32, 34–35, 45, 54–55, 133 (ill.)
  • Berg, G., J.C. Dahl-maleri ble delt i seks, Aftenposten, 22.04.1977, (ill.)
  • Lorentzen, B., Bergen gjennom tidene, Bergen, 1977, bd. 3, s. 99, 124–25
  • Sejersted, F., Norges historie, Oslo, 1978, bd. 10, s. 313–14 (ill.)
  • Keller, Horst, Deutsche Maler des 19. Jahrhunderts, München, 1979, reg. (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 3
  • Fossen, N.B., Bergen bys historie, Bergen, 1979, bd. 2, reg. (ill.)
  • Lofthus, E., Et brev fra J.C. Dahl, Kunst og Kultur, 1980, s. 219–22 (ill.)
  • Malmanger, M., Dahls Dresden, katalog Nasjonalgalleriet, 1980, s. 7–26
  • Bang, M.L., Friedrich og Dahl, katalog Nasjonalgalleriet, 1980, s. 26–38

Arkivalia

  • Bang, M.L., Idé og natur i den tyske romantikk, 1958, manuskript
  • Wexelsen, E., J.C. Dahl, 1973
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, Universitetsbiblioteket, Bergen, RA og Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Oslo, Brev i
  • Det Kgl. Bibliotek, Rigsarkivet, National museet og Thorvaldsens Museum København
  • Nordiska Museum Stockholm, og Bayerische Staatsbibliothek, München
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, div. notater, utkast etc.
  • Universitetsbiblioteket, Bergen, div. notater, utkast etc.
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, 31.08.1818-22.08.1843, 7 bd., D.s dagbok
  • Wexelsen, E., Skriftlige kilder vedrørende J.C. Dahl, Bergen, 1973, Se